Y
| Ja, jeg greker | ||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| åå | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| Lyd | / i /, / j /, / ʝ / | |||||||||||||||||||||||||||||||
| unicode | U+0059, U+0079 | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Historie | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kilde | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| Decendenter | Ý Ỳ Ŷ ẙ Ÿ Ỹ Ẏ Ȳ Ỷ Ỵ Ɏ Ƴ Ỿ | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Spansk alfabet | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
y ( med stor Y , gresk substantiv i eller ye , flertall ja ) [ 1 ] er den tjuesette bokstaven i det spanske alfabetet , og den tjuefemte i det grunnleggende latinske alfabetet . Deres navn er: dere ; flertall ja , [ 2 ] eller gresk i . The Spelling of the Spanish language (2010), utgitt av Royal Spanish Academy , foreslår deg som et anbefalt navn for dette brevet. [ 1 ]
På spansk representerer det vanligvis et konsonantfonem .
- Det uttales som en vokal når det forrige ordet ender på en vokal, og følgende ord begynner med en vokal: dette og det.
- Det uttales som en vokal når det er mellom konsonanter: menn og kvinner.
- Den er semivokal eller semikonsonant når den danner en diftong med vokalen som går foran den (f.eks: meg og deg) eller med vokalen som følger etter den (f.eks: slektninger og venner). [ 2 ]
- I det internasjonale fonetiske alfabetet er [y] symbolet for den avrundede vokalen foran (den franske u eller tyske ü ).
Historikk
Y - et kommer fra den greske bokstaven ípsilon (ὖ ψιλόν) -"og enkel", for å skille fra skrivemåten "oi" ( οι ), som representerte den samme lyden som ípsilon på senantikkgresk ) [ 3 ] —, som det ble uttalt /u/, senere /y/ (som fransk u eller tysk ü) og nå /i/. Opprinnelig transkriberte romerne det med grafem 'V', av samme opprinnelse (den fønikiske wau , '𐤅'); mot midten av det 1. århundre f.Kr. C. romerne introduserte bokstaven 'Y' for å transkribere ord av gresk opprinnelse der den var til stede. Derfor tilsvarer det bokstaven Y i det moderne latinske eller romerske alfabetet.
Introduksjonen i Romerriket skjedde i en sen periode når det gjelder utviklingen av alfabetet, så /y/ uttalt som "U" ga forvirring mellom skrivemåtene "Y" og "V", noe som betydde at f.eks. , kan ord som " Satura " også staves " Satyra ", " Sulla " også " Sylla " osv.
I år 1726 skilte det kongelige spanske akademi bruken av i og ja: det bestemte at bare i skulle brukes som vokal. Dermed er det også i dag mulig å lese Yglesia på fasadene til noen gamle kirker. Noen etternavn , som Ybarra, har bevart den gamle skrivemåten.
Sannsynlig utvikling av grafemet
| Hieroglyf (U-fonogram) |
Proto-semittisk Waw |
Fønikisk Waw |
gresk Upsilon |
Etruskisk V |
latin og | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Fonetisk bruk
Y - en fungerer som en konsonant og en vokal (nærmere bestemt halvvokalen i ) i diftonger og triftonger på slutten av et ord (som i dag , buey ), isolert sett har tegnet y , vokalverdien som tilsvarer den fullstendige vokalen i .
Som konsonant er dens fonetiske verdi vanligvis den som tilsvarer et stemt palatal artikulasjonsfonem , generelt frikativt og, avhengig av tilfellet, er artikulasjonen mer eller mindre åpen, og den har på spansk en lyd som ligner på engelsk og fransk j , selv om det vanligvis er nærmere den fonetiske verdien av det tyske j .
Forut for en nasal lyd, blir y - en et affrikat .
I store deler av Argentina og Uruguay er y artikulert med rehilamiento , slik at den resulterende lyden er en stemt postalveolær frikativ [ʒ] (sammenlignbar med den franske "j" for jardin [ʒaʀdɛ̃] eller lyden av det engelske ordet vision [ ˈvɪʒən] ); stadig mer vanlig blant innbyggerne i den argentinske hovedstaden er en devoicing av nevnte lyd, noe som gir opphav til uttalen av y som en stemmeløs postalveolær frikativ [ʃ], (som den franske "ch" av chanson [ʃɑ̃sɔ̃], eller den engelske "sh" " fra skjorte [ʃɜːt]). For eksempel: yerba vil bli assimilert med "sherba" og ikke til "yerba" eller "hierba". Men denne lyden har ikke blitt utbredt, og majoritetsuttalen av "y" forblir lik den til den engelske "j" (dʒ) i "glede".
Grammatisk bruk
På spansk er y den kopulative konjunksjonen som forener ord eller klausuler i et bekreftende konsept; danner grupper av ord; det gir vekt eller uttrykkskraft til det som blir sagt i begynnelsen av perioden eller klausulen ( Hva om hun ikke elsker meg? ) eller betegner ideen om ubestemt gjentakelse ( timer og timer som venter på henne ). For å unngå kakofonisk allitterasjon endres y til e før ord som begynner med i ( José og Isabel ) eller hi ( nål og tråd ). En slik endring gjøres imidlertid ikke når i - en er en hel vokal som ikke har en semikonsonantverdi (for eksempel sies og skrives det: gull og jern ), eller når ordet som begynner med i mangler en tonisk verdi i et forhør , for eksempel: Og Ivan?
Alternative representasjoner
I aeronautisk fonetisk alfabet er det tildelt ordet Yankee . I morsekode er det: -·--
Se også
Referanser
- ↑ a b Royal Spanish Academy and Association of Academies of the Spanish Language (2010). Stavemåte av det spanske språket . Madrid: Espasa Calpe . s. 71. ISBN 978-6-070-70653-0 .
- ↑ a b Royal Spanish Academy and Association of Academies of the Spanish Language (2005). "og" . Panhispansk tvilsordbok . Madrid: Santillana. ISBN 978-8-429-40623-8 . Hentet 8. september 2016 .
- ↑ "A Greek-English Lexicon" , H. G. Liddell & R. Scott, 1940, red. HS Jones og R. McKenzie, Oxford, The Clarendon Press.
Eksterne lenker
Wikimedia Commons har en mediekategori for Y.
Wiktionary har definisjoner og annen informasjon om gresk y og i .- Digitale ordbøker: bokstaven Y
