iberiske halvøy | ||
---|---|---|
Halvøy | ||
Satellittbilde av den iberiske halvøy | ||
Administrativ plassering | ||
Land | Spania , Portugal , Frankrike og Andorra (suverene stater) Gibraltar ( britisk oversjøisk territorium ) | |
Geografisk plassering | ||
Kontinent | Europa | |
Sjøhav) |
Atlanterhavet (vest og nord) Middelhavet (sør og øst) | |
Lukk | Gibraltarstredet (mot sør) | |
koordinater | 40°14′24″N 4°14′21″W / 40.24 , -4.2391666666667 | |
Flate | 596 740 km² | |
Den iberiske halvøy ligger sørvest i Europa ; det er omgitt av Middelhavet og Atlanterhavet , og slutter seg til resten av kontinentet fra nordøst. Det er en av de tre store halvøyene i Sør-Europa, sammen med Italic og Balkan, og måler omtrent 596 740 km². Tradisjonelt har grensen til halvøya blitt etablert i den pyreneiske fjellkjeden , selv om landtangen ligger i den rette linjen som forener det sentrale punktet i Biscayabukta og León - mellom de respektive kystene til byene i Bayonne og Narbonne - inkludert en sørlig utkant av fransk territorium sør for isthmus.
Nesten hele halvøyområdet er okkupert av to land, Spania og Portugal , i tillegg til Andorra , det britiske territoriet Gibraltar og, delvis, de franske avdelingene i Pyreneene (det franske Cerdanya ). Historisk sett har det kontinentale territoriet som ligger "borenfor" Pyreneene blitt kalt "Iberian Peninsula", "Iberia", "Hispanic Peninsula" [ n 1 ] eller "Hesperian Peninsula" [ n 2 ] . Uttrykket "Iberian Peninsula" ble laget for første gang av den franske geografen Jean-Baptiste Bory i hans Guide du voyageur en Espagne i 1823. [ 2 ]
Uttrykket Iberian Peninsula er et moderne begrep av fransk opprinnelse brukt i det geografiske verket fra 1823 On the Physical Description of Spain and Portugal av Jean-Baptiste Bory de Saint-Vincent .
«Les divisions établies par les hommes à la overflate de la terre sont tellement sujettes au changement, que dans ce chapitre, innviet à la beskrivelse physique de l'Espagne et du Portugal, nous n'emploierons que le moins mulig de ces noms de royaumes , at le caprice des révolutions peut confondre et faire disparaître. Le nom de Péninsule Ibérique nous semmble plus convenable, et nous l'adopterons pour désigner cette partie de l'Europe» BORY, 1823) [ 3 ]For tiden mottar den på spansk navnet "iberisk halvøy", og skriver adjektivet med små bokstaver. [ n 3 ] Forskjellige navn på dette geografiske trekket på andre språk og dialekter som snakkes i større eller mindre grad i territoriet vil være "Península Ibérica" (portugisisk, galisisk, asturisk og ekstremaduransk), "Península Ibèrica" (valensk /Catalan ), «Iberian Peninsula» (engelsk), «Péninsule ibérique» (fransk), «Peninsula Iberica» (aragonesisk og oksitansk) og «Iberiar penintsula» (baskisk).
Tidligere kalte historikere og geografer av gresk kultur, som Herodot , Strabo og Appian , det " Iberia ". Romerske forfattere ga den på sin side navnet " Hispania ".
Navnet kommer fra Iber -elven , sannsynligvis den nåværende Ebro , selv om det også kan være en annen elv i Huelva-provinsen , der svært gamle tekster nevner en Iberus -elv og en by som heter Iberians . Først, i det arkaiske Hellas kunne grekerne kalle det "Hesperia", siden Hesperia ble beskrevet som det vestligste området av Middelhavet, selv om det ikke er kjent med sikkerhet om det refererer til dagens Spania, Marokko eller begge deler. Senere ville grekerne kalle det "Iberia". [ 4 ]
Polybius , en gresk historiker fra det 2. århundre f.Kr. C. som bodde en tid på halvøya, skriver:
Iberia kalles til delen som faller på Our Sea (Middelhavet), fra Herákleas-søylene. Men delen som faller mot Det store hav eller ytre hav (Atlanteren), har ikke et navn felles for det hele, fordi det nylig er blitt anerkjent. polybiusStrabo dedikerer bok III til den iberiske halvøy.
Den første delen av det (Europa) er, som vi sa, Vesten; det vil si Iberia; Dette, i sin største forlengelse, er knapt beboelig, siden nesten hele det er dekket med fjell, skoger og sletter med dårlig og ujevnt vannet jord. Strabo , bok III .Appian av Alexandria ( 2. århundre ), skriver i sin romerske historie :
Størrelsen på Iberia, nå kalt Hispania i stedet for Iberia av noen, er stor og utrolig for et enkelt land, hvis forlengelse er ti tusen furlongs og lengden er lik bredden. Appian , romersk historie .Historiografi refererer også til det med andre ord, avhengig av den historiske konteksten: «Celtaria», «Celtiberia», «Land of Tartessos», « Sefarad », « Al-Andalus », etc. Noen forskere, som Dámaso Alonso , mente at navnet på den latinamerikanske halvøya ville være mer passende. [ n 4 ]
Iberia var navnet som ble gitt av grekerne til halvøya, selv om den delen de kjente best var den sørlige delen av halvøya Levante , rundt Iber-elven. Hispania var navnet som ble brukt av romerne for å betegne den iberiske halvøy, muligens av punisk opprinnelse (se Opprinnelsen til navnet til Hispania ).
Etter den muslimske erobringen fikk den navnet al-Andalus , og ble en del av den nordafrikanske provinsen Umayyad-kalifatet (711 til 1492) for senere å bli Emiratet Córdoba og senere kalifatet Córdoba uavhengig av det abbasidiske kalifatet. Med oppløsningen av kalifatet Córdoba i 1031 ble territoriet delt inn i de første Taifa-kongedømmene, en periode som ble fulgt av scenen for Almoravidene , de andre Taifa-rikene, Almohad -fasen og de tredje Taifa-rikene.
Senere, etter den dynastiske foreningen av kronene i Castilla og Aragon og erobringene av Granada og det meste av kongeriket Navarra , begynte de resulterende territoriene å bli kalt Spania, ved forenkling blant ikke-spanske, selv om den juridiske foreningen av alle disse kongedømmene ble ikke konsolidert før det attende århundre , med Bourbons .
Fram til slutten av 1600 -tallet , begynnelsen av 1700 -tallet , ble alle folkene på den iberiske halvøy betraktet som spanske, akkurat som i dag regnes de ulike folkeslagene i Skandinavia som skandinaviske, eller de på Balkanhalvøya regnes som Balkan. Med vanskeligheter følte portugiserne seg tvunget til å slutte å kalle seg spanjoler, for ikke å bli tatt for kastilianere, ettersom kastilianiseringen av andre kongedømmer i det gamle Hispania utviklet seg .
På grunn av den demonstrerte historiske, politiske og kulturelle umuligheten av å fortsette å kalle portugiserne "spanjolene", uten at de ble forvekslet med kastilianerne av andre folk som hersket innenfor og utenfor den latinamerikanske halvøya , begynte de siden den gang å bruke den "iberiske " uttrykk for å betegne de "to folkene" på den latinamerikanske halvøya , nå fortrinnsvis kalt av neologismen Iberian Peninsula . Denne prosessen var parallell og lik den som oppsto i utlandet fra å kalle det castilianske språket spansk, som ble det eneste offisielle språket av den spanske regjeringen, til de endret den offisielle betegnelsen på staten, med opprettelsen av den offisielle kirkesamfunnet: Kingdom of Spania. på det attende århundre , og endringen av tittelen til kongene av León, Castilla, Aragón, Sicilia, etc. for kongene av Spania med symbolske formål om administrativ forening og for den nye internasjonale presentasjonen av monarkiet på platået. [ 5 ]
Halvøya ville ha omtrent 622 918 km² , inkludert omtrent 40 000 km² tilsvarende den delen sør for isthmus, men nord for Pyreneene, fransk territorium. [ 6 ] Hvis dette området ekskluderes, vil området utgjøre rundt 582 918 km² . [ 6 ] [ 7 ]
Innenfor dens geografiske grenser er halvøya Spania , fastlands-Portugal , Andorra og Gibraltar , i tillegg til den nevnte franske sørkanten . I sør er halvøya skilt fra Afrika ( Marokko og Algerie ) av Middelhavet (som i dette området kalles Alboranhavet ) og Atlanterhavet, med Gibraltarstredet som grensen mellom de to. Det høyeste punktet er Mulhacén i en høyde av 3 478,6 m over havet. Den lengste elven er Tejo , med en lengde på 1007 km (731 km i Spania og 275 km i Portugal).
Den greske geografen Strabo , som snakker om den iberiske halvøy, sammenligner det med en okseskinn:
Iberia... ligner en hud strukket i betydningen av lengden fra vest til øst og i betydningen bredden fra nord til middag. Strabo .På grunn av sin utvidelse, ville den iberiske halvøy, i tilfelle den ble gjenforent under samme stat (som den var mellom 1580 og 1640, med unntak av Andorra ), okkupere den 48. plassen som det største landet i verden og på grunn av dets innbyggertall ville det okkupere plass nummer 24.
Det er ingen vitenskapelig konsensus om hvor det geografiske sentrum av den iberiske halvøy ligger. [ 6 ] Tradisjonelt har Madrid-byene Getafe , med Cerro de los Ángeles som et geodesisk punkt, og Pinto , ved sammenløpet av gatene Maestra María del Rosario og Hospital, bestridt denne anerkjennelsen i århundrer. Imidlertid har det nylig kommet andre studier som vil plassere det geografiske sentrum i provinsen Toledo . [ 8 ] [ 9 ]
Dens topografi har som hovedkarakteristikk at det meste av overflaten er konfigurert som et platå , med en svak helling mot vest; den har en gjennomsnittlig høyde på seks hundre meter over havet; Kystlinjen er steinete med klipper mot nord, nordøst, nordvest og sørøst, med det meste av den østlige og sørlige kystlinjen jevnere.
De viktigste elvene på den iberiske halvøy er, i synkende rekkefølge etter lengde, Tejo , Ebro , Duero , Guadiana og Guadalquivir . Alle av dem er mer enn seks hundre kilometer lange hver.
Geologien til den iberiske halvøy svarer til en lang geologisk historie, fra proterozoisk tid til i dag, og reflekterer smelting og oppbryting av kontinenter, åpning av hav og viktige orogene episoder. Sporene og arrene fra denne historien former den kontinentale skorpen, strukturen og naturen til de magmatiske, metamorfe og sedimentære bergartene som utgjør halvøya, så vel som de nåværende relieffene.
Dens geografiske isolasjon har muliggjort utviklingen av en karakteristisk flora og fauna som inkluderer et betydelig antall endemiske taxaer . Som et interessant faktum bør det bemerkes at det i Spania er 17 804 millioner trær og at det i gjennomsnitt vokser 284 millioner flere hvert år, ifølge en studie utført av det spanske selskap for skogvitenskap i september 2009. [ 14 ]
Spania er det andre landet i EU med det største skogarealet, totalt 26,27 millioner hektar eller 57 % av sitt territorium, med det skogkledde området, ifølge den tredje skogopptellingen, på 14,73 millioner ha og resten av middelhavskratt . [ n 5 ]
Floraen på halvøya er på grunn av dens biohistoriske, geografiske, geologiske, orografiske forhold osv. en av de rikeste og mest varierte i hele Europa, sammenlignbar med middelhavslandene som Hellas og Italia og enda mer mangfoldig; Det er anslått at det inkluderer mer enn 8000 arter av planter, mange av dem endemiske .
Tidligere har Middelhavet vært utsatt for store endringer i klima og vegetasjon, kombinert med variasjoner, noen ganger svært store, i havnivå og variasjoner i de relative posisjonene til kontinentalmassene (europeiske og afrikanske plater). Med inntreden av planter og isolasjon, på grunn av marine svingninger eller periodiske istider, kan et bredt utvalg av plantearter bli funnet.
Den iberiske halvøy, som ligger på en viktig passasje mellom Afrika og Europa , ble beriket av ankomsten, ettersom klimaet endret seg, av steppe-, termofile , xerofytiske , orofytiske og boreo-alpine planter, hvorav mange klarte å overleve senere, takket være mangfold av virkemidler som finnes i fjellkjedene, som gjør at de kan stige i høyden hvis været blir varmere, eller synke hvis det blir kaldere. Den geologiske kompleksiteten til de fleste av de iberiske fjellene, spesielt de betiske fjellene, det iberiske systemet og Pyreneene , økte ytterligere antallet nye miljøer å tilpasse seg og muliggjorde mangfoldet og rikdommen til den nåværende floraen.
Den euro-sibirske regionen er representert av den atlantiske sonen, som strekker seg fra Nord- Portugal , det meste av Galicia , fyrstedømmet Asturias , Cantabria , Baskerland , nordvestlige Navarra og vestlige og sentrale Pyreneene . Imidlertid strekker deres innflytelse i form av spesifikke samfunn eller arter seg mange steder inn i landet, spesielt i den nordlige og vestlige halvdelen. Det er preget av et fuktig klima, myknet av havpåvirkningen, med milde og kalde vintre og en litt fremhevet tørrsesong.
Vegetasjonen er representert av løvskoger av eik ( Quercus petraea ) og eik ( Quercus robur ), med Fraxinus excelsior askelunder og hasselnøttlunder i de kjøligere og dypere jordsmonnene i dalbunnen. Montanesonen er preget av tilstedeværelsen av bøkeskog og noen ganger, i Pyreneene, av Abies alba granskoger ; Disse bøke- og granskogene okkuperer de kjølige, dypt tilsmussede skråningene til de lavtliggende fjellene. Middelhavets innflytelse merkes i nærvær av holmeeikeskoger med laurbær , som ligger på de varmeste høydedragene og skråningene, spesielt på kalksteinsjord , hvor tørrheten fremheves.
Menneskets bruk gjennom historien har forvandlet mange av disse skogene til enger, som bevarer restene av hekkene eller artene av den primitive skogen på kantene. Den naturlige grensen er dannet av hekker og torner som er installert i lysningene og ryddede deler; de er bygd opp av ville roser, torner , svarttorn , hagtorn og andre mer eller mindre tornede busker ; koster og koster kan også spille denne rollen . Følgende er de viktigste skogene i dette området.
Faunaen på den iberiske halvøy presenterer et bredt mangfold som i stor grad skyldes to faktorer, den geografiske plasseringen av den iberiske halvøy, mellom Atlanterhavet og Middelhavet og mellom Afrika og Eurasia , og det store mangfoldet av habitater og biotoper, en konsekvens av et betydelig utvalg av klima og godt differensierte regioner.
Blant de store rovdyrene skiller det seg ut to arter som har forsvunnet fra store deler av Vest-Europa: brunbjørnen , som overlever i den kantabriske fjellkjeden og i visse pyreneiske enklaver, og den iberiske ulven , en underart som er endemisk på den iberiske halvøy. Selv om den mest emblematiske rovdyret utvilsomt er den iberiske gaupa , den mest truede katten på hele det europeiske kontinentet. Mye flere er populasjonene av villkatten , rødreven og de av noen mustelider: grevling , stangkatt og vesling ; noe mindre tallrike er de av oter , mår og steinmår . Viverridene er representert ved genet ; og herpetidene , av mangusten .
Planteetere er representert av ganske utbredte arter, som noen hjortevilt: hjorten , dåhjorten og rådyret . Det er endemiske bestander av fjellgeiter og pyreneiske og kantabriske høyborger av gemser . Villsvin er også utbredt .
Den iberiske halvøy hadde i 2020 en befolkning på 53 626 758 innbyggere , og legger til befolkningen på fastlands-Spania , fastlands-Portugal , [ 17 ] Andorra og Gibraltar.
Befolkningstetthet i 2020
Mest befolkede kommuner på den iberiske halvøy (2011) | ||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Pos. | kommune | Land | Befolkning | Pos. | kommune | Land | Befolkning | |||
1 | Madrid | Spania | 3.265.038 | elleve | Alicante | Spania | 334 329 | |||
to | Barcelona | Spania | 1.615.448 | 12 | Cordova | Spania | 328 659 | |||
3 | Valencia | Spania | 798 033 | 1. 3 | Valladolid | Spania | 313 437 | |||
4 | Sevilla | Spania | 703 021 | 14 | Vila Nova de Gaia | Portugal | 302 295 | |||
5 | Saragossa | Spania | 674 725 | femten | Vigo | Spania | 299 241 | |||
6 | Malaga | Spania | 568 030 | 16 | Gijon | Spania | 277 559 | |||
7 | Lisboa | Portugal | 547 733 | 17 | Hospitalet de Llobregat | Spania | 256 065 | |||
8 | Murcia | Spania | 442 203 | 18 | La Coruna | Spania | 246 028 | |||
9 | Sintra | Portugal | 377 835 | 19 | Granat | Spania | 240 099 | |||
10 | Bilbao | Spania | 352 700 | |||||||
tjue | Seier | Spania | 239 562 | |||||||
Folkeregister 2011 [ 18 ] [ 19 ] |
De viktigste storbyområdene på den iberiske halvøy | ||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Pos. | byområde | Land | Befolkning | Pos. | byområde | Land | Befolkning | |||
1 | AM fra Madrid | Spania | 6.302.995 | elleve | AM fra Alicante-Elche | Spania | 740 514 | |||
to | AM fra Barcelona | Spania | 5.227.851 | 12 | AM fra Murcia | Spania | 672.773 | |||
3 | AM fra Lisboa | Portugal | 3 035 814 | 1. 3 | AM-bukten i Cadiz-Jerez de la Frontera | Spania | 639 098 | |||
4 | AM fra Valencia | Spania | 1 581 057 | 17 | AM fra Grenada | Spania | 534.537 | |||
5 | AM fra Porto | Portugal | 1.759.524 | tjue | AM fra La Coruna | Spania | 419.926 | |||
6 | AM fra Sevilla | Spania | 1 535 379 | 14 | AM fra Vigo | Spania | 589.626 | |||
7 | AM fra Malaga | Spania | 1 001 680 | tjueen | AM fra Valladolid | Spania | 406.970 | |||
8 | AM fra Bilbao | Spania | 909 557 | 23 | AM fra Pamplona | Spania | 364.428 | |||
9 | Central AM i Asturias | Spania | 799.797 | 24 | AM fra Cordoba | Spania | 327.362 | |||
10 | AM fra Zaragoza | Spania | 761 850 | 25 | AM fra Santander-Torrelavega | Spania | 323 816 | |||
Folkeregister 2017, Eurostat [ 20 ] |
Den iberiske halvøy omfatter en stor del av Spania, Portugal, hele Andorra, en liten del av Frankrike og hele Gibraltar. Historisk sett har den iberiske halvøy blitt kalt det kontinentaleuropeiske territoriet som ligger sør for Pyreneene.
Land eller avhengighet | Befolkning | Utvidelse (km²) [ 7 ] | % Utvidelse | Hovedstad |
---|---|---|---|---|
Spania [ l 1 ] | 46 468 102 | 493 515 | 84,663 % | Madrid |
Portugal [ l 2 ] | 10 374 822 | 88 944 | 15,258 % | Lisboa |
Andorra | 79 218 | 453 | 0,078 % | Gamle Andorra |
Frankrike | 12.035 | 539 | 0,1 % | Paris |
Gibraltar (Storbritannia) [ l 3 ] | 32 194 | 6 | 0,001 % | Gibraltar |
iberiske halvøy | 56 966 371 | 583 254 |
Ger Encyclopedia Arkivert 2007-12-10 på Wayback Machine .
Noen geografer mener, ikke uten grunn, at det ville være bedre å kalle det den latinamerikanske halvøya, til minne om det romerske Hispania som omfattet begge nåværende stater: Spania (v.) og Portugal (v.). Men portugiserne, og til dels også katalanerne, er forsiktige med å kalle det latinamerikansk, og foretrekker navnet iberisk... Alfredo Floristan Samanes