Landbruksstreiken , lockouten og veiblokkeringen i Argentina i 2008 var en omfattende konflikt der fire organisasjoner fra næringslivet innen landbruk og husdyrproduksjon i Argentina ( Argentine Rural Society, Argentine Rural Confederations , CONINAGRO og Argentine Agrarian Federation ) tok direkte grep . tiltak mot resolusjon nr. 125/2008, utstedt av minister Martín Lousteau , under presidentskapet til Cristina Fernández de Kirchner , som etablerte et mobilt system for skattetrekk på eksport av soyabønner , hvete og mais .
Arbeidsgivertiltaket ble forlenget med 129 dager, fra 11. mars 2008 til 18. juli samme år. I tillegg til konflikten kom en streik fra transportselskaper som blokkerte ruter, noe som forverret situasjonen og forsyningen til byene. [ 1 ] Prosessen var sterkt politisert, det regjerende partiet, en del av opposisjonen, journalister og menneskerettighetsledere fordømte at den hadde "kuppformål", mens arrangørene benektet det. [ 2 ] [ 3 ] [ 4 ]
Under konflikten trakk minister Lousteau , forfatter av resolusjon 125, opp, avhørt av forretningsmenn på landsbygda, men også av sektorer av regjeringen og opposisjonen. [ 5 ] Etter ministerens avgang, den 17. juni 2008, sendte president Fernández de Kirchner kongressen et lovforslag om tilbakehold av korneksport og kompensasjon til små produsenter, slik at det var den lovgivende makt som definitivt skulle løse situasjonen. Etter å ha blitt godkjent av Chamber of Deputies , hadde prosjektet ulik avstemning i Senatet , og det er grunnen til at nasjonens visepresident, Julio Cobos , måtte bryte uavgjort, som gjorde det negativt [ 6 ] i de tidlige timene av 17. juli 2008. Dagen etter beordret nasjonens president at resolusjon 125/08 skulle annulleres. [ 7 ] [ 8 ]
3. oktober 2008 erklærte arbeidsgiverne en ny streik i seks dager med delvis veistenging om nødvendig, denne gangen for å kreve fullstendig opphevelse av eksporttrekk. [ 9 ]
I Argentina brukes uttrykket "el campo" ofte for å referere til primære landlige aktiviteter . I en streng forstand brukes uttrykket for å referere til agro - husdyr (eller landbruks-) aktiviteten i Pampas-regionen , der størstedelen av kornproduksjon og storfehold er konsentrert. I bredere forstand brukes uttrykket for å referere til landlige aktiviteter som foregår i resten av landet, som også ofte inngår i uttrykket «regionale økonomier».
All landlig produksjon, inkludert skogbrukssektoren, representerte i 2007 5,61 % av det totale BNP , [ 10 ] og sysselsatte 5 % (325 000) av de totale registrerte (formelle) arbeiderne i landet. [ 11 ] Imidlertid utgjør oljefrø (soyabønner og solsikker), korn (mais og hvete) og storfekjøtt til sammen 18,2 % av den totale eksporten, samt produksjoner av landbruksopprinnelse (MOA) utgjør litt over halvparten av den totale produserte eksporten. [ 12 ]
Agricultural Census 2002 slo fast at det var 333 533 landbruksbedrifter i Argentina, 21 % mindre enn de 421 221 registrert i 1988 Census, [ 13 ] og nesten halvparten av de 600 000 registrert i 1966. Av disse 137 221 millioner eier nesten halvparten av 282 millioner timer. (16,7 ha hver), mens 936 eiere eier 35,51 millioner hektar (38 000 ha hver). [ 14 ]
Jordbruksarealet er på 174,8 millioner hektar, hvorav 57 millioner er i Patagonia. [ 15 ] Av dette totalt er 38,1 millioner hektar plantet, og 90 % av dem er i Pampas-regionen . [ 15 ] Mens såing av korn (oljefrø og korn) i 2002 dekket 23 millioner ha, nådde området sådd med korn i 2007/2008-kampanjen 30,7 millioner ha, hvorav 16,9 millioner ble brukt til soyabønner. [ 16 ]
Landbrukstellingen registrerte 138 328 bedrifter i Pampas-regionen, med 73,7 millioner hektar som helhet. Som det har vært tradisjonelt, på grunn av ranchens overvekt , er det en betydelig konsentrasjon av landlige eiendommer i Argentina, som et resultat av at 3,7% av produsentene eier 40% av landet.
| Størrelsen på hvert felt | Antall eiere | Totalt areal (ha). | Prosentandel av produsenter | Andel land i deres besittelse | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Opp til 500 ha | 106.784 | 15.854.776 | 77,2 | 21.5 | |||
| Mellom 501 og 2500 ha | 26.417 | 27.856.707 | 19.1 | 37,7 | |||
| Mellom 2.501 og 10.000 ha | 4.643 | 20 882 973 | 3.4 | 28.3 | |||
| Mer enn 10 000 hektar | 484 | 9.165.034 | 0,3 | 12.4 | |||
| Landbrukstelling 2002. | |||||||
Et av de mest bemerkelsesverdige fenomenene som har skjedd siden 2003, er den vedvarende økningen i prisen på land, hånd i hånd med økningen i lønnsomheten, og når en økning på 380 % i dollar innen 2007. Det er et fenomen med globale røtter. [ 17 ]
Verdien av land i Pampas agro-livestock-regionen hadde allerede hatt en historisk topp i 1997 , som avisen Clarín (Buenos Aires) da beskrev som en " gjenoppliving av lidenskapen for landet, som etterligner episke av pampas et århundre siden ». [ 18 ] På denne måten gikk prisen på en hektar i de mest fruktbare områdene nord i provinsen Buenos Aires og sør for Santa Fe fra 1500 dollar (i 1987) til 2225 dollar (i 1995), $4.500 (i 1997), faller igjen til $2.500 (i 2002), men øker til $15.000 (i 2008). [ 18 ] [ 19 ]
Dette har fått et stort antall eiere, anslått mellom 40% og 80%, avhengig av området, til å leie ut landet sitt til store selskaper og plantebassenger, for å bli leietakere. I Pampas-regionen varierer denne inntekten fra 8 300 dollar per måned for en liten eier på 200 ha og 41 600 dollar per måned for en eier på 1 000 ha; På 1990 -tallet genererte de samme landområdene en ren inntekt, seks ganger mindre, som ikke var tilstrekkelig til at små og mellomstore eiere kunne leve av husleiene, noe som gjorde at praktisk talt alle arbeidet sitt eget land. [ 19 ]
Økningen i land har også drevet en generell økning i matkostnadene, noe som legger press på prisene, spesielt på melk, hvete og storfekjøtt, viktige komponenter i befolkningens kosthold.
