C

EC
DC
Lyd / k / (før a, o, u)
/ θ / ( castiliansk spansk )
/ s / ( spansk seseante )
romertall 100
unicode U+0043, U+0063
Historie
Kilde
Decendenter Ć Ĉ Č Ċ Ç Ḉ Ȼ Ꞓ Ƈ ɕ
Spansk alfabet
til å b b cc d d e e f f
g g H H jeg jeg jj kk L L
m m n n ñ ñ eller eller p s wow
Rr H.H T T u u vv ww
x x og og Zz      

C ( med stor bokstav C , substantiv ce , flertall ces ) er den tredje bokstaven i det spanske alfabetet og det grunnleggende latinske alfabetet og den andre av dets konsonanter .

For ikke å forveksle med С , en kyrillisk bokstav som kommer fra den greske bokstaven sigma .

Historikk

Proto-semittisk
(boomerang eller slynge ) 		Fønikisk
Gaml 		Arabisk
ŷīm 		arameisk
Gimel 		Hebraisk
Gimmel 		gresk
gamma 		Etrusker
C 		Gammel latin
C ( G ) 		Latin
C

C-en har samme opprinnelse som bokstaven G , som kommer fra den. Semittene ( blant dem: fønikere , arabere og hebreere ) kalte den gimel og formen stammer muligens fra den egyptiske hieroglyfen med formen av en sprettert , som kanskje er betydningen av ordet gimel . En annen mulighet er at den grunnløse trekantformede karakteren representerte pukkelen til en kamel, kalt gamal på det semittiske språket.

Den greske Gamma (Γ) ble adoptert av det etruskiske alfabetet , der den representerte /k/ -lyden . I arkaiske greske alfabeter tok Gamma først formen ' ' på tidlig etruskisk, og deretter formen ' ' på klassisk etruskisk. Mens den var på latin, tok den til slutt " c "-formen på klassisk latin. I tidlige latinske tekster ble bokstavene ckq brukt for å representere lydene /k/ og /g/ . Av disse ble ' q ' brukt til å representere lydene /k/ og /ɡ/ før en avrundet vokal (O, U), ' k ' før ' a ' og ' c ' ellers (E, I). [ 1 ]

I løpet av det 3. århundre bestemte den frigjorte Spurius Carvilius ( tidligere en slave av konsulen Spurius Carvilius Ruga ) å legge til et lite trekk til karakteren C for å danne en ny bokstav som bare representerte /ɡ/-lyden . Dermed ble G -en født , og etterlot 'C' med /k/ -lyden . Bruken av C og dens variant, G, erstattet den tidligere bruken av Q og K . På grunn av dette, under og etter den klassiske perioden, ble G behandlet som ekvivalenten til gresk Gamma, og C, med noen få unntak, som ekvivalenten til kappa . Dette sees i greske ord som ΚΑΔΜΟΣ , ΚΥΡΟΣ og ΦΩΚΙΣ , som ble latin for henholdsvis cadmvs , cyrvs og phocis .

Bruk

På latin

På klassisk latin, i motsetning til i spansk og de andre nåværende romanske språkene, ble C uttalt med samme lyd før alle vokalene: den til en stemmeløs velar stopp (/k/), så stavelsene "ce" og "ci" var uttales akkurat som vi uttaler "que" og "qui".

Før det fjerde århundre f.Kr., tjente det også til å representere lyden av en stemt velar stoppkonsonant (/g/), så det samme skriptet (for eksempel "ca") hadde to uttaler (/ka/ og /ga). / ). For å løse denne tvetydigheten ble bokstaven G opprettet ved å legge til et lite vertikalt slag til den nedre armen til C.

Palatalisering av ce og ci på senlatin

I vulgærlatin og tidlig klassisk latin svingte uttalen av C-en mellom en velar / k / ( som in casa ) og en palatal /k/ (som i quiero ). G-en tok også i bruk to varianter: velar (som i "galgo") og palatal (som i "guiemos", uttales raskt). Denne velar / palatale nøling ble arvet fra vulgær latin til de romanske språkene (spansk, fransk, italiensk, etc.).

Legg merke til at punktet for velar artikulasjon av /k/ og /g/ (uttales "i halsen") er veldig langt fra det for lydene /e/ og /i/ , som uttales ved å bringe tungen nærmere ganen . Det er derfor disse lydene fra vulgærlatin over tid endte opp med å bli palatale i posisjonene "ce", "ci", "ge", "gi", og forble velar i de andre tilfellene. Som et resultat av palatalisering utviklet /k/ seg til /tʃ/ på rumensk , italiensk og dalmatisk ; og til /ts/ i middelalderformene til språkene i Frankrike og den iberiske halvøy . Mens /g/ utviklet seg til /ʒ/ på middelalderspansk og fransk og /dʒ/ på italiensk og kirkelig latin:

  • ce: /tse/ (spansk og middelaldersk fransk), /t͡ʃe/ (italiensk og kirkelig latin).
  • ci: /tsi/ (spansk og middelaldersk fransk), /t͡ʃi/ (italiensk og kirkelig latin).
  • ge: /ʒe/ (middelalderspansk og fransk), /d͡ʒe/ (italiensk og kirkelig latin).
  • gi: /ʒi/ (middelalderspansk og fransk), /d͡ʒi/ (italiensk og kirkelig latin).

