Platina ← Gull → Merkur | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Komplett tabell • Utvidet tabell | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Generell informasjon | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
navn , symbol , nummer | Gull, Au, 79 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
kjemisk serie | overgangsmetaller | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
gruppe , punktum , blokk | 11 , 6 , d | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 196.966569(4) eller | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronisk konfigurasjon | [ Xe ] 4 f 14 5 d 10 6 s 1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mohs hardhet | 3.0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
elektroner per nivå | 2, 8, 18, 32, 18, 1 ( bilde ) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utseende | metallisk gul | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomiske egenskaper | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
middels radius | 135 p.m. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
elektronegativitet | 2,54 ( Pauling-skala ) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomradius (kalk) | 173 p.m. ( Bohr radius ) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
kovalent radius | 144 p.m. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
van der Waals radius | 166 p.m. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksidasjonstilstand(er) | 3 , 1 ( amfoterisk ) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1. ioniseringsenergi | 890,1 kJ /mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2. ioniseringsenergi | 1980 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Spektrallinjer | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
fysiske egenskaper | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
vanlig stat | Fast | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tetthet | 19 300 kg / m3 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Smeltepunkt | 1337,33K (1064°C) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kokepunkt | 3129K (2856°C) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
fordampningsentalpi | 334,4 kJ /mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
fusjonsentalpi | 12,55 kJ /mol | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Damptrykk | 0,000237 Pa ved 1337K | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Flere | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
krystallstruktur | ansikt sentrert kubikk | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Spesifikk varme | 128 J / ( K kg ) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrisk ledningsevne | 4,5 × 10 7 S / m | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Termisk ledningsevne | 317 W/(K m) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lydens hastighet | 1740m /s ved 293,15K (20 ° C ) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
mer stabile isotoper | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hovedartikkel: Isotoper av gull | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Verdier i SI og normale forhold for trykk og temperatur , med mindre annet er angitt. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gull er et kjemisk grunnstoff hvis atomnummer er 79 . Den er plassert i gruppe 11 i det periodiske systemet . Det er et mykt gullgult edelt metall . Symbolet hans er Au (fra latin aurum , 'lys daggry'). I tillegg er det et av de mest verdsatte metallene i smykker på grunn av dets fysiske egenskaper, siden det har lav endringsevne, er svært formbart, formbart og skinnende, og verdsatt for sin sjeldenhet, siden det er et metall som er vanskelig å finne i natur.
Det er et mykt , skinnende , gult , tungt , formbart og formbart overgangsmetall . Gull reagerer ikke med de fleste kjemikalier, men det er følsomt og løselig for cyanid , kvikksølv , vannvann , klor og blekemiddel . Dette metallet finnes normalt i sin rene tilstand, i form av nuggets og alluviale avsetninger . Det er et grunnstoff som skapes takket være de ekstreme forholdene i den kollapsende kjernen til supernovaer. Når kjernefusjonsreaksjonen opphører , kollapser de øvre lagene av stjernen på stjernekjernen, og komprimerer og oppvarmer stoffet til det punktet at lettere kjerner, som jern , smelter sammen for å danne stjernene. tyngre metaller ( uran , gull, etc.). ). En studie antyder at planetens gull kom fra kolliderende nøytronstjerner. [ 1 ]
Primære jordskorpe-gullforekomster dannes fra veldig varme, metasomatiske gasser og væsker som stiger opp fra jordens indre , som bringes til overflaten gjennom forkastninger i jordskorpen . [ 2 ]
I heraldikk representerer det all økonomisk makt og er et symbol på forfengelighet.
Gull viser en rå gul farge. Det regnes som det mest formbare og formbare metallet som er kjent . [ 2 ] En unse (31,10 g ) gull kan støpes inn i et ark som dekker 28 m². [ Nødvendig referanse ] Siden det er et mykt metall, er legeringer med andre metaller hyppige for å gi hardhet .
I tillegg er den en god leder av varme og elektrisitet, og påvirkes ikke av luften eller de fleste kjemikalier. Den har høy motstand mot kjemiske endringer av varme, fuktighet og de fleste etsende midler , og er derfor godt egnet for bruk i mynter og smykker.
