I dagens verden har C vært et tema som har skapt mye interesse og debatt. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på dagens samfunn eller dens innflytelse på forskjellige områder, har C fanget oppmerksomheten til mange. Fra fremveksten til i dag har C reist et bredt spekter av meninger og har vært gjenstand for en rekke studier og forskning. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige aspektene knyttet til C, analysere dens betydning, dens implikasjoner og dens utvikling over tid.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
C er den tredje bokstaven i det latinske alfabetet. Den tilhører den gruppen bokstaver vi kaller konsonanter. For seg selv uttales den som «se», brukt i ord varierer uttalen:
På norsk finner vi C kun i lånord og navn, og selv i lånord blir den ofte erstattet med s eller k. Bokstaven stammer fra latin, og opprinnelig ble C alltid uttalt som «k», som i Cicero og Cæsar (/kaisar/, opprinnelsen til ordet keiser). Den moderne bokstaven c uttales foran e, i, æ og ø, og k foran a, o og u. Fransk og portugisisk bruker cedille for å markere at c uttales når den står foran enten a, o og u: Dette er ofte i forbindelse med grammatiske endelser der disse vokalene inngår, mens roten slutter på en c som vanligvis uttales – en uttale som skal beholdes i den videre bøyningen.
I tyrkiske språk representerer c alltid lyden , mens den på indonesisk og malay allitd uttales tsj.
Tegnsett | stor C | liten c |
---|---|---|
Unicode | U+0043 | U+0063 |
ASCII | 67 | 99 |
Binært | 01000011 | 01100011 |