Katalansk-valensk-balearisk ( català-valencià-balear på katalansk ) er betegnelsen brukt av Ethnologue for det språklige systemet som deles mellom territoriene Andorra , Catalonia , Valencia , Balearene , Roussillon , den østlige utkanten av El Aragon Carche og den sardinske byen Alghero , hvor de eneste offisielle navnene for nevnte språk er valenciansk og katalansk . Selv om det hyppigste vitenskapelige navnet er katalansk , er dette det mest utbredte synkretiske navnet i det akademiske feltet. [ referanse nødvendig ] Josep Calveras brukte det for første gang i 1925 , i sitt verk La reconstrucció del llenguatge literari català :
« Català-Valencià-Balearic' ville være den riktige [nom] ia tothom acontentaria, hvis ikke fos som er massa llarg, og at fet els filòlegs [...] har pres kostumet til dir-ne breument: katalansk språk. » ( Catalan-Valencian-Balearic' ville være det rette [navnet] og alle ville være fornøyde, hvis det ikke var for det faktum at det er for langt, og at filologer faktisk [...] har tatt til å kalle det ganske enkelt: katalansk Språk.)Men i visse områder, så vel som populært, historisk og offisielt i Valencia , kalles det det valencianske språket . [ 1 ] Denne situasjonen, både angående kirkesamfunnet og tilhørighet til det samme språklige systemet, er samlet av Valencias Academy of Language (AVL), [ 2 ] en institusjon i dette autonome fellesskapet.
I 1963 ble utgivelsen (utarbeidet siden år 1900 og startet i 1926 ) av den monumentale Dictionari català-valencià-balear av Antoni Maria Alcover i Sureda og Francesc de Borja Moll, som regnes som en av de beste ordbøkene for dette språket, fullført. .