Det er et veldig tett metall, med et høyt smeltepunkt og høy elektronisk affinitet. Dens viktigste oksidasjonstilstander er 1+ og 3+. Det finnes også i 2+ oksidasjonstilstanden, så vel som høyere oksidasjonstilstander, men er mindre vanlig. Stabiliteten til gullarter og forbindelser med oksidasjonstilstand III, sammenlignet med deres gruppemotstykker, må begrunnes med tanke på de relativistiske effektene på 5d-orbitalene til gull.
Kjemien til gull er mer mangfoldig enn den til sølv , dets umiddelbare gruppe-nabo: seks oksidasjonstilstander det viser –I til III og V. Gull –I og V har ingen motstykke i sølvkjemi. Relativistiske effekter, sammentrekning av 6s orbital, gjør gull forskjellig fra de lettere elementene i gruppen: dannelse av Au-Au-interaksjoner i polynukleære komplekser. Forskjellene mellom Ag og Au er å finne i de relativistiske effektene som utøves på 5d og 6s elektronene til gull. Den kovalente radiusen til triaden til dens gruppe følger trenden Cu < Ag > - Au; gull har en kovalent radius litt mindre enn eller lik den for sølv i lignende forbindelser, som vi kan tilordne fenomenet kjent som "relativistisk sammentrekning + lantanidkontraksjon ".
Solvatiserte elektroner i flytende ammoniakk reduserer gull til Au- . I MAu-serien av forbindelser (M: Na, K, Rb, Cs) er den metalliske karakteren svekket fra Na til Cs. CsAu er en halvleder med CsCl-strukturen og beskrives best som en ionisk forbindelse: Cs + Au - . De ioniske gullforbindelsene av typen RbAu og CsAu med en struktur av typen CsCl (8:8) bør fremheves, siden den edle pseudogas-konfigurasjonen av Hg er nådd (fra 6s 1 til 6s²) for Au - ionet (lantanidsammentrekning + maksimal relativistisk sammentrekning i elementene Au og Hg). 6s undernivå er mye nærmere kjernen, og samtidig er 6p atskilt av sin relativistiske ekspansjon. Dette rettferdiggjør den edle oppførselen til disse metallene. Elektronaffiniteten til Au, –222,7 kJ mol −1 , er sammenlignbar med den til jod med –295,3 kJ mol −1 . Nylig er (M + ) 3 Au - O 2- (M = Rb, Cs) oksider som også viser halvledende egenskaper blitt karakterisert.
Gull er ekstremt inaktivt. Det er uendret av luft, varme , fuktighet og de fleste kjemiske midler, selv om det oppløses i blandinger som inneholder klorider , bromider eller jodider . Det oppløses også i andre oksiderende blandinger, i alkalicyanider , og i vannvann , en blanding av salpetersyre og saltsyre . Når den er oppløst i vannvann, oppnås kloraurinsyre , som kan omdannes til metallgull med natriumdisulfitt . Gull blir løselig når det utsettes for cyanid.
Gull har bare én stabil isotop , 197 Au, som også er dens eneste naturlig forekommende isotop. 36 radioisotoper har blitt syntetisert med atommasse mellom 169 og 205. Den mest stabile av disse er 195 Au med en halveringstid på 186,1 dager. 195 Au er også den eneste isotopen som forfaller ved elektronfangst . Den minst stabile er 171 Au, som forfaller ved protonutslipp med en halveringstid på 30 µs. De fleste radioisotoper av gull med atommasser under 197 henfaller ved en kombinasjon av protonutslipp, α-forfall og β+-forfall . Unntakene er 195 Au, som henfaller ved elektronfangst, og 196 Au, som har en mindre β-forfallsbane . Alle radioisotoper av gull med atommasser over 197 henfaller ved β-forfall. [ 3 ]
Minst 32 kjernefysiske isomerer har også blitt karakterisert, med atommasse mellom 170 og 200. Innenfor dette området har bare 178 Au, 180 Au, 181 Au, 182 Au og 188 Au ingen isomerer. Den mest stabile isomeren av gull er 198 m² Au med en halveringstid på 2,27 dager. Den minst stabile isomeren av gull er 177 m² Au med en halveringstid på bare 7 ns. 184 m1 Au har tre forfallsveier: β+-forfall, isomerisk overgang og alfa-forfall. Ingen annen isomer eller isotop av gull har tre forfallsbaner. [ 3 ]
Det er ingen bevis for oksidasjonstilstand IV, men det er bevis for Au(V) i AuF 5 -fluorid (mørkerød, d>60C, ustabil, polymer og diamagnetisk; strukturen består av AuF 6 -oktaedere sammenføyd ved toppunktene, og genererer en monodimensjonal polymer) og i det komplekse anion [AuF 6 ] - (sterk oksidant, den sterkeste av metallartene [MF 6 ] - , hvor vi har en lavspinn d 6 konfigurasjon ).
Gull danner ganske komplekse, men få enkle forbindelser. Et oksid med Au(I) er ikke isolert, men AuO som inneholder Au + og Au 3+ , men tilstand I er kun stabil i fast tilstand eller i form av stabile komplekser som det lineære anion [Au(CN) 2 ] - , siden det i løsning disproporsjoneres til gull og gull(III).
Au 2 O 3 -oksidet oppnås, som et amorft bunnfall, Au 2 O 3 .nH 2 O, brunfarget, i et alkalisk medium fra det flate kvadratiske halogenidkomplekset [AuCl 4 ] - . Krystallinsk Au 2 O 3 , en endimensjonal polymer, oppnås best hydrotermisk og dens struktur er generert med firkantede plangrupper [AuO 4 ] forbundet med toppunkter; den er ustabil, som forventet, og brytes ned til Au og O 2 ved 150 °C.
Klorering av gullpulver ved 200 °C gir plane dimere molekyler av Au 2 Cl 6 , rød (d>160 °C), som er startreagensen for fremstilling av mange gullforbindelser; ved oppvarming til 160 °C produserer den AuCl. De tre monohalogenidene AuX (X = Cl, Br, I) er kjent hvis struktur er definert av sikk-sakk-kjeder,...X-Au-X..., med Au-X-Au vinkelbroer (72º-90º) .
Dicyanoaurat-ionet [Au(CN) 2 ] - av stor metallurgisk betydning dannes lett når gull omsettes med cyanidløsninger i nærvær av luft eller hydrogenperoksid. Au(III) er d 8 og isoelektronisk med Pt(II), dens komplekser har en preferanse for kvadratisk plan geometri. Oppløsningen av gull i aqua regia eller av Au 2 O 3 i konsentrert saltsyre gir oss tetrakloroaurat(III)-ionet, [AuCl 4 ] - , som brukes som "flytende gull" for å dekorere keramikk og glass, siden da det er oppvarmet etterlater en gullfilm. Fordampning av disse løsningene gir gule krystaller av (H 3 O) [AuCl 4 ].3H 2 O; vandige løsninger av dette saltet genererer et sterkt surt medium. Dette tetrakloroaurat(III)-anion, [AuCl 4 ] - , hydrolyseres lett til [AuCl 3 OH] - .
«Gulltriklorid» (Au 2 Cl 6 ) og «kloroaursyre» ((H 3 O)[AuCl 4 ].3H 2 O) er noen av de vanligste gullforbindelsene.
Det finnes også andre kvadratiske anioner av typen [AuX 4 ] - hvor X er: F - , Cl - , Br - , I - , CN - , SCN - og NO 3 - ; sistnevnte er et av de få autentiske eksemplene hvor nitrationen fungerer som en monodentat ligand, som i de ekvivalente kompleksene av Pd(II) og Pt(II).
På den annen side er komplekse kationer med ammoniakk, aminer, pyridin og med chelaterte ligander som etylendiamin kjent: [Au(NH 3 ) 4 ] 3+ og [AuCl 2 (py) 2 ] + . I komplekset [Au Cl 2 (en) 2 ] + vises en sjelden koordinering for Au(III) i et forvrengt oktaedrisk miljø.
De fleste forbindelser som antas å inneholde gull(II) er faktisk blandede valensforbindelser, slik som gulldiklorid som faktisk er tetrameren (Au I ) 2 (Au III ) 2 Cl 8 hvor Au(III ) flat kvadratisk og lineær Au(I) og dens mørke farge stammer fra overføring av ladning mellom begge metallsentrene.
Det danner også klynger av gull ( klyngeforbindelser ), et aspekt som er ukjent i kjemien til kobber, dens lettere gruppemotstykke. I denne typen forbindelser er det bindinger mellom gullatomene som favoriseres av relativistiske effekter . Noen av disse forbindelsene kalles "flytende gull". Den mest voluminøse trimetalliske klyngen karakterisert ved røntgendiffraksjon tilsvarer makroanionet, [(Ph 3 P) 10 Au 12 Ag 12 PtCl 7 ] - , hvis dannelse gull spiller en viktig rolle. Denne inneholder 25 atomer av naboelementer i dy-blokken uten deltakelse av lettmetaller fra den første overgangsserien: 12Au + 12Ag + 1Pt. Denne typen klynge er strukturelt definert av to Au 6 Ag 6 ikosaeder forbundet med et felles toppunkt av gull, med et platinaatom i midten av et ikosaeder og i det andre er det sentrale atomet gull.
Se også: GullforbindelserGull har vært kjent og brukt av håndverkere siden kalkolitikum . Gullartefakter produsert fra det fjerde årtusen f.Kr. C. , slik som de fra Varna-nekropolisen (først bearbeidet gull i verden [ 4 ] ), er funnet på Balkan . Andre gullgjenstander, som gullhattene og Nebra-skiven , dukket opp i Sentral-Europa fra det 2. årtusen f.Kr. C. i bronsealderen . Gull har vært kjent siden forhistorien. I det gamle Egypt bar Farao Dyer (3000 f.Kr.) en hieroglyf for metall i tittelen sin, og er også nevnt flere ganger i Det gamle testamente. Det har vært ansett som et av de mest edle metallene gjennom historien, og som en "mønsterverdi" har det vært mye brukt, preget i mynter.
I gamle tider trodde noen at å spise den daglige maten servert på gyldne tallerkener kunne forlenge levetiden og bremse aldring. Også under den store svarte pesten i Europa trodde noen alkymister at de kunne kurere syke ved å få dem til å innta fint pulverisert gull.
Uavhengig ble gull også bearbeidet i pre -colombiansk Amerika for hånd fra Zapotec-kulturen og antikkens Peru fra Chavín de Huántar- kulturen . Disse folkene brukte gull til dekorative og seremonielle formål. I følge de skrevne kronikkene til Bernal Díaz del Castillo " Den sanne historien om erobringen av New Spain " hadde aztekerne et hemmelig rom i palasset til Axayácatl fullt av skulpturer og våpen laget hovedsakelig av gull. Erobrerne bestemte seg for å ta disse rikdommene for produksjon av ingots, men de ble oppdaget på veien som førte ut av Tenochtitlan , noe som forårsaket raseri i byen som førte til Noche Triste .
På den annen side hadde inkaene store mengder gull i sine palasser og templer i Cusco , [ 5 ] da de assosierte materialet med solen Inti , imperiets skytsgud. Noen tekster av erobrere som Pedro Cieza de León og hans Conquista del Tahuantinsuyo- krøniker bekrefter at det i Coricancha var et rom som inneholdt vegger, skulpturer og redskaper laget utelukkende av gull, samt en hage med lamaer, trær og innfødte dyr i ekte størrelse laget av dette metallet. Da erobrerne fanget Inka-keiseren Atahualpa , lovet han å fylle et rom helt med gull i bytte mot deres frihet. Dette ble oppnådd, men allikevel endte spanjolene med å henrette ham fordi løslatelsen hans kunne være en stor hindring for erobringen av Peru. [ 6 ] [ 7 ] Internasjonale referanser er gullet Tumi fra Lambayeque funnet i 1936 og Sicán-masken funnet på 1990-tallet [ 8 ] [ 9 ]
Muscaene i dagens Colombia er kjent for å tilbe gull. Noen vitner hevdet at konføderasjonens herskere møttes i en innsjø hvor de dekket seg med gullstøv. Disse observasjonene var muligens grunnlaget for utviklingen til legenden om El Dorado .
Av verdens gullproduksjon brukes 70 % i smykker , 20 % i reserver og investeringer, og bare 10 % brukes til industrielle formål. [ 10 ]
Rent eller 24 kt ( karat ) gull er for mykt til å brukes normalt og herdes ved å legere det med sølv og/eller kobber , som kan ha forskjellige fargenyanser eller nyanser. Gull og dets mange legeringer er mye brukt i smykker , i forbindelse med pengeutveksling (for mynt og som en pengestandard ), som en vare , i medisin, i mat og drikke, i industri, i elektronikk og i kjemi.
Gull har vært kjent og verdsatt siden antikken, ikke bare for sin skjønnhet og motstand mot korrosjon, men også for å være lettere å bearbeide enn andre metaller og rimeligere å utvinne. På grunn av dens relative sjeldenhet begynte den å bli brukt som vekslingsvaluta og som referanse i internasjonale pengetransaksjoner. I dag bruker land rene gullbuljongreserver som står for rikdommen deres, se gullstandard .
I fine smykker kalles høy gull eller 18 kt gull som har 18 deler gull og 6 av andre metaller eller metaller (75 % gull), medium eller 14 kt gull som har 14 deler gull og 10 av andre metaller. (58.33) % i gull) og lavt gull eller 10 kt som har 10 deler gull for 14 andre metaller (41,67 % i gull). I smykker er 18 karat gull veldig lyst og fargerikt, men det er dyrt og lite slitesterkt; Middels gull er det mest brukte i smykker, da det er rimeligere enn 18 kt gull og mer motstandsdyktig mot slitasje på grunn av legeringene det inneholder, og 10 kt gull er det enkleste. På grunn av sin gode elektriske ledningsevne og motstand mot korrosjon, samt en god kombinasjon av kjemiske og fysiske egenskaper, begynte den å bli brukt på slutten av 1900 - tallet som metall i industrien.
I smykker brukes forskjellige høye gulllegeringer for å oppnå forskjellige farger, nemlig:
Det er verdt å nevne at fargen som oppnås, bortsett fra i hvitt gull, er overveiende gul, det vil si at "grønt gull" ikke er grønt, men gult med en grønnaktig nyanse.
For tiden har det blitt gitt noen terapeutiske bruksområder: noen tiolater (eller lignende) av gull (I) brukes som anti- inflammatoriske midler i behandlingen av revmatoid artritt og andre revmatiske sykdommer. [ 11 ] Funksjonen til disse gullsaltene er ikke godt forstått. Bruken av gull i medisin er kjent som krysoterapi .
De fleste av disse forbindelsene er dårlig løselige og krever injeksjon. Noen er mer løselige og kan administreres oralt. Denne behandlingen har vanligvis ganske mange bivirkninger, vanligvis milde, men det er hovedårsaken til at pasienter forlater den.
Menneskekroppen absorberer ikke dette metallet godt, men dets forbindelser kan være giftige. Opptil 50 % av slitasjegiktpasienter behandlet med medisiner som inneholder gull har fått lever- og nyreskader.
Nylig har gullnanopartikler blitt studert i det medisinske feltet. Disse kan brukes i sensorer, medisinsk bildebehandling, medikamenttransport og til og med i fototermisk terapi.
Fordi det er relativt inert, er det vanligvis funnet som et metall, noen ganger som store nuggets, men oftere funnet i små inneslutninger i noen mineraler, kvartsårer, skifer, metamorfe bergarter og alluviale avsetninger som stammer fra disse kildene. Gull er vidt distribuert og finnes ofte assosiert med mineralene kvarts og pyritt , og er kombinert med tellur i mineralene kalaveritt , sylvanitt og andre. Romerne hentet ut mye gull fra de spanske gruvene, men i dag er mange av gruvene her i landet oppbrukt.
Gull utvinnes ved cyanidutlekking . Bruken av cyanid letter oksidasjonen av gull, og danner Au (CN) 2 2- i løsningen. For å fjerne gull reduseres det ytterligere ved å bruke for eksempel sink . Det er gjort forsøk på å erstatte cyanid med en annen ligand på grunn av miljøproblemene det genererer, men enten er de ikke lønnsomme eller så er de også giftige. For tiden er det tusenvis av samfunn rundt om i verden som kjemper mot gruveselskaper for å forsvare deres tradisjonelle levesett og mot de sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvensene som gruveaktiviteten ved gullutvinning ved cyanidutlekking genererer i deres miljø.
Det er en stor mengde gull i hav og hav, konsentrasjonen er mellom 0,1 µg /kg og 2 µg/kg, men i dette tilfellet er det ingen lønnsom metode for å oppnå det.
Gull kan finnes i naturen i elver. Noen elvesteiner inneholder gullklumper inni. Kraften til vannet skiller klumpene fra fjellet og bryter dem i bittesmå partikler som legger seg til bunnen av kanalen.
Gullprospektører finner disse gullpartiklene fra elver ved hjelp av panoreringsteknikken . Redskapet som brukes er batea, en panneformet beholder. Brettet er fylt med sand og vann fra elven og beveger seg slik at de tyngre materialene, som gull, blir avsatt på bunnen og overflatesanden løsner.
Således er panorering for gull en teknikk for å separere heterogene blandinger.
gruveproduksjon
Verdens gullproduksjon i løpet av 2014 nådde totalt 2860 metriske tonn fint gull. Det viktigste produksjonslandet var Kina , etterfulgt av Australia og Russland .
Land | gruveproduksjon | Bestillinger | reservebase | |
---|---|---|---|---|
2019 | 2020 [ 15 ] | |||
Kina | 380 | 380 | 2000 | - |
Australia | 325 | 320 | 10 000 | - |
Russland | 305 | 300 | 7500 | - |
USA | 200 | 190 | 3000 | - |
Canada | 175 | 170 | 2200 | - |
Ghana | 142 | 140 | 1000 | - |
Indonesia | 139 | 130 | 2600 | - |
Peru | 128 | 120 | 2700 | - |
Mexico | 111 | 100 | 1400 | - |
Kasakhstan | 107 | 100 | 1000 | - |
Sør-Afrika | 105 | 90 | 2700 | - |
Brasil | 90 | 80 | 2400 | - |
Andre land | 716 | 750 | 9200 | - |
Total verden (avrundet) | 3300 | 3200 | 53 000 | - |
De beste gulleksportlandene globalt i 2019 er Sveits , Australia , Storbritannia , De forente arabiske emirater og Sør-Afrika . [ 16 ]
Nei. | Land/region | Eksportverdi (i dollar ) |
---|---|---|
- | Verden | 308 milliarder dollar |
1 | sveitsisk | 65,3 milliarder dollar |
to | Storbritannia | 41,6 milliarder dollar |
3 | Hong Kong | 40,8 milliarder dollar |
4 | USA | 15,8 milliarder dollar |
5 | De forente arabiske emirater | 13,4 milliarder dollar |
6 | Australia | 12,5 milliarder dollar |
7 | Sør-Afrika | 10 milliarder dollar |
8 | Tyrkia | 8,45 milliarder dollar |
9 | Japan | 5,74 milliarder dollar |
10 | Peru | 5,67 milliarder dollar |
Gull er en del av det som kalles konfliktmineraler. De fire vanligste konfliktmineralene kjent som 3TG er tinn ( kassiteritt ), wolfram ( wolframitt ), tantal ( koltan ) og gull . [ 17 ]
Se også: Gullproduserende landBranntestmetoden består i å produsere en fusjon av prøven ved å bruke egnede flussende reagenser for å oppnå to flytende faser: en slagg bestående hovedsakelig av komplekse silikater og en metallisk fase bestående av bly , som samler de interessante edelmetallene (Au og Ag). De to væskene separeres i to faser på grunn av deres respektive ublandbarhet og store tetthetsforskjeller , disse størkner ved avkjøling. Fast bly (med oppsamlede edelmetaller) skilles fra slagget som regulum. Denne blyregulusen som oppnås blir varmoksidert i en magnesitkopp og absorbert av den, og etterlater gull- og sølvknappen på overflaten, elementer som senere bestemmes av den gravimetriske metoden (etter vekt) eller ved atomabsorpsjonsspektroskopi .
Noen medikamenter som gulltiosulfat , aurotioglucose , natriumgulltiomalat ( myokrisin ), etc.; kan forårsake gullforgiftning. Gir uønskede effekter som hudutslett , papulære utbrudd, herpes simplex og alvorlig eksfoliativ dermatitt . I fordøyelsessystemet kan disse stoffene forårsake spyttutslipp, metallisk smak, kvalme, oppkast og diaré, med utseende av hepatose og nefritis . I nervesystemet kan aplastisk anemi , granulocytopeni og trombocytopenisk purpura forekomme . Behandlingen består av seponering av medisinering, administrering av dimerkaprol intramuskulært og behandling av symptomer. [ 18 ]
Gull har hatt mye figurativ referanse i populær tale og kultur, for eksempel: