Aragonesisk | ||
---|---|---|
Aragonesisk | ||
talt inn | Spania | |
Region |
Aragón Tales hovedsakelig i nord og sentrum av provinsen Huesca og ytterst nordvest i provinsen Zaragoza ; I resten av Aragon har den lokale kastilianeren fellestrekk med aragonerne. | |
høyttalere |
8 788-12 000 (aktive høyttalere) 30 000-50 000 (inkludert passive høyttalere som kan det eller snakker det veldig blandet med spansk), (2011, 2017) [ 1 ] [ 2 ] | |
Familie |
Indoeuropeisk | |
dialekter | Se dialekter av Aragonese | |
Skriving | latin | |
offisiell status | ||
offiser i | En del av Aragón (med status som eget språk ) | |
Regulert av | Aragonese Academy of Language (2013) (Academia Aragonese d'a Luenga) | |
koder | ||
ISO639-1 | an | |
ISO639-2 | arg (tidligere roa ) | |
ISO639-3 | arg | |
Distribusjon av språk i Aragon. | ||
Aragonesisk er et romansk språk på den iberiske halvøy , som for tiden snakkes av mellom 8 788 og 12 000 mennesker, ifølge data fra 2011 og 2017, [ 1 ] [ 2 ] i områder i det nordlige Aragón , hvor det har status som sitt eget språk . Den kalles også Altoaragonés eller Aragonese fabla . Det snakkes hovedsakelig nord i provinsen Huesca , i fylkene La Jacetania , Alto Gállego , Sobrarbe og den vestlige delen av Ribagorza , selv om det også snakkes, noe castilianisert, i andre fylker i området.
De mer østlige variantene (som de fra Benasque-dalen ) har overgangsegenskaper med katalansk . Det finnes ingen data om bruken av språket blant høyttalere som har emigrert til ikke-aragonsktalende regioner. På samme måte er det et ubestemt antall nye foredragsholdere som har lært aragonisk i et forsøk på å fremme dette språket som er truet av utryddelse.
Noen eksempler på Ansotan Aragonese samlet av Jean-Joseph Saroïhandy , sammen med en oversettelse til spansk er: [ 3 ]
Det vanligste formelle navnet på språket er aragonisk , navnet som det er kjent med lokalt og internasjonalt. Middelalderstadiet kalles Navarro- Aragonese , selv om moderne filologi skiller mellom middelalderske Navarrese og Aragonese romanser .
Aragonesisk fabla , eller ganske enkelt fabla , er en annen kirkesamfunn som ble popularisert i det siste kvartalet av 1900-tallet som brukes i de vestlige dialektene til Aragonese (dokumentert i Hecho, Ansó, Ayerbe, Luesia og Uncastillo).
Det er også mulig å finne Altoaragonés- betegnelsen som et synonym, men dens nåværende bruk er minoritet. [ 4 ] [ 5 ]
I noen tid var språket lovlig kjent i Aragon som det aragoniske språket i de pyreneiske og før-pyreneiske områdene , på grunn av godkjenningen av språkloven fra 2013 i Aragon , under det populære partiets regjering i samfunnet.
Det er vanlig å navngi språket ved navn på de forskjellige lokale variantene.
|
|
||
|
overgangsdialekter |
Den mest aksepterte klassifiseringen etablerer fire grupper, der de forskjellige variantene er klassifisert:
Populært sett har mangelen på klare språklige referanser og en flere hundre år gammel diglossia favorisert mangel på enhetlig bevissthet blant høyttalere av det aragonske språket, og i områder der selve dialekten har blitt bedre bevart, bruker høyttalere ofte lokale navn. For eksempel:
Det er noen dialekter av aragonisk i dalene i de aksiale Pyreneene , en variant med mer generelle trekk i Somontano (mer castilianisert) og overgangsformer mellom de to.
De østligste talene på Ribagorzano-dialekten , sammen med de vestligste på Ribagorzano Catalan , kan betraktes som en overgangsromantisk variant, som deler kjennetegn med katalansk og med aragonsk.
Aragonesisk er en del av dialektkontinuumet som knytter sammen de fleste av folkelige romanser i det sørvestlige Europa. Det fremstår som en broromantikk mellom de språklige domenene til de oksitansk-romanske språkene og de ibero -romanske språkene . stratum viser tilstedeværelsen av gallo-romanske elementer, som nylig har blitt erstattet av andre ibero-romanske. Aragonesisk har forskjellige tilknytninger til Gascon og katalansk , mer fremhevet i fortiden fordi det i dag har mistet mange av elementene som knyttet det til naboromanser, og i dag forblir de bare i form av dialektale redutter i Alto Cinca. [ 6 ]
Ethnologue klassifiserer aragonisk sammen med mozarabisk , og postulerer en hypotetisk pyreneisk-mosarabisk gruppe , en diskutabel klassifisering siden mozarabisk har særegne fonetiske evolusjoner som ikke deles av aragonisk eller av noe annet romansk språk på halvøya.
Selv om noen lingvister klassifiserer aragonsk i gruppen av ibero-romanske språk, presenterer aragonisk noen avvik som skiller det fra de romanske språkene vest på halvøya ( kastiliansk , asturisk-leonesisk og galisisk-portugisisk ), og relaterer det mer til katalansk og Occitan (spesielt Gascon Occitan ), og med resten av Romania generelt. Et eksempel er tilfellet med bevaring av de pronominal-adverbiale partiklene ibi/bi/i og en/ne . I sitt elementære leksikon har aragonesisk også en høyere prosentandel av ord som er nærmere katalansk (spesielt vestkatalansk ) og gaskonisk, noe som ikke er tilfelle med kastiliansk, selv om dette også avhenger av variasjonen av aragonsk. Dermed forutsettes et oksitansk-romansk opphav med den påfølgende kastilianiseringen. [ 6 ]
Dermed deler ikke vestlige Aragonese lenger like mye leksikon med sine østlige naboer som sentrale eller østlige gjør .
Som en konsekvens er moderne aragonsk et romansk språk posisjonert mellom oksitansk -romansk og ibero -romansk gruppe , og fungerer som en bro mellom kastiliansk og katalansk, men også i mange tilfeller mellom kastiliansk og gascon. Det faktum å dele med Gascon og nordvestlige katalanske (og noen ganger med baskisk ) en rekke eksklusive ord fra latin, plasserer også aragonesisk i en undergruppe som noen ganger kalles pyreneisk . I sin tur bringer dens arkaisme ved noen anledninger den nærmere asturisk sammenlignet med kastiliansk.
Disse klassifiseringene betyr at aragonesisk kan fremstå som det mest sørvestlige av de oksitansk-romanske, pyreneiske og gallo-romanske språkene eller noen ganger som det østligste av de ibero-romanske språkene (når katalansk eller oksitansk ikke er inkludert).
Fonemene er omsluttet av skråstreker / /, allofonene til et fonem er omsluttet av firkantede parenteser [ ], den ortografiske notasjonen er i kursiv og følger ortografien til Academia del Aragonese .
VokalerTidligere | kraftverk | Seinere | ||||
lukket |
| |||||
Strømper | ||||||
åpen |
En grafisk aksent (á, é, í, ó, ú) indikerer en uregelmessig plassering av den toniske aksenten.
Konsonanterleppestift | labiovelarer | interdental | tannlege eller alveolær |
palatal og postalveolær |
se | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
døv | klangfulle | døv | klangfulle | døv | klangfulle | døv | klangfulle | døv | klangfulle | døv | klangfulle | |
stopper | p /p/ |
b /b/ [b~β] |
t /t/ |
d /d/ [d~ð] |
c, hva /k/ |
g, gu /g/ [g~ɣ] | ||||||
frikativer | f /f/ |
z /θ/ |
s /s/ |
x, ix /ʃ/ |
||||||||
affriates | ch /tʃ/ |
|||||||||||
nasal | m /m/ |
n /n/ [n~ɱ~ŋ] |
ny /ɲ/ |
|||||||||
sider | l /l/ |
ll /ʎ/ |
||||||||||
levende | rr, r- /rr/ |
|||||||||||
pisket | r /r/ (eller /ɾ/ ) |
|||||||||||
approximanter (glider) |
u /w/ |
i, og /j/ |
Noen historiske trekk ved aragonsk sammenlignet med andre språk (forkortelser brukt: esp = spansk; cat = katalansk; occ = oksitansk; port = portugisisk; galport = galisisk-portugisisk; ast = astur-leonesisk; gal = galisisk; moz = mozarabisk ):
latin | Utvikling | Andre språk |
---|---|---|
VETULA | > vet'la > v ie lla | esp: old ast: vieya cat: vella gal: vella port: velha moz: biecha |
OCULUS | > oc'lo > ue llo | esp: eye ast: güeyu cat: ull gal: ollo port: olho moz: wuel |
SETTE | > bro _ | esp: bridge ast: bridge cat: pont galport: bridge occ: pont/pònt moz: al-bont |
FERRU | > jern _ | esp: iron ast: iron cat: iron galport : iron occ: iron/her moz: iron |
Det diftongiserte også til [wa] , [ja] i noen nå utdødde sentrale taler ( puande , vialla ) eller i noen ord ( balluaca ). Diftongen [vi] diftongiserte også av og til til [wo] : ( luogo ). |
latin | Utvikling | Andre språk |
---|---|---|
SIDE | > faen _ | esp: leaf ast: fueya cat: fulla occ: fuèlha/huelha |
SPEC'LU | > spion _ | esp: speil ast: espeyu katt: espill occ: espelh |
latin | Utvikling | Andre språk |
---|---|---|
FLOTT | > flott | esp: stor ast: stor katt: stor occ: stor/gran port: stor |
FRONT | > foran | esp: front ast: front cat: front occ: front/front |
latin | Utvikling | Andre språk |
---|---|---|
FILIU | > fillo _ | esp: son ast: fiu katt: fyll occ: filh/hilh port: filho gal: fillo |
latin | Utvikling | Andre språk |
---|---|---|
IUVEN | > ung _ | esp: ung ast: xoven katt: ung occ: ung havn: ung jente: xove |
GELARE | > gjenskinn _ | esp: helar ast: xelar cat: gelar occ: gelar port: gelar gal: xear |
latin | Utvikling | Andre språk |
---|---|---|
FAKTURA | > tro det eller | esp: ferdig ast: fechu/feitu katt: fet occ: fach/fait/hèit galport: feito |
MULTI | > mu det eller | esp: mye ast: muncho/mueitu katt: molt occ: molt gal: moito port: muito |
NATT | > ny den | esp: natt ast: natt/natt katt: natt occ: natt/natt galport : natt |
Det er en reduksjon i enkelte varianter, som belsetana, chistabina og benasquesa ( feto , muto/molto , nuet/nit ), og hybridiseringer med den kastilianske formen ( fecho ). |
latin | Utvikling | Andre språk |
---|---|---|
COXU | > co ix o | esp: lame ast: coxu cat: coix occ: cuèissa/cueisha |
latin | Utvikling | Andre språk |
---|---|---|
MULIERE | > mu ll er | esp: kvinne ast : kvinne katt: muller occ: molhèr port: mulher gal: muller |
ACUT'LA | > agu ll a | esp: needle ast: needle cat: agulla occ: agulha port: agulha gal : agulla |
Noen ganger, spesielt på gammel aragonsk, var løsningene -T- eller -CH- : mandiata , vetiecho (i motsetning til majoriteten vetiello ) ... |
latin | Utvikling | Andre språk |
---|---|---|
VERDI | > v alue | esp: verdi [b-] ast: verdi [b-] cat: verdi [b-/v-] occ: verdi [b-/v-] gal: verdi [b] |
Possessiver har en bestemmende funksjon når de innledes med den bestemte artikkelen. Det bestemte substantivet kan bli funnet i midten av kombinasjonen:
Noen ganger er det ingen artikkel:
Med noen substantiv som refererer til nære slektninger, brukes også den korte formen av besittelsen, som ikke er ledsaget av en artikkel:
Aragonesisk, som mange av de romanske språkene, men i motsetning til de fleste ibero -romansene , beholder derivater av de latinske formene INDE og IBI i de pronominale adverbialpartiklene: en/ne , bi/hi/hie ( gammelkastiliansk y , fransk en , og ; katalansk på , hei ).
Kombinasjoner av pronominalformerDen vanlige kombinasjonen på aragonesisk av direkte og indirekte tredjepersons personlige pronomen skiller bare tallet i det indirekte (li/le; lis/les), men de to kjønnene og tallene er redusert til en enkelt form (en/ne) i live
Denne formen er ganske spesiell sammenlignet med den for nabospråk, der enten det ikke er noe skille mellom kjønn og tall i det indirekte objektet (på spansk) eller det er en forskjell mellom antall og kjønn i det direkte objektet (på katalansk):
Husk at det er former i noen aragoniske dialekter som har kjønn og nummer til det direkte objektet merket. Dette er hva som skjer i Ribagorza -formene lo i , la i , los i , las i ; eller i de belsetanske formene le'l / le lo , le la , le's / le los , le las , sammenlignbare med kombinasjonene av pronomen li'l , li la , etc., typisk for nåværende valenciansk [ 7 ] og tilstede i gammelt katalansk .
Typisk aragonesisk er preposisjonene til bevegelse entro/entra , enta og de statiske davant , aprés , ultra og dius , som allerede ble brukt i Heredias verk.
Andre preposisjoner er mer eller mindre ekvivalente i bruken av de castilianske og katalanske, for eksempel de , a og en . Andre har litt annen bruk: per , pora/pera/para , contra , dende , sobre , sin , segunt , entre , con .
Diakron grammatisk evolusjonI motsetning til spansk , har latin -B- en tendens til å forbli oftere i de ufullkomne indikative endelsene i den andre og tredje bøyningen:
Ulike ortografier har blitt foreslått for Aragonese, hvorav ingen er offisielle:
fonemer | Stavemåte for studiet av aragonsk filologi | Kart over Huesca fra 1987 | SLA-diagram |
---|---|---|---|
/en/ | en | en | en |
/b/ | b, v ifølge latinsk etymologi. Eks: vel, service, val, aktiv, sang, debant |
b Eks: vel, serbizio, bal, autibo, sang, debán |
b, v i henhold til den romanske etymologien, som på katalansk og oksitansk. Eks: vel, service, val, aktiv, cantava, devant |
/k/ |
|
|
|
/kw/ | Hvis det er en etymologisk 'q', som på katalansk og litt på oksitansk:
|
cu som på spansk Eks: cuan, spørsmål |
Hvis det er en etymologisk 'q', som på katalansk og litt på oksitansk:
|
/tʃ/ | ch Eks: chaminera, minchar, chusticia, cheography |
ch Eks: chaminera, minchar, chustizia, cheography |
|
/d/ | d | d | d |
/og/ | og | og | og |
/F/ | F | F | F |
/g/ |
|
|
|
/gw/ |
|
|
|
etymologisk h , taus etter latin | Skrevet etter etymologi. Eks: historie , vinter |
Ikke skrevet. Eks: historie , regjering |
Skrevet som på middelaldersk aragonsk og katalansk. Eks: historie , vinter |
/Yo/ | Yo | Yo | Yo |
/l/ | han | han | han |
/ʎ/ | ll | ll | ll |
/m/ | m | m | m |
/n/ | n | n | n |
/ɲ/ | ny som på middelaldersk aragonsk og som på katalansk Eks: anyada |
ñ som på spansk Eks: legg til |
ny som på middelaldersk aragonsk og som på katalansk Eks: anyada |
/enten/ | enten | enten | enten |
/p/ | s | s | s |
/r/ | r | r | r |
/rr/ |
|
|
|
/s/ | s (også mellom to vokaler, aldri ss* ) | s (også mellom to vokaler, aldri ss* ) | s (også mellom to vokaler, aldri ss* ) |
/t/ | du | du | du |
etymologisk endelig -t , stum på samtidens aragonesisk | Skrevet som på middelaldersk aragonsk, på katalansk og på oksitansk. Eks: samfunn, debant, chent |
Ikke skrevet. Eks: soziedá, debán, chen |
Skrevet som på middelaldersk aragonsk, på katalansk og på oksitansk. Eks: samfunn, devant, gent |
/u, m/ | eller | eller | eller |
/jʃ/ (østlige dialekter) /ʃ/ (vestlige dialekter) |
ix som støttestave for alle dialekter Eks: baixo |
x Eks: lav |
|
/j/ |
|
|
|
/θ/ |
|
z Eks: sone, Probenza, fez, zentro, serbizio, perform, berdaz . |
|
kultisme | Assimileringstendenser er ikke skrevet. Eks: dialekt, utvidelse og leksikon . |
Assimileringstendenser er skrevet. Eks: dialekt, utvidelse men lecsico . |
Ikke alle tendenser til assimilering er skrevet. Eks: dialekt, utvidelse og leksikon . |
Skriving av den toniske aksenten ( med fet skrift i eksemplene) | Spansk modell, bare i akutt, tillater ikke-aksentuering. Eks:
|
Spansk modell. Eks:
|
Portugisisk, katalansk og oksitansk modell. Eks:
|
Standardvarianten av Aragonese er fortsatt under utvikling, men det er to divergerende oppfatninger.
Den har sin opprinnelse i det vulgære latinske språket som ble dannet i de aragoniske pyreneiske dalene på 700- og 800-tallet i et område antagelig med baskisk underlag . Språket mottar, i sin middelalderperiode, betegnelsen middelaldersk aragonesisk . Blant lingvister mottar den også betegnelsen Navarro- Aragonese , på grunn av den opprinnelige aragoniske avhengigheten av kongeriket Navarre og bruken av det i det ikke-baskisktalende området.
Gjenerobringen , eller utvidelsen av det primitive kongeriket Aragon mot sør over muslimske land, ville ta språket med seg gjennom det erobrede territoriet, med 1200- og 1300-tallet som de der det ville dekke sin største utvidelse. Unionen av kongeriket Aragon med fylket Barcelona i det som skulle bli Aragoniens krone betydde en viktig gjensidig innflytelse mellom det aragonske språket og det katalanske språket . Det kongelige kanselli ville ha latin , katalansk og aragonsk som bruksspråk, og noen ganger oksitansk .
Hovedpersonen i det aragoniske språket var utvilsomt Juan Fernández de Heredia , grunnlegger av slekten og stormester av Johannesordenen ved Jerusalem Hospital med base på Rhodos . Han skrev en omfattende katalog over verk på aragonsk og oversatte også forskjellige verk fra gresk til aragonesisk, for første gang i middelalderens Europa.
Med etableringen, i 1412 , av det castilianske Trastámara -dynastiet i Aragon-kronen, ble castiliansk gradvis språket til hoffet og den aragonske adelen. Overklassen og urbane sentra vil være de første fokusene for latinamerikanskisering, og etterlate aragonesisk i økende grad henvist til et landlig eller hjemlig språk, og lider av progressiv sosial miskreditt.
Århundrene etter Felipe Vs Nueva Planta - dekret ville bety en nesten total implantasjon av det castilianske språket i Aragon, der det for tiden er det eneste offisielle språket og familiespråket til flertallet av aragonesisk.
I årene etter Francos diktatur gjennomgikk Aragonese en bemerkelsesverdig revitalisering, som førte til opprettelsen av foreninger som forsvarte og fremmet språket, progressive forsøk på å standardisere dialekter – så vel som konsensuelle ortografiske regler – en voksende kunstnerisk kreativitet, hovedsakelig litterær. , og et søk etter dens medoffisielle status i flere Alto Aragonese kommuner. Til tross for økningen i antallet aragoniske studenter og folk som er klar over ivaretakelsen av språket, fortsetter det å motta svært lite hjelp fra institusjoner, og dets bevaringsstatus er stadig mer usikker blant morsmålene. I dag forekommer de best bevarte aragoniske talene i Jacetan-dalene Hecho og Ansó (kalt Cheso ), i Gistaín- dalen , i Tena-dalen - der den er best bevart er i Panticosa (kjent som panticuto ) - og talene fra vestlig Ribagorza , hovedsakelig i Benasque .
Mellom 2013 og 2015 ble det aragoniske språkglottonymet typisk for de pyreneiske og pre-pyreneiske områdene (også kjent uoffisielt som LAPAPYP eller lapapyp) av offisielle myndigheter i Aragon for å referere til aragonisk , i samsvar med språkloven. [ 8 ]
Denne kirkesamfunnet ble godkjent 9. mai 2013 i Cortes de Aragón , og opprettelsen av et Aragonese Academy of Language ble også tenkt for å bestemme toponymer og offisielle navn på fellesskapet. [ 9 ] Etter det regionale valget i 2015 kunngjorde den nye sosialistiske regjeringen i Aragon sin intensjon om å oppheve loven. [ 10 ]
Denne nye kirkesamfunnet ble født som et resultat av et initiativ fra den aragonske regjeringen , lovforslaget for bruk, beskyttelse og promotering av språkene og språklige modaliteter i Aragon , og ble godkjent i parlamentet i Aragon med de positive stemmene fra PP og PAR , til tross for stemmene mot PSOE , CHA og IU . [ 11 ] CDC uttalte seg mot. [ 12 ]
Denne loven betydde opphevelsen av den forrige språkloven av 2009. Dens promotører bekreftet at den gamle "delte aragonerne, og at ikke engang dens skapere fulgte", at anvendelsen av førstnevnte ville medføre en total utgift på "nær 39 millioner euro» og at den ble utarbeidet med «sosiale og kulturelle kriterier». Motstanderne hans hevdet at dette kirkesamfunnet manglet "akademisk strenghet" og beskrev det som "latterlig og pinlig." Alle endringsforslagene som ble presentert av opposisjonen (73 fra PSOE, 53 fra CHA og 42 fra IU) ble avvist. [ 13 ]
Den genererte kontroversen begynte før den ble godkjent [ 14 ] og en del av den dreide seg om katalanisme og anti -katalanisme . [ 15 ] [ 16 ]
Dette språket anses av UNESCO Interactive Atlas of Endangered Languages in the World som et språk i fare for å forsvinne. [ 17 ]
Bruken av det aragonske språket ble lovfestet gjennom "LOV 10/2009, av 22. desember, om bruk, beskyttelse og promotering av Aragons egne språk", bedre kjent som Law of Languages of Aragon av 2009 , hvor det stod at det aragoniske språket var et originalt og historisk språk i Aragon, og språklige rettigheter ble gitt som å kunne bruke det muntlig og skriftlig i de aragoniske offentlige administrasjonene. [ 18 ] Etter henne ble Academy of the Aragonese Language opprettet 5. april 2011 .
Senere, 9. mars 2013 , ble denne loven opphevet da Law of Languages of Aragon av 2013 ble godkjent , og opprettet Aragonese Academy of Language . Denne nye loven om språk refererer til aragonisk under betegnelsen aragonisk språk som er typisk for de pyreneiske og før-pyreneiske områdene .
I 2017 estimerte Generaldirektoratet for språkpolitikk i Aragon at mellom 10 000 og 12 000 mennesker regelmessig snakket aragonsk, [ 1 ] og totalt var det rundt 30 000-50 000 høyttalere, inkludert folk som forstår det, snakker det sporadisk eller snakker det veldig blandet med spansk . [ 1 ] I følge en studie fra Universitetet i Zaragoza i 2011 snakket 8 788 personer aragonsk. [ 2 ] I 2011 anslo Aragonese Association of Sociology at 25 556 personer snakket det. [ 19 ] Av disse 25 556 personene erklærte 17 009 at de visste hvordan de skulle skrive på aragonisk. 30 % av foredragsholderne var over 65 år og 5 % var under 16 år. [ 20 ]
Erklærer å vite hvordan man snakker aragonsk (etter region, 2011) [ 2 ] | ||
---|---|---|
Region | Antall høyttalere | |
Jacetania | 5,5 % | 991 |
Hoya de Huesca | 23 % | 1.509 |
Høygalisisk | 4,2 % | 604 |
rester | 10,4 % | 785 |
Somontano av Barbastro | 5,1 % | 1219 |
Middels kanel | 4,3 % | 1033 |
Ribagorza | 20,7 % | 2.647 |
Total | - | 8.788 |
Språket snakkes hovedsakelig i dalene i de aragoniske Pyreneene , og med en økende grad av kastilianisering strekker det seg sørover til Huesca . Områdene der aragonesisk er bevart, klassifisert fra høyeste til laveste vitalitet, er: Ribagorza (med forskjellige dialektale varianter), Hecho -dalen , Chistau- dalen , Ansó -dalen , Bielsa-dalen , Ayerbe - området , Aragüés-dalen , Cinca Middle , Somontano de Barbastro , Alto Gállego og Tena Valley , Central Sobrarbe , Basa Valley , Gállego Riverbank og Rasal Valley , Jacetania , Fiscal Riverbank , Somontano de Huesca , Broto Valley og Canfranc Valley .
Regionene der aragonerne overlever er: Jacetania , Alto Gállego , [ 21 ] Sobrarbe , Ribagorza , [ 22 ] Las Cinco Villas , Hoya de Huesca , Somontano de Barbastro , Cinca Medio og Monegros .
Preliminary Project of the Law of Languages of Aragon av 2001 [ 23 ] anerkjente følgende kommuner som kommuner som kan erklæres områder med overveiende bruk av deres respektive språk eller språklige modaliteter eller områder med overveiende bruk av normalisert aragonisk : Abiego , Abizanda , Adahuesca , Agüero , Aínsa-Sobrarbe , Aísa , Albero Alto , Albero Bajo , Alberuela de Tubo , Alcalá del Obispo , Alerre , Almudévar de Cinca , Almunia de San Juan , Alquézar , Angüó Arag , Ansüós , Puerto Arag , Angüó , Puerto Argavieso , Arguis , Ayerbe , Azara , Azlor , Bagüés , Bailo , Banastas , Barbastro , Barbués , Barbuñales , Bárcabo , Benasque , Berbegal , Biel - Fuencalderas , Bierge , Biescas , Biscarruñs , Biscarruña , Biscarruña , Biscarruña , Torre _ _ _ Caldearenas , Campo , Canal de Berdún , Canfranc , Capella , Casbas de Huesca , Castejón de Sos , Castejón del Puente , Castiello de Jaca , Castillazuelo , Colungo , Chía , Chimillas , Estada , Estadilla , Fago , Fanlo , Fiscal , Fonz , Foradada de Toscar , El Frago , La Fueva , Gistaín , El Grado , Graus , Hoz de Jaca , Hoz y Costeán , Huerto , Huesca , Ibieca , Igriés , Ilche , Ja , La Sotonera , Labuerda , Longás , Laluenga , Perdiguera , Lascellas-Ponzano , Laspuña , Loarre , Loporzano , Loscorrales , Lupiñén - Ortilla , Mianos , Monflorite - Lascasas , Monzón , Murillo de Navalleg , Murale de Gálleg , Murale de Navalleg , Venosa , Peñas de Riglos , Peraltilla , Perarrúa , Pertusa , Piracés , Plan , Pozán de Vero , La Puebla de Castro , Puente la Reina de Jaca , Puértolas , El Pueyo de Araguás , Quicena , Robres , Sabiñánigo , Room , Low , Salillas , Sallent de Gállego , San Juan de Plan , Sangarrén , Santa Cilia , Santa Cruz de la Serós , Santa Eulalia de Gállego , Santa Liestra og San Quílez , Santa María de Dulcis , Secastilla , Seira , Senés de Alcubierre , Sesu , Sesa , Siétamo , Tardienta , Tella-Sin , Tierz , Torla-Ordesa , Torralba de Aragón , Torres de Alcanadre , Torres de Barbués , Valle de Bardají , Valle de Hecho , Valle de Lierp , Vicién , Villanova , Villanúa , Yebra de Basa og Yésero .
Aragonese endret seg med innflytelsen fra kastiliansk. Det var endringer i lokativene da Castilian spredte seg til den tradisjonelle Aragonese regionen. Disse endringene gjenspeiler forskjellene mellom språkene med hensyn til stavemåte og uttale. [ 24 ]
I visse tilfeller er det aragoniske navnet i samarbeid med den fonetiske strukturen til kastiliansk. I disse tilfellene overlever det aragonske navnet på kastiliansk, som i tilfellet Bielsa, Estada og Fago. I andre tilfeller endres stavemåten for å gjenspeile uttalen av ordet, som i tilfellet Alastuei eller Varbenuta: [ 24 ]
Aragonesisk | spansk | GLOSS |
---|---|---|
Bielsa | Bielsa | Belsa |
åsene | åsene | Collatas |
oppholde seg | oppholde seg | Stata |
fag | fag | Fagu |
Alastuei | Alastuey | prelat. -JEG HØRTE |
Barbenuta | Barbenuta | Menuta-dalen |
I andre tilfeller er det en erstatning av de aragonesiske diftongene /ia/, /ua/ med de kastilianske diftongene /ie/, /ue/. Det er også en endring fra aragonsk /a/ til kastiliansk /e/. [ 24 ]
Aragonesisk | spansk | GLOSS |
---|---|---|
Vente | Yeba | prelat. EBA |
Biascas (d'Obarra) | partiskhet | dvs. vesca |
Buarba | buerba | prelat. borba |
Guasa (fra Broto) | buesa | prelat. bag |
Det er grafiske endringer av konsonantene, for eksempel er den aragonske konsonanten <x> erstattet av den castilianske <j> eller <g>, for eksempel i toponymene Caixigar og Fraixen til Cajigar og Fragén. Det er også erstatning av /d/-lyden for /t/ og /b/ for /p/. Denne endringen er eksemplifisert i ordet Pandicosa og Cambol. [ 24 ]
Aragonesisk | spansk | GLOSS |
---|---|---|
Caixigar | cajigar | celt. Caxicare |
Caxol | Cájol | Kapsel |
Fraixen | Fragen | Fraxinu |
Fraxinal | Skjør | Fraxinale |
Crexenzan | Cregenzan | Crescentianu |
Ixabierre | Javierre | f.Kr. Etxe Berri |
cosculluela | krepsdyr | Cusculiola |
Cambol | Campol | Campus |
pandicosa | Panticosa | pantica |
Det er en endring av de aragoniske artiklene, |os, as, lo| til castilianske artikler, |los, las, el|. Det er også en flertall morfemsubstitusjon |s| fra aragonesisk med flertall |es| fra castiliansk og fra den aragonske endingen -au til den castilianske -ado . [ 24 ]
Aragonesisk | spansk | GLOSS |
---|---|---|
Til Lecina | lecinen | Illa Illicina |
Os Anglis | losanglis | Illos Ang(u)los |
The Corrals | The Corrals | Currales-øyene |
Bunyals | Bunales | Bunnals |
Formigals | formigaler | formicales |
Barbunyals | Barbuñales | Bunnales Valley |
Pauls (fra Sarsa) | Paules (fra Sarsa) | padler |
Linars | Linas | Linares |
Lo Grau | Karakteren | Ferdig utdannet |
Det aragoniske språket - også kalt Navarro-aragonesisk i sin middelalderperiode - har ikke hatt den litterære prestisje gjennom historien som de andre romanske språkene på den iberiske halvøy har .
Glosas Emilianenses ( X århundre ) er det første skriftlige beviset på det aragoniske språket. Denne bekreftelsen, som motsetter seg den som anser disse glosene som kastilianske, er basert på den språklige analysen, der mange av trekkene fremstår tydelig aragoniske. Dette er tilfellet med -it- som er et resultat av -ct- (muito, feito), fra diftongiseringen før yod (uellos, jeg har), eller fra visse verbalformer, for eksempel de av verbet å være, og leksikalske former.
Men det vil ikke være før på det tolvte og trettende århundre at aragonerne vil begynne å ha en større tilstedeværelse i skriftlige dokumenter. Fra denne perioden skiller Liber Regum seg ut - den første generelle historien med en bred narrativ utvikling i et halvøys romansk språk - , ti bud - doktrinær avhandling beregnet på skriftefarer - og Vidal Mayor , et juridisk verk hvor jurisdiksjonene til Aragon er samlet . Tekster som Razón feita d'amor , Libre dels tres reys d'orient eller Vida de Santa María Egipciaca presenterer også klare aragonske trekk.
Allerede på 1300-tallet skiller personligheten til Juan Fernández de Heredia , humanist, historiker og forfatter av blant annet Grant Crónica d'Espanya og Crónica de los Conquiridores seg ut. Han var også den som hadde ansvaret for å oversette antikkens klassiske verk til aragonsk, som Plutarchs parallelle liv . Imidlertid presenterer aragonerne som brukes i disse verkene allerede en klar polymorfisme, der kastilianisme, katalanisme og kultisme opptrer.
Mer aragonsk er Chronicle of San Juan de la Peña , fra samme århundre, som inkluderer de prosifiserte versene til en episk sang , Song of the Bell of Huesca , som skulle dateres fra slutten av det tolvte eller begynnelsen av det trettende århundre. Andre oversettelser er også laget rundt denne tiden, for eksempel Book of the Wonders of the World , John Mandevilles reisebok .
Fra det femtende århundre , med inntreden av castilianske dynastier i Aragon, vil det aragoniske språket lide et progressivt tap av sosial prestisje som vil påvirke litteraturen. Versene til Eiximén Aznáriz vil være de mest fremragende i et århundre der de aragoniske forfatterne for det meste vil ta i bruk det nye språket til hoffet og overklassen, kastiliansk . På denne måten vil 1500 -tallet allerede se aragoniske forfattere på det castilianske språket, der det vil ha forfattere av veksten til Baltasar Gracián eller brødrene Lupercio og Bartolomé Leonardo de Argensola . Imidlertid vil disse århundrene fortsette å se en viktig tilstedeværelse av aragonesisk i aljamiada-litteraturen (skrevet med arabisk skrift), som kan sees i Poema de Yuçuf , studert av Menéndez Pidal og i mange manuskripter og fragmenter av verk som Las mil y en kveld .
Renessanseteater i Aragon dyrkes av Jaime de Huete , som skrev komediene hans Tesorina og Vidriana i første halvdel av 1500 -tallet , som inkluderte dialoger fra populær tale med rikelig aragonske uttrykk.
Det aragoniske språket, som ble mer og mer et landlig språk og familiespråk, ville få en markant populær karakter i de følgende århundrene. Det syttende århundre vil ha isolerte forfattere som, klar over forskjellene mellom talen til folket (aragonesisk) og den som forfatterne har adoptert, vil søke å etterligne førstnevnte for å gi større realisme til verkene deres. Dette var tilfellet for abbedissen Ana Abarca de Bolea , forfatter av diktet Albada al Nacimiento , og også for "pastoradas" siden 1700 -tallet , der "repatán" ofte uttrykkes på aragonisk. Joaquín Costa publiserte i mars 1879 i Bulletin of the Institución Libre de Enseñanza en nysgjerrig formel av Ribagorza pastorada: "Hver dag med festa, menchan lo disná. - I smultringer fra Mon de Roda, ikke gå hjem .- Kapellanen hadde hatter på seg i prosesjonen...". [ 25 ]
1800- og 1900 - tallet vil se en viss gjenopplivning av aragonsk litteratur, selv om dens status som et minoritetsspråk og mangel på en seriøs standardreferanse vil få forfattere til å håndtere sine temaer, ofte lokale, i sin egen dialektale variant av aragonesisk. I 1844 dukket således romanen Vida de Pedro Saputo , av Braulio Foz , ut på Almudévars aragoniske språk . Allerede på 1900 -tallet skiller følgende seg ut: i cheso , costumbrista-komediene til Domingo Miral og poesien til Veremundo Méndez ; i Grausino , de populære skriftene til Tonón de Baldomera ; i Estadillano , versene til Cleto Torrodellas Español og skriftene, i vers og prosa, til Cleto José Torrodellas Mur ; i somontanés , costumbrista-historiene av Pedro Arnal Cavero , samt den populære romanen av Juana Coscujuela , A Lueca, istoria d'una mozeta d'o Semontano .
Årene etter diktaturet representerer en revitalisering av aragonsk litteratur, som nå forfølger en mer standardisert eller supradialektal modell. Tallrike filologiske studier på de forskjellige aragoniske talene vil bidra til å vedta en felles visjon om språket. 1977 vil være året for den første skrevne grammatikken på aragonesisk, av Francho Nagore , som allerede hadde utgitt diktboken Sospiros de l'aire ( 1971 ). Et år senere publiserte Ánchel Conte diktsamlingen No deixez muerte a mi voz og Eduardo Vicente de Vera publiserte Garba y augua ( 1976 ) og Do s'amorta l'alba ( 1977 ). Fra de første årene vokste antallet forfattere på det som ville bli kalt litterært eller vanlig aragonisk ( Francho Rodés , Chusé Inazio Nabarro , Óscar Latas Alegre , Francho Nagore , Chusé Raul Usón , María Pilar Benítez Marco , Ferrán Marín Ramos , Chusé Antón Santamaría Loriente , Ánchel Conte , Rafel Vidaller Tricas , Jesús de Jaime , etc.) i motsetning til den lokale eller dialektale aragonerne, som også fortsetter å dyrkes i verk som de av Nieus Luzía Dueso på Gistaín- eller "chistabín"-dialekten, José María Satué i Sobrepuerto , Máximo Palacio og Ricardo Mur Saura i Alto Gállego , Emilio Gastón i cheso , eller de til Ana Tena og Toni Collada i Ribagorzano . På samme måte vil antallet litterære priser som fremmer litterær kreativitet vokse i disse årene, for eksempel Villa de Siétamos litterære pris , "Luis del Val" -novelleprisen eller Arnal Cavero-prisen .Undervisningen i aragonesisk ble introdusert i formell utdanning i studieåret 1997/1998, gjennom et pilotprogram som ble implementert på skoler i byene Biescas , Jaca , Aínsa og Benasque . Siden den gang har det vært bemerkelsesverdige fremskritt, og i dag er det et språk som undervises i mer enn 30 utdanningssentre i Alto Aragóns territorium og har mer enn 1300 elever i tidlig oppvekst, grunnskole og videregående opplæring. Se rapporten om undervisning i aragonesisk, av Martínez og Paricio (2017) [ 26 ] (på engelsk). I tillegg er det en god del utdanningsressurser for å lære dette språket på alle utdanningsnivåer. [ 27 ]
Siden studieåret 2020/2021 har det aragoniske lærerstaben blitt trent ved Fakultet for humanvitenskap og utdanning ved University of Zaragoza, hvor det er en omtale på det aragonske språket innenfor studiene av graden i undervisning i tidlig barneopplæring og graden i undervisning i grunnskolen. I tillegg har det samme fakultetet siden studieåret 2010/2011 undervist i spesialiseringsdiplom i aragonsk filologi, hvis hovedmål er spesifikk opplæring av aragoniske språklærere for ikke-universitetsutdanningssentre i Aragon.