Otomi | ||
---|---|---|
Hñähñu, Hpyurta, Ñätho, Ñäñho, Ñ'yühü, Hñotho, Hñähü, Hñätho, Yųhų, Yųhmų, Ñųhų, Ñǫthǫ, Ñañhų | ||
talt inn | Mexico | |
Region | Delstaten Mexico , Hidalgo , Querétaro , Guanajuato , Puebla , Mexico City , Tlaxcala , Veracruz , Michoacán og San Luis Potosí . | |
høyttalere | 307 928 (INEGI, 2015) | |
Stilling | Ikke på topp 100 ( Ethnologue , 2013) | |
Familie | Otomi språk | |
Skriving | latinske alfabetet | |
offisiell status | ||
offiser i | Mexico [ 1 ] | |
Regulert av | SEP | |
koder | ||
ISO639-2 | oto | |
ISO639-3 | Hver variant har sin egen kode | |
| ||
Otomí er et urfolksspråk i Mexico , snakket av en gruppe kjent som Otomí (også kalt Hñähñu av Otomí- indianerne i Mezquital-dalen på deres eget språk). Det er et mesoamerikansk språk, nærmere bestemt et otomanguesk språk , og viser flere av de karakteristiske trekkene til det mesoamerikanske språkområdet .
Under Mexicos lov om språklige rettigheter er Otomi anerkjent som et nasjonalt språk , sammen med sekstisyv andre urfolksspråk og spansk . Ved lov har den samme teoretiske gyldighet i landet. [ 2 ] På grunn av antallet foredragsholdere er Otomi det syvende mest utbredte autoktone språket i Mexico, etter Nahuatl , Yucatec Maya , Zapotec , Mixtec , Tzotzil og Tzeltal ; disse dataene er imidlertid bare veiledende, siden "Otomi-språk" i virkeligheten bør tas som "familie av Otomi-språk", siden det er mange varianter.
Otomi-språket snakkes av (17 212 [5,9 %] enspråklige) i henhold til XII General Census of Population and Housing ved National Institute of Statistics, Geography and Informatics of Mexico, spredt over flere stater: Hidalgo , Mexico City , Veracruz , Querétaro , Puebla , Yucatán , Michoacán , Aguascalientes , Tlaxcala , Guanajuato , San Luis Potosí , Campeche , Quintana Roo , Morelos og delstaten Mexico . en
I følge National Commission for the Development of Indigenous People (CDI) snakker bare 50,6 % av Otomi-befolkningen sitt eget språk. I år 1995 tilsvarte denne andelen totalt 327 319 talere av Otomi-språkene over hele den meksikanske republikken . [ 3 ] Den forrige beregningen tilsvarer en beregning av CDI der det er ment å inkludere de over 100 år som snakker Otomí, som ikke regnes med i de meksikanske befolkningstallene. I følge I Population Count av 1995 utgjorde Otomí-talende eldre enn fem år 283 263 individer, noe som representerer et tap på 22 927 høyttalere sammenlignet med 1980 -befolknings- og boligtellingen , da 306 190 høyttalere ble registrert av Otomi-språkene [ 4 språkene] ]
Otomi er faktisk et kompleks av språk, hvor antallet varierer i henhold til kildene som er konsultert. I følge Ethnologue of the Summer Linguistic Institute , og med katalogen over urfolksspråk til National Institute of Indigenous Languages (INALI) i Mexico, er det ni varianter av Otomi, men strengheten til metodikken fulgte for å konkludere med dette er ukjent. faktum. [ 5 ] David Charles Wright Carr foreslår at det er fire Otomi-språk, selv om Yolanda Lastra (2001) i boken hennes presenterer data om mange flere varianter og i virkeligheten er problemet ikke løst ennå. Dette krever et seriøst dialektologisk prosjekt for å fastslå hvor mange varianter som snakkes. De mest omtalte variantene er: Otomí fra Sierra eller yühü i Hidalgo , Puebla , Veracruz , [ 6 ] Otomí fra Texcatepec i Veracruz de Ignacio de la Llave , Otomí fra Mezquital-dalen eller Hñähñu i Hidalgo , Otomí også fra Hi Texcatepec i Veracruz de Ignacio de la Llave . , Otomí fra delstaten Mexico eller ñätho i delstaten Mexico , og Otomí fra Querétaro og Guanajuato i Querétaro Arteaga , som med stor sannsynlighet er to varianter, den av Santiago Mexquititlán eller hñäñho og den til San Ildefonso Tultepec eller hñöñhö . Otomi-språk snakkes også i mindre grad i Guanajuato , relatert til Querétaro, Western Otomí i Michoacán , relatert til en variant av staten Mexico, og andre i fare for utryddelse som Otomí de Tlaxcala i Tlaxcala eller Yühmü , og Otomí fra Tilapa og Acazulco i delstaten Mexico eller ñühü . På Otomí-språket er det 3 hovedvarianter, som er de fra delstaten Querétaro, Hidalgo og Toluca; eksempler: person = jōì´i (Qro.), person = jä´i (Hgo.) og person = khöikal.
Alle moderne varianter av Otomí er et resultat av den historiske utviklingen av proto-Otomí , et språk som ikke er direkte attestert til, og bare tilgjengelig som et resultat av språklig rekonstruksjon fra moderne varianter. De moderne variantene som er beskrevet er som følger:
Variant | Plass | selvforsørgelse | ISO -kode |
Antall høyttalere |
---|---|---|---|---|
høyland otomi | Hidalgo , Puebla , Veracruz | Yųhų [ 7 ] / Yũhũ | otm | 20 000 |
Otomi av Mezquital | Valle del Mezquital ( Hidalgo ), og 100 i North Carolina , 230 i Oklahoma og 270 i Texas USA | Hñahñu [ 7 ] | Hei | 100 000 |
Otomi fra delstaten Mexico | N. Mexico delstat : Acambay , Aculco , Jilotepec , Morelos , Villa del Carbón , Chapa de Mota , Lerma , Otzolotepec , Huixquilucan , Naucalpan de Juárez | Hñatho, Hñotho [ 7 ] | ots | 97 820 |
Otomi av Tlaxcala | Tlaxcala : Døperen Johannes Ixtenco | Yųhmų [ 8 ] / Yũhmũ | otz | 736 |
Otomi fra Texcatepec | N.W. Veracruz : Texcatepec, Ayotuxtla, Zontecomatlán Kommune: Hueytepec, Amajac, Tzicatlán. | Ñųhų [ 8 ] / Ñũhũ | otx | 12 000 |
Otomi fra Queretaro | Querétaro : Amealco kommune: Byene San Ildefonso, Santiago Mexquititlán; Acambay kommune; Toliman kommune. Og noen flere i Guanajuato . | Hñohño, Ñañhų/Ñañhũ, Hñąñho/Hñãañho, Ñǫthǫ [ 9 ] /Ñõthõ* | otq | 33 000 |
Otomi av Tenango | Hidalgo , Puebla : San Nicolas Tenango | Ñųhų [ 9 ] / Ñũhũ | otn | 10 000 |
Otomi fra Tilapa | Byen Santiago Tilapa mellom Mexico City og Toluca , delstaten Mexico | Ñųhų [ 9 ] / Ñũhũ | otl | 100 |
Otomi fra Temoaya | Temoaya kommune, delstaten Mexico | Natho [ 9 ] | ott | 37 000 |
Antallet som snakker Otomi-språk har gått ned de siste årene. På en viss måte skyldes denne reduksjonen i antall Otomí-talende migrasjon fra deres opprinnelsessamfunn og urbaniseringen av deres etniske territorium, som pålegger dem behovet for å leve med en utelukkende spansktalende befolkning, for det meste . Sammentrekningen av det språklige Otomí-samfunnet er også et resultat av kastilianiseringsprosessene som alle urbefolkningene i Mexico har vært utsatt for . Kastellaniseringen av urbefolkningen i Mexico har i lang tid blitt forstått som en subtraktiv prosess, det vil si at den innebærer avståelse fra bruken av morsmålet for å oppnå språklig kompetanse i det spanske språket. [ 10 ] Hispaniseringen av urbefolkningen ble presentert som et alternativ for å integrere urbefolkningen i den meksikanske nasjonalkulturen og forbedre deres levekår. Imidlertid har urfolksutdanningsprogrammer i spansk blitt diskreditert av kritikere fordi de på den ene siden innebærer tap av morsmålet, og på den andre siden fordi de ikke har tjent til å forbedre livskvaliteten til urfolkssamfunn. [ 11 ]
Det er ingen skriftlige medier i Otomi, som aviser eller magasiner med nevneverdig periodisitet, bortsett fra sporadisk kommunikasjon, programmer og bøker med lav opplag. Det meksikanske departementet for offentlig utdanning , gjennom National Commission for Free Books , utgir bøker på forskjellige Otomi-dialekter for grunnskoleopplæring. Det er ingen Otomi-tilstedeværelse på lokal-tv, men det er på radiostasjonene til National Commission for the Development of Indigenous Peoples (CDI) XETUMI-AM, som sender fra Tuxpan, Michoacán og XECARH-AM med base i Cardonal , Hidalgo-staten .
Otomi-språket har blitt beskrevet flere ganger siden 1500-tallet i form av grammatikk og vokabular, spesielt av misjonærer som Pedro de Cárceres, Alonso Urbano, Luis Neve y Molina, Francisco Haedo, Francisco de Miranda, og ikke-misjonærer som f.eks. Manuel Crisóstomo Náxera og Wilhelm von Humboldt. [ 12 ]
Otomi-språkene er en del av Oto-Pame- grenen av Oto- Manguean - språkfamilien ; også kalt "Otomanguean languages", som er et av de eldste og mest mangfoldige i det mesoamerikanske området . Blant de mer enn hundre otomangueiske språkene som overlever i dag, har Otomi-språkene sin nærmeste slektning på Mazahua-språket , også snakket nordvest og vest for delstaten Mexico . Noen glottokronologiske analyser brukt på Otomi-språkene indikerer at Otomi skilte seg fra Mazahua-språket rundt 800-tallet av den kristne tiden. Siden den gang har Otomí fragmentert seg til språkene som er kjent i dag. [ 13 ] De nærmeste nåværende slektningene til Otomi-språket er Mazahua , Matlatzinca og Tlahuica . Disse språkene utgjør den osmanske gruppen av den otopamesiske grenen av den oto- mangueiske språkfamilien .
Otomi-talerne flyttet etter erobringen inn i marginale land som andre indianere hadde forlatt og som spanjolene hadde ignorert. Etnohistoriske kilder forteller oss at Otomi-språket ble snakket i delstaten Jalisco på 1500-tallet , men siden det ikke er noen språklige data fra den datoen i den regionen, kan vi ikke vite om Otomi var slik vi kjenner det i dag.
Otomi er et tonalt språk . Alle varianter har minst tre generaliserte toner (lav, høy, stigende) som kan variere etter dialekt . For eksempel ser det ut til at Sierra Otomi har fire toner, og legger til en synkende tone til de forrige. Fonomrepertoaret er middels lavt, med ca 19 fonemer ( dette tallet avhengig av varianten). Noen varianter, for eksempel Mezquital-dalen, har [θ] i stedet for [s]. Antallet vokaler, derimot, kan nå 14, med åpen-lukket og nasal-oral opposisjon, men ikke vokalmengde. For Proto-Otomí ser det ut til at antallet konsonanter har vært 16 og antallet vokaler 14.
Otomí-varianter skiller seg bare litt i deres fonologiske inventar og fonetiske detaljer. For eksempel, i Mezquital Valley-varianten ( Hñähñu ), er konsonantbeholdningen som følger:
Bilabial | Alveolar | Palatal | Å forsikre seg om | glottal | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Nasal | m | n | ||||||||
Stoppe | s | b | du | d | k | g | ʔ | |||
Frikativ | ɸ | θ | ʃ | x | h | |||||
Affricate | ʦ | ʣ | ||||||||
væske | ɾ | |||||||||
Omtrent | j | w |
Videre, i Otomí de alveolære fonemen / t, d; ʦ, ʣ / presenterer prenasaliserte allofoner [ ⁿt, ⁿd; ⁿʦ, ⁿʣ ] når et prefiks er lagt til ordet. [ 14 ]
I varianten av San Andrés Cuexcontitlán (Otomí de Temoaya, delstaten México ) er inventaret litt annerledes: [ 15 ]
Bilabial | Alveolar | Palatal | Å forsikre seg om | glottal | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Nasal | m | n | ɲ | |||||||
Stoppe | s | b | du | d | k | g | ʔ | |||
Frikativ | ɸ | s | z | ʃ | ʒ | x | h | |||
Affricate | ʦ | ʧ | ||||||||
væske | l, ɾ | |||||||||
Omtrent | j | w |
I denne varianten har / ʦ / stemmeløse og stemte allofoner ([ ʦ , ʣ ]) avhengig av posisjon, men den forskjellen representerer ikke en reell fonologisk kontrast. På samme måte har fonemene /b, d, g/ begge stoppallofoner [ b, d, g ] etter nasal, de har frikative allofoner [ β, ð, ɣ ], og / ñ / kan ha en [n] som en allofon før / i /.
Når det gjelder beholdningen av konsonanter, har Mezquital Valley-varianten følgende vokaler:
talt vokal | nasal vokal | |||||
---|---|---|---|---|---|---|
Tidligere | Sentral | Seinere | Tidligere | Sentral | Seinere | |
Lukket | Yo | ʉ | eller | Yo | eller | |
halvlukket | og | enten | enten | |||
Halv | ɛ | ɔ | ɛ̃ | |||
åpen | ɑ | ɑ̃ |
Cuexcontitlán-varianten har følgende vokaler: [ 16 ]
Snakker Snakker | Nasal vokal | |||||
---|---|---|---|---|---|---|
Tidligere | Sentral | Seinere | Tidligere | Sentral | Seinere | |
Lukket | Yo | ɨ | eller | Yo | eller | |
Halv | og | ə | enten | |||
åpen | ɛ | ɑ | ɔ | ɑ̃ |
Det er et stort antall fonetiske endringer som bare forekommer i noen varianter og ikke i andre, noe som gjør at Otomi-domenet kan deles inn i regioner. J. Soustelle (1937) klassifiserer variantene av Otomí i 6 grupper (I, II, III, IV, V og VI). Mer nylig finner Y. Lastra gjentatte ganger en divisjon mellom nord versus sør og øst. Dette sammenfaller med de historiske opptegnelsene takket være at det er kjent at Guanajuato og Querétaro ble befolket fra Jilotepec. Kanskje er dette en refleksjon av en pre-spansktalende epoke der det kunne ha vært et sørlig dialektalt område hvis kjerne ville være i Toluca-dalen og en annen nordlig sentrert i Tula-regionen. Det ser ut til at den mest konservative sonen er østsonen, etterfulgt av Acazulco og Tilapa-området [ 17 ] Blant de hyppigste endringene vi har:
Stavemåten til Otomí har variert siden de første beskrivelsene på 1500-tallet. [ 18 ] I dag er det standardisert og brukt av mange mennesker. Derfor publiserte National Institute of Indigenous Languages (INALI) i 2014 skrivestandarden for Otomi-språket. [ 19 ] I den foreslås følgende vokalskrivingssystem:
Tidligere | Sentral | Seinere | |
---|---|---|---|
Lukket | Yo | eller | eller |
Halv | og | enten | enten |
åpen | og | en | en |
Det konsonantale skriftsystemet viser noen særegenheter: det glottale fonem / ʔ / er representert med ' , det bilabiale frikative fonem som / ɸ / er representert av f . På sin side er det aspirerte velarfonem /kh/ (vanlig i mange varianter, for eksempel i ordet /kh ɑ m ɑ̃ di/ 'takk') representert av skrivemåten j (dermed ordet /kh ɑ m ɑ̃ di / 'takk' er skrevet som jamädi ). Nasale vokaler signaliseres ved omlyd plassert over vokalen, for eksempel skrives a / ɑ̃ / fonem som ä . Men på grunn av de dårlige skriveferdighetene til morsmål og fordi konvensjoner er forskjellige etter dialektområde, har mange høyttalere inntrykk av at Otomi ikke er skrevet på en konvensjonell måte, og noen av dem gir personlige og særegne versjoner. . Hovedvanskeligheten ligger i uttrykket av tonen, som noen varianter representerer med aksenter av forskjellig verdi (som vietnamesisk eller pinyin - stavingen for kinesisk ), makroner over eller under vokalen eller med hevetall. En vanlig notasjon for tonehøyde eksemplifisert med vokalen a er:
høy tone á (akutt aksent) lav tone a (ingen ekstra signal) stigende tone ǎ (omvendt circumflex)Nasaliseringen av vokalene forstyrrer også representasjonen av tonen som en tilde, noen forfattere bruker tegnet ã pluss de forrige tildene for vokalen a , og andre bruker den amerikanistiske notasjonen ą for nasalene , som gjør at tonen kan legges til på toppen ved hjelp av en slags tilde.
Fra et syntaktisk synspunkt plasserer Otomí vanligvis den syntaktiske kjernen i startposisjonen, og det er derfor den presenterer syntaktisk rekkefølge VSO (og ofte også SVO ), bruker preposisjoner (i motsetning til de uto-aztekanske språkene i Mexico som bruker postposisjoner ) og bruker flere målprefikser enn suffikser. Morfologisk sett er det et sammenslående bøyningsspråk . Både verbal og nominal bøying utføres fortrinnsvis ved bruk av prefikser (i verbet er det også suffikser eller enklitikker som stemmer overens med objektet).
Generelt utfører Otomi-språkene morfologisk kategoriene Person, Tid, Aspekt og Modus (PTAM) ved hjelp av et morfem som er plassert foran det verbale temaet. [ 20 ] På sin side er tallet markert ved hjelp av morfemer utsatt til verbstammen. [ 20 ] Et eksempel på dette i Toluca Otomi [ 21 ] er:
bi=nü-hu
3.PSD=view-PL
'De så'
Flere Otomi-språk viser et primært delsystem av Aspect and Mood (AM) og et sekundært undersystem av Time and Aspect (TA). [ 22 ] To moduser gjenkjennes i Otomi: modusen realis og modusen irrealis . Mode realis viser fakta som reagerer på nøyaktige eller epistemiske hendelser; det vil si hendelser som har sammenheng med verden; [ 20 ] på sin side brukes irrealis -stemningen for å referere til "ikke-påstand"; det vil si til hendelser som ikke er bekreftet (som ikke har skjedd, som har eller har hatt mulighet for å skje). [ 23 ] Med hensyn til aspekt, råder minst tre aspektverdier på tvers av varianter: ufullstendig, komplett og potensiell [ 24 ] (tradisjonelt kalt henholdsvis nåtid, fortid og fremtid). Et eksempel i Otomi av San Felipe Santiago [ 25 ] er følgende:
d-rá='ë-meg
1.PRS-PNC=kom-PL.EX
'Nå kommer vi'
I dette eksemplet er det et morfem dí- av den første personen (nåværende) som vises med morfem rá= som indikerer et punktlig aspekt som tilhører irrealisstemningen . På sin side viser TA-delsystemet to tidsverdier: perfekt og ufullkommen. [ 25 ] Det ufullkomne aspektet er preget av morfemet xi=. I Otomí of Acazulco er bruken av dette morfemet eksemplifisert nedenfor [ 22 ] :
x=kí=nü yu zetshuni
PERF=2=se DET.PL sedertre
"Har du sett sedertrene ennå?"
På sin side realiseres det ufullkomne ved hjelp av morfemet mi= [ 25 ] som brukes, i Otomí of Acazulco, på følgende måte [ 22 ] :
n=d=rá='ëngi=a
IMP=1=PNC=si=ENCL
'Jeg sa...'
I dette tilfellet gjennomgår morfemet mi= en morfosyntaktisk modifikasjon som gjør at det går i oppfyllelse som n= . Generelt forekommer ikke perfekte og ufullkomne morfemer samtidig i et verb. [ 25 ]
Morfologien til PTAM følger da strukturen TA=P(A)=AM=V, [ 22 ] [ 25 ] hvor V representerer verbstammen.
På sin side uttrykkes tallmorfologien (N) gjennom suffikser. Otomi gjenkjenner tre tallverdier: entall, flertall og dual. [ 21 ] Derfor kan strukturen til det verbale ordet defineres som TA=P(A)=AM=VN.