Melkeproduksjonen er rundt 10 milliarder liter per år og egg, rundt 650 millioner dusin. Produksjonen, så vel som den til de relaterte meieriindustriene (fremfor alt en halv million tonn ost), ble favorisert av devalueringen av den argentinske pesoen i 2002, siden denne produksjonen koster godt under den internasjonale prisen. Denne økningen i eksport av melk og meieriprodukter, men har også økt deres lokale priser. [ 20 ]
Skogbruk og trelastproduksjon , hovedsakelig furu og eukalyptus , hadde utvidet seg, med et senter i de mesopotamiske provinsene , produktiviteten hadde også en betydelig økning. På 8 år økte treindustrien sin produksjon med 132 % og møbelproduksjonen med 115 %. [ 21 ]
De forskjellige argentinske landlige sektorene er organisert i sammenslutninger med forskjellige egenskaper. Fra et arbeidsforholdssynspunkt kan fagforeninger (gruppering av funksjonærer), arbeidsgiverforeninger (gruppering av arbeidsgivere), og bondeforeninger (gruppering av småbrukere som kun bruker håndarbeid ) skilles Med tanke på merverdien til hver sektor kan bygdeforeninger skilles fra agroindustriforeninger. Og fra et territorielt synspunkt er det nødvendig å skille handlingsområdet eller overvekten til hver forening.
Arbeidsgiverorganisasjoner på landsbygdaI Argentina er det fem arbeidsgiverforeninger, som representerer landlige produsenter, grunneiere og gründere av maskiner for landlige oppgaver: Argentine Rural Society (SRA), Argentine Agrarian Federation (FAA), Argentine Rural Confederations (CRA), CONINAGRO og Argentina Sammenslutningen av landbruksmaskinentreprenører . Landbruksstreiken ble erklært i fellesskap av de fire første organisasjonene, og det er de som forhandler med regjeringen, og artikulerer sine handlinger gjennom en forbindelsestabell .
Det er mange arbeidsgiverkamre til produksjonsbedrifter av produkter av agro-husdyropprinnelse. Generelt kan de deles inn i to store grener: de som produserer mat og de som produserer ikke-matvarer. Generelt er ikke disse næringene berørt av tilbakeholdene på korneksport, med unntak av vegetabilsk oljeindustrien, som rangerer først i verden blant eksportører og er organisert i CIARA, nært knyttet til oljefrøprodusenter . CIARA har stilt spørsmål ved økningen i forskuddstrekk gitt i resolusjon 125/2008, samt "demoniseringen" av utvidelsen av soyaavlinger utført av både streikeorganisasjonene og regjeringen, men har ikke sluttet seg til streiken. [ 25 ]
Andre næringsorganisasjoner knyttet til landbruk, men uten arbeidsgiverrepresentasjon i sektoren, er den argentinske foreningen for regionale konsortium for landbrukseksperimentering (AACREA), den argentinske foreningen for fett og oljer (ASAGA), den argentinske kornpostharvestforening (APOSGRAN) , Association Argentina of Direct Soy Producers - AAPRESID , Association of the Argentine Soybean Chain (ACSoja) , Prosoja, Cereal Exporters Center (CEC), Buenos Aires Cereal Exchange, Córdoba Cereal Exchange, Entre Ríos, Arbitration Chamber of the Buenos Aires Grain Stock Exchange, Rosario Grain Broker Center, Santa Fe Grain and Oilseed Broker, Broker and Consignee Center, Federation of Cereal Stockpilers Centers and Union Entities, etc.
Også av betydelig betydning er Forum of the Argentine Agroindustrial Chain , et eksempel på artikulasjon mellom 39 innflytelsesrike næringsforeninger, fra Argentine Rural Society til Association of Banks, Sugar Center eller Chamber of Private Ports. [ 26 ]
BondeorganisasjonerBondeorganisasjoner, definert som svært små eiere eller innehavere av land, er vanligvis organisert utenfor Pampas-regionen. Mange inkluderer urfolkssamfunn . Stilt overfor landbruksstreiken erklært av de fire arbeidsgiverorganisasjonene, har noen bondeorganisasjoner tatt avstand og anklaget dem for utelukkende å forsvare interessene til sin egen sektor, uten å ta hensyn til bøndenes behov og krav. Blant dem er:
Noen av disse organisasjonene er tilknyttet Federation of Land and Housing , ledet av Luis D'Elía , en av grenene til Central de los Trabajadores Argentinos (CTA).
Den 3. juni 2008 uttrykte National Peasant Front sin avvisning av landbruksstreiken organisert av SRA, FAA, CRA og CONINAGRO. [ 32 ] Organisasjoner av småeiere og landeiere, vanligvis utenfor Pampas-regionen, tok avstand fra bestemmelsene til de fire enhetene, og anklaget dem for utelukkende å forsvare interessene til sin egen sektor, og avviste lockouten; blant dem National Forum of Family Agriculture ( FONAF ), National Table of Organisations of Family Producers of Argentina, [ 27 ] Missionary Agrarian Movement ( MAM ), Bondebevegelsen i Córdoba , [ 28 ] Formosa -bondebevegelsen, bonden. Movement of Jujuy, Bondebevegelsen til Misiones, Bondebevegelsen til Santiago del Estero , etc. [ 33 ] og National Indigenous Peasant Movement , [ 34 ] og National Peasant Front, som uttrykte sin avvisning av landbruksstreiken organisert av SRA, FAA, CRA og CONINAGRO.
FagforeningerBlant enhetene til landbruksprodusenter er også fagforeningene for landarbeidere inkludert, den viktigste av dem er den argentinske foreningen for landarbeidere og Stevedores (UATRE), som representerer rundt 500 000 arbeidere som er avhengige av sektoren. UATRE bestemte seg for å opprettholde en lik posisjon mellom de arbeidsløse arbeidsgiverorganisasjonene og regjeringen, og tilbød seg som en mekler mellom de to "slik at det blir forhandlinger og avtaler oppnås som lar oss komme ut av denne konflikten som har forårsaket uopprettelige tap for landet." [ 35 ]
Andre fagforeninger knyttet til matproduksjon er Food Industry Workers Union (STIA), Oil Workers and Employees Union of Rosario, Oil Industry Personnel Union, Federation of Food Industry Workers de la Carne , Tucuman Federation of Workers of the Sugar Industry (FOTIA) , den argentinske føderasjonen av gassvannarbeidere (FATAG), foreningen for arbeidere og ansatte i pølseindustrien, den argentinske foreningen for arbeidere i nudelindustrien, melkearbeiderforeningen, den argentinske møllearbeiderforeningen, pastaen Food Industry Workers' Union, den argentinske føderasjonen av bakere, konditorer, iskremmakere, pizzamakere og alfajo-makere, etc. I industrialiseringen av landbruksprodukter som ikke er mat, skiller Textile Workers' Association (AOT), Footwear Industry Workers' Union , Argentine Federation of Leather Industry Workers, Wine Workers' and Employees' Union (SOEVA) seg ut. ) , den argentinske Federation of Brewery Workers, Tobacco Workers Union, blant andre.
I 1998 begynte den argentinske økonomien en alvorlig resesjon som ville vare til 2002 og som ville kulminere i den politiske, økonomiske og sosiale krisen som forårsaket president Fernando de la Rúas fall . Fra og med 2003 kom landet seg økonomisk, gjennom en rekke tiltak og faktorer, som etableringen av en høy dollarpolitikk, økningen i internasjonale priser på landets viktigste eksportprodukter, den høye inntekten fra eksport av oljeogsoyabønner , og en vedvarende bedring i industriell aktivitet og formell sysselsetting. Denne økonomiske ordningen ble supplert med et system med tilbakehold på eksport av soyabønner, solsikker, mais, hvete, avledede oljer, petroleum og andre produkter, pålagt med det erklærte formål å kompensere for overskuddet som genereres av den høye dollarkursen. tilførsel av dollar for å forhindre deres nedgang, moderere virkningen av høye internasjonale priser på mat og energi, og motvirke eksport av varer med mindre merverdi .
Eksporttrekk har vært en relativt vanlig skatteinnkrevingsmekanisme i Argentinas økonomiske historie. Etablert for første gang i 1862 av president Bartolomé Mitre , forble de nesten uendret til 1905 , under agro- eksportmodellen utført av de konservativ-liberale regjeringene til National Autonomist Party . Radical Civic Union reetablerte dem mellom 1918 og 1925 , under presidentskapene til Hipólito Yrigoyen og Marcelo T. de Alvear . Den såkalte « frigjørende revolusjonen » i 1955 og « argentinsk revolusjon » i 1967 etablerte også forskuddstrekk på eksport, og nådde i sistnevnte tilfelle et beløp på 40 %. [ 36 ] Også under regjeringen til Raúl Alfonsín og den første fasen av de to regjeringene til Carlos Menem , ble det pålagt betydelige tilbakeholdssatser på landbrukseksport, og nådde i sistnevnte tilfelle satser på 44 % for soyabønner og 33 % for soyabønner. og hvete. [ 37 ]
Fra 1991 inntok president Carlos Menem en posisjon som var i strid med tilbakeholdene på eksport, og opphevet de som ble pålagt for mais, hvete, sorghum og produserte soyabønnederivater, og reduserte den for sistnevnte solsikke, når de ble eksportert rå, med 3 %. Dette er i samsvar med pengepolitikken med lav dollar eller konvertibilitet . [ 37 ]
Etter krisen i 2001 tok president Eduardo Duhalde beslutningen om å øke eksporttilskuddet i april 2002 , etter en bred debatt i kabinettet der motstridende posisjoner ble registrert. [ 38 ] Tiltaket ble foreslått av økonomiministeren Remes Lenicov , med støtte fra Det internasjonale pengefondet , [ 39 ] og hevdet at det var den eneste måten å finansiere budsjettunderskuddet på og at de i tillegg deler av nevnte midler kunne finansiere tilskuddsplanen for arbeidsledige som president Duhalde hadde kunngjort. [ 38 ] [ 40 ]
Duhalde var opprinnelig imot å heve forskuddstrekkene på eksport, gitt argumentene om at søknaden deres ville forsterke resesjonen , men ombestemte seg senere og godtok et system som ikke var generelt. Det ble etablert unntak for varer med høy merverdi og avgjørende for regionale økonomier, som honning og sitroner. Til slutt bestemte den seg for å øke eksporttilskuddet på korn (mais og hvete) og oljefrø (soyabønner og solsikker), og bringe dem til et gjennomsnitt på 20 %, 10 % for produserte produkter og 5 % for fottøy. [ 38 ] Regjeringen evaluerte også muligheten for å etablere et system med mobiltrekk "som ville følge med prisen på dollaren", men til slutt ble systemet med faste tilbakehold forsvart av minister Lenicov innført. [ 38 ]
Tiltaket ble sterkt kritisert av landbrukets arbeidsgiverorganisasjoner som truet med å ta kraftige tiltak:
En streik, pick-up lastebil eller veisperring truer. Det er foreløpig ikke kjent hva, men det må iverksettes et tiltak. Dardo Chiesa, president for CARBAP . [ 38 ]Etter et fall i den internasjonale prisen på soyabønner i 2005, steg dens verdi igjen i de påfølgende årene, og nådde rekordverdier tidlig i 2008. I denne sammenheng økte regjeringen til president Néstor Kirchner tilbakeholdingene to ganger i januar og november 2007 , og nådde en prosentandel på 35 % for rå soyabønner, 32 % for olje, 28 % for hvete og 25 % for mais. Tilsvarende tiltak ble etablert for olje da prisen på et fat nådde 100 dollar i november 2007, noe som økte tilbakeholdskravene til 45 %. [ 41 ] I tillegg må olje betale royalties til hver av provinsene der brønnene ligger.
Den peronistiske politiske lederen Mario Cafiero fordømte en rekke manøvrer utført av korneksporterende selskaper, der de feilaktig tilegner seg en prosentandel av tilbakeholdene, til skade for staten og landbruksprodusenter. [ 42 ] [ 43 ]
I følge Cafiero trekker kornselskaper fra produsent/selger ved kjøp på hjemmemarkedet den tilsvarende trekksatsen som gjelder for FOB-prisen (Free On Board), når loven fastslår at den skal brukes på nettoprisen mottatt av produsenten (til denne prisen kalles FAS-prisen, et akronym for Free Along Shipping, som markedsføringsutgifter må legges til). For eksempel, for en soyabønneeksportvirksomhet til 500 dollar FOB, trekker kornselskapene eksportavgifter med 43 prosent fra FOB-prisen, det vil si 215 dollar, og gjør derfor opp et netto for produsenten på 285 dollar. Men i henhold til tollkodeksen (artikkel 737) skal eksportavgifter legges på nettoprisen mottatt av eksportøren/produsenten og ikke på FOB-prisen. Derfor vil eksportretten til lovlig innkreving være: 500(500/1.43)= 150 dollar, og derfor bør nettoprisen som eksportøren/produsenten skal motta være: 500-130= 350 dollar. [ 42 ]
Derfor, fremholder den peronistiske politikeren, informerer korneksportørene produsenten om at han må betale staten 215 dollar som forskuddstrekk, mens de i realiteten senere betaler skatt for 150. Forutsatt at de nye mobiltrekkene som varslet betyr for kornkomplekset et gjennomsnitt på 38 prosent, anslår Cafiero at kompleksets totale eksport kan komme opp i 35.000 millioner dollar. Hvis de fordømte mekanismene ble brukt, hevder Cafiero at eksportselskapene ville trekke 38 prosent av FOB-verdien fra produsentene, det vil si 13.448 millioner dollar, men de ville bare betale statskassen 38 prosent av FAS-verdien, omtrent 9.732 millioner dollar. . På denne måten kan den utilbørlige forskjellen som korneksportører ville tilegne seg, komme opp i 3.715 millioner dollar. [ 42 ]
Faktumet ble fordømt i den føderale straffe- og kriminaldomstolen nr. 8, med ansvar for dommer Marcelo Martínez Di Giorgi.
I august 2006 beordret den argentinske agrarføderasjonen (FAA) – som hovedsakelig samler små og mellomstore produsenter fra Santa Fe og Córdoba – en første lockout med veisperringer med følgende påstander:
Det første tiltaket ble stående uten effekt på grunn av starten av forhandlinger mellom forretningsmennene og økonomidepartementet, deretter ledet av minister Felisa Miceli . I en ramme av produsentmisnøye med regjeringens forslag, holdt den argentinske agrarføderasjonen sin 94. nasjonalkongress 28. og 29. september 2006, der de bestemte seg for å iverksette direkte handlingstiltak. [ 44 ]
I oktober 2006 beordret FAA en første lockout med veisperringer i forskjellige deler av landet, og gjentok tiltaket i desember i elleve dager, denne gangen i allianse med Argentine Rural Confederations (CRA) og Argentine Rural Society . På den tiden fastholdt Pampa Sur -gruppen , ledet av stedfortreder María del Carmen Alarcón , at forretningsprotesten "må ledsages av en massiv mobilisering, enten det er på regionalt, provinsielt og på det tidspunktet nasjonalt nivå", men generaliseringen av tiltaket mislyktes. [ 45 ]
Den 4. august 2007 holdt presidenten for det argentinske bygdesamfunnet , Luciano Miguens , en kritisk tale om den økonomiske modellen utført av president Néstor Kirchner , og stilte spørsmål ved "intervensjonisme i markedene" og proklamerte at "tiden er inne for å fullstendig eliminere forskuddstrekk. [ 46 ]
Den 28. oktober 2007 ble det holdt valg der Cristina Fernández ble valgt til president i første runde med 45,29% av de positive stemmene, og bekreftet at den økonomiske planen som hadde blitt implementert siden 2002 ville fortsette, og spesielt beholderne eksportprodukter med lavere merverdi. Et av Cristina Fernández sine kampanjeforslag var å prioritere prosessen med å omfordele rikdom som, etter seks sammenhengende år med vekst i rater nær 10 % per år, hadde stagnert, med en høy prosentandel av befolkningen (26, 9 %) fortsatt. under fattigdomsgrensen. [ 47 ]
Den 11. mars 2008 kunngjorde den argentinske økonomiministeren , Martín Lousteau , sanksjonen av resolusjon 125/2008, [ 48 ] som etablerer et nytt system med mobiltrekk på eksport, som utsetter deres økning eller reduksjon til utviklingen av internasjonale priser, så at jo større økningen i den internasjonale prisen er, desto mindre er innvirkningen på innenlandske priser. I tillegg ble det utlyst insentiver for meieriindustrien og et forhandlingsbord for storfekjøttsektoren. [ 49 ]
Resolusjonen har ti artikler og et vedlegg. Den første artikkelen etablerer den matematiske formelen for å bestemme toll- eller forskuddstrekksatsen, i forhold til økningen i den internasjonale FOB -prisen (se formelen i bildet). Artikkel 2, 3, 4 og 5 refererer til henholdsvis hvete , mais , soyabønner og solsikker , inkludert, i hver enkelt, en tabell for å beregne tilsvarende tilbakehold for hvert av disse produktene når de ble eksportert i korn (uten industrialisering), iht. den internasjonale verdien som er oppnådd. De resulterende oppbevaringsprosentene er:
| Retensjonsprosent etter pris og korn
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Dette betydde, til de internasjonale prisene 11. mars, en økning i soyabønner og solsikker og en nedgang i mais og hvete.
Artikkel 7 etablerer en tabell for å beregne eksporttrekk for industriprodukter avledet fra de fire nevnte kornene. I alle tilfeller reduseres oppbevaringsprosenten. Den største reduksjonen er 10 poeng når det gjelder mel, ekstrakter, pastaer, preparater eller blandinger av hvete som skal brukes i bakervarer, bakverk og kjeks. De minste reduksjonene er 2 poeng, for solsikkederivater (oljer, kaker, mel og pellets).
Regjeringens tiltak var direkte relatert til den kraftige økningen i prisene oppnådd av soyabønner i internasjonale markeder i februar 2008, og den nært forestående innhøstingen fra april. Systemet skulle reformeres tre ganger: i den første ble noen feil i tabellene rettet, i den andre ble tilbakebetaling av tilbakehold til små produsenter ordnet , og i den tredje ble de høyeste marginale tilbakeholdssatsene (95 %) annullert. etablert ved ekstreme økninger.
Dagen etter ministerkunngjøringen, den 12. mars 2008 , erklærte de fire nasjonale foreningene av landbruksentreprenører: Argentine Rural Society (SRA), Argentine Agrarian Federation (FAA), Argentine Rural Confederations (CRA) og CONINAGRO , en 48 -time lockout for å få regjeringen til å oppheve det nye mobiltrekksystemet, som skal implementeres fra 13. [ 50 ] [ 51 ] De fire bygdenæringsforeningene handlet under ledelse av:
Bedriftsprotesten hadde som umiddelbar mål å gjenopprette systemet med faste tilbakehold som var i kraft frem til 11. mars 2008, og stilte spørsmål ved mobilsystemet etablert av minister Lousteau. Selv om næringsorganisasjonene ikke offisielt avslørte årsakene til deres motstand mot mobiliteten til tilbakeholdene, stilte noen økonomiske tenketanker , for eksempel Center for Agricultural Management of Fundación Libertad , spørsmålstegn ved tiltaket for å utgjøre en reguleringsmekanisme for markedet. , ved hjelp av hvilke praktisk talt en takpris fastsettes for soyabønner. I følge CGA:
I dette systemet stiger kursen når FOB-indeksprisen øker. Dette er verdien beregnet av Landbruksdepartementet på grunnlag av eksportpriser på argentinske havner. Det er ikke den som mottas av produsenten, siden eksportutgifter og tilbakehold skal trekkes fra. På den annen side bestemmer den marginale eksportavgiften hvor mye staten beholder fra hver «ytterligere økning». For soyabønner, når eksportprisen beveger seg mellom 401 og 500 dollar per tonn, beholder statskassen 72% av økningen, når den varierer mellom 501 og 600 dollar fanger den 81% og når den overstiger 600 dollar beholder den 95%. Dante Romano, president for Agricultural Management Center. [ 52 ]Protesten var også orientert mot dypere spørsmål, hvorav noen har levd lenge i den argentinske økonomien, som konsentrasjonen av landeierskap og situasjonen til småeiere som personlig arbeider jorden, motsetningen mellom landsbygda og industri (en gammel debatt om hvis Argentina skulle ha industrielle aktiviteter) [ referanse nødvendig ] , og implikasjonene av de nye store økonomiske gruppene som kontrollerer landlig produksjon, med svært høye lønnsomhetsgrader og intensiv bruk av bioteknologi, hovedsakelig orientert mot soyaproduksjon, selv om de samme forslagene er motstridende i hver av de fire arbeidsgiverorganisasjonene. Spesifikt foreslår FAA "å gjenskape de nasjonale kjøtt- og kornbrettene , to instrumenter for statlig intervensjon som forsvant under det siste diktaturet." [ 53 ]
Organisasjonene begrunnet handlingene sine med å opprettholde regjeringens manglende respons på kritikken av landbrukspolitikken som hovedsakelig har rammet «små og mellomstore produsenter ved å redusere fortjenestemarginene til et minimum», at tilbakeholdskrav har økt siden desember 2001 og at regjeringen ikke gjør det. ta hensyn til at mange av kostnadene ikke er pesifisert, som for eksempel diesel og gjødsel . De motsetter seg også stenging av hveteeksport og begrensning av kjøtteksport, arrangert for å gi prioritet til det indre markedet, og den maksimale prisen fastsatt for melk i det indre markedet. [ 54 ]
Enhetene kunngjorde at lockouten var "eksklusivt kommersiell" og forsøkte å forhindre matmarkeder i å fungere, men uten at landlige selskaper suspenderte sin produktive virksomhet. [ 55 ]
Denne modaliteten fikk kritikk og hevdet at på denne måten ble andre sektorer av landet påvirket. [ 56 ]
Ruralistas designet en langvarig bevegelse, og ty til flere former for direkte handling, som blokkeringer av ruter, broer og havner, gatedemonstrasjoner, suspensjon av betalingskjeden, [ 57 ] angrep på transportører, etc. [ 58 ]
Den 14. mars 2008 utvidet næringsforeningene maktmålet ved å sette opp stakitter av grunneiere på ulike strategiske punkter i landet, for å blokkere hovedveiene og jernbanene og forhindre transport av mat til befolkningen i de store byene. Kuttene begynte sør for Santa Fe , nord for provinsen Buenos Aires og hovedstaden Córdoba . [ 59 ] Etter 14 dager ble kraftmålet et av de lengste i nyere argentinsk historie . [ 60 ]
Veisperringene var spesielt problematiske under Holy Week , og påvirket bevegelsen av turister og lastebiler alvorlig, forårsaket noen sterke konfrontasjoner med turister og passasjerer med presserende behov, [ 61 ] [ 62 ] og førte til noen voldsepisoder. [ 63 ]
Noen næringslivsledere uttrykte sin motstand mot regjeringen og betydningen av styrketiltaket og sa at "vi maler ansiktene våre for krig, vi er lei av denne regjeringen som ignorerer oss, som ydmyker oss", [ 61 ] I Córdoba en domstol av rute forsinket en ambulanse og forårsaket døden til en 64 år gammel mann som døde av hjerteproblemer på et sykehus i Villa María, etter å ha blitt fanget opp i en veisperring utført av produsenter i Laboulaye. [ 64 ] Piketten av landbruksprodusenter på rute 8, mellom Canals og La Carlota, forhindret passasje av en ambulanse som fraktet Natalio Porta, leder av Alejo Ledesmas Correo Argentino, til Río Cuarto. Den 64 år gamle mannen hadde fått et hjerteinfarkt og var i alvorlig tilstand. Anmodningene om passering ble imidlertid mislykket. "Legen ba produsentene om å slippe oss gjennom, men de flyttet seg ikke."
Rural picketers angrep også en gravid kvinne.Den 11. juni reiste Claudio Spallina og Magali Mollar på rute 9 da en produsentdomstol stoppet dem i krysset mellom byene Villa María og Pilar i Córdoba. «Det var en person med flagg midt på ruten. Jeg kom vinkende med en hvit klut. Jeg stopper opp og viser dem at kona mi ikke orket mer, hun hadde fødsel. Jeg ropte på ham et par ganger for å slippe meg forbi, men hånende stoppet han foran lastebilen, sa Spallina. I det øyeblikket unngikk han kuttet og fortsatte sin vei, men senere, i Manfredi, ble han snappet opp av flere kjøretøy. «En bil ble kastet mot meg. De gikk ut og begynte å treffe varebilen og angripe oss, la Spallina til. "En av dem fortalte meg at han skulle få gutten til å spytte på meg. I Santa Fe-byen San Genaro blokkerte landlige produsenter passasjen til to ambulanser som fraktet skadde mennesker fra en ulykke og knuste vinduene deres.
I Santiago del Estero var det også voldshandlinger fra produsenter: 19. mars kom Andrés Torres og hans familie over en veisperring av produsenter fra Quimilí Rural Society, i krysset mellom rutene 89 og 92. Andrés gikk tre kilometer tilbake og tok en alternativ lokalvei, men den ble også stengt. Så prøvde han å passere, men produsentene irettesatte ham. En slo ham i kjeven som slo ham i bakken og gjorde ham bevisstløs. Etter to gjenopplivingsforsøk ble han innlagt på intensiven. Blant picketerne var ansatte ved de rikeste feltene i området. Blant dem sikkerhetssjefen på en av gårdene.To lastebiler som fraktet storfe ble angrepet med kuler torsdag 12. juni. Sakene gikk ut på landsbygda og gikk så godt som ubemerket av riksmediene. [ 65 ]
Den 25. mars 2008 ratifiserte de stengingen og veisperringene, og bestemte seg for å opprettholde dem på ubestemt tid, [ 66 ] som førte til suspendering av langdistanse offentlige transporttjenester som forbinder Buenos Aires med Tucumán , Córdoba , Rosario , Mendoza og Catamarca .
Den dagen om morgenen ble det kunngjort at nasjonens president ville tale fra Casa Rosada om emnet. Ved 16.00-tiden erklærte næringslivsorganisasjoner en lockout og blokkering av ruter på ubestemt tid. [ 67 ] De landlige enhetene begrunnet avgjørelsen i «mangelen på positive svar fra den nasjonale regjeringen». [ 68 ] Tvert imot ble avgjørelsen stilt spørsmål ved av noen medier og sektorer nær regjeringen, for å ha blitt tatt uten å vente på presidentmeldingen, og dermed fremme en forverring av konflikten. [ 69 ]
Presidentens første taleTo timer etter erklæringen om den ubestemte streiken holdt president Cristina Fernández , for første gang siden starten av lockouten , en tale som stilte spørsmål ved tiltaket utført av grunneierne, og kalte det en " streiket av overflod", [ 70 ] og sammenlignet dem negativt med " streikettene " under krisen i 2001 der "argentinerne blokkerte gatene fordi de manglet arbeid" og advarte om at de ikke ville underkaste seg "noen utpressing". [ 70 ] [ 71 ] [ 72 ]
Disse stakittene er nesten et komedietrinn. De utføres av sektoren som har oppnådd høyest lønnsomhet de siste fire-fem årene. Det er en sjelden oppførsel, når det er tap må vi sosialisere dem og når kyrne er fete, overskuddet for dem og smerten for andre. Cristina Fernandez de Kirchner . [ 73 ] [ 74 ]Under talen forsvarte presidenten ordningen med tilbakehold på eksport av soyabønner, solsikker, mais, hvete og avledede oljer, og behovet for å øke dem for å unngå den generelle økningen i matprisene, og detaljerte politikken til subsidier og kompensasjon til landbrukssektoren, samt viktigheten av å fortsette å opprettholde en høy dollarpolitikk for å garantere konkurranseevnen til den argentinske økonomien. [ 70 ]
GatedemonstrasjonerI løpet av natten til 25. mars 2008, etter president Cristina Fernández' tale som
kritiserte de kraftige tiltakene, fant det sted gatedemonstrasjoner i forskjellige deler av landet til støtte for landbruksforretningsmenn og med sterke spørsmål til presidenten, og krevde i flere tilfeller hans avgang. Pampa Sur -gruppen , ledet av María del Carmen Alarcón og PRO-tjenestemannen Miguel Saredi , med nære bånd til de store soyabønnerprodusentene i provinsene Buenos Aires og Santa Fe , og AFYAPPA- gruppen , ledet av Cecilia Panda . [ 75 ] [ 66 ] [ 76 ] i Córdoba var det cacerolazos i Córdoba Capital , Río Cuarto , San Francisco , Marcos Juárez og Jesús María , blant andre viktige byer i provinsen. [ 77 ] Cacerolazos ble også spilt inn i Santa Fe , Paraná , San Nicolás , Venado Tuerto , Trenque Lauquen , i en rekke landlige lokaliteter på Pampas-sletten og i forskjellige lokaliteter i Buenos Aires-forstedene og nabolag i den autonome byen Buenos Aires , med episenter på Plaza de Mayo . [ 78 ] I provinsen Chaco fant demonstrasjonene sted i hovedstaden Resistencia , i Presidencia Roque Sáenz Peña , Villa Ángela og Charata . [ 79 ] [ 80 ]
Demonstranter bar bannere og skilt, panner eller dukket opp for å delta i protesten. Blant ropene og påstandene fra demonstrantene ble president Cristina Fernández anklaget for å være en «løgner». [ 81 ] Blant de politiske opposisjonspartiene som kunne identifiseres var Civic Coalition ledet av Elisa Carrió , og Mauricio Macris PRO , gjennom lederen Federico Pinedo .
Under konflikten komponerte sangeren Ignacio Copani sangen "Cacerolas de teflón", og stilte spørsmål ved fraværet av disse kasserollene i andre krav, for eksempel fra arbeidere for bedre levekår og menneskerettighetsorganisasjoner. På grunn av sangen mottok Copani trusler og angrep. [ 82 ]
Samme natt var det voldshandlinger mellom motstandere og tilhengere av regjeringen på Plaza de Mayo . På kvelden begynte demonstranter som var motstandere av regjeringens politikk å samles på Plaza de Mayo for å uttrykke sin støtte til landbruksstreiken og deres motstand mot regjeringens politikk. Omtrent klokken 22.00, langs Avenida de Mayo , gikk en demonstrasjon mot landbruksstreiken ledet av Luis D'Elía , leder av Arbeids- og boligforbundet i Central de Trabajadores de la Argentina (CTA) , frem mot Plaza de Mayo , Emilio Pérsico , leder for Evita-bevegelsen , Sørenes frie bevegelse , ledet av Humberto Tumini , og National and Popular Transversal Front , ledet av nestleder Edgardo Depetri . [ 83 ] Noen landsbygdsledere og opposisjonsdemonstranter utvekslet fornærmelser med pro-regjeringsdemonstranter. Etter en kort trefning trakk opposisjonsdemonstrasjonen seg. [ 84 ] [ 85 ] [ 86 ]
D'Elía fordømte at opposisjonsbevegelsen, ved å kreve presidentens avgang, hadde til hensikt å produsere et statskupp , og at i lys av dette var målet for gruppen hans "å bryte kuppet i Barrio Norte ." [ 87 ]
Fra og med 26. mars 2008 begynte man å merke matmangel i store bysentre, spesielt melk og kjøtt, [ 88 ] samt en økning i prisene. Demonstrasjoner fra begge sektorer fant igjen sted om natten. I byen Buenos Aires hadde sektorene som støtter regjeringen en tendens til å konsentrere seg på Plaza de Mayo , hvor de kolliderte med nynazistiske grupper som prøvde å overta plassen til forsvar av "feltet" (til grunneierne) og mot "piqueteros".-pariaene", [ 89 ] mens opposisjonssektorene hadde en tendens til å konsentrere seg i boligområdene nord i byen, slik som krysset mellom Callao- og Santa Fe -avenyene i Barrio Norte og Libertador-avenyen i krysset med Salguero, i nabolaget til Palermo Chico . Det var også demonstrasjoner fra begge sektorer i Mar del Plata og La Plata , og opposisjonsdemonstrasjoner i Salta, Junín og Paraná. [ 90 ]
Samme dag hindret landlige produsenter som gjennomførte en veisperring i Laboulaye ( Córdoba ) på riksvei 8 , passasje av en ambulanse som fraktet en pasient som led av et hjerteinfarkt før . Ambulansen som Natalio Porta reiste i måtte ta en alternativ rute for å dra til sykehuset i byen Villa María , en forsinkelse som forårsaket pasientens død. [ 91 ] [ 92 ]
Torsdag 27. mars 2008 fortsatte sjefsstreiken med veisperringer over hele landet og eksistensen av en kampanje spredt over internett med synkroniserte mobiliseringer og initiativet til å samle underskrifter for å kalle ut en folkeavstemning for å kreve nyvalg, som ville ha blitt drevet av det argentinske agrarforbundet. [ 93 ]
Den ettermiddagen holdt Front for Victory et stort møte i Parque Norte (byen Buenos Aires), hvor president Cristina Fernández talte igjen, ba om dialog og ba forretningsmenn om å oppheve streiken.
Samtidig ga organisasjoner som mødrene til Plaza de Mayo og den katolske kirke offentlige uttalelser om forretningsstreiken, førstnevnte kritiserte den hardt og sistnevnte ba om å oppheve den, bekymret for mangel og «sosial fragmentering». [ 94 ] Den argentinske industriunionen møtte også presidenten og støttet talen og oppfordringen til dialog, samt viktigheten av å etablere en økonomisk modell som fremmer industrien som en generator av merverdi. [ 95 ]
Etter presidentens tale, ga forsinkelsen i å svare fra landbruksenhetene, og rykter som sirkulerte i media, opphav til spekulasjoner om interne konflikter i nevnte organisasjoner, angående beslutningen om å akseptere eller ikke oppfordringen til dialog. [ 96 ]
Om natten ble det registrert cacerolazos i nabolagene Belgrano, Recoleta og Caballito ( byen Buenos Aires ).
Fredag 28. mars møtte de fire landbruksforetakene Regjeringen ved et dialogbord. Regjeringen foreslo å bevilge 1500 millioner pesos (500 millioner dollar) for å kompensere små og mellomstore gründere, så vel som de som er lenger unna havnene, og fremme meieri- og husdyrproduksjon, truet av utvidelsen av soya. Overfor den offisielle avvisningen av å diskutere tilbakeholdelsene som utløste konflikten, ba landsbygdslederne på sin side om suspensjon i 90 dager av tiltaket etablert 11. mars, og prioriterte soyahøsten som skulle begynne i april. [ 97 ] [ 98 ]
Siden det ikke ble oppnådd enighet, ble regjeringen og bygdefolket enige om å fortsette å analysere alternativene mandag 31. mars.
Etter å ikke ha kommet til enighet på første dag med dialog, besluttet næringsorganisasjonene å opprettholde streiken. [ 99 ]
Chamber of Fruit and Vegetable Wholesale Operators (COMAFRU) fordømte at sektoren led alvorlige tap på grunn av veisperringer og krevde at arbeidsgiverforeningene gjennomfører former for protester som ikke skader andre deler av befolkningen. Dets president, Fabián Zeta, snakket om «millionærtap». [ 100 ]
Innen 31. mars fortsatte matmangelen i byene å forverres, med økninger på opptil 100 % i prisene på enkelte produkter. [ 101 ] Siden streiken startet «har mer enn 6 millioner liter melk og 2 millioner kilo frukt og grønt gått tapt» og 1,3 millioner kyllinger måtte slaktes. [ 102 ]
Vi har vist at den kan tømmes. Eduardo Buzzi, president i den argentinske agrarføderasjonen. 1. april 2008På sin side, de to fagforeningsentralene ( CGT og CTA ), Front for Victory , flere menneskerettighetsorganisasjoner som Mothers of Plaza de Mayo , Mothers of Plaza de Mayo grunnleggerlinje , Permanent Assembly for Human Rights , Group av pårørende til forsvunne fanger , gruppen HIJOS og bestemødrene på Plaza de Mayo , ba om en marsj til Plaza de Mayo for neste dag, til støtte for regjeringen. [ 103 ]
Mandag 31. mars kunngjorde regjeringen at den ville reformere det utspurte tilbakeholdssystemet, endre resolusjon 125/2008, for å etablere et kompensasjonssystem for små registrerte soyabønner- og solsikkeprodusenter som fakturerer mindre enn 800 000 pesos (230 000 dollar) og eksporterer mindre enn 500 tonn, i gårder på opptil 150 hektar i Pampas-regionen og 300 hektar i resten av landet. Det ble også annonsert at fordelen ville kunne nå 61 300 bønder. Regjeringen varslet også at de ville etablere kompensasjon til produsenter som var langt fra havnene og at hveteeksporten ville bli gjenåpnet. Erstatningene ble gjennomført ved vedtak nr. 284/2008 og nr. 285/2008, av 18. april. [ 104 ] [ 105 ] Etter å ha kunngjort tiltakene, ba presidenten igjen forretningsenhetene om å oppheve streiken.
Landlige enheter avviste tiltakene og ratifiserte streikens kontinuitet frem til 2. april, og hevdet at reformen "i hovedsak ikke endret" årsaken til konflikten, fordi den ikke annullerte det mobile tilbakeholdelsessystemet. Gjeninnsettingen og kompensasjonen beordret av regjeringen ble også avvist av arrangørene av streiken, og uttalte at de ikke stolte på at de ville bli implementert effektivt. [ 106 ] [ 107 ]
Den 24. april kunngjorde ONCCA (National Agricultural Trade Control Office) mekanismene for å fortsette for å oppnå kompensasjon, innen en periode anslått til 60 dager. For dette formål må produsenten avgi en edsvornet erklæring, bekrefte sin underskrift i kommunen og godkjenne forespørselen før noen av landlige enheter som organiserer streiken. [ 108 ]
Fra 1. april 2008 begynte matmangel å bli et alvorlig problem, med nesten total mangel på kjøtt i flere områder av landet og mangel på grønnsaker og meieriprodukter. [ 109 ] Lærerforeningen i provinsen Buenos Aires fordømte at 70 % av skolens kafeteriaer hadde gått tom for forsyninger som følge av landbrukssperringen , [ 110 ] et fenomen som også ble følt på sykehus. [ 111 ]
Overfor mangelen sendte flere ikke -statlige forbrukerorganisasjoner inn en klage til Økonomisk Criminal Justice for å avgjøre om eierne av landbruksenhetene er ansvarlige for skadene forårsaket av lockouten. [ 112 ]
På ettermiddagen var det en marsj til Plaza de Mayo for de som følger den økonomiske politikken støttet av regjeringen, kalt av det regjerende partiet selv, med en betydelig tilstedeværelse av fagforeningene til begge sentralene, Front for Victory in the Government og andre politiske partier, som Justicialist Party , Great Front , Kommunistpartiet og Socialist Party of the Province of Buenos Aires , og menneskerettighetsorganisasjonene Madres de Plaza de Mayo , Madres de Plaza de Mayo Línea Fundadora , HIJOS , Agrupación av pårørende til de internerte - forsvunne og bestemødre på Plaza de Mayo . President Cristina Fernández de Kirchner var til stede som den eneste foredragsholderen på arrangementet, og bekreftet i sin tale politikken med tilbakehold mot eksporterende grunneiere og stilte hardt spørsmål ved lockouten , veisperringene og mangelen på forsyninger i byene, og sammenlignet det med et tilsvarende tiltak de samme organisasjonene utført mot den konstitusjonelle regjeringen til Isabel Martínez de Perón , noe som ville oppmuntre til statskuppet i 1976 . Presidenten genererte igjen kontrovers ved å karakterisere de som støttet grunneiernes påstand som "kuppmakere", og media som samarbeidspartnere, og sa at "Denne gangen har de ikke blitt ledsaget av stridsvogner, denne gangen har de blitt ledsaget av multimediageneraler". [ 113 ] På slutten av talen ga presidenten for Mothers of Plaza de Mayo , Hebe de Bonafini , presidenten hennes hvite lommetørkle – symbol på kampen for menneskerettigheter – som ble tolket som et politisk tegn på støtte til . [ 114 ]
Etter handlingen kalte CARBAP, hovedarbeidsgiverorganisasjonen til de argentinske landlige konføderasjonene og en av arrangørene av jordbrukstreiken, en "våpenhvile", [ 113 ] samtidig som de som blokkerte rutene begynte å slappe av. kutt og analysere muligheten for å heve dem. [ 115 ]
Samme dag var flere forretningskamre knyttet til landbruksproduksjon (Association of Pork Producers, Association of Small and Medium Dairy Industries, Chamber of Industry and Commerce of Meat of Argentina -CICCRA—, Center of the Dairy Industry, Center of Companies Poultry Processors (CEPA), konsortium av ABC-eksportører, Federation of Regional Meat Processing Industries, Intercooperative Board of Milk Producers, Union of Argentine Meat Industries -UNICA-), utstedte en felles uttalelse som avviste veisperringene. [ 116 ]
Ulike sektorer uttrykte kritikk av måten media dekket hendelsene på. En av de kritiske sakene ble utført av nyhetsbyrået Diarios y Noticias (DYN) som 28. mars feilaktig tilskrev følgende setning til Luis D'Elía: " Jeg har ikke noe problem med å drepe dem alle ." [ 117 ] [ 118 ]
Den 1. april ga det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Buenos Aires to uttalelser som stilte spørsmål ved forretningslockouten og medienes involvering , som det anklaget for å vise en partisk visjon og tydelig gå inn for protestene, samt de som støttet dem, i tillegg til å sensurere de udemokratiske formålene med å skjule informasjon og be om en etterforskning. [ 119 ]
Samme 1. april, i en offentlig handling på Plaza de Mayo , kom president Cristina Fernández med en svært kritisk kommentar om medienes ytelse, og tok som eksempel en tegning av Hermenegildo Sábat :
Denne gangen har de ikke vært ledsaget av stridsvogner, denne gangen har de vært ledsaget av noen multimediale «generaler» som i tillegg til å støtte lockouten av folket, har låst ute informasjon, endret, forvrengt, vist kun ett ansikt. De er de samme som jeg kunne se i dag i en avis hvor de la inn karikaturen min, noe som ikke plager meg, jeg er veldig underholdt av karikaturer og mine egne er de som morer meg mest, men det var en karikatur der Jeg hadde en krysset bandasje på munnen, i en kvasi-mafiamelding. Hva vil du fortelle meg? Hva er det jeg ikke kan snakke om, hva er det jeg ikke kan fortelle det argentinske folket? President Cristina Fernandez. [ 120 ]Journalisten nær presidenten, Horacio Verbitsky , forklarte:
Sábat er ikke Clarín, som før var det ikke La Opinion, eller Primera Plana, eller Atlántida. Han er en fantastisk kunstner og den beste politiske analytikeren i landet. Hans beundringsverdige arbeid krever en innsats for tolkning. CFK forsto at det var en beskjed om å ikke si noe. Men hvorfor ta for gitt at forfatteren av meldingen er Menchi, og ikke at han, takket være hans imponerende følsomhet for å oppdage dype strømninger i samfunnet, tolket med den tegningen intoleransen til de opprørske sjefene, som prøver å få dem til å tie som knapt har hundre dager med regjering? [ 121 ]Som svar på omtalen av presidenten, uttrykte Association of Argentine Journalistic Entities (ADEPA), som representerer selskapene som eier media i Argentina, sin bekymring på følgende måte:
Å tilskrive kuppinspirasjon til arbeidet til noen kolleger og beskrive en karikatur som et kvasi-mafia-budskap er tegn på intoleranse som snarest må overvinnes. ADEPA. [ 122 ]2. april , etter 20 dagers streik, i en stor forsamling innkalt av landbruksarbeidsgiverenhetene i byen Gualeguaychú , som enstemmig vedtok å gjennomføre en "våpenhvile" i en måned for å snakke med regjeringen og godkjenne, også enstemmig, et felles dokument kalt Gualeguaychú-erklæringen , som "etter å ha påpekt at arbeidsgiverstreiken "ikke har noen presedens i historien"- sier:
...vårt største ønske er at forholdene som tillater en rolig, dyp dialog som belyser det felles bestes veiledning gjenopprettes så snart som mulig, men disse forholdene bør ikke forenkles overfladisk,... Ja, i stedet ønsker vi å bidra med forslag, lytte til begrunnelser og søke løsninger sammen. Men at disse ikke er uttømt i dagens problemstillinger. Vi ønsker også at det institusjonelle grunnlaget skal legges for fremtidige skritt innenfor lovens og grunnlovens hellige rammer, det betyr, for å si det tydeligere, at de lovgivende maktene etablerer skatter... Dette konseptet omfatter også parlamentariske, administrative og rettslige. kontroll over bestemmelsesstedet for skatter. Slik gjøres det i alle sanne demokratier i verden. Det betyr også at vi ønsker å gjenopprette den tapte føderalismen og folkenes ledende rolle, innenfor en ramme av rettferdighet og sosial rettferdighet. Da disse institusjonelle stiftelsene var i kraft, var Argentina et av de mest respekterte landene i verden, og vi ønsker å returnere dit. [ 123 ]Ledere for de innkallende organisasjonene talte på forsamlingen, sammen med Juan Echeverría som representerte de "selvinnkalte" produsentene, ikke tilknyttet noen av de innkallende enhetene. [ 124 ]
Blant uttalelsene som ble gitt under forsamlingen, skilte anklagen fra presidenten for den argentinske agrarføderasjonen , Eduardo Buzzi , seg ut om de store landbruks- eller agroindustrielle forretningsmennene som støtter regjeringen :
Av kompensasjonen på 500 millioner dollar gikk 40 % til fem selskaper nær regjeringen: General Deheza oljeselskap , La Serenissima , Molinos Ríos de la Plata , Doménech polleros . Her var det en allianse av denne regjeringen med de konsentrerte gruppene, med soyaplantebassengene . Ikke tilfeldig tok de ham med til Grobocopatel på turné i Venezuela. Eduardo Buzzy. [ 125 ]På sin side uttalte Mario Llambías, fra de argentinske landlige konføderasjonene :
Det vi gjorde var den første fasen av en kampplan. Av denne grunn forblir vi i en tilstand av beredskap og mobilisering og suspenderer tiltakene i 30 dager... Vi skal gå videre. Hver provins vil gjennomføre og koordinere handlinger i løpet av denne tiden til støtte for forhandlingene, vi vil fortsette å presse på, lete etter løsningene vi søker og hvis ingenting skjer om 30 dager vil vi gå tilbake til rutene Mario Llambias. [ 125 ]Umiddelbart etter at våpenhvilen var vedtatt, begynte den tunge innhøstingen , [ 126 ] som begynte med soyabønner , som allerede var forsinket, for så å gå videre til mais og solsikker . Våpenhvilen ble også brukt til å sende de allerede begåtte forsendelsene. [ 127 ]
Stilt overfor sannsynligheten for at konflikten ville spre seg, tyr eierne massivt til siloposen , en fersk innovasjon som gjør at korn kan lagres i åkeren, uten kostnad og uten press med å selge innhøstingen. [ 127 ] Generelt sett kunne arbeidsledige bygdefolk redde innhøstingen uten å selge i opptil fire måneder. [ 128 ] På den annen side måtte eierne i juni samle inn rundt 7000 millioner dollar tilsvarende avlingen. Totalt beregnet arrangørene av streiken å selge bare en tredjedel av innhøstingen (24,5-26,5 millioner tonn), for å møte utgifter og forpliktelser, som representerer 15-17 millioner tonn soyabønner, 8 millioner mais og 1,5 millioner solsikke, med beholder. resten, ca 44,5 millioner tonn, hvorav 75 % er soyabønner. På denne måten håper arrangørene av streiken å kunne opprettholde protesten i hvert fall fram til september, da det vil være nødvendig å plante igjen. [ 128 ]
Når det gjelder prisen, selv om soyabønner i det argentinske markedet falt 11 % siden starten av streiken, ble de i alle fall solgt for en pris som oversteg 50 % av hva de hadde året før. Det var også regionale forskjeller: produsentene i Pampas-regionen høstet først, markedsførte dem og betalte gjelden i tide; På den annen side kunne ikke de mindre begunstigede produsentene i nordområdene, som så seg utsatt i innhøstingen, oppfylle sine kontrakter. [ 128 ]
Kort tid etter at våpenhvilen ble erklært og mens regjeringen og arbeidsgivernes enheter holdt anspente forhandlinger, begynte en omfattende gressbrann i Paraná-deltaet , som dekket Buenos Aires , Rosario og deres omgivelser i flere hundre kilometer med røyk. , i mer enn en uke, til og med når Uruguay . [ 129 ] Røyken gjorde veiene ufremkommelige, [ 130 ] forårsaket flere ulykker i en kjede, med minst fire dødsfall, [ 131 ] stenging av havner og flyplasser, [ 132 ] samt ubehag og milde luftveissykdommer hos innbyggerne av de berørte områdene. [ 133 ]
Brannen hadde en effekt på konflikten, fordi regjeringen og brannmenn som opererte i brannområdene tilskrev den tilsiktet handling fra visse landbruksprodusenter for å forbedre beitene uten å ty til bruk av gjødsel, noe som argentineren Agrarforbundet nektet fullstendig. [ 134 ] [ 135 ]
Det virker imidlertid hevet over enhver tvil at dette ikke var branner forårsaket av naturen, men forsettlige branner, uten at det er etablert politisk motivasjon. Det er meninger som knytter disse brannene til metodene for landbruksproduksjon i Argentina, der brenning av beitemark og stubb er vanlig, selv om det er ulovlig. [ 136 ] Ledere av den argentinske agrarføderasjonen , som agronomen Alfredo Bell, har hevdet at «brenning er naturlig» og at det er en del av en «teknikk for bruk av grasmark». Men andre landlige ledere, som Raúl Victores, president for Rural Society of San Pedro , har stilt spørsmål ved dette synspunktet, og har hevdet at "det er ulogisk" å brenne gressletter før våren , til og med uttalt at "man begynner å mistenke hvis dette er det ikke satt med vilje." [ 137 ] Miljøministeren rapporterte at 292 brannkilder var oppdaget og at det brente området nådde 70 000 ha. [ 138 ] På sin side hevdet Delta Fire Prevention and Fighting Consortium, som består av husdyr- og skogbruksprodusenter fra Paraná-deltaet, at de fleste brannene er arbeidet til uansvarlige mennesker, på land som ikke er spesifisert og/eller eller påtalemyndighetene, med krav om at regjeringen skal være streng i anvendelsen av forbrytelsene fastsatt i straffeloven . [ 139 ]
Etter en måneds våpenhvile som ble vedtatt av næringsforeningene, begynte en rekke forhandlingsrunder i en atmosfære av spenning, påvirket av påminnelsen om at dersom kravene ikke ble akseptert før 2. mai, ville kuttene starte på nytt av ruten, av holdningen. av regjeringen om ikke å forhandle presset av en tidsfrist, av økningen i matvarepriser over hele verden, [ 140 ] og av et stort antall mediehandlinger.
Den 29. april , to dager før utløpet av våpenhvilen, nådde regjeringen og de fire arbeidsgiverorