katalansk / valenciansk [ note 1 ] | ||
---|---|---|
katalansk , valenciansk | ||
talt inn |
Andorra Spania Frankrike Italia | |
Region |
Se liste Andorra Catalonia , Valencian Community , Balearene , Aragon Strip , El Carche Pyrenees Orientales Alghero ( Sardinia ) | |
høyttalere | 10,02 millioner (2016) [ 2 ] Urfolk4 millioner [ 3 ] Andre6 millioner | |
Stilling | 88[ 4 ] ( Ethnologue , 2013) | |
Familie |
Indoeuropeisk | |
dialekter |
VestblokkenNorthwestern Catalan Transitional Valencian Valencian ØstblokkenNordkatalansk Sentralkatalansk Balearisk Alghero | |
Skriving | Latinsk alfabet og katalansk alfabet | |
offisiell status | ||
offiser i |
1 land
Andorra
3 regioner
Catalonia (den autonome regionen Spania ) Balearene (den autonome regionen Spania ) Valenciansk samfunn * (Autonomous Community of Spain ) * Kalt Valencian i sin statutt . 2 byer Alghero (byen Sardinia , Italia ) Perpignan [ 5 ] ( Frankrike by ) | |
Regulert av |
Institutt for katalanske studier ( Catalonia ) [ 6 ] Valencian Academy ( Valencian Community ) [ 7 ] [ 8 ] | |
koder | ||
ISO639-1 | AC | |
ISO639-2 | katt | |
ISO639-3 | katt | |
Katalansktalende territorier der katalansk er offisielt Katalansktalende territorier der katalansk ikke er offisielt Historisk ikke-katalansktalende territorier der katalansk er offisielt | ||
Katalansk ( autoglottonym : català ) er et polysentrisk romansk språk [ note 2 ] som snakkes av rundt ti millioner mennesker, inkludert personer som ikke har morsmål, i Catalonia , Balearene , Andorra , Aragonstripen , Roussillon og den sardinske byen Alguer , som samt i Valencia og Murcia-regionen El Carche , [ 9 ] hvor den får navnet Valencian . Det snakkes også i små samfunn rundt om i verden (blant disse skiller Argentina seg ut , med 200 000 høyttalere). [ 10 ]
Den har rundt ti millioner høyttalere, omtrent halvparten av dem er morsmål; dets språklige domene, med et areal på 68 730 km² og 13 529 127 innbyggere (2009), [ 11 ] inkluderer 1 687 kommuner. Som de andre romanske språkene stammer katalansk fra vulgær latin som ble snakket av romerne som slo seg ned i Hispania i antikken . [ 12 ]
Català er autoglottonymet og den offisielle betegnelsen i de autonome samfunnene i Catalonia og Balearene , i Andorra , i den italienske byen Alguer , [ 13 ] i den østlige stripen av Aragon , [ 14 ] [ 15 ] og det er den tradisjonelle appellasjon i den franske regionen Roussillon . Valencià er autoglottonymet og den offisielle kirkesamfunnet i Valencia [ note 3 ] og den tradisjonelle i Murcia - regionen El Carche .
Graden av bruk og offisitet til katalansk varierer sterkt i henhold til territoriet, alt fra det ikke-offisielle i Frankrike til å være det eneste offisielle språket i Andorra , som går gjennom medoffisiteten i tre spanske autonome samfunn og en delvis medoffisialitet i byen Alghero . , i Italia . I følge en studie fra Statistical Institute of Catalonia i 2008, er det katalanske språket det nest mest brukte språket i Catalonia , etter det kastilianske språket , som overgår katalansk ikke bare som vanespråk, [ 16 ] men også som morsmål. [ 16 ] og identifikasjon, selv om katalansk er den mest brukte i fem av de syv funksjonelle områdene i Catalonia og 80 % av befolkningen vet hvordan de skal snakke det. [ 16 ]
Hvert aspekt og sosial kontekst ved bruken av språket i Catalonia studeres av Catalonias regjering for å fremme bruken av det, der det er hovedspråket i utdanning, i offentlige administrasjoner og i offentlige medier; I tillegg investerer den årlig i promotering av katalansk både i Catalonia og i andre territorier. [ 17 ]
Katalansk får forskjellige navn avhengig av hvor det snakkes, på grunn av det store antallet dialektale varianter som er inkludert under navnet "katalansk språk". Katalansk er det mest utbredte glottonymet og det offisielle navnet på språket i Catalonia , Balearene og Andorra , mens det offisielle navnet i Valenciano er Valenciano ( valencià ) , og i den italienske byen Alghero er det offisielle navnet Alghero . For å unngå konnotasjonene som det katalanske navnet har for noen, har man søkt etter forskjellige forslag, fra kompromissnavn som katalansk-valensk-balearisk [ 18 ] eller neologismer som bacavés , eller til og med skille ut navnet på katalaneren i Catalonia med neologisme catalunyès . [ 19 ] Et annet navn som ble brukt i antikken er llemosí ( limousin ). [ 20 ]
Det katalanske (eller valencianske ) språket [ 21 ] snakkes i fire forskjellige land:
Et kirkesamfunn som forsøker å omfatte hele det språklige området, ikke unntatt fra diskusjoner på grunn av den ideologiske karakteren det har fått, er de katalanske landene , myntet på slutten av 1800 -tallet og popularisert av Joan Fuster i hans verk Nosaltres. els valencians ("We the Valencians", 1962). Spesielt i det Valencianske samfunnet har begrepet "katalanske land" og pan- katalanismen knyttet til det vært kilden til en rekke kontroverser .
Den mest fremtredende sosiolingvistiske egenskapen til katalansk er at i alle territoriene der det snakkes er det i en situasjon med sosial tospråklighet : med fransk i Roussillon, med italiensk (mer enn sardinsk ) i Alghero , og med spansk i resten av dets språklige område, inkludert Andorra , [ referanse nødvendig ] der det er det eneste offisielle språket i henhold til den andorranske grunnloven, men hvor det også snakkes spansk og fransk.
Kunnskap om katalansk (2003–2004)Territorium | Snakke | Å forstå | Lese | Skrive |
Catalonia | 84,7 | 97,4 | 90,5 | 62,3 |
Valencias samfunn | 57,5 | 78,1 | 54,9 | 32,5 |
Balearene | 74,6 | 93,1 | 79,6 | 46,9 |
Roussillon | 37.1 | 65,3 | 31.4 | 10.6 |
Andorra | 78,9 | 96 | 89,7 | 61.1 |
Eastern Strip of Aragon | 88,8 | 98,5 | 72,9 | 30.3 |
Alghero | 67,6 | 89,9 | 50,9 | 28.4 |
(% av befolkningen 15 år og over).
Sosial brukTerritorium | Hjemme | På gaten |
Catalonia | Fire fem | 51 |
Valencias samfunn | 37 | 32 |
Balearene | 44 | 41 |
Roussillon | 1 | 1 |
Andorra | 38 | 51 |
Eastern Strip of Aragon | 70 | 61 |
Alghero | 8 | 4 |
(% av befolkningen 15 år og over).
MorsmålTerritorium | Mennesker | Prosentdel |
Catalonia | 2 337 281 | 31 % |
Valencias samfunn | 1 047 000 | 21,1 % |
Balearene | 392 000 | 36,1 % |
Andorra | 26 000 | 33,8 % |
Eastern Strip of Aragon | 33 000 | 70,2 % |
Roussillon | 35 000 | 8,5 % |
Alghero | 8000 | tjue % |
TOTAL | 4 353 000 | 31,2 % |
Det snakkes flere språk i Catalonia, de viktigste er katalansk og kastiliansk eller spansk. I følge Autonomistatutten er begge språkene, sammen med oksitansk (i sin aranesiske variant ), offisielle. I tillegg regnes katalansk som språket i Catalonia, mens oksitansk regnes som språket i Arandalen . Generelt er innbyggerne i Catalonia tospråklige og kan de to hovedspråkene, selv om de er forskjellige med hensyn til språket de har som morsmål . I følge data fra 2018 kan 99,8 % av innbyggerne i Catalonia snakke spansk, mens 81,2 % kan snakke katalansk. [ 31 ] I tillegg avhenger den enkeltes bruk av et eller annet språk ofte av det sosiale miljøet det kommer til uttrykk. I følge data fra Statistical Institute of Catalonia , i 2018, bruker 36% av innbyggerne i Catalonia stort sett katalansk som sitt vanlige språk, 49% mest spansk, 7% begge og 0,03% aranesisk. 6 % av den innbyggere i Catalonia bruker vanligvis andre språk. Aranesisk er morsmålet til 22,4 % av befolkningen i Valle de Arán, dets eget språk på 27,1 % og det vanlige språket på 23,4 % . [ 32 ]
I Catalonia snakkes de to hovedblokkene i det katalanske språket. Den østlige dialekten har som sin maksimale eksponent den sentrale dialekten , som snakkes i de nordlige fylkene Tarragona , Barcelona og Gerona , i hvis pyreneiske region spor av nord-katalansk kan skimtes. Vestlandet er et av de vestlige fylkene i Catalonia ( provinsen Lleida og den sørlige delen av provinsene Tarragona) og viser trekk som ligner på Valencia , som den danner et kontinuum med og i hvis skjæringspunkt er Tortosino . Katalansk er spesielt dominerende utenfor Barcelonas storbyområde og Campo de Tarragona . Generalitat har utviklet lovgivning som fremmer og beskytter sosial bruk av katalansk. I 2018 ble katalansk ansett som morsmålet til 34,3% av innbyggerne i Catalonia (31,5% utelukkende katalansk og 2,8% tospråklig på spansk), det på 43,2 (36,3% utelukkende katalansk og 6,9% tospråklig på spansk) og det av vanlig bruk på 43,5 (36,1 % utelukkende katalansk og 7,4 % tospråklige på spansk). Prosentandelen av tospråklige personer inkluderer de som anser spansk og katalansk i fellesskap som sitt morsmål, sitt eget eller vanlig brukte. [ 33 ]
Det kastilianske som snakkes i Catalonia har forskjellige trekk, uten å vise en bestemt dialekt. Noen spansktalende som kommer fra andre regioner i Spania viser fonetiske og dialektale trekk som er typiske for deres opprinnelsesland, mens andre nøytraliserte disse trekkene, enten etter eget ønske, ved kontakt med katalansktalende, ved påvirkning fra media osv. osv. Katalansktalende som snakker spansk viser noen påvirkninger fra morsmålet sitt [ 34 ] og funksjonene deres blir noen ganger stereotype som alle innbyggere i Catalonia når de snakker spansk. Castiliansk spansk regnes ikke som språket i Catalonia på grunn av opprinnelsen, siden det kommer fra midten av halvøya. Imidlertid har bruken økt siden 1500 -tallet i visse deler av befolkningen, hovedsakelig i urbane miljøer, knyttet til forlagsverdenen og lesemarkedet. [ 35 ] Til tross for alt var situasjonen i enspråklighetens praksis frem til slutten av 1800 -tallet , da masseundervisningen av befolkningen begynte (på spansk), ifølge en studie fra Senter for forskning i sosiolingvistikk og kommunikasjon . universitetet i Barcelona . [ 36 ] Spansktalende immigranter som ankom Catalonia, adopterte generelt katalansk, ettersom det var gatens språk , til minst 1930-tallet. [ 37 ] Denne situasjonen endret seg radikalt med den store migrasjonsbølgen som fant sted mellom 1950 og 1975 , da de 2,5 millioner innfødte katalanerne på kort tid ble økt med halvannen million utrente immigranter fra hele Spania og spesielt fra de fattigste områdene. [ 38 ]
I 2018 var spansk morsmålet til 55,5 % av innbyggerne i Catalonia (52,7 % utelukkende spansk og 2,8 % tospråklige på katalansk), [ 33 ] av 53,5 (46,6 % utelukkende spansk og 6,9 % tospråklige på katalansk), [ 39 ] og de vanlige 56 % (48,6 % utelukkende spansk og 7,4 % tospråklige på katalansk). [ 40 ] Prosentandelen av tospråklige personer inkluderer de som anser spansk og katalansk i fellesskap som sitt morsmål, sitt eget eller vanlig brukte.
Innvandrer- eller utenlandssamfunnet som er installert i Catalonia, opprettholder ofte morsmålet sitt for å kommunisere med slektninger eller talere av samme språk som også bor i territoriet. Bortsett fra det kastilianske som snakkes av innvandrere fra resten av Spania og Latin-Amerika, skiller arabisk og rumensk seg ut over alt , selv om antallet strekker seg betydelig i byer som Barcelona, med innbyggere på opptil 131 nasjonaliteter, [ 41 ] viser en bredt språklig repertoar, hvorav, i tillegg til de nevnte, berberisk , fransk , portugisisk , tysk , russisk og engelsk skiller seg ut . Den statistiske undersøkelsen av språkbruken av Generalitat utført i 2003 avslørte også den betydelige tilstedeværelsen av galisisktalende . [ referanse nødvendig ]
I Catalonia er den viktigste faktoren for sosial tospråklighet immigrasjon fra resten av Spania på 1900 -tallet . Det har blitt beregnet at uten migrasjon ville befolkningen i Catalonia ha gått fra ca. 2 millioner mennesker i 1900 til 2,4 i 1980, [ 42 ] i stedet for de mer enn 6,1 millioner registrert på den datoen (og overskredet de 7,4 millioner i 2009) ); det vil si at befolkningen uten migrasjon ville vært bare 39 % i 1980.
For tiden, ifølge Statistics Institute of the Generalitat, er det katalanske språket det nest mest brukte språket i Catalonia , etter det castilianske språket , som overgår katalansk ikke bare som vanespråk, men også som morsmål og identifikasjonsspråk, [ referanse nødvendig ] selv om katalansk er den mest brukte i 5 av de 7 funksjonelle områdene i Catalonia. I følge data fra Statistical Institute of Catalonia ( Idescat ) for 2018 , er katalansk det vanlige språket til 43 % av befolkningen i Catalonia (36 % som vanespråk og 7 % tospråklig med spansk ). I absolutte tall har 2 779 300 personer katalansk som sitt vanlige språk (2 305 100 som sitt vanlige språk og 474 200 tospråklige med spansk), [ 43 ] sammenlignet med 3 566 700 (57,90 %) som har spansk. Sammenlignet med forrige Idescat-undersøkelse var det en økning i absolutte tall i den vanlige bruken av katalansk (2 933 300 sammenlignet med 2 850 000 i 2003), men en nedgang i relative verdier (47,6 % sammenlignet med 50,7 %). En vekst er også observert, både i absolutte og relative verdier, av innbyggerne i Catalonia som vanligvis bruker både spansk og katalansk (i absolutte verdier er det nesten en tredobling, fra 265 400 til 736 700; i relative verdier er veksten fra 4,7 % til 12 %), noe som betyr en nedgang i personer som vanligvis bare bruker katalansk. [ 43 ]
Innbyggerne i Catalonia som har katalansk som morsmål er færre enn de som bruker det regelmessig. I følge Idescat hadde 2 186 000 mennesker (34,60 %) katalansk som morsmål i 2008 (sammenlignet med 3 625 500, 58 %, som har spansk). Disse tallene inkluderer 236 500 som også har spansk som morsmål. Lignende fenomener som de som er beskrevet med det vanlige språket er vist i forhold til 2003-dataene: stabilisering av talere som har katalansk som morsmål (2 177 800 i 2003 sammenlignet med de nevnte 2 186 000 i 2008), med en nedgang i termer slektninger v38. 34,6%); økning i talere som har spansk og katalansk som morsmål (fra 141 600 til 236 500 høyttalere; økning fra 2,5 til 3 % i relative termer), med påfølgende nedgang i antall personer som utelukkende anser katalansk katalansk som morsmål. [ 44 ]
På samme måte er innbyggerne i Catalonia som anser katalansk som sitt identifikasjonsspråk færre (men ikke like uttalt) enn de som bruker det regelmessig. I følge Idescat-data, i 2008, hadde 2 770 500 mennesker (49,3%) katalansk som identifikasjonsspråk (sammenlignet med 3 410 300, 55,30% som gjorde det med spansk). Disse tallene inkluderer 542 800 personer som også identifiserer seg med spansk. De samme fenomenene er vist som de som er relatert til vane og morsmål med hensyn til 2003-dataene: svak økning i antall talere som identifiserer seg med katalansk (2 770 500 i 2003 sammenlignet med de nevnte 2 770 500 i 2008), med nedgang i relative termer 49,3 vs. 46 %); økning i talere som identifiserer seg med katalansk og spansk (fra 278 600 til 542 800 høyttalere; økning fra 5 til 8,8 % i relative termer), med den symmetriske nedgangen i antall mennesker som utelukkende identifiserer seg med katalansk. [ 45 ]
Når det gjelder skriftlig kunnskap, ifølge offisielle data fra 2007, visste 56,3 % av den katalanske befolkningen hvordan de skulle skrive på katalansk. [ 46 ]
Se også: Historien om det castilianske språket i CataloniaKunnskap | Mennesker | Prosentdel |
---|---|---|
får det | 6 610 202 | 93,8 % |
han vet hvordan han skal snakke | 5 331 000 | 78,3 % |
han vet hvordan han skal lese | 5 143 100 | 75,0 % |
han vet hvordan han skal skrive | 3.967.500 | 56,3 % |
Total befolkning eldre enn 2 år | 7 049 900 | 100 % |
År 2003 | År 2008 | |||
---|---|---|---|---|
Mennesker | Prosentdel | Mennesker | Prosentdel | |
vanlig språk | 2.850.300 | 50,7 % | 2.196.600 | 35,6 % |
Morsmål | 2.177.800 | 38,7 % | 2 186 000 | 34,6 % |
Identifikasjonsspråk [ 48 ] | 2.770.500 | 49,3 % | 2.295.300 | 37,2 % |
a Tall som inkluderer både høyttalerne som kun anser katalansk som sitt vanlige språk, morsmål eller identifikasjonsspråk og de som anser både katalansk og spansk som sådan.
Det kan sees at katalansk forble det vanlige språket i absolutte termer mellom 1980 og 2008, men sakte, i stedet for å gå tilbake som i Valencia eller Roussillon. Nedgangen i relative termer som har skjedd i perioden 2003-2008 skyldes den betydelige ankomsten av immigranter til Catalonia , mer enn en halv million i den perioden, hvorav 36 % har spansk som morsmål. [ 49 ] Andre studier, slik som Den andre generasjonen i Barcelona: en longitudinell studie (mars 2009), [ 50 ] brukt på Barcelonas storbyområde, indikerer at omtrent 80 % av innvandrerne i studieområdet som anses foretrekker å bruke spansk, [ 49] 51 ] en høyere prosentandel enn de som snakker det på grunn av sin opprinnelse. Forfatterne mener at dette skyldes at innvandrere har slått seg ned i nabolag der spansk er mer vanlig.
Når det gjelder territoriell fordeling (data fra 2008), er bruken av katalansk (eksklusivt, uten å telle de som også vanligvis snakker spansk) dominerende i funksjonsområdene i Girona-regionene (50,9%), Tierras del Ebro (72,8%), Poniente (64,4%), Sentral-Catalonia (56,7%) og Alto Pirineo y Arán (60,1%), hvor katalansk som det vanlige (eksklusive) språket brukes av mer enn 50% av befolkningen. De laveste bruksnivåene forekommer i Campo de Tarragona (33,1%) og hovedstadsområdet Barcelona (27,8%). [ 52 ] Når det gjelder dataene for 2003, observeres en prosentvis nedgang av de eksklusive vanlige katalansktalerne i alle områder, fra 8,8 % i Poniente til 16,5 % i Campo de Tarragona. [ 53 ]
Generalitat of Catalonia har utført arbeid for å fremme og forbedre bruken av katalansk som det prioriterte språket i Catalonia. Både vedtektene for autonomi fra 1979 og 2006 definerer katalansk som Catalonias eget språk . 2006-vedtektene indikerer videre at: [ 54 ]
Katalansk [...] er språket for normal og foretrukket bruk av de offentlige administrasjonene og de offentlige kommunikasjonsmediene i Catalonia, og det er også språket som normalt brukes som kjøretøy- og lærespråk i undervisningen. Statutten for Catalonias autonomi, artikkel 6.a. Valencias fellesskapSpråklig bruk hjemme i historisk Valencia-talende områder [ 55 ] | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
sone | spansk | Valenciansk | Utydelig bruk/ | Andre | |||
Alicante -regionen | 78 % | 12,2 % | 4,5 % | 5,3 % | |||
Alcoy-Gandía- regionen | 24,1 % | 67,7 % | 5,3 % | 2,9 % | |||
Valencia og AM | 71,6 % | 20,1 % | 8,2 % | 2,1 % | |||
Valencia -regionen | 24,8 % | 66,4 % | 6,7 % | 2,1 % | |||
Castellon -regionen | 39,2 % | 49,1 % | 6,6 % | 5,1 % | |||
Total | 56,5 % | 33,4 % | 6,9 % | 3,2 % |
Den valenciansktalende delen [ 56 ] av det valencianske samfunnet har en kompleks og plural sosiolingvistisk virkelighet, på grunn av på den ene siden immigrasjon fra spansktalende områder i Spania, og på den andre siden språklig substitusjon , hovedsakelig i byene Valencia og Alicante. For tiden dominerer spansk i urbane områder og valenciansk i landlige områder; provinsen Castellón og den sørlige delen av provinsen Valencia er områdene der valenciansk snakkes mest, og provinsen Alicante og storbyområdet Valencia er områdene der det snakkes minst.
I det valencianske samfunnet er det to språk som er mye brukt og kjent blant den innfødte befolkningen: valenciansk og kastiliansk, erklært som offisielle språk i henhold til autonomistatutten . Valencia regnes som sitt eget språk , selv om spansk er språket som brukes av de fleste av befolkningen og media, men begge har en bred litterær og kulturell tradisjon. På samme måte er det i det valencianske samfunnet to territorielt offisielle språklige dominanser for kastiliansk og valenciansk, definert av loven om bruk og undervisning av valenciansk , basert på den språklige distribusjonen på 1800 -tallet .
Den castilianske overvekten er i utgangspunktet konsentrert i en sentral og vestlig indre stripe, og en eksklave ( Aspe og Monforte del Cid ) helt i sør, som omfatter 25 % av territoriet og hvor 13 % av befolkningen er bosatt. I nevnte territorium brukes noen dialektale varianter : churra og Murcian , selv om sistnevnte ikke er enige om av alle lingvister på grunn av de dialektale forskjellene mellom Vega Baja del Segura og Villena og den østlige delen av Murcia . Valencian har en begrenset grad av kunnskap på dette området.
Overvekten av Valencian er konsentrert om kysten og tilstøtende fylker, den dekker 75% av territoriet og 87% av befolkningen er bosatt der. I dette området sier 36,4 % av befolkningen at de foretrekker å bruke det hjemme, ifølge en undersøkelse fra 2005 , sammenlignet med 54,5 % som foretrekker å bruke spansk. [ 57 ] Etter soner er bruken av valenciansk hjemme dominerende i områdene med middels eller lav urban konsentrasjon i området, mens spansk er dominerende i de store urbane konsentrasjonene. Spansk som snakkes i dette området er omtrent en standard med noen egne fonetiske og leksikalske trekk eller påvirket av valenciansk.
Språklig evolusjon i områdene som historisk sett er betraktet som valenciansktalende [ 57 ] | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
År | spansk | Valenciansk | Tospråklig | Andre | |||
1989 | 49,6 % | 45,8 % | 4,5 % | 0,1 % | |||
1992 | Fire fem % | 50,4 % | 4,6 % | 0 % | |||
nitten nitti fem | 47,2 % | femti % | 2,8 % | 0 % | |||
2005 | 54,5 % | 36,4 % | 6,2 % | 2,9 % | |||
2008 | 56,8 % | 32,3 % | 7,6 % | 3,3 % |
I den delen av det valencianske samfunnet der det er sitt eget språk , er det en prosess med språklig erstatning av valenciansk (eller katalansk) med kastiliansk. Dette er nesten fullstendig fullført i byen Alicante [ 58 ] og er langt fremme i byen Valencia , selv om det ennå ikke er viktig i landlige områder. Inntil nylig var mange foredragsholdere i en situasjon nær diglossia , noe som betyr at de brukte katalansk kun i uformelle situasjoner, mens i institusjonaliserte situasjoner ble spansk utelukkende brukt. Men siden det undervises på skolene, har den skriftlige kunnskapen økt mye, selv om den sosiale bruken har gått mye tilbake de siste tiårene. I tillegg har det vært betydelig innvandring fra andre deler av Spania, noe som har bidratt til den statistiske overvekten av spansk i samfunnet. [ 47 ]
Kunnskap | Prosentdel |
---|---|
får det | 76 % |
han vet hvordan han skal snakke | 53,3 % |
han vet hvordan han skal lese | 47 % |
han vet hvordan han skal skrive | 25,3 % |
Total befolkning eldre enn 15 år | 100 % |
Katalansk er språket på Balearene (som definert i statutten for autonomi) og co-offisielt, sammen med spansk, slik det er i hele staten. Den baleariske saken ligner på Catalonia, siden hovedfaktoren i utvidelsen av kastiliansk har vært innvandring, i mye større grad enn språklig substitusjon . [ 59 ] Den sosiolingvistiske situasjonen til katalansk på Balearene er forskjellig avhengig av øya og området, på Menorca og på det meste av Mallorca , i den utenlandske delen , er det katalansk som snakkes mest, og i Palma og på Ibiza er det stedet det snakkes mindre. Også i turistområder snakkes engelsk og tysk . Selv om det har mindre innvirkning, er italiensk også et hyppig språk, spesielt i Formentera, som har en høy grad av italiensk turisme.
I følge dataene fra folketellingen til Balearenes statistiske institutt i 2001 [ 60 ] og de sosiolingvistiske dataene fra IEC fra 2002, [ 61 ] vil befolkningen med hensyn til katalansk fordeles som følger: vet hvordan man snakker det 74,6 %, 93,1 % forstår det, 79,6 % vet hvordan det skal leses, 46,9 % vet hvordan det skal skrives. For sin del, ifølge en undersøkelse utført i 2003 av Språkpolitisk sekretariat, [ 62 ] av de 1 113 114 innbyggerne på Balearene, forstår 749 100 (93,1 %) det, 600 500 (74, 6 %), og det er vanlig språk for 404 800 personer (45,7 %).
Kunnskap | Mennesker | Prosentdel |
---|---|---|
får det | 749 100 | 93,1 % |
han vet hvordan han skal snakke | 600 500 | 74,6 % |
han vet hvordan han skal lese | 640 700 | 79,6 % |
han vet hvordan han skal skrive | 377 200 | 46,9 % |
Total befolkning eldre enn 15 år | 804 800 | 100 % |
År 2003 | ||
---|---|---|
Mennesker | Prosentdel | |
vanlig språk | 404 800 | 45,7 % |
Morsmål | 343 200 | 42,6 % |
Katalansk er det tradisjonelle språket i dette territoriet kalt Franja Oriental de Aragón . Det snakkes av en betydelig del av befolkningen, og er territoriet der muntlig kunnskap om katalansk er den mest universelle. 80,2 % av voksne vet hvordan de skal snakke det, noe som representerer 33 743 katalansktalende i Strip (data fra den siste undersøkelsen, fra 2014). [ 64 ] I 2004 var det 42 000 mennesker, 88,8 % av den voksne befolkningen. [ 65 ] Reduksjonen skyldes hovedsakelig demografiske årsaker, snarere enn sosiolingvistiske årsaker. I hele Aragon er det 55 513 katalansktalende, ifølge folketellingsdata. [ 66 ] Til tross for alt dette er det ikke et offisielt språk verken i Franja eller i Aragón, og det har en nesten null tilstedeværelse i offentlige institusjoner, svært begrenset i undervisning, hvor det kun er mulig å studere det som et valgfag, i administrasjonen og offentlige arrangementer generelt.
AndorraDen Andorranske saken ligner på Catalonia, siden hovedfaktoren i utvidelsen av spansk og fransk her har vært innvandring i mye større grad enn språklig substitusjon . I tillegg er katalansk det offisielle språket i Andorra, [ 67 ] og er derfor den eneste staten i verden hvor dette språket er det eneste offisielle. [ 68 ]
At en uavhengig stat har det som offisielt språk gjør at katalansk kan ha en viss tilstedeværelse på den internasjonale arenaen. [ 69 ] [ 70 ] Andorras inntreden i FN , 28. juli 1993 , tillot for første gang i historien bruk av katalansk i en forsamling av denne organisasjonen. [ 71 ] Andorra brakte også det katalanske språket til Eurovision Song Contest for første gang i 2004 med Marta Roure og sangen " Jugarem a estimar-nos ". [ 72 ]
Den språklige virkeligheten i Andorra er et resultat av den store demografiske transformasjonen som landet har opplevd siden andre halvdel av det 20. århundre : i 1940 representerte utlendinger bosatt i landet bare 17 %; i 1989 representerte de 75,7 % —en all-time high — og i 2007 var de rundt 65 %. [ 67 ] Fransk blir også ofte hørt , på grunn av fyrstedømmets grensesituasjon. Nylig har det vært en betydelig økning i den portugisisktalende befolkningen . [ 73 ]
I følge Language Policy Service til den andorranske regjeringen er katalansk morsmålet til 49,4% av befolkningen med andorransk nasjonalitet, men bare 29,9% av den totale befolkningen bruker det. [ 74 ] Tvert imot er spansk det mest utbredte morsmålet blant befolkningen i fyrstedømmet. Til tross for veksten i befolkningen i andorranske og portugisiske nasjonaliteter, erklærte 43,4% at spansk er deres morsmål. [ 74 ] Studien viser at det de siste årene har vært en forverring av det katalanske språkets posisjon til fordel for spansk. [ 74 ]
Når det gjelder leseferdighet , vet 100 % av innbyggerne hvordan de skal lese og skrive. [ 75 ] Spansk er språket som rangerer først med hensyn til andelen av befolkningen som har lært å lese og skrive, etterfulgt av fransk, og på tredjeplass katalansk. [ 74 ]
I følge Social Observatory of Andorra ved Institute of Andorran Studies, er de språklige bruksområdene i Andorra følgende: [ 76 ]
Språk
mors |
Språk
vanlig | |
---|---|---|
katalansk | 38,8 % | 58,3 % |
spansk | 35,4 % | 37,3 % |
portugisisk | femten % | 3,5 % |
fransk | 5,4 % | 2,2 % |
Andre | 5,5 % | 0,5 % |
Kilde: Observatory of the Institute of Andorran Studies |
I Roussillon , som i det meste av Frankrike , er prosessen med språklig erstatning av det lokale språket med fransk godt avansert, med det klassiske mønsteret der språket endres først i byene og først senere på landsbygda. For tiden forstår omtrent halvparten av befolkningen katalansk og mellom 20 % og 30 % er i stand til å snakke det, men deres skriftlige kunnskap og sosiale bruk er mindre enn 10 %. [ 77 ]
Den franske kongelige resolusjonen av Ludvig XIV av 2. april 1700, med søknadsdato 1. mai samme år, forbød drastisk bruken av det katalanske språket i offisielle, notarial- og andre dokumenter, med straff for å ugyldiggjøre innholdet. Siden den gang har fransk vært det eneste offisielle språket, og det eneste som brukes i offentlig utdanning.
De siste sosiolingvistiske dataene som er tilgjengelige for Catalonias regjering [19] (2004) viser at fransk er majoritetsspråket i Roussillon, med en minoritetstilstedeværelse av katalansk . Vanligvis, til tross for det utbredte miljøet med katalansk identitet, [ 78 ] snakker 92 % av befolkningen fransk, 3,5 % katalansk, 1 % snakker begge språkene og 3,5 % snakker andre språk.
Når det gjelder språkbruk på forskjellige felt, bør det bemerkes at 80,5 % av de som er født i Roussillon, kun snakker fransk i familiemiljøet, i motsetning til 17,3 % der katalansk er til stede. I tillegg reduseres omfanget av bruken av katalansk stadig mer i de nye generasjonene og hos innvandrere. Bare 6,3 % av Roussillon-studentene snakker katalansk med hverandre og 0,5 % gjør det når de går til legen. Den språklige bevisstheten har imidlertid ikke blitt mindre, og 62,9 % av innbyggerne i Roussillon mener at barn bør lære katalansk. [ 78 ]
På samme måte, ifølge offisiell statistikk, forstår 65,3 % av befolkningen katalansk, 31,7 % vet hvordan det skal leses og 10,6 % vet hvordan det skal skrives. [ 78 ] Disse resultatene må evalueres parallelt med ønskene i forhold til det katalanske språket. Dermed vil 57,9 % av befolkningen snakke katalansk og 62,9 % vil at barna deres skal lære katalansk. [ 78 ]
Alghero (Sardinia)Byen Alghero ( Sardinia , Italia ) har en befolkning på 43 831 innbyggere ( 2009 ). Befolkningen i byen ble erstattet av katalanske nybyggere fra regionene Panadés og Campo de Tarragona etter et folkelig opprør mot kong Pedro el Ceremonioso . På slutten av 1354 ble befolkningen kraftig redusert av hungersnød, etter et halvt års beleiring, og de motstandsdyktige Algheroene ble fordrevet eller gjort til slaver.
Av denne grunn, inntil relativt nylig, var majoritetsspråket i byen katalansk, i sin Alghero -variasjon . Siden slutten av andre verdenskrig har imidlertid immigrasjonen av sardinsktalende mennesker og italiensktalende skole, TV og aviser ført til at færre familier har gitt det videre til barna sine. I 2004 var den språklige bruken av befolkningen i Alghero følgende: [ 79 ]
Morsmål | vanlig språk | |
---|---|---|
italiensk | 59,2 % | 83 % |
katalansk | 22,4 % | 13,9 % |
sardinsk | 12,3 % | 2,8 % |
Inntil relativt nylig snakket de fleste av innbyggerne i området Alghero , en dialektal variasjon av katalansk med påvirkning fra sardinsk og italiensk . Katalansk ble erstattet av spansk som offisielt språk på 1600 -tallet , og på 1700 -tallet av italiensk.
I 1990 forsto 60 % av lokalbefolkningen fortsatt talt Alghero, selv om noen få familier har gitt det videre til barna sine. Likevel vet de fleste Alghero-folk over 30 hvordan de skal snakke det, og forskjellige enheter fremmer språket og kulturen, som Òmnium Cultural , Centre María Montessori og Obra Cultural de l'Alguer.
De siste sosiolingvistiske dataene fra regjeringen i Catalonia (2004) [ 80 ] reflekterer at for 80,7 % av befolkningen i Alghero er folkespråket italiensk , førstespråket til 59,8 % av befolkningen og det vanlige språket på 83,1 %. Katalansk er førstespråket for 22,4 % av befolkningen, men mindre enn 15 % har det som sitt vanlige språk eller anser det som sitt eget. Det tredje språket, sardinsk, viser lavere bruk.
Den italienske staten sørger i kraft av forordningen om beskyttelse av historiske språklige minoriteter for bruk av språk som katalansk i offentlig administrasjon, i utdanningssystemet, samt oppstart av radio- og TV-sendinger av RAI forutsatt at status som språk underlagt veiledning blir bedt om fra provinsrådet av kommuner der femten prosent av befolkningen ber om det. [ 26 ] Tidligere hadde Regional Council of Sardinia anerkjent likeverdigheten til det sardinske språket med det italienske på hele øya, så vel som med andre språk av mindre omfang, blant annet det siterer katalansk, i byen Alghero . [ 81 ] Byen på sin side kunngjør sitt vergemål og normalisering i sine vedtekter. [ 82 ]
På grunn av sin katalanske opprinnelse kaller befolkningen i Alghero byen sin Barceloneta, [ 83 ] og det er kulturelle koblinger, fremmet av Catalonias regjering innenfor sitt investeringsprogram i utvidelsen av det katalanske språket og kulturen over hele verden, mellom Catalonia og Alghero. Blant sine levende tradisjoner skiller Cant de Sibil·la seg ut , som synges på julaften (som det skjer på Mallorca ).
De siste årene har det vært en gjenoppliving av musikk sunget på det lokale språket. Blant de mest kjente hovedpersonene i denne nye bølgen er artister som sangeren Franca Masu .
I likhet med de andre romanske språkene på halvøya er katalansk kjent for sin enhetlighet, og de dialektale variantene er ikke for divergerende eller kompromitterer gjensidig forståelse . Den dialektale inndelingen som for tiden brukes er den som Manuel Milá y Fontanals foreslo i 1861:
Mellom disse store gruppene er forskjellen liten, og avvikene påvirker fonetikk (uaksenterte vokaler), som derfor ikke gjenspeiles i skrift, og små morfologiske og leksikalske varianter.
Dialektiske blokker kan ikke defineres nøyaktig fordi mellom den ene og den andre er det alltid en overgangsstripe, mer eller mindre bred (bortsett fra i de insulære, åpenbart). I tillegg er ingen blokk helt ensartet: noen av de som finnes kan deles inn i flere dialekter. Basert på dette kan det katalanske språket deles inn i to dialektale blokker og i subdialekter.
Det er to hovedstandarder for det katalanske språket:
IEC-standarden, bortsett fra å være basert på egenskapene til sentralkatalansk, tar også kjennetegn ved andre dialekter, og vurderer dem som standard.
ForskjellerDen mest merkbare forskjellen mellom begge standardene er aksentueringen av mange stressede "e", for eksempel: francès , anglès , cafè , conèixer , comprèn (IEC) / French , anglés , café , conéixer , comprén (AVL) (engelsk, fransk, kaffe, vet, forstår). Dette skyldes den forskjellige uttalen av noen understrekede "e", spesielt den latinske Ē ("lang e") og den understrekede Ǐ ("i" kort), i begge blokkene av katalansk (i den østlige blokken uttales de [ɛ ] og på vestlig uttales de [e]). Til tross for dette opprettholder AVL-standarden den åpne aksenten "è", uten å bli uttalt åpen i vestblokken, med noen ord som: què , València , sèsam , plèiade , bèstia , sèrie og època (men siden Mange ord er tillatt med den akutte aksenten, som kafé , fransk , interesse , stress , véncer , paréixer , església , sépia , cérvol , éter , mercé , féiem , créiem , etc.).
Andre divergenser er bruken av tl i noen ord av AVL i stedet for tll som i ametla / ametlla (mandel), espatla / espatlla (skulder) eller butla / butlla (okse), bruken av eliderte demonstrative bestemmere ( dette , eixe ) så vel som de forsterkede ( aquest , aqueix ) eller bruken av mange vanlige verbalformer på valenciansk, og mange av dem utvidet av vestblokken, slik som formene til konjunktiv eller skriving av inkoativene begge med -ix- som med -eix- eller fortrinnsvis bruk av morfemet -e av første person entall av presens indikativ i første konjugasjon (-ar), siden de andre bøyningene er morfemet -ø: "jo buy" , "jo tem " , "jo sov" .
På Balearene brukes IEC-standarden tilpasset det dialektale rammeverket av den filologiske seksjonen ved Universitetet på Balearene , det rådgivende organet til Balearenes regjering . På denne måten indikerer for eksempel IEC at det både er riktig å skrive " cantam " og " cantem " (vi synger) og universitetet bestemmer at den foretrukne formen på øyene må være " cantam " selv i formelle omgivelser. Et annet kjennetegn ved den baleariske standarden er skrivingen av første person entall i presens indikativ, der det ikke er noen slutt: " jo cant " (jeg synger), " jo tem " (jeg frykter), " jo dorm " (jeg sover ).
I Alghero har IEC tilpasset standarden til Alghero- sorten . I denne standarden kan man blant annet finne artikkelen lo i alminnelig bruk, spesielle besittelser la mia , lo sou / la sua , lo tou / la tua , etc., bruk av -v- i preteritum imperfektum i alle konjugasjoner: cantava (sang), creixiva (vokst), llegiva (lest); bruk av mange arkaiske ord som vanligvis brukes i Alghero: manco for menys (mindre), calqui u for algú (noen), qual / quala for quin / quina (som), etc. og tilpasninger av klitiske pronomen.
Det er nødvendig å skille mellom sertifikatene i henhold til territoriet de er oppnådd i, siden de ikke er helt like, selv om de er likeverdige.
Som i alle romanske språk , var endringen fra vulgærlatin til katalansk gradvis, og det er ikke mulig å fastslå når historien begynte. Ifølge Coromines skal de mest radikale endringene ha skjedd på 700- og 800-tallet, men det er vanskelig å vite nettopp fordi tekstene utelukkende ble skrevet på en kunstig latin, fremmed for bruksspråket. Allerede på 900 -tallet og spesielt på 900- og 1000-tallet dukker ord og til og med hele fraser opp ispedd noe som allerede kan kalles katalansk, og korte dokumenter som føydaleden av 1028 eller Greuges de Caboet fra 1080-1090, helt på katalansk. [ 89 ] Oversettelsen av Forum Iudicum stammer fra første halvdel av 1100-tallet , et fragment av dette er bevart i biblioteket til klosteret i Montserrat og som allerede har mer moderne språklige kjennetegn. Siden 1150 er det allerede mange skriftlige dokumenter og mot slutten av 1100-tallet dukker den første kjente teksten av litterær karakter opp, Organyà Homilies , en samling prekener.
Den middelalderske katalanske på dette stadiet har mange likhetstrekk med det oksitanske språket , som det danner et dialektkontinuum med som vil differensiere seg over tid til det danner tydelig differensierte språk, allerede på 1200 -tallet . Den første trykte teksten på katalansk, Obres e trobes en lahors de la Verge Maria , ble utgitt i 1474 i Valencia. [ 90 ]
Katalansk ble dannet i samfunn som befolket begge sider av Pyreneene ( Roussillon , Ampurias , Besalú , Cerdanya , Urgell , Pallars og Ribagorza fylker ) og spredte seg sørover under gjenerobringen i flere faser: Barcelona og Tarragona , Lérida og Tortosa , det tidligere kongeriket av Tortosa . Valencia , Balearene og Alghero .
Når det gjelder katalansk som fremmedspråk, selv om det ikke er et veldig utbredt språk, har det en lang tradisjon som går tilbake til middelalderen, på grunn av middelalderens utvidelse av den aragonske kronen, og på den tiden satte det sitt preg spesielt på halvøya Italic og i Middelhavets nautiske vokabular. For tiden undervises det på flere universiteter i Europa, USA og Latin-Amerika, samt i en rekke katalanske sentre rundt om i verden. [ 91 ] [ 92 ]
I hele Middelhavet, spesielt i Sør-Italia og øyene i Tyrrenhavet, er det språk og dialekter som har blitt påvirket av det katalanske språket, blant dem er:
På samme måte ble innflytelsen fra katalansk følt i det sørvestlige Andalusia på grunn av katalansk emigrasjon til disse landene, med opptegnelser som fortsatt er bevart på det levende språket fra det 21. århundre .
Region | Forstår | kan snakke | vanlig språk |
---|---|---|---|
Catalonia | 5 837 874 | 4 602 611 | 2.742.600 |
Valencias samfunn | 3 714 654 | 1 274 000 | |
Balearene | 749 100 | 600 500 | 404 800 |
Andorra | 62 762 | 51.587 | 30.405 |
Total | 10 364 390 | 7 227 620 | 4 451 805 |
I tillegg viser følgende tabell befolkningen som har katalansk som morsmål, på de østlige og vestlige dialektene, med data fra 2004: [ 93 ]
Orientalsk | høyttalere | Vestlig | høyttalere |
---|---|---|---|
Girona fylker | 262300 | Terres de l'Ebre | 103900 |
Sentrale fylker | 211500 | Àmbit av Ponent | 169300 |
Barcelona storbyområde | 1022800 | Alt Pyreneene | 34300 |
Tarragona-feltet | 145300 | Valencias samfunn | 1422590 |
Balearene | 479140 | Ponent's Strip | 45 000 |
Andorra | 61975 | ||
østlige totalt | 2121040 (54 %) | vestlig totalt | 1837065 (46 %) |
Region | Forstår | kan snakke | vanlig språk |
---|---|---|---|
Europa | 10 361 184 | 7.405.898 | 4.453.098 |
Resten av verden | 350 000 | ||
Total | 10 361 184 | 7.755.898 | 4.453.098 |
[ 94 ]
[ 95 ]
Med demokratiet ble det katalanske språket gjenvunnet i utdanningsfeltet . Imidlertid var introduksjonen av katalansk i klasserommet veldig ujevn avhengig av territoriet. Mens det i Catalonia og Balearene har blitt tatt i bruk en språklig modell hvor katalansk er det viktigste kjøretøyspråket, har man i det Valencianske samfunnet fulgt en modell der både spansk og valenciansk sameksisterer som kjøretøyspråk. [ 96 ]
I de katalansktalende territoriene er det forskjellige kommunikasjonsmidler på katalansk, som utgjør det såkalte katalanske kommunikasjonsrommet. På pressefeltet, den katalanske utgaven av La Vanguardia og El Periódico de Cataluña , avisene publisert kun på katalansk , El Punt Avui , Ara og L'Esportiu ; den tallrike regionale pressen på katalansk ( Segre , Regió7 , Diari de Girona , El 9 Nou , etc.), magasinene på katalansk ( El Temps , Sàpiens , etc.) og de tallrike digitale avisene på katalansk ( VilaWeb , Racó Català , Nació Digital , Ara.cat , 324.cat , Diari de Balears , etc.). Når det gjelder radio, skiller Catalunya Ràdio , IB3 Ràdio , À Punt FM og RAC1 seg ut som generaliststasjoner, Catalunya Informació som en 24-timers informasjonsstasjon, og Catalunya Música, Ràdio Flaixbac , Flaix FM og RAC105 som musikkstasjoner. Til slutt, med hensyn til TV, bør nevnes TV3 , IB3 Televisió , À Punt , Andorra Televisió , 8tv og Fibwi4 som generelle kanaler og 3/24 , SX3 / 33 , Esport3 , Barça TV og Fibracat TV som kanaler .
Skrivesystemet har også visse spesielle egenskaper:
Katalansk har spesifikke språklige egenskaper som skiller det fra de nærliggende romanske språkene og ble sitt eget med den lokale og særegne utviklingen av vulgærlatin til det som er kjent som det katalanske språket. Det språket som er nærmest katalansk er oksitansk, sammen med det som utgjør den oksitansk-romantiske gruppen . Det har vært diskutert om katalansk og oksitansk skal betraktes som et gallo-romansk [ 97 ] eller ibero -romansk språk , men det er ikke etablert noen konsensus. På en mer konservativ måte kan det bekreftes at katalansk og oksitansk er forskjellige utdypinger av samme språk, av en sentral romansk gruppe, Occitano -Romance, spørsmålet om denne oksitansk-romanske gruppen er en del av den ibero-romanske eller gallo-gruppen. -Romantisk gruppe eller uavhengig forblir åpen.
Typologisk er katalansk, i likhet med de andre vestlige romanske språkene, et bøyningssammenslåingsspråk med SVO - grunnrekkefølge og en preferanse for den innledende syntaktiske hodeposisjonen ( regens ante rectum eller hode- komplement ).
Følgende kjennetegn er noen av mutasjonene av latin som har blitt gjort under konsolideringen av katalansk, selv om andre generelle kjennetegn også er vist.
Katalansk er et fusjonelt bøyningsspråk , med en morfologi som ligner på de andre vestlige romanske språkene. Substantiv, adjektiver og mange bestemmere har forskjellige former avhengig av grammatisk tall og kjønn . Personlige pronomen har også forskjellige former avhengig av grammatisk kasus , selv om kjønnsforskjellen er redusert til tredjepersons subjektpronomen. Verbet har et relativt komplekst bøyningssystem, der hvert verb tilhører en type bøying (på katalansk er verb vanligvis gruppert i tre bøyninger karakterisert ved slutten av infinitiv). Alle funksjonene deles av vestlige romanske språk.
Noen særegenheter ved katalansk er:
Vokalsystemet består av åtte forskjellige vokallyder eller vokalallofoner :
Det er mindre forskjeller i hvordan disse åtte allofonene er gruppert i fonemer. Standard østkatalansk har syv vokalfonem i opposisjon /dvs. ɛ til ɔ ou/ , selv om i noen baleariske varianter er de foregående åtte allofonene i fonemisk opposisjon. Det er også allofoniske realiseringsforskjeller mellom østlige og vestlige dialekter.
I understreket stavelse kan alle lydene [dvs. ɛ a ɔ ou] vises på katalansk.
I ubetonede stavelser forekommer imidlertid en god del nøytraliseringer:
I motsetning til spansk, er de vanligvis synkende. Uttalene er i henhold til den sentrale dialekten (Barcelona og omegn). Eksempler:
De eneste stigende diftongene er de av typen gu(a/o), gü(e/i) og qu(a/o), qü(e/i) :
aigua «vann» ['aj.gwə] (2 stavelser) ungüent «salve» [uŋ.'gwɛnt] (2 stavelser) pingüí «pingvin» [piŋ.'gwi] (2 stavelser) llenguota «tunge» [ʎəŋ.gwɔ.tə] (3 stavelser) quatre «fire» ['kwa.tɾə] (2 stavelser) qüestió «spørsmål» [kwəs.ti.'o] (3 stavelser) aqüífer «akvifer» [ə.'kwi.fəɾ] (3 stavelser) kvote «kvote» ['kwɔ.tə] (2 stavelser)Triftonger er dannet av disse:
aguaitar «å observere» [ə.gwəj.'tɑɾ] (3 stavelser) liqüeu «flytende» [li.'kwɛw] (2 stavelser))For å danne en hiatus legges omlyd til over i eller u :
raïm «drue» [rə.'im] (2 stavelser) taüt «kiste» [tə.'ut] (2 stavelser) ruïna «ruin» [ru.'i.nə] (3 stavelser) Historisk utviklingForskjeller i interdialektaler:
Den typiske utviklingen av det toniske vokalsystemet kan sees i denne tabellen:
klassisk latin |
proto- romantikk |
proto- katalansk |
Sentralkatalansk _ |
Spansk / GLOSA |
---|---|---|---|---|
VETA _ |
/*i/ *v i ta |
/*i/ *v i gir |
/i/ v i da [ˈbið̞ə] |
/i/ v i da |
Ĭ SICCU(M) PILU(M) |
/*e/ *s ẹ cọ *p ẹ lọ *p ẹ sọ |
/*ə/ *s ə c *p ə l *p ə s |
/ɛ/ sek [sɛk] p e l [pɛɫ] p e s [pɛs] |
/e/ s e co p e lo p e so |
Ē PĒNSUS | ||||
Ĕ TĔRRA MĔLE(M) NĔVE(M) MĔMBRU(M) |
/*ɛ/ *t ę rra *m ę l(e) *n ę ve *m ę mbrọ |
/*ɛ/ *t ę rra *m ę l *n ę β *m ę mbrę |
/ɛ/ t e rra [ˈtɛrə] m e l [mɛɫ] /e/ n e u [ny] m e mbre [ˈmembɾə] |
/ ie /
t ie rra m ie l n ie m ber |
EN | /*en/ | /*en/ | /en/ | /en/ |
EN | ||||
Ŏ MŎVIT MŎNSTRA FŎCU(M) |
/*ɔ/ *m ǫ βi(t) *m ǫ stra *f ǫ go |
/*ɔ/ *m ǫ β *m ǫ stra *f ǫ g |
/ɔ/ m o u [mɔu] m o stra [mɔstɾə] f o c [fɔk] |
/ vi
/ flytte show fire _ _ _ _ |
Ō FLŌRE(M) HONŌRE(M) RŌBURE(M) |
/*o/ *fl ọ re *ǫn ọ re * r ọ b.re *f ọ rca * f ọ rnọ *f ọ ndọs |
/*o/ *fl ọ r *på ọ r *r ọ β.re *f ọ rca * f ọ rn *f ọ n(d)s |
/o/ fl o r hon o r [uˈn o ɾ] r o ure [r o wɾə] f o rca [foɾkə] f o rn [foɾn] f o ns [fons] |
/ o /
fl o r hon o r o ble høygaffel dyp ovn _ _ _ _ _ |
Ŭ FŬRCA FŬRNU(M) FŬNDUS | ||||
Ū LŪNA CŪNNEA |
/*u/ *l u na *c u ńa |
/*u/ * ʎ u na * cu ɲa |
/u/ ll u na [ʎunə] c u nya [kuɲə] |
/ u /
l u na kile |
Beholdningen av konsonantfonemer på katalansk, spesifisert av binære fonetiske trekk , er oppsummert i følgende tabell:
Egenskaper | ||||
---|---|---|---|---|
[+konsonant] | ||||
[-dorsal] | [+tilbake] | |||
[+lab] [-cor] | [-lab] [+cor] | [+pal] [-vel] | [-pal] [+vel] | |
[-are] [-forts] | /b/ /p/ | /d/ /t/ | /g/ /k/ | |
[-er] | /ʣ/ /ʦ/ | /ʤ/ /ʧ/ | ||
[-are] [+forts.] | (v), /f/ | /z/, /s/ | /ʒ/, /ʃ/ | |
[+sønn] [+nas] | /m/ | /n/ | /ɲ/ | /ŋ/ |
[+sønn] [-nas] [+lat] | /l/ | /ʎ/ | ||
[+sønn] [-nas] [-lat] | /ɾ/ /r/ |
Som man kan se, kreves vanligvis ti binære fonetiske trekk for å definere den forrige konsonantbeholdningen entydig: [+/- dorsal], [+,- koronal], [+,-velar], [+/-SONANT], [ + /- affricate], [+/- nasal], [+/- lateral], [+/- multiple vibrant] og [+/- voiced] (resten av funksjonene brukte [+/- palatal] og [+/ - labial] er overflødig og kan utledes fra kombinasjoner av ovennevnte). Dette antallet funksjoner er høyt sammenlignet med det teoretiske minimumsantallet nødvendige "abstrakte" egenskaper, som er 5, siden 2 5 = 32 > 23 (fonem).
StopperStopper blir stemmeløse i sluttposisjon.
Affrikater blir stemmeløse i endelig posisjon, men siste /ts/ og / tʃ// etterfulgt av en vokal stemmes (/dz/ og / dʒ /.
Sluttfrikativer er stemmeløse, men ordslutt /s/ og /ʃ/ etterfulgt av en vokal stemmes.
Det er to vibrerende lyder på katalansk.
De fleste katalanske ord kommer fra latin , selv om det også er en betydelig brøkdel av historiske lån fra andre språk som: germanske språk som gotisk ( Ramon 'Ramón', espia 'spion', ganivet 'kniv'. .. og toponymene som slutter på -reny , for eksempel Gisclareny ) og nylig engelsk ( bar, web, revolver ... ); andre romanske språk som fransk ( brioix, garatge, fitxa ... ), italiensk ( piano, macarró, pantà, pilot ... ), oksitansk ( espasa 'sverd', beutat , daurar , aimia , suffikset -aire ...) og spansk ( bolero , lloro , esel ... ) ; Arabisk (alkohol , sucre , alcova ... og mange toponymer som Benicàssim , Albocàsser ... ) , også baskisk ( esquerra 'venstre', isard 'gemser, gemser, gemser', estalviar ... 'å redde', og mange toponymer som Aran og Benavarri ...).
Punktskriftsignatur av katalanske karakterer. [ 98 ]