Historien til Nahuatl eller det meksikanske språket kan spores tilbake til Teotihuacáns blomstrende tid . Fra det fjerde århundre e.Kr. C. til i dag har reisen og utviklingen av språket og dets dialektvarianter gått gjennom et stort antall perioder og prosesser, og språket har blitt brukt av forskjellige folk, sivilisasjoner og stater gjennom historien til det kulturelle området i Mesoamerica .
I likhet med språkhistorien analyseres dette fra to hovedsynspunkter: det indre — endringsprosessene i språket — og det ytre — endringene i den sosiopolitiske konteksten der språket snakkes — . Fra dette, basert på forslaget til klassifisering av den attesterte utviklingen av Nahuatl av Ángel María Garibay , [ 2 ] er språkets historie delt inn i følgende stadier:
Med utgangspunkt i lingvistiske og historiske studier påpeker Andrés Hasler at det er i den tidlige tid da de to hovedformene for språket dukker opp som ga opphav til dagens språklige varianter: Paleonahua og Neo- Nahua . [ 3 ] Paleonahua utviklet seg over flere århundrer, og begynte sin endringsprosess under Teotihuacan-tiden, og var mer konservativ i det østlige Meso-Amerika. Neonahua oppstår imidlertid når Tolteca - Chichimecas utvider seg gjennom store deler av Mexico-dalen , med språklige nyvinninger som tillegg av / t͡ɬ / lyden. [ 4 ]
På spørsmålet om geografisk opprinnelsespunkt var lingvister i løpet av 1900-tallet enige om at Yutonahua-språkfamilien oppsto i det sørvestlige USA . [ 5 ] [ 6 ] Den uto-aztekanske familien har blitt akseptert av lingvister som en språklig familie siden begynnelsen av samme århundre, og seks undergrupper er generelt akseptert som gyldige: Numic, Tachyc, Pimic, Taracahita, Corachol og Aztec ...
Både arkeologiske og etnohistoriske bevis støtter en spredning sørover over det amerikanske kontinentet; denne bevegelsen av talende samfunn fant sted i flere bølger fra ørkenene nord i dagens Mexico til sentrum av Mexico. Proto - Nahua oppsto derfor i regionen mellom Chihuahua og Durango hvor den, ved å okkupere en større utvidelse av territoriet, raskt dannet to varianter, en som fortsatte å spre seg sørover med innovative endringer (Neonahua) mens den andre ( Paleonahua), med konservative trekk ved Yutonahua, flyttet mot øst.
Den foreslåtte migrasjonen av talere av Proto-Nahua-språket i den mesoamerikanske regionen har blitt plassert en gang rundt år 500, mot slutten av den tidlige klassiske perioden i mesoamerikansk kronologi. [ 7 ] [ 8 ] [ 9 ] Før de nådde det sentrale Mexico, tilbrakte grupper før Nahua sannsynligvis en periode i kontakt med Cora- og Huichol -språkene i det vestlige Mexico (som også er uto-aztekere). [ 8 ]
Nahuana- eller Aztecan-språkene [ 10 ] er en gren av Yutonahua- stammen som har gjennomgått en fonetisk endring , kjent som Whorfs lov , som endret en original *ta /t͡ɬ/ før *a, [ 11 ] i Mexico "Nahuatlano" har blitt foreslått å utpeke denne familien. Senere har noen Nahuatl-språk endret denne /t͡ɬ/ til /l/ eller tilbake til /t/ , men det kan fortsatt sees at språket gikk gjennom et /t͡ɬ/-stadium . [ 12 ]
I Nahuatl er entallsabsoluttilstanden markert med /-tl i / og den besatte tilstanden med /-w i / (begge suffikser avledet fra Proto-Uto-Aztecan /*-ta/ og /*-wa/). Når det gjelder flertallstegn, brukes suffiksene /-meh/ (fra Proto-Uto-Aztecan /*-mi/) og noen ganger /-tin/, /-tinih/ og /-h/, og i mindre grad reduplisering av innledende stavelse brukes, selv om dette i Nahuatl, i motsetning til uto-aztekanske språk som Guarijio eller Pima , er marginalt.
Dakin argumenterer for at nøkkelkorrespondansesettene brukt av Campbell og Langacker som bevis for eksistensen av en egen femte vokal *ï som utviklet seg fra Proto-Uto-Aztecan *u, deres hovedgrunnlag for å skille pochutec-språket fra "generelt aztekisk", var i faktisk senere utviklinger der Proto-Nahua *i og *e > o i lukkede stavelser, og at den antatte kontrasten i sluttposisjon i imperativer opprinnelig hadde en følgende klitikk.
Fremveksten – og spredningen – av Nahuatl og dens varianter i bassenget i Mexico fant sted under Teotihuacáns storhetstid ( ca. 100–650 e.Kr. ) . Teotihuacan-handelsrutene tjente for en rask spredning av det nye språket. Den etnolingvistiske identiteten til grunnleggerne og innbyggerne i Teotihuacán er ukjent, [ 13 ] men den har lenge vært gjenstand for debatt; På 1800- og 1900-tallet trodde derfor noen forskere at Teotihuacán var grunnlagt av Nahuatl-talende; senere, mot slutten av forrige århundre, begynte lingvistisk og arkeologisk forskning å motsi det synspunktet.
Kaufman aksepterer, som flere moderne forfattere, [ 14 ] sannsynligheten for at en Nahua-variant ble talt i byen, men fra hans synspunkt er kulturen til Coyotlatelco, [ 15 ] som er assosiert med Teotihuacan-solnedgangen, den første hvis bærere utvilsomt må ha vært Nahuatl-høyttalere i Mesoamerika, siden det ble spesielt spredt av det. [ 16 ] På samme måte har hypotesen om Nahuatl i byen fått styrke de siste tiårene, og dens argumenter begynner å få resonans for moderne forskning etter konklusjonene til Gómez og King: ifølge nye grotokronologiske perspektiver antyder de eksistensen av en proto -Nahuatl Pochuteco i byen; som må ha vært stamfaren til alle moderne Nahua-varianter. [ 17 ]
Når man tar i betraktning at Teotihuacán utøvde stor innflytelse i en stor del av Meso-Amerika, indikerer det faktum at det finnes lånord fra Nahuatl i Maya-glyfer [ 18 ] [ 19 ] fra det fjerde og femte århundre at det sikkert var en kobling eller forbindelse mellom Nahuatl og Teotihuacans, [ 20 ] fordi det var en intens politisk og kulturell interaksjon mellom Teotihuacán og Maya-rikene i Mellom-Amerika. [ 21 ]
Det antas også at det er mer sannsynlig at Teotihuacan-språket var relatert til Totonac eller var av Mixe-Zoquean opprinnelse. [ 22 ] Mye av Nahua-migrasjonen til det sentrale Mexico var en konsekvens og ikke en årsak til Teotihuacáns fall. [ 23 ] Fra disse tidlige tider fantes det lånord mellom de ulike språklige familiene, selv på morfosyntaktisk nivå. Etter at nahuaene ankom høykultursonen i Mesoamerika, adopterte språket deres også noen av trekkene som definerer det mesoamerikanske språkområdet; [ 24 ] [ 25 ] Derfor adopterte for eksempel Nahuas bruken av relasjonssubstantiv og en form for besittende konstruksjon som er typisk for mesoamerikanske språk. [ 26 ]
Etter storbyens kollaps dukket det opp nye modeller for å holde makten. Sammen med disse modellene antas det at Nahuatl-språket utviklet seg. [ 27 ] På den tiden ble det ikke bare snakket av de innfødte, siden det litt etter litt ble adoptert av eldre Otomangue- grupper som hadde vært avhengig av Teotihuacán. Da Tula Chico ble grunnlagt på 700-tallet , var Nahua-innflytelsen allerede tydelig, selv om den ikke var veldig intens.
Tre hundre år senere, da Tolteca-Chichimecas (anerkjent av kilder som "Nahuas-Chichimecas") ankom sentrum av dagens Mexico, ble byen "Tollan" (i dag Tula ) grunnlagt igjen, og delte makten med Nonohualcas . [ 29 ] På denne måten var Tolteca-Chichimecas de eneste Neo-Nahuas som ankom La Huasteca , [ 4 ] som satte Paleonahua i et hjørne og utviklet en blanding av Paleonahua og Neo-Nahua, og det er grunnen til at samfunnene av høyttalere av "T " er omgitt av "TL-variant". [ 30 ]
Det er på dette tidspunktet Nahuatl får politisk relevans. I Central Altiplano, derimot, var det et stort antall Neo-Nahua-folk i ekspansjon, slik som Teochichimecas (senere kjent som Tlaxcaltecas , som utviste Olmeca-Xicalancas ), Xochimilcas , Tepanecs (med hovedstaden deres ). i Azcapotzalco , som opprinnelig snakket en variant av Otomí ) [ 31 ] og Acolhuas fra Texcoco (som adopterte det på 1300-tallet), [ 32 ] blant andre. [ 4 ] Arkeologiske undersøkelser har avslørt at Azcapotzalco var bebodd siden den klassiske perioden (rundt år 600) og knyttet til teotihuacans i kultur og språk, da det er kjent at de fortsatt snakket et Otomi-språk på 1300-tallet til tross for at Nahuatl var allerede lingua franca siden 1272.
De siste Neo-Nahuas som ankom regionen var Mexicas . [ 4 ] Da kontrollerte Tepanecas regionen gjennom en trippelallianseregjering siden 1047 (ifølge Chimalpahin ) mellom Azcapotzalco, Colhuacan og Coatlichan , sistnevnte ble erstattet i 1370 av Texcoco (ifølge Alva Ixtlilxóchitl ). [ 33 ] På dette tidspunktet ble de hellige diktene til manuskriptene til Cuauhtitlan og Coatlichan skrevet . [ 2 ] Likeledes stammer de tjue diktene samlet av Sahagún og diktene som finnes i Historia Tolteca-Chichimeca fra den arkaiske epoken.
I Tepaneca-krigen erobret Tenochcas , støttet av Acolhuas, Huexotzinco og Tlaxcala , Azcapotzalco i 1428 . De underkaster seg også Tlacopan og andre Tepanecas, og beseiret dem til slutt i Coyoacán i 1430 . Tenochcas, etter å ha oppnådd uavhengighet, opprettet trippelalliansen mellom Mexico-Tenochtitlan , Texcoco og Tlacopan, og startet den klassiske tidsalderen for språket.
Garibay omtaler dette stadiet som "gullalderen" til det meksikanske språket. Det er på denne tiden at Nahuatl-litteraturen er perfeksjonert, med verk som de meksikanske sangene og romansene til Lords of New Spain . [ 2 ] Noen viktige kjennetegn ved den klassiske epoken er: en stor overflod av leksikon, en stor klarhet i språket, en forbedring i syntaks og, til slutt, eleganse gjennom stilistiske prosedyrer som difrasisme og parallellisme av fraser.
Den politiske og språklige innflytelsen fra Mexica kom til å strekke seg inn i det mesoamerikanske området og Nahuatl ble en lingua franca blant kjøpmenn og eliter i regionen, for eksempel blant Quiche Maya . [ 34 ] Tenochtitlan vokste til å bli det største mesoamerikanske urbane senteret, og tiltrakk seg Nahuatl-høyttalere fra andre områder der det hadde spredt seg i tidligere århundrer, og ga opphav til en urban form av Nahuatl med forskjellige egenskaper, som det ble kjent som Classical Nahuatl . [ 35 ] Etter denne ideen antas det at språket i hovedstaden var en koiné som følge av kontakt mellom talere av forskjellige varianter. [ 36 ]
Samspillet mellom andre riker med Tenochtitlan innebar bruken av Nahuatl som språk i utenrikspolitiske spørsmål og forsterkning av bruken av det blant lokalbefolkningen. På denne måten bidro trippelalliansen til konsolideringen og spredningen av Nahuatl i den mesoamerikanske regionen, akkurat som sine forgjengere. De administrative og kulturelle praksisene utviklet av Mexica ser ut til å være inspirert av en tidligere historie til Nahuatl. Det meksikanske språket tjente i vanlig bruk som andrespråk blant forskjellige etniske grupper, i tillegg til at det allerede var en enorm geografisk tilstedeværelse av Nahua-samfunn i hele Meso-Amerika. [ 21 ]
Nahuatl ble mer og mer raffinert på grunn av datidens komplekse liv. På denne måten ble tekpillahtolli [ 37 ] eller "speech of the pipiltin (adelige)" født, [ 38 ] den kultiverte og elegante klassikeren Nahuatl. [ 39 ] På grunn av navnet har det blitt populært antatt at det er morsmålet til alle varianter av språket, noe som er en feil; Ikke alle varianter stammer fra klassisk Nahuatl, og heller ikke alle eldgamle dokumenter er skrevet i denne varianten. Faktisk, i den samme hovedstaden i Mexica-riket var det variasjon i talen til adelen ( pipiltin ) og vanlige folk ( masewaltin ). Den andre er kjent som masewallahtolli "vulgær, vanlig tale". [ 40 ]
Gjennom det femtende århundre vokste denne trenden, hovedsakelig på grunn av fremtredende forfattere som Tecayehuatzin fra Huexotzingo , Temilotzin fra Tlatelolco, Macuilxochitzin , Tlaltecatzin fra Cuauhchinanco , Cuacuatzin fra Tepechpan, Nezahualcóyotl og Nezacohualpilli fra. [ 41 ]
Nezahualcóyotl begynte etter Tepaneca-krigen sin regjering i Texcoco . På samme måte fikk han et rykte som en vismann og fikk en rettferdig berømmelse som poet. Hans omfattende intellektuelle trening ble oversatt til en høy estetisk følsomhet og en stor kjærlighet til naturen, som ble reflektert ikke bare i byens arkitektur, men også i dens poetiske og filosofiske manifestasjoner. Nezahualcóyotl bygde til og med en botanisk hage utsmykket med vakre vannbassenger og akvedukter i Tetzcotzingo , der møter mellom poeter og intellektuelle var vanlige.
Bortsett fra hjemmelæring var det obligatoriske utdanningsinstitusjoner der de lærte å skille vanlig tale ( masewallahtolli ) fra elegant tale ( tekpillahtolli ). I urfolksskolene ( telpochkalli , kalmekak og kwikakalli ) [ 42 ] ble det lagt mye vekt på tilegnelse av ferdigheter i oratorisk , lange moralske og historiske taler, skuespill og sanger ble lært utenat. Dette gjorde språkundervisning og utdanning i seg selv til en suksessmodell. [ 43 ]
Tlacuilos , [ 44 ] macehuales [ 45 ] og pochtecas brukte Mexica - skriften for å skrive og bruke de topografiske kodeksene . [ 46 ] Mexica-litteratur ble registrert i amoxtli på hjorteskinn, maguey-papir, palmepapir eller amate-papir. Amate- papir ble mye brukt til religiøse og kommersielle formål (skriveflate, rituelle gjenstander, økonomiske transaksjonsdokumenter, inventarposter, etc.). Blant de mest kjente Nahua-dokumentene laget med amate-papir er Fejérváry-Mayer Codex og Borgia Codex .
Eksistensen av logogrammer ( Mexica-skriftet ) har blitt dokumentert siden erobringen. Nylig har det fonetiske aspektet ved skriftsystemet blitt oppdaget, [ 47 ] selv om mange av stavelsestegnene allerede hadde blitt dokumentert siden 1500-tallet av Bartolomé de las Casas [ 48 ] og analysert århundrer senere av Zelia Nuttall og Aubin. [ 49 ]
Med ankomsten av spanjolene til hjertet av Mexico i 1519 og, hovedsakelig, etter 1521 , den spanske og Tlaxcalan-erobringen av Mexica-riket ble fullført , ville situasjonen for Nahuatl-språket endre seg betydelig; på den ene siden begynner en liten forskyvning av det spanske språket; på den andre, genererte dens offisielle bruk for kommunikasjon med de innfødte etableringen av nye bosetninger; Samtidig ble det laget omfattende dokumentasjon med latinsk skrift, noe som etablerte en pålitelig oversikt over bevaring og forståelse, så språket fortsatte å være viktig i Nahua-samfunnene i det spanske imperiet .
For å formidle evangeliets forkynnelse og instruere urbefolkningen i den katolske troen , begynte fransiskanerne med Fray Pedro de Gante (en belgisk misjonær, en slektning av keiser Karl V ) [ 50 ] å lære i år 1523, takket være elitene Nahuas, kulturvarianter av det meksikanske språket, hovedsakelig de som snakkes i byene Tenochtitlan, Tlatelolco, Texcoco og Tlaxcala. [ 51 ] Samtidig påtok misjonærene å skrive grammatikk for urfolksspråkene til bruk for prester.
For evangelisering i New Spain er de testeriske katekismene dokumenter av historisk relevans siden de forklarer forskriftene til katolsk doktrine gjennom bilder basert på urfolks konvensjoner før erobringen og noen ganger innlemmer vestlig skrift på spansk og andre språk . [ 52 ] [ 53 ] [ 54 ] De skylder navnet sitt til Jacobo de Testera (eller Jacobo de Tastera), en fransk misjonær som samlet inn katekismer av denne typen fra sine urfolksforfattere.
Den første Nahuatl-grammatikken skrevet i 1531 av fransiskanerne er tapt, den eldste bevarte, The Art of the Mexican language , ble skrevet av Andrés de Olmos i Hueytlalpan -klosteret og utgitt i 1547. The Art of Olmos var den første riktig utviklede grammatikken og eldste kjente. Det var da opp til Nahuatl å være det første språket i den nye verden som hadde en kunst eller grammatikk. [ 55 ] Den fremhever også det faktum at den ble utviklet før mange grammatikk for europeiske språk som det franske språket , og bare 55 år etter Antonio de Nebrijas grammatikk for det kastilianske språket .
I 1535 , året da Viceroyalty of New Spain ble opprettet , begynte en rekke holdninger og retningslinjer angående indiske språk , som begynte å ha relevans i spørsmål om det latinamerikanske monarkiet og den katolske kirken . Det er samme år at kong Carlos I av Spania beordrer at det skal opprettes skoler for å undervise i " kristendom, gode skikker, politi og det spanske språket " til barna til urbefolkningen. [ 56 ] Deretter grunnla de fransiskanske misjonærene skoler – som Colegio de Santa Cruz de Tlatelolco i 1536 – for urbefolkningen med det formål å omskolere dem innenfor de vestlige kanonene, hvor de lærte teologi , grammatikk, musikk, matematikk .
Anales de Tlatelolco er tittelen på en Nahuatl- kodeks skrevet rundt år 1540 av anonyme Nahua-forfattere. [ 57 ] [ 58 ] Dette dokumentet er det eneste som inneholder dagen da aztekerne forlot Aztlan-Colhuacan , samt dagen for grunnleggelsen av Mexico-Tenochtitlan. [ 59 ] I motsetning til den florentinske kodeksen og dens beretning om erobringen av Mexico, forble Annals of Tlatelolco i urfolks hender, og ga et autentisk innblikk i tankene og perspektivene til de nylig erobrede Nahuas.
Gjennom erobringen av Guatemala , utført av spanjolene og allierte av forskjellige grupper med opprinnelse fra det sentrale Mexico, hovedsakelig Tlaxcaltecas og Cholultecas , spredte Nahuatl seg før og lenger enn spansk. [ 60 ] På denne måten ble det erobringsspråket i kolonitiden. På samme måte avanserte språket sammen med de erobrende hærene gjennom Mellom-Amerika , [ 61 ] [ 62 ] som førte til at stedsnavnene til en stor del av det mesoamerikanske området ble nahuatisert, [ 63 ] ble offisielle kristne navn, som fortsatt er i kraft i dag, i dag på linje med tradisjonelle mayanavn. [ 39 ]
Den 7. juni 1550 , i keiser Carlos navn, ble undervisningen i spansk beordret til urbefolkningen i alle provinsene i Amerika gjennom misjonærene. [ 56 ] Samme år foreslo Fray Rodrigo de la Cruz for kongen at han skulle endre undervisningsrekkefølgen for det spanske språket til det meksikanske språket, og bekreftet at mange urfolk bekjenner det og betraktet det som et " veldig elegant språk ". . [ 64 ]
Spanskene innså betydningen av språket og foretrakk å fortsette bruken enn å endre det, de fant også ut at det var umulig å lære alle urfolksspråkene i praksis, så de konsentrerte seg om Nahuatl. Til tross for kronens innsats, fortsatte fransiskanerne å undervise i Nahuatl i nygalisiske klostre . [ 56 ] I 1552 ba fransiskanerne om tillatelse til å undervise i Nahuatl i Mayab fordi Mayaene ikke ønsket å lære spansk. [ 61 ]
Det første vokabularet til språket, med tittelen Vocabulario en lengua castellana y mexicana , ble skrevet av Fray Alonso de Molina og utgitt i 1555. På dette tidspunktet var det allerede vanlig å skrive Nahuatl i det latinske alfabetet . Gjennom århundret fortsatte det meksikanske språket å være det mest brukte språket, og påtvingte seg andre gjennom evangelisatorer og urfolkskateketer, og tvang andre mesoamerikanske språk til å bli litterære først på Nahuatl og senere på morsmålet. [ 51 ]
Da Filip II av Spania kom til den spanske tronen i 1556 , endret kronens stilling i det spanske imperiets språklige spørsmål drastisk. I år 1558 skrev visekongen Luis de Velasco I til kong Felipe II for å støtte initiativet til fransiskanerne for å undervise i Nahuatl i Nueva Galicia som et generelt språk. [ 56 ] Dette er hovedsakelig fordi både kronen og de kirkelige enhetene var interessert i imperiets språklige rikdom, og så det som en form for politisk, økonomisk og religiøs ekspansjon snarere enn en hindring. [ 65 ] [ 66 ]
Nahua-adelsmannen og lærde Antonio Valeriano , hersker over Tenochtitlan og Azcapotzalco , er kreditert med forfatterskapet til et av de mest fremragende og viktige verkene i Nahuatl-litteraturen, den nican mopohua , [ 67 ] fra år 1556. [ 68 ] Valeriano studerte og var senere professor og rektor ved Colegio de Santa Cruz de Tlatelolco. Sahagun omtaler ham som " rektor og klokeste " av elevene hans. [ 69 ] Sammen med Sahagún deltok han i opprettelsen av den florentinske kodeksen og lærte også Nahuatl-språket til Juan de Torquemada , forfatter av Monarquía indiana . I tillegg var han en av de mest bemerkelsesverdige disiplene og informanten til Fray Bernardino de Sahagún og Fray Andrés de Olmos .
I 1569 forklarer en beskrivelse skrevet av nygalisiske fransiskanere promoteringen av Nahuatl utført av brødre i Nueva Galicia for å undervise i kristen doktrine. De religiøse rapporterte undervisningen i det meksikanske språket og læren på både meksikansk og latin i rapporten utarbeidet på forespørsel fra Juan de Ovando , kongens besøkende. [ 64 ]
Det var da, i år 1570 , kong Filip II bestemte at Nahuatl skulle bli det offisielle språket i New Spain for å lette kommunikasjonen mellom spanskene og de innfødte i visekongedømmet. [ 70 ] I dekretet beordrer monarken at " de nevnte indianere alle skulle lære det samme språket og at dette er det meksikanske språket som kan læres lettere fordi det er et generelt språk ." [ 71 ]
Dette ble fulgt av det faktum at kongen i 1578 beordret at ingen religiøse som ikke kunne meksikansk ville ha autorisasjon til å ta ansvar for misjoner eller prestegjeld. To år senere utstedte han sertifikatet som skapte språkstolene ved universitetene i Amerika. [ 72 ] Musikk fra New Spain i Nahuatl dukker også opp i dette århundret, og gir opphav til komposisjoner som motettene In ilhuicac cihuapillé og Dios itlaçònantziné som kan tilskrives Hernando Franco og hentet fra Codex Valdés . [ 73 ] En annen fremtredende Nahuatl visekongelåt er Teponazcuicatl . [ 74 ]
På den tiden ble sentralamerikansk Nahuatl dannet i kongeriket Guatemala , som ved ultrakorreksjon brukte "tl" der det i klassisk Nahuatl var "t" og erstattet det klassiske "tla" med "ta". For eksempel ble tetahtzin til tetlahtzin , titechnamiqui ble til tlitechnamiqui og tlalli ble til talli . Det var også en tendens til å gjøre "u" til "o". Memoriaene på Nahuatl-språket sendt til Philip II av urbefolkningen fra Guatemala-dalen rundt 1572 er de mest omfattende attesterte eksemplene på sentralamerikansk Nahuatl. [ 61 ]
Jesuittene var den religiøse orden som mest fremmet synkretisme og indianisering . I 1579 skrev far Pedro Morales Carta annua , der han beskriver og forklarer i detalj festlighetene som ble holdt av jesuittene da pave Gregor XIII donerte relikvier til New Spain. I brevet inkluderer han flere dikt på meksikansk, spansk, italiensk og latin. Dette er noen av versene:
Tocniane touianI år 1580 skrev Juan Suárez de Peralta , nevø av Hernán Cortés , fra Spania om kreolenes kunnskap om Nahuatl . I den teksten forklarer han at « det er store hemmeligheter blant indianerne, som ingen vil avsløre for spanjolene hvis han bryter dem i stykker; til de av oss som ble født i New Spain som anser oss for å være landets barn og naturlige og kommuniserer mange ting til oss, og enda mer ettersom vi kan språket, er det stor samsvar og vennskap for dem . [ 75 ] To år senere ble det publisert et edikt i Guadalajara , Valladolid og Mexico som ba om en opposisjonskonkurranse for lederen i Nahuatl. Senere kom det klager i Audiencia de Nueva Galicia fordi biskopen hadde utnevnt prester som ikke hadde tatt prøven i det meksikanske språket. [ 71 ]
I 1585 fullførte Fray Bernardino de Sahagún sitt arbeid med tittelen General History of New Spain , [ 76 ] som han hadde begynt å skrive siden 1540. Det er vanligvis kjent som den florentinske kodeksen . Dette leksikonverket, som består av 12 bind i Nahuatl og noen deler på spansk og latin, ble erklært som et verdensarvsted av UNESCO . [ 77 ]
Samme år beordret det tredje meksikanske rådet at sogneprestene skulle bruke morsmålet til sine respektive regioner, men forbød ordinasjon av urfolk som prester, sistnevnte mente ikke å fremme avanserte studier blant urfolk, selv om de faktisk var urfolk. De gikk på University of Mexico for å studere forskjellige karrierer, siden bare spanjoler og urbefolkning fra adelen kunne få tilgang til utdanning. [ 78 ]
I juli 1591 ankom 71 Tlaxcalan-familier og 16 enslige til Saltillo , og byen San Esteban de Nueva Tlaxcala ble grunnlagt på vestsiden av den spanske bosetningen og bare atskilt fra den spanske av en vanningskanal. [ 79 ] På denne måten nådde Nahuatl nord i dagens Mexico, nærmere bestemt de nåværende delstatene Coahuila og Nuevo León , gjennom Tlaxcalan-koloniseringen . [ 80 ]
I 1596 foreslo Council of the Indies at bruken av spansk skulle gjøres obligatorisk for urbefolkningen, og argumenterte for at bruken av urfolksspråk ville gi fordeler til kreolske og mestizoprester fremfor halvøyprester. Imidlertid avviste kongen forslaget, og hevdet at det var best å bare ha lærere " for de som frivillig ønsket å lære det castilianske språket ". På den annen side instruerte kongen visekongen at skoler for urfolksjenter ikke skulle bruke deres språk. [ 71 ]
Jerónimo de Mendieta , en basker og fransiskaner fra Nahuatl, avsluttet i 1597 verket som har gjort ham berømt, Historia ecclesiastica indiana , som er en evangeliseringskrønikk i New Spain. I den omtaler han Nahuatl som et generelt språk som genererte en bred tospråklighet og forklarer at "det meksikanske språket er det generelle språket som går gjennom alle provinsene i dette nye Spania ." I tillegg beskriver han at " overalt er det tolker som forstår og snakker meksikansk fordi dette er den som går overalt, som latin gjennom alle riker i Europa ." Mendieta, i samme tekst, forlot også sin mening om språket, og uttalte at " meksikaneren er ikke mindre galant og nysgjerrig enn latineren, og jeg tror til og med at hun er mer kunstferdig i komposisjon og avledning av ord, og i metaforer . " [ 75 ]
Rundt 1598 skrev Hernando de Alvarado Tezozómoc , barnebarn av tlahtoani Moctezuma II , [ 81 ] Crónica Mexicáyotl , med noen innsettinger av Alonso Franco og Domingo Francisco Chimalpahin Quauhtlehuanitzin . [ 82 ] Verket, skrevet i Nahuatl, forteller historien til Mexica-folket fra deres avgang fra Aztlán til begynnelsen av erobringen av Mexico. I tillegg var han godt kjent og berømt blant innfødte og spanjoler; og på grunn av sin edle posisjon kunne han bli utdannet i erobrernes kultur. [ 83 ] [ 84 ] Det er også ofte bekreftet, med større sikkerhet, at han tjente som nahuatlato (eksperttolk av Nahuatl) ved Royal Court of Mexico samme år. [ 85 ] En annen av tlahtoanis etterkommere, Diego Luis de Moctezuma, skrev i 1958 et brev i Nahuatl fra Granada , Spania , der han beskrev hans omgang med den spanske kronen. [ 86 ]
Det er på dette tidspunktet at det meksikanske språket nådde status som et prestisjefylt språk, sameksisterende med latin og spansk. [ 87 ] Både halvøyer og criollos , mestiser og urfolk skrev på språket i løpet av denne tiden, gjennom integreringen av det i sine skriftlige verk. I tillegg brukte de fleste innbyggerne i New Spain det muntlig uavhengig av om de var av urfolk, europeisk eller afrikansk opprinnelse . [ 75 ]
I denne perioden tillater den spanske kronen en høy grad av autonomi i den lokale administrasjonen av urbefolkningen, og i mange byer var Nahuatl-språket det de facto offisielle språket, både skriftlig og muntlig. [ 70 ] [ 88 ] Klassisk nahuatl ble brukt som et litterært språk, og et stort korpus av dokumenter fra den perioden overlever til i dag. Verk fra denne perioden inkluderer historier, kronikker, poesi, skuespill, kristne kanoniske verk, etnografiske beskrivelser og administrative dokumenter. [ 89 ]
I år 1603 beordret kong Felipe III av Spania , etter å ha mottatt rapporter om at brødrene ikke var tilstrekkelig forberedt på det språklige feltet, at de geistlige måtte kunne urfolksspråket til dem de indoktrinerte. I tillegg autoriserte han eksamen av religiøse og tillot dem å bli fjernet fra prestegjeldene hvis de ikke hadde den nødvendige tilstrekkeligheten. [ 71 ]
Gaspar Fernández , en komponist og organist fra New Spain, nærmere bestemt guatemalansk , [ 90 ] aktiv som kapellmester i katedralene i Guatemala og Puebla , var forfatteren av Cancionero Musical , et viktig dokument bevart i det musikalske arkivet til katedralen i Oaxaca , som Den inneholder mer enn 300 populære religiøse sanger, komponert mellom årene 1609 og 1616, på spansk, nahuatl og portugisisk . [ 91 ] [ 92 ] Blant de mest fremtredende og kjente er julesangen Xicochi conetzintlé .
Noen år senere, i 1619 , økte et kongelig resolusjon presset på brødrene i det språklige spørsmålet, og beordret at " visekongene sørger for at de geistlige og religiøse som ikke kan indianernes språk og var doktrinere, fjernes og settes andre som vet det ". To år senere kom Felipe IV av Spania til tronen, og fastslo samme år at den språklige kunnskapen til munkene skulle undersøkes hver gang de flyttet fra sognet. [ 71 ] I 1620 , i Guatemala, ble et litterært verk skrevet i Nahuatl kjent som Tittelen på Santa María Ixhuatán . [ 93 ] [ 94 ]
I 1623 forklarer Juan de Grijalva, en augustinsk kroniker , at overfor et stort antall språk gjennom visekongedømmet, ble det konkludert med at bruk av det mest talte språket i hver provins ville være det beste alternativet for misjonsarbeid. [ 71 ] På samme måte, selv om etableringen av lærestoler i språk allerede var blitt dekretert i andre halvdel av 1500-tallet, var det ikke før i 1626 da stolene til Nahuatl og Otomi endelig ble etablert ved University of Mexico . [ 72 ] [ 95 ]
Mellom 1607 og 1631 skrev Domingo Francisco Chimalpahin Quauhtlehuanitzin , en urfolkshistoriker, et sett med historiske verk skrevet i Nahuatl kjent som Chimalpahin Relations , også under navnet Different original stories . [ 96 ] Kronikeren skrev også et verk i Nahuatl kalt Diario de Chimalpahin , [ 97 ] som er der han registrerer besøket til Hasekura Tsunenaga og generelt den første japanske ambassaden til Viceroyalty of New Spain. [ 98 ]
Rundt år 1645 er det nyheter om ytterligere fire publiserte verk hvis forfattere er, i 1571 Alonso de Molina , i 1595 Antonio del Rincón , i 1642 Diego de Galdo Guzmán og i 1645 Horacio Carochi . Sistnevnte, en jesuittfilolog som opprinnelig kommer fra Firenze , regnes i dag som den viktigste av grammatikere i viceregalperioden. [ 99 ] Det var i 1644 at han avsluttet Arte de la lengua mexicana , [ 100 ] som ble anmeldt og rost av far Balthazar González SJ og hans venn Bartholomé de Alva som hadde oversatt Lope de Vegas komedier og det autosakramentale Det store teateret. av verden fra Calderón de la Barca til Nahuatl. [ 101 ]
Carochi har vært spesielt viktig for forskere som arbeider i den nye filologien, [ 102 ] på grunn av hans vitenskapelige tilnærming som går forut for moderne språklige undersøkelser, analyserer fonologiske aspekter mer detaljert enn hans forgjengere og til og med etterfølgere, som ikke hadde tatt hensyn til uttalen av glottal. lukking ( saltillo ), som egentlig er en konsonant, eller vokallengden .
Huei Tlamahuiçoltica er det forkortede navnet på det litterære verket i Nahuatl, utgitt i 1649 av den nye spanske kreolske presten Luis Lasso de la Vega , der åpenbaringene av jomfruen fra Guadalupe til urbefolkningen Juan Diego Cuauhtlatoatzin i 1531 blir fortalt . Dette verket inneholder faktisk verk skrevet av urbefolkningens adelsmenn, som den nikanske mopohuaen av Antonio Valeriano og den nikanske motecpana av Fernando de Alva Ixtlilxóchitl (en direkte etterkommer av Nezahualcóyotl ), en liste over 14 mirakler tilskrevet jomfruen.
På grunn av vanskeligheten med å finne professorer med tospråklig kunnskap om meksikansk og Otomí, i 1670, ble stolen duplisert, og skapte bare en for Nahuatl og en annen bare for Otomí. [ 71 ] I 1673 skrev Fray Agustín de Vetancurt en Arte de la lengua mexicana . En anonym grammatikk av Pipil Nahuat talt i Escuintla med tittelen Arte de la Lengua Mexicana Vulgar de Guatemala dukket også opp på dette tidspunktet . [ 103 ]
I år 1676 skrev Sor Juana Inés de la Cruz , en hieronymittisk nonne og New Spain-forfatter fra Nepantla , settet med Villancicos a la Asunción , [ 104 ] hvor hun inkorporerer en god del strofer i Nahuatl. [ 105 ] Sor Juana, også kjent som den tiende musen , bidro til Nahuatl-litteraturen med tokotinene i julesangene hennes, [ 106 ] som den mest kjente Tonantzin , selv om hun også skrev andre tospråklige dikt på spansk og meksikansk. [ 107 ]
På denne tiden spredte kristnet Nahuatl seg mye takket være trykking og handel. En fordel med det meksikanske språket er at det var lettere å lære og ble assosiert med sivilisasjon og prestisje. Derfor hadde kjøpmenn som reiste gjennom provinsene tilgang til Nahuatl-vokabularer, som ble solgt over hele New Spain. [ 39 ]
En tid forble den språklige situasjonen i New Spain relativt stabil, [ 75 ] men i 1686 utstedte kong Carlos II av Spania et kongelig dekret som forbød bruk av andre språk enn spansk i hele det spanske imperiet . , og gjentok det i 1691 og 1693, der han dikterte opprettelsen av "skoletomten" for undervisningen i det keiserlige språket. [ 108 ]
På dette tidspunktet er det vitnesbyrd som indikerer at spanjolene snakket direkte på meksikansk med troppene sine, handlet, i regjeringen og hjemme, noe som førte til en situasjon med diglossi og tospråklighet. Når det gjelder kreolene og mestisene, var det uunngåelig å lære Nahuatl, siden det begynte i barndommen på grunn av kontakt med den innfødte befolkningen. Utvidelsen av språket fortsatte også, for i Santiago Guatemala ble det gitt Nahuatl-klasser på lørdager, deltatt av studenter som snakket mayaspråk og spansk, samt medlemmer av bystyret . [ 75 ] [ 109 ] På Filippinene , [ 110 ] [ 111 ] med Manila Galleon , satte Nahuatl et viktig preg på språkene deres, [ 112 ] [ 113 ] som Tagalog og Cebuano . [ 114 ] [ 115 ]
I Tlaxcalan-byene Coahuila og Nuevo León, fordi Neo- Tlaxcalan Nahuatl var språket i vanlig bruk, [ 116 ] [ 117 ] utnevnte medlemmene av den lokale regjeringen en Nahuatlato, som hadde ansvaret for å omsette avtalene til handlinger, kopiering lover og bokføring i kassen. [ 80 ] Det er også i dette århundret da det er en større skriftlig oversikt over det meksikanske språket i San Esteban de Nueva Tlaxcala , [ 118 ] som bevist av det store antallet Nahua-dokumenter, [ 119 ] [ 120 ] spesielt testamenter , [ 121 ] [ 122 ] bevart fra 1600- og 1700-tallet. [ 123 ] [ 124 ]
Det er også fra denne tiden at flere språklige lån fra spansk til meksikansk er integrert, og genererer også hybridisme gjennom agglutinasjoner av disse lånene med innfødte ord. Leksikalske sporinger og utvidelser av betydning basert på spansk forekom også i løpet av denne tiden. [ 21 ]
Når det gjelder urfolksundervisning, ble det i 1697 utstedt den kongelige resolusjonen som opphevet forbudet mot urbefolkning å bli ordinert til prester, og gjentok det i 1725 . På denne måten erklærte kongen at de innfødte skulle behandles " i henhold til og som de andre vasallene i mine omfattende domener i Europa, som de må være likeverdige med i alt ". [ 78 ] På dette tidspunktet skrev Tlaxcalan-guvernøren Juan Ventura Zapata verket i Nahuatl med tittelen Chrónica de la meget adelige og lojale byen Tlaxcala , og med nyheter frem til 1689. Den siste delen av Chrónica ble skrevet av presten Manuel de los Santos og Salazar, som også skrev stykket i Nahuatl med tittelen Invención de la Santa Cruz . [ 42 ] [ 125 ]
Kong Filip V av Spania , som ble møtt med en rekke problemer knyttet til Manuel José Rubio y Salinas ' etterlevelse av det kongelige dekretet av 1749 som beordret sekularisering av doktriner, ble klar over motstanden fra urfolk, fransiskanere, augustiner og innbyggerne i Mexico City, og dermed myke opp sekulariseringen. Av denne grunn beordret han at de nye sogneprestene skulle bli " perfekt instruert i de innfødtes språk og disse på spansk ". [ 78 ]
I 1753 skrev Carlos de Tapia Zenteno Arte Novíssima de Lengua Mexicana , en grammatikk der han reflekterte datidens skiftende Nahuatl og viste aspekter ved Huasteca- eller "serrana"-varianten (som han kaller det i sin kunst). [ 126 ] Et år senere dukket det opp en annen viktig grammatikk for det meksikanske språket, denne gangen av José Agustín de Aldama.
Filosofen Francisco Javier Clavijero , en jesuittprest fra New Spain, kjent hovedsakelig for sitt verk Ancient History of Mexico , [ 127 ] studerte og analyserte språket til Nahuatl-poesi , og kalte det " rent, underholdende, strålende, figurativt og fullt av sammenligninger med de hyggeligste gjenstandene i naturen ." [ 128 ]
På hans tid var det europeiske forfattere som uttalte at på språkene i Amerika var det ikke nok ord til å uttrykke generelle forestillinger og at metafysiske konsepter ikke kunne representeres . Clavijero tilbakeviser denne ideen fullstendig, og påpeker at " det er få språk som er mer i stand til å uttrykke metafysiske ideer enn de meksikanske, fordi det er vanskelig å finne et annet der abstrakte navn florerer så mye ". [ 128 ]
Dette stadiet, ansett av Garibay for å være tiden for "systematisk tilbakegang" eller "oppløsning", begynte med forsøket til kardinal Francisco de Lorenzana , erkebiskop av Mexico, for å radikalisere en endring i statens språkpolitikk 6. oktober 1769 , ved å utstede en berømte pastorale brev om språkene i New Spain, og refererer til dem som " en smittsom sykdom som skiller indianerne fra sosial omgang med spanjolene. Det er en pest som forvrider dogmene til vår Santa Fe .» [ 20 ]
Blant årsakene til nedgangens begynnelse er det også utvisningen av jesuittene to år tidligere, [ 78 ] som førte til eksil av et stort antall lærde av det meksikanske språket, som Clavijero selv, og den absolutistiske politikken. av bourbonene med kong Carlos III av Spania, siden makten i det spanske imperiet ble sentralisert og prøvde å unngå tospråklighet. [ 75 ] Et dekret av Carlos III 10. mai 1770 etablerte opprettelsen av nye utdanningssentre fullstendig på spansk for urbefolkningen og med dette forsøkte han å fjerne klassisk nahuatl som litterært språk. [ 129 ]
Fra dette dekretet begynte ideen å spre seg blant folk om at bare urfolk kunne forkynnes på spansk. Rafael Sandoval, en prest som skrev kunsten til det meksikanske språket fra 1810, registrerer at dekretet til kong Carlos III slår fast " at oppfatningen ikke var og ikke kunne være at folket foreløpig ville stå uten språkministere ", langs som også tror at de menneskene som sprer ideen om bare å forkynne på spansk " frivillig lukker øynene for ikke å se det samme identitetskortet ". [ 130 ]
Innføringen av spansk påvirket neppe tidens språklige situasjon. Derfor antas det at implementeringen av disse retningslinjene var moderat. [ 20 ] [ 131 ] Faktisk indikerer Sandoval at " før Mr. D. Carlos selv uttalte det motsatte året etter i 1777, og ga stolene for meksikansk og otomispråk i Royal College of Tepotzotlan ", og bemerket en annen holdning hos kongen syv år etter dekretet. [ 130 ]
På 1810 -tallet , ved begynnelsen av uavhengighetsbevegelsen , hadde den urfolks- og Nahuatl-talende situasjonen faktisk blitt opprettholdt siden 65 % av befolkningen var urfolk [ 132 ] av de 6 millioner innbyggerne i landet og språket meksikansk fortsatt var lingua franca. [ 133 ] [ 134 ] Demografiske indikatorer viser en vekst som er parallell med veksten til mestispopulasjonen i Mexico. Videre innrømmet spanske domstoler fortsatt Nahuatl-vitnesbyrd og dokumentasjon som bevis i rettssaker, med rettsoversettere som utdyper på spansk. [ 135 ]
I 1820 lanserte redaktøren av Diario de México , politikeren Carlos María de Bustamante , et tospråklig manifest til de som er morsmål på det meksikanske språket med tittelen La Malinche de la Constitución . Med denne teksten mente han at nahuaene på morsmålet skulle kjenne deres nye rettigheter som spanjoler, gitt av den spanske grunnloven av 1812 . [ 136 ]
Mot slutten av visekongedømmet skjedde det en større de-standardisering av Nahuatl-ortografien , som ikke nettopp skyldes en fonologisk evolusjon, men på urbefolkningen, som snakket den mest standardiserte varianten av det meksikanske språket på den tiden ( klassisk Nahuatl ). ), og det fortrengte språket til fordel for spansk. Allmuen brukte derimot sine egne regionale dialektvarianter, så disse ble dominerende i tekstene. På samme måte, med fullbyrdelsen av Mexicos uavhengighet, forsvant den skriftlige bruken av Nahuatl som det offisielle middelet til spansk imperialistisk dokumentasjon. [ 21 ]
Gjennom moderne tid ble situasjonen til urfolksspråk stadig mer prekær i Mexico, og antallet høyttalere av praktisk talt alle urfolksspråk gikk ned. [ 137 ] [ 42 ] Selv om det absolutte antallet Nahuatl-talende faktisk har økt i løpet av det siste århundret, har urbefolkningen siden blitt stadig mer marginalisert i det meksikanske samfunnet. [ 21 ]
På begynnelsen av 1820 -tallet prøvde Juan Rodríguez Puebla å gjennomføre et utdanningsprosjekt der urfolksspråk kunne brukes i undervisningen til den opprinnelige befolkningen. Imidlertid var det politikere som José María Luis Mora som ikke var for bruk av morsmål og ikke støttet spesialisert utdanning. [ 138 ]
På dette tidspunktet begynner den større påleggelsen av spansk og diskriminering av urfolksspråk blir vanlig, siden det er stigmatisert på den måten at samfunnet klassifiserer å snakke et urfolksspråk som "en indisk ting". Grunnloven fra 1824 , selv om den kan ha vært perfekt skrevet på Nahuatl, ble skrevet på spansk, nettopp fordi de som skrev den var spansktalende, selv om det spanske språket ikke en gang var majoritetsspråket på den tiden. [ 139 ]
Ved starten av Den første føderale republikk ble kategorien "indianere" avskaffet, sammen med rettighetene, privilegiene og viktige administrative prinsipper som den tildelte på samfunnsnivå i Indias lover . Fra dette faktum søkte den meksikanske staten assimilering og utryddelse av urfolk. Når det gjelder assimilering, tjente Hispanicization-strategien til å integrere urbefolkningen i verdens arbeidsmarked. Fra dette ble et mytisk og glorifisert bilde av urbefolkningens fortid idealisert, men den moderne urbefolkningen ble marginalisert. [ 20 ]
På 1830 -tallet , på grunn av behovet for å ønske å bygge en samlet og modernisert nasjon, gikk liberalistene José María Luis Mora og Valentín Gómez Farías inn for å integrere urbefolkningen og slå dem sammen med massene generelt og foreslo derfor i regjeringen. handlinger at det ikke var noe skille mellom "indianere" og "ikke-indianere", bare å måtte ty til ordene fattig og rik. Dette ville bety at ved ikke å betrakte urbefolkningen som sin egen enhet, ville den kulturelle og språklige inndelingen av landet bli ignorert. [ 87 ]
På den annen side var det de som fremmet bruken av morsmål for å fjerne de kulturelle barrierene som skilte de innfødte fra resten av de meksikanske innbyggerne. Blant disse, Vicente Guerrero , Carlos María de Bustamante og Juan Rodríguez Puebla. Det var imidlertid få som støttet denne tanken, så det var ikke nok å endre språkpolitikken som ble gjennomført i første halvdel av århundret. [ 87 ] I 1857 beordret Ignacio Ramírez at undervisningsmateriell skulle publiseres på originalspråkene i Mexico. [ 138 ]
De store endringene i urbefolkningen skjedde fra jordbruksreformene som kom ut av Ayutla -planen gjennom Lerdo-loven på midten av 1800-tallet , [ 140 ] som de kommunale landområdene ble avskaffet og fra da av ble urbefolkningen tvunget til å betale en rekke nye skatter og at de under tvang fra grunneiere og regjeringen ikke kunne betale, og skapte store eiendommer , noe som førte til at de gradvis mistet landet sitt, sin identitet, sitt språk og til og med sin frihet. Miguel Lerdo de Tejada hevdet at " underhold av urfolkssamfunn ikke bør tolereres, men søker i stedet fordelingen av eiendelene de har eid, og dette er nettopp en av lovens hovedforskrifter ." [ 141 ]
Denne prosessen akselererte endringer i det asymmetriske forholdet mellom urfolksspråk og spansk, og dermed ble Nahuatl i økende grad påvirket og modifisert; Som en første konsekvens kan man observere et område med raskt tap av tale og skikker nær de store byene. Som en andre konsekvens er det områder der kastilianiseringen er sterkere, noe som forårsaker aktiv tospråklighet. I et tredje område, de mest isolerte urbefolkningen høyttalere ble igjen og holdt tradisjonene sine renere. Ved midten av 1800-tallet var urfolksspråklige allerede 37% av befolkningen. [ 20 ]
Under det andre meksikanske riket prøvde keiser Maximilian I å få en spesialistoversetter i Nahuatl-spansk fordi han var interessert i imperiet ved å bruke språket som snakkes av en stor del av befolkningen, [ 142 ] som han viet seg til for å lære seg Meksikansk språk og hans oversetter, Faustino Chimalpopoca , [ 143 ] som tilhørte datidens urfolkselite, ble hans lærer og var en del av den keiserlige regjeringen. Til tross for alt ble det meksikanske språket ikke anerkjent som det offisielle språket i det meksikanske imperiet, selv om det brukte det som et verktøy for territoriell kontroll i strid mot sine rivaler, de liberale. [ 144 ]
Det var veldig viktig for Maximilian å utstede sine dekreter på Nahuatl og spansk, siden han var klar over at det var nødvendig å henvende seg til innbyggerne på deres eget språk. I tillegg fungerte keiseren som en beskyttende far for urbefolkningen, inkludert dem i sitt keiserlige prosjekt og beskyttet dem under hans veiledning, slik de var vant til under den viseregale epoken. Derfor idealiserte Maximilian seg selv som en fortsettelse av Weyi Tlahtoani , [ 145 ] en tittel som han også inkluderer i sine dekreter og edikter i Nahuatl. [ 143 ]
De franske inntrengerne, under den andre franske intervensjonen , var interessert i å vite alle detaljene om urbefolkningen i Mexico. En av franskmennenes største interesser ble Nahuatl, og hevdet at det meksikanske språket kunne brukes til å sikre målene til det meksikanske imperiet. Studiet av Nahuatl ble hovedsakelig gjort gjennom Scientific Commission of Mexico og Literary and Artistic Scientific Commission of Mexico. [ 144 ]
I 1865 utstedte Maximiliano I to tospråklige dekreter (på meksikansk og spansk), og 16. september 1866 utstedte han et edikt, også tospråklig, om den lovlige eiendommen til fordel for urbefolkningen. [ 143 ] [ 146 ] På dette tidspunktet var den mest innflytelsesrike Nahuatl Faustino Chimalpopoca, som også underviste i meksikansk ved University of Mexico og skrev arbeider med et pedagogisk formål i språket, som Epitome eller enkel måte å lære Nahuatl-språket på eller meksikansk språk . [ 147 ]
Hans innflytelse var viktig i regjeringen, siden keiseren skrev om ham at "hans hengivenhet for imperiet, hans urfolks opprinnelse og hans kunnskap om det meksikanske språket i stor grad ville lette oppgaven hans med å tiltrekke seg innbyggerne i Sierra de Querétaro og gjøre dem aktive forsvare imperiet ." På samme måte ble han den offisielle tolken for å høre forespørsler og klager fra urbefolkningen i den keiserlige domstolen. [ 144 ]
En av franskmennene som hadde ansvaret for studiene av Vitenskapskommisjonen i Mexico var Brasseur de Bourbourg . I sin forskning hadde han også nytte av kunnskapen om Faustino Chimalpopoca. Når det gjelder den litterære og kunstneriske vitenskapelige kommisjonen i Mexico, var alle lederne Nahuatlatos (talere for Nahuatl). Presidenten José Fernando Ramírez , visepresidenten Francisco Pimentel og medlemmet Faustino Chimalpopoca skiller seg ut. På den annen side var Maximilians rådgivere, alle Nahuatlatos også, medlemmer av Mexican Society of Geography and Statistics, inkludert Manuel Orozco y Berra , Pimentel og Chimalpopoca. [ 144 ]
Flere år etter det andre imperiets fall, hadde regjeringen til president Porfirio Díaz og den porfirske politikken en tendens til å eliminere morsmålene, og søkte utviklingen og fremgangen til landet under meksikansk nasjonalisme . Imidlertid ga Díaz-regimet oppmerksomhet til urfolkskultur på en klassisk måte, og fortsatte å privilegere gammel kultur og ignorere moderne urfolkskultur.
I løpet av denne tiden søkte meksikanske intellektuelle å lage en standard grammatikk for det meksikanske språket basert på sentrale Nahuatl- varianter for skriving og staving. [ 2 ] Likeledes fortsatte det meksikanske språket i Tlaxcala å være talespråket til innbyggerne, hovedsakelig muntlig. Próspero Cahuantzi , guvernøren i delstaten Tlaxcala, snakket meksikansk direkte med caciques på hovedstadens plaza og skrev på deres språk. [ 138 ]
En prestasjon i sin tid var oversettelsen av grunnloven fra 1857 til Nahuatl av Miguel Trinidad Palma, [ 148 ] og ble dermed den første meksikanske grunnloven som var tilgjengelig på Nahuatl og generelt på et urfolksspråk. [ 42 ] I dette siste kvartalet av 1800-tallet er det fortsatt vitnesbyrd om Neotlaxcalan Nahuatl-talende familier i kommunene i Nuevo León, hovedsakelig i Guadalupe og Bustamante . [ 149 ] På dette tidspunktet hadde imidlertid prosentandelen av morsmåltalende allerede sunket til 17 % på det nasjonale territoriet. [ 20 ]
Tapet av autonomi for Neotlaxcalans i Coahuila førte også til tapet av Nahuatl som et felles språk i San Esteban de Nueva Tlaxcala og Parras de la Fuente . [ 150 ] [ 151 ] Don Cesáreo Reyes, en Nahuatl hjemmehørende i San Esteban, forklarte at da han studerte ved byens skole, var han assistent for flere lærere som ikke var Nahuatl-talende, siden de ga klasser til elever som ikke gjorde det. kan spansk.. [ 118 ] Dette er lagt til vitnesbyrdene som viser at kastilianisering skjedde i det uavhengige Mexico og gjennom utdanningssystemet, med sikte på å slette urfolks identitet. [ 134 ]
I utlandet vokste interessen for studiet av det meksikanske språket også takket være forfattere som den franske leksikografen Rémi Siméon , som publiserte Dictionary of the Nahuatl eller det meksikanske språket i Paris i 1885 . [ 42 ] Fra 1883 til 1889 publiserte han forskjellige studier og oversettelser av annalene eller kronikkene til Novohispano Chimalpahin. I år 1883 publiserte arkeologen Daniel Garrison Brinton en utgave av El Güegüense , et anonymt skuespill opprinnelig skrevet på nicaraguansk nahuatl og spansk, med en engelsk oversettelse . [ 152 ] [ 153 ]
I tillegg til disse var andre utlendinger som deltok i studiet av språket Johann Karl Eduard Buschmann og Eduard Georg Seler . Alle publiserte Nahua-tekster med sine oversettelser til språk som engelsk og tysk . I Mexico skiller Nahuatls Antonio Peñafiel, Cecilio Robelo og Francisco del Paso y Troncoso seg ut . Sistnevnte, som var en meksikansk historiker, professor i Nahuatl og direktør for Nasjonalmuseet for arkeologi, historie og etnologi, gjenoppdaget, publiserte og gjorde kjent et stort antall dokumenter og verk skrevet på språket, for eksempel Leyenda de los Soles . [ 42 ]
I 1902 foreslo intellektuelle som Justo Sierra Méndez at obligatorisk opplæring i spansk var nødvendig for å integrere innfødte folk i det nasjonale samfunnet. Justo Sierra uttalte at " som det eneste skolespråket, vil det atrofiere og ødelegge lokale språk, og dermed vil foreningen av den nasjonale talen, et uvurderlig redskap for sosial forening, være et faktum ". På den annen side grunnla Francisco Belmar , en advokat og lingvist, La Sociedad Indianista, og samlet lingvister og antropologer som studerte og kjempet for å opprettholde urfolksspråk. [ 87 ]
Med den meksikanske revolusjonen utvikler det seg en urfolksvekkelse som setter pris på den intellektuelle kulturen, spesielt muntlig litteratur , til de opprinnelige folkene i Mexico. [ 42 ] Nahuatl skiller seg ut for sin interesse for språkforskning. [ 154 ] På den annen side ble utdanningssystemet på 1900-tallet ansvarlig for den massive språklige forskyvningen av urfolksspråk. [ 134 ] Det er bemerkelsesverdig at den revolusjonære Emiliano Zapata , etter flere år å kjempe i den meksikanske revolusjonen , utstedte to manifester i Nahuatl 27. april 1918 . [ 155 ]
I 1919 utførte Manuel Gamio , faren til moderne antropologi i Mexico, en enorm undersøkelse, og gjenopprettet vitnesbyrd fra den muntlige litteraturen i Teotihuacán-dalen, blant annet sammen med lingvisten Pablo González Casanova . [ 156 ] I tillegg ble det postulert at for å utføre denne typen arbeid var det viktig å kunne Nahuatl-språket. [ 42 ] På den annen side, på det pedagogiske feltet, var Gregorio Torres Quintero , forfatter av Rudimentary Instruction Law, imot å bruke et folkespråk for å undervise i spansk. [ 87 ]
Samme år, i en fil som lærerne måtte fylle ut etter ordre fra utdanningssystemet Tlaxcalan, ble det spurt om moral og samfunnskunnskap ble undervist til studentene, som professor Andrés Lima svarte at han hadde undervist dem " og siden jeg finne meg selv på et sted hvor de snakker meksikansk, jeg er tvunget til å snakke på språket deres for å gjøre meg forstått ”. [ 138 ]
Siden det i Tlaxcala ikke var noen lov som forbød bruk av meksikansk på skolene, skjedde dette effektivt. I løpet av den postrevolusjonære epoken var det ingen klager fra politikere om Tlaxcalan-utdanning på meksikansk. Faktisk brukte tospråklige lærere språket til vanlig og ble etterspurt av byene. Selv om folk var forberedt på å fylle stillinger med leseferdighet på spansk, fortsatte bruken av meksikansk i hverdagen. [ 138 ]
I år 1926 startet José Manuel Puig Casauranc et prosjekt kalt urfolksstudentens hus , med mål om å oppmuntre til bevaring av talespråket mens han lærer spansk. Senere, med Narciso Bassols i departementet for offentlig utdanning , begynte et fokus på landlig utdanning å utvikle seg. [ 87 ] I 1929 , med opprettelsen av SEP, oppsto begrepet "Náhuatl" for å referere til det meksikanske språket. [ 157 ]
Fra 1930 -tallet begynte en fonologisk valorisering av Nahuatl-språket, og det ble gjort en innsats for å skrive og regulere det basert på dets egne egenskaper, som er kjent som "moderne skriving" og som begynte å bli fremmet i utdanning fra andre halvdel av 20. århundre , [ 158 ] i motsetning til måten å skrive meksikansk brukt i klassiske tekster, den "tradisjonelle skriften". [ 159 ] Først fram til 1934 , med regjeringen til president Lázaro Cárdenas , oppsto det en sann institusjonell interesse for å forstå og studere urfolkskultur, og forsøkte å snu trenden med tvungen inkorporering i nasjonal kultur, noe som faktisk ikke skjedde og fortsatte tap før åttitallet.
I 1936 ble Department of Indian Affairs opprettet med det formål å støtte landlige folk. For å lære byene å lese og skrive ble unge mennesker som kunne snakke litt spansk og morsmålet deres, Nahuatl, ansatt, og ga dem et halvårskurs i undervisning for å etablere spansk som det eneste språket når de kom tilbake til deres opprinnelsessamfunn. [ 160 ] Flere år senere produserte SEP utgaver av tospråklige leseferdigheter i Nahuatl, Maya , Otomí og Purépecha . Dette ble gjort med sikte på å undervise i lesing på urfolksspråket og leseferdighet på spansk. [ 161 ] [ 162 ]
Tidsskriftet Tlalocan , grunnlagt av RH Barlow , en amerikansk ekspert på Nahuatl-språket, [ 163 ] og George T. Smisor, [ 164 ] begynte å bli publisert fysisk i 1943 . [ 165 ] År senere tok Fernando Horcasitas, et medlem av UNAM Anthropological Research Institute , over som redaktør sammen med Ignacio Bernal . Da sistnevnte trakk seg i VII-utgaven, ba Horcasitas støtte fra Miguel León Portilla , som han begynte å redigere magasinet med i de følgende utgavene, og ble med Karen Dakin flere år senere. [ 166 ]
På begynnelsen av 1950 -tallet opprettet RH Barlow og Miguel Barrios Espinosa, en Nahua-lærer, [ 167 ] Mexihkatl Itonalama , en meksikanskspråklig avis som sirkulerte i forskjellige byer i delstatene Mexico , Puebla og Morelos . I denne dukker det opp for første gang en moderne rettskrivning for å skrive språket. Faktisk inneholdt den første utgaven av avisen en del om skriving. [ 168 ]
Mexihkatl Itonalama publiserte også dikt, historiske essays, fortellinger og til og med en utgave av en kort komedie med tittelen Se Ixewayotl san ika se Ixpantilistli , som opprinnelig ble skrevet på 1600-tallet. Den mest kjente fortellingen i denne avisen har tittelen Tonatiw iwan meetstli , diktert til R.H. Barlow i 1949 av en Nahua fra Miahuatlán , Puebla, ved navn Valentín Ramírez. [ 169 ]
En ny studie og vurdering av tekster på det meksikanske språket med humanistisk sans begynte med Ángel María Garibay , en meksikansk filolog og historiker, [ 42 ] forfatter av bøker som har fungert som referanse til dags dato, blant dem History of Nahuatl literature , Nøkkelen til Nahuatl , Nahuatl-poesi , Nahuatl- epos og litterært panorama av Nahua-folket . Han redigerte også verk som General History of New Spain av Sahagún og Fray Diego Duráns History of the Indies of New Spain .
Betydelige endringer har funnet sted siden midten av 1980-tallet , selv om utdanningspolitikken i Mexico fokuserte på latinamerikanskisering av urbefolkningssamfunn, for å undervise rent spansk og fraråde bruken av morsmål, [ 170 ] som resulterte i at i dag er et stort antall Nahuatl-talende i stand til å skrive både språket og spansk; [ 171 ] Allikevel forblir dens spanske leseferdighetsgrad godt under landsgjennomsnittet. [ 172 ]
Til tross for den påtvungne latinamerikaneringen, [ 134 ] snakkes Nahuatl fortsatt av mer enn to millioner mennesker, hvorav omtrent 10 % er enspråklige. Overlevelsen av Nahuatl som helhet er ikke i overhengende fare, men overlevelsen til visse dialekter er; og noen har allerede blitt utryddet i løpet av de siste tiårene av det 20. århundre. [ 173 ] [ 174 ] I dag snakkes det først og fremst på landsbygda av en lavere klasse av urbefolkningsbønder. I følge INEGI er 51 % av Nahuatl-talerne involvert i landbrukssektoren og 6 av 10 mottar ikke lønn eller tjener mindre enn minstelønnen. [ 172 ]
I 1982 , på initiativ av Organization of Nahuas Indigenous Professionals AC (OPINAC) og studenter og lingvister ved General Directorate of Indigenous Education (DGEI), ble det oppnådd en generell konsensus i byen Pátzcuaro om å skrive, utvikle en "stavepraksis ", som siden den gang ble brukt av Ministry of Public Education (SEP) for tospråklig opplæring. [ 160 ]
Et år senere skrev Alonso López Mar, Hermenegildo Martínez og Delfino Hernández, alle Nahua-lærere fra La Huasteca , fire binds grammatikker av meksikansk hvis tittel er Nauatlajtolmelaualistli ("den riktige formen for Nahuatl-språket"). Utgaven av SEP laget et opplag på mer enn 25 tusen eksemplarer, og tok et stort skritt i den nåværende blomstringen av språket. Samme år mottok Delfino Hernández førstepremien i Nahuatl Story Contest med historien Xochitlahtoleh . [ 42 ]
I Tlaxcala , i løpet av det tiåret, skrøt guvernørene offentlig av at de var på vei til fremgang fordi det ifølge dem ikke lenger var Nahua-talere i staten. Hvis det var 80% av den Nahua-talende befolkningen i staten før 1910, er dette tallet i dag under 5%. Dette tyder også på at institusjonene hadde et feilaktig kriterium for å vurdere en urbefolkning, språket. På denne måten gikk språket tapt i de påfølgende generasjonene, så i virkeligheten er dagens innbyggere etterkommere av disse Nahuaene. [ 175 ]
I 1985 er Natalio Hernández , også kjent under sitt pseudonym José Antonio Xokoyotsij, en Nahua-intellektuell og poet som grunnla Association of Writers in Indigenous Languages (AELI), blant andre institusjoner. Han skrev flere verk, blant disse, kanskje den viktigste er boken med Nahuatl-poesi med tittelen Xochikoskatl . [ 176 ] Han publiserte også i flere magasiner, som Estudios de Cultura Náhuatl . [ 42 ]
På 1990 -tallet dukket det opp diametrale endringer i politikken til den meksikanske regjeringen mot urfolks og språklige rettigheter. Utviklingen av avtaler innen folkeretten [ 177 ] kombinert med internt press førte til lovgivningsreformer og opprettelsen av desentraliserte offentlige etater; I 2001 forsvant National Indigenous Institute for å gjøre plass for National Commission for the Development of Indigenous Peoples (CDI) og National Institute of Indigenous Languages (INALI) opprettet i 2003 med ansvar for å fremme og beskytte urfolk. urfolksspråk. [ 178 ]
Spesielt anerkjenner den generelle loven om språklige rettigheter for urfolk [ 179 ] alle landets urfolksspråk, inkludert Nahuatl, som "nasjonale språk" og gir urfolk rett til å bruke dem i alle sfærer av det offentlige liv.og privat. I artikkel 11, som garanterer tilgang til obligatorisk, tospråklig og interkulturell utdanning. [ 180 ] Denne loven ga opphav til Catalogue of National Indigenous Languages i 2007 . [ 181 ] I 2008 uttalte daværende ordfører i Mexico City, Marcelo Ebrard , sin støtte til læring og undervisning av Nahuatl for alle byens ansatte og de som arbeider i den lokale offentlige administrasjonen. [ 182 ] [ 183 ]
I 2016 ble den første enspråklige Nahuatl-ordboken (i sin Huasteca-variant ) utgitt av Zacatecas Institute of Ethnological Teaching and Research (IDIEZ), [ 184 ] en sivil forening grunnlagt i 2002 med base i Zacatecas som fremmer revitalisering , forskning og undervisning i Nahuatl-språk, [ 185 ] i forbindelse med universitetet i Warszawa . Ordboken, med tittelen Tlahtolxitlauhcayotl , inneholder 10 500 oppføringer, og ble forfattet av John Joseph Sullivan med morsmål av det meksikanske språket.
Samme år ble et forslag om en abugida eller alphasyllabary for Nahuatl formulert av Eduardo Tager og oversatt til spansk i en artikkel. [ 186 ] Selv om det ikke har hatt tilstrekkelig spredning blant lærere og Nahuatlatos, er forslaget mer presist når det gjelder tilpasning av Nahua-fonem til skrift enn det latinske alfabetet har vært, og det har en bedre plassøkonomi.
I 2018 begynte Nahua-folk fra 16 stater i landet å samarbeide med INALI for å skape en ny moderne ortografi kalt yankwiktlahkwilolli , [ 187 ] [ 188 ] ment å være den standardiserte ortografien til Nahuatl i de kommende årene. [ 189 ] [ 190 ] Det moderne manuset har mye større bruk i de moderne variantene enn i den klassiske varianten, siden datidens tekster, dokumenter og litterære verk brukte den tradisjonelle. [ 191 ]
De siste årene har språket blitt stadig mer populært, et faktum som har ført til økningen av innhold på internett på språket og oversettelse av nettsteder som Wikipedia og applikasjoner som Telegram Messenger til Nahuatl. I tillegg er det radiostasjoner som sender i Nahuatl i de fem delstatene i Mexico med flest Nahuatler. [ 192 ] På den annen side, på grunn av migrasjon de siste tiårene, har samfunn av Nahua-talende blitt etablert i USA .
I dag, takket være IDIEZ, har urfolksakademikere tilgang til studiet av pre-spanske kodekser og tekster i Nahuatl fra kolonitiden, som har blitt nektet Nahua-studenter av det meksikanske utdanningssystemet. Institusjonen har også jobbet med å lage materialer og studieplaner for å muliggjøre en enspråklig mastergrad om Nahua-sivilisasjonen ved det autonome universitetet i Zacatecas . [ 21 ]
I 2020 godkjente Deputertkammeret uttalelsen med et utkast til dekret som anerkjenner spansk, meksikansk og andre urfolksspråk som offisielle språk, som vil ha samme gyldighet i forhold til loven. [ 193 ] Et år senere godkjente republikkens senat reformen av artikkel 2 i den meksikanske grunnloven, og anerkjente spansk, meksikansk, maya og 66 andre språk som offisielle. [ 194 ]
Organization of the Nahua Indigenous People of Honduras (OPINAH) startet i 2022 en prosess for gjenoppretting av Nahuatl-språket og dets undervisning i skoler for Nahua-samfunnene med opprinnelse i avdelingen Olancho . [ 195 ] Et av målene er å trene Nahua-lærere og -ledere i Nahuatl-språket. [ 196 ]
Funksjonene som skiller seg ut og identifiserer Paleonahuas-variantene er: [ 4 ]
Funksjonene som skiller seg ut og identifiserer Neo-Nahua-variantene er: [ 4 ]
Et dikt av Nezahualcóyotl , tekst fra 1400-tallet . [ 197 ]
Niquittoa NineçahualcoyotlEn tocotín av Sor Juana Inés de la Cruz , fra år 1676 . [ 104 ]
Tla ya timohuica,Første dialog om Invention of the Holy Cross , et skuespill av Tlaxcalan Manuel de los Santos y Salazar, fra 1714 . [ 125 ]
Otlatocayotlé, quexquich yc tinechacomana quexquich yc tinechpatzmictia: o in titlatocacozticteocuitlaycpacxochitl, amo yxquich moxiuhyo moxochio yn quexquich ahhuatl cemicac yn noachyolloztica netquipe; neoanalytisk; i pani tineci, cenca ti yectli ynic typepetlaca timotimalohua, auh ytzintlan in moxiuhyo catqui in chichic in tetelquic, i huapahuac. Oh tlahtohkayotlé, kexkich ik tinechahkomana kexkich ik tinechpatsmiktia: oh in titlahtohkakostik teokwitlaikpakxochitl, amo ixkich moxiwyo moxochiyo in kexkich ahwatl semihkak kitolinihtikah in noyolistikae net; neahkomanalistika; i pani tinesi, senkah tiyektli inik typepetlaka timotimalowa, aw itsintlan i moxiwyo katki i chichik i tetelkik, i wapawak.Et fragment av manifestet skrevet av Morelos-revolusjonæren Emiliano Zapata i 1918 . [ 155 ]
Axcan cuan nonques tlalticpacchanéhque de non altepeme tlami quitzetzeloa neca tliltic amo cuali nemiliz Carrancista, noyolo pahpaqui ihuan itech nin mahuiztica, intoca netehuiloanime-tlatzintlaneca, ihuan nanmechtitlanilia ze páhpaquilizticatlápaloli ihuan ica nochi noyolo niquinyolehua nonques altepeme aquihque cate qui chihuazque netehuiliztle ipampa meláhqui tlanahuatil ihuan amo nen motenecahuilia quitlahtlaczazque in anmocualinemiliz.Utdrag fra en historie fortalt av Luz Jiménez, på meksikansk fra det høye sentrum, fra år 1949 . [ 198 ]
lnin mikkailwitl tenonotsalo wan tla miek tlakatl Jeg elsker moneltoka tlen kihtosneki mikkailwitl. Achtokopa in nenonotsaloyah ihkwak tokoltsitsiwan, mach oyeya se telpokatl tlatsihke wan itahtsin yomomikili; wan nantsintle okichokilitinemia itelpoch ika ohtlika pampa okisaya.