På spansk

På spansk ble den forrige utviklingen fulgt av en andre: det var en forskyvning av c - en mot en interdental stemmeløs tannfrikativ ( /θ/ ). Dette er uttalen kjent på den nåværende castilianske dialekten: ce /θe/. [ 2 ] Uttalen av c og g ble konsolidert i Castilla på 1500-tallet , og kanskje av denne grunn ble den ikke realisert i enkelte deler av Andalusia , verken på Kanariøyene eller i Amerika , hvor det er sesea: ce /se / og ci /if/. Når det gjelder lydene til /ʒe/ og /ʒi/, på spansk og galisisk utviklet de seg til /ʃe/ og /ʃi/, med en videre utvikling på spansk til /xe/ og /xi/, det vil si lyden av j spansk.

På spansk har C en sterk fonetisk verdi på /k/ og en myk verdi på /θ/ eller /s/ . På italiensk og rumensk er den myke verdien av C /t͡ʃ/ . På portugisisk , katalansk og fransk uttales den myke verdien /s/ .

På spansk representerer den sterk verdi når den følges av vokalene a , o , og u ( ca , co , cu ), eller av konsonanter; og til den myke verdien når den kommer før de fremre vokalene e og i ( ce , ci ). /s/-uttalen forekommer i de fleste dialekter av spansk, i Latin-Amerika , i Sør-Spania (deler av Andalusia) og over hele Kanariøyene . Mens i resten av Andalusia, sentrale og nordlige Spania, og i store deler av Ekvatorial-Guinea, uttales den myke verdien av C som en stemmeløs tannfrikativ ( /θ/ ).

Også på spansk, fransk, portugisisk, italiensk og rumensk er det digrafen ' ch '. På spansk representerer det affrikatfonemet /ʧ/ , fonemet /ʃ/ på fransk og portugisisk, og fonemet /k/ på italiensk og rumensk. På spansk ble denne digrafen i lang tid alfabetisert separat som om den var en bokstav i seg selv, inntil X Congress of Academies of the Spanish Language (avholdt i Madrid i april 1994) bestemte seg for å avskaffe denne bruken, med det samme som av ll , og går deretter over til å alfabetisere den under C som en ren rekkefølge av to bokstaver.

Staveregler

På amerikansk og kanarisk spansk har S og C samme lyd når de kommer før vokalene "e" "i". Videre er X også homofon til dobbel c når den kommer foran de samme vokalene. Dette forhindrer å vite med sikkerhet hvilke ord som slutter på "sión" eller "ción", og hvilke som slutter på "xión" eller "cción".

Men selv om det er flere unntak, kan vi i generelle termer si at: [ 3 ]​ [ 4 ]​ [ 5 ]

  • Ord relatert til andre som slutter på to , tor, torio , tivo, do, dor og relatert til verb som slutter på ar end på ción , bortsett fra de som ender på "sar". Noen unntak : fisjon , klekking , syn , forvirring , forbindelse , korsfestelse .

Merk også at: Ord med beslektede ord som inneholder partikkelen "ct" slutter med "ksjon". [ 6 ]​ Eksempel:

kan ción - kan til / synge hengivenhet - devo til mottak - mottaker _ oppfinnelse - oppfinner _ notasjon - ikke thorium avklaring - avklaring _ forklaring - forklaring _ rotasjon - roterende _ følelser - begeistret _ råtten - råtten _ salva tion - salva dor trening - trener _ aksept - akseptere _ forhold - forhold ar perfeksjon - perfekt _ rettelse - korrekt _
  • Mens ordene med beslektede ord som slutter på so, sor, sorio, sivo, sar, tir, dir ender på "sión" . Noen unntak : svelging , overtro , forespørsel , måling , improvisasjon . Eksempel:
confu sion - confu so / confu dir suksess - suksess _ framsyn - framsyn _ ascension - ascen sor illusjon - illusjon sorio irri sion - irri sorio forståelse - forstå / forståelig pose sion - pose siva anmeldelse - anmeldelse _ uttrykk - uttrykke _ bekjennelse - bekjenne _ opptak - opptak tir moro - moro _ investering - invester _ divisjon - divisjon dir ekspansjon - ekspansjon dir

For det andre:

  • De som kommer fra ord som slutter på xo og jo , pluss noen få andre, ender på xión . Resten vil ende opp i aksjon . Eksempel: annektering - nexus , frakobling - frakobling, korsfesting - krusifiks ( til tross for at det også er relatert til "korsfeste") , komplisjon - kompleks , refleksjon - refleksjon .

På andre språk

Da det romerske alfabetet ble introdusert i Bretagne, representerte C-en bare lyden /k/ , en verdi som fortsatt er bevart i de språklige låneordene til alle de keltiske insulære språkene ; på walisisk , irsk og skotsk gælisk representerer C-en bare /k/ -lyden . Manuset til gammelengelsk eller "anglo-saksisk språk" ble lært av kelterne, tilsynelatende fra Irland, så C-en i gammelengelsk sto opprinnelig for bare /k/ -lyden . Moderne engelske ord, som kin, break, broken, thick og seek , kommer fra gammelengelske ord stavet med "c": cyn, brecan, brocen, þicc og séoc . Senere ble lyden /k/ som gikk foran palatale vokalene /e/ og /i/ ) palatalisert , etter å ha blitt endret på 1000 -tallet til lyden [tʃ] ( fra sjokolade ), selv om C fortsatte å bli brukt, som er representerte nå to lyder.

På det normanniske språket ble 'K' og 'C' brukt om hverandre for å representere /k/ -lyden , uavhengig av vokalen som fulgte den. Konvensjonen om å bruke begge bokstavene ble brukt på skriving av engelsk etter den normanniske erobringen av England , noe som førte til betydelig omskrivning av mange gammelengelske ord. Mens på gammelengelsk ord som candel, clif, corn, crop, cú forble uendret , ble andre som Cent, cæ'ᵹ (cé'ᵹ), cyng, brece, séoce endret (uten noen modifikasjon i uttalen deres ) til Kent, keȝ, kong, brekke og seoke .

Den gamle engelske digrafen "cw" ble også erstattet av fransk "qu", og dermed ble cwén ( dronning ) og cwic ( rask ) quen og quik på mellomengelsk . / tʃ/-lyden , som stammer fra palataliseringen av /k/ på gammelengelsk, oppsto også på fransk, hovedsakelig når en "a" fulgte den. På fransk ble denne lyden representert av digrafen "ch", en skrivemåte som senere ble adoptert av engelsk. For eksempel, i "Hatton-evangeliene" (The Canonical Gospels Translated to West Saxon ), skrevet rundt 1160, finnes ord som barn eller chyld, riche og mychel , oversatt fra cild, rice og mycel , i Matteus i-iii . ; Gamle engelske ord som de ble kopiert fra. I noen få gamle engelske ord ble C også erstattet med "ts": milce, blecien for miltse, bletsien . C begynte også å skrive inn engelsk mye gjennom ord fra fransk, som processiun, emprice, grace , nå med sin nye fonetiske verdi av /ts/ . På 1200 -tallet i både Frankrike og England ble /ts/ -lyden av C-en defrikativisert til /s/ ved foranstående vokaler ; som i lanse, cent .

I alle balto-slaviske språk som bruker det latinske alfabetet, så vel som på albansk , ungarsk , pashtun , forskjellige samiske språk , på esperanto , ido , interlingua og i det amerikanske fonetiske alfabetet (og på de aboriginalspråkene til Amerika hvis stavemåte stammer fra dette) C-en brukes til å representere lyden /t͡s/ , det stemmeløse alveolære sibilant-affricatet eller det stemmeløse dental-sibilant-affricatet . I pinyin (språk som brukes til å representere lydene til det kinesiske språket ), representerer C en aspirert versjon av denne lyden.

Blant de ikke-europeiske språkene som har tatt i bruk det latinske alfabetet, står C for en rekke lyder. På Yupik , indonesisk , malaysisk og en rekke afrikanske språk som Hausa , Fula og Mandinka , representerer det den samme myke verdien som på italiensk, /t͡ʃ/ . På aserbajdsjansk , kurdisk , tatarisk og tyrkisk representerer C motstykket til denne lyden, et stemt postalveolært affrikat /d͡ʒ/ . I Yabem og lignende språk, som Bukawa , representerer C en glottal stopp /ʔ/ . Xhosa- og Zulu - språkene bruker C for å representere konsonantklikket /ǀ/ . I noen afrikanske språk, som Yoruba , har C verdien av /ʃ/ . På det fijianske språket representerer det en stemt dental frikativ /ð/ , mens den på somali har verdien av en stemt svelgfrikativ /ʕ/ .

C brukes også som en translitterasjon av den kyrilliske bokstaven ' ц ' i den latinske formen av det serbiske , makedonske og noen ganger ukrainske kyrilliske alfabetet .

På engelsk

I det engelske språket representerer C generelt en fonetisk verdi av /s/ før vokalene "e", "i", "y" og digrafene avledet fra latin: "ae" og "oe"; og en "sterk" verdi av /k/ før "a", "o" og "u". Imidlertid finnes det mange unntak på engelsk, for eksempel i ordet " fotball ".

I partikkelen "ci" kan C-en representere en /ʃ/ -lyd hvis den kommer foran en vokal, for eksempel i ordene deilig og setter pris på .

Digrafen ' Ch ' representerer vanligvis /tʃ/-lyden , den samme som på spansk, men den kan ta verdien av /k/ , hovedsakelig i ord av gresk opprinnelse, og verdien av /ʃ/ , hovedsakelig i ord på fransk opprinnelse. I noen dialekter av engelsk tar den også lyden /x/ , som i loch , (av gælisk opprinnelse) der andre høyttalere uttaler "ch" som /k/ .

Digrafen "ck" representerer ofte /k/ -lyden etter korte vokaler. Mens trigrafen "tch" alltid representerer lyden tʃ , som i catch .

Som et symbol

Den store "C" representerer:

  • Til en musikalsk note i angelsaksisk notasjon , " Do ".
  • Til et kvalifiserende notat , i flere utdanningssentre i verden; "C" er den tredje høyeste tonen i systemet basert på bokstaver som går fra "A" til "F".
  • I matematikk:
  • I fysikk:
  • I kjemi:
    • Til et kjemisk grunnstoff, karbon .
    • Til et essensielt næringsstoff, vitamin C.
    • Til en av de fem nitrogenholdige basene som finnes i DNA, cytosin .
  • I luftfart:
    • Til lasteflyene, som alltid har denne bokstaven i navnet.
  • I databehandling:
    • Til programmeringsspråket C.

Små bokstaver "c" representerer:

En modifisert C eller ledsaget av et annet element brukes også i følgende symboler:

  • °C : en C forangitt av "°", symbol på grad Celsius .
  • ℂ : et dobbeltlinjet C, symbol for komplekse tall :
  • : a Fraktur -  type liten bokstav C , symbol på kontinuumets kardinalitet.
  • ɕ: en C med en krøll, symbolsk for den stemmeløse alveolo-palatale sibilantlyden .
  • ʗ: en langstrakt C, symbolsk for alveolære eller postalveolære klikklyder .
  • I musikk, for å representere slagene til 4/4 (C) og 2/2 (₵).
  • I copyright - symbolet og , speilvendt, også i copyleft -symbolet .
  • I pengesymboler:
    • ¢ : cent symbol .
    • ₡ : symbol på Costa Rica kolon.
    • ₵: Symbol for cedi , valutaen i Ghana.
    • ₢: symbol på cruzeiro , tidligere valuta i Brasil.

Derivater

Alternative representasjoner

I det aeronautiske fonetiske alfabetet er ordet Charlie tildelt ham . I morsekode er det: — • — •

Unicode

Karakter C c
unicode LATINSK BOKSTAV C   LATINSK LITEN BOKSTAV C
Koding desimal hex desimal hex
unicode 67 U+0043 99 U+0063
UTF-8 67 43 99 63
numerisk referanse C C c c
EBCDIC familie 195 C3 131 83
ASCII 1 67 43 99 63

Referanser

  1. ^ Sihler, Andrew L. (1995). "Ny sammenlignende grammatikk for gresk og latin" . Oxford University Press (illustrert utgave) (New York). s. 21. ISBN  0-19-508345-8 . 
  2. ↑ "C" . 
  3. ^ "Stavemåte - Bruk av sjon og sjon" . Wikibok av det spanske språket . 
  4. ^ "Endelsene -sjon, -sjon og -ksjon" . Fundeu.es. 30. juni 2010 . Hentet 30. januar 2014 . 
  5. ^ "Oppsigelser -sjon og -sjon, -xion og -ksjon" . Workshop for fanfiction-forfattere. 1. september 2013 . Hentet 30. januar 2014 . 
  6. ↑ Redaksjonsgruppe Ocean (1998). "Stavning av tvilsomme bokstaver: Bruk av c og dobbel c" . I Vidal, José A., red. Ocean: Praktisk stavemåte . Milanesat, 21-23. Ocean Building. 08017 Barcelona (Spania): Ocean Publishing Group. s. :44-45 . ISBN  8449402662 . Hentet 16. september 2013 . 

Eksterne lenker


Forrige:
B 		Latinsk alfabet
C 		Neste:
D

Forrige:
B 		C -konsonanter
 Neste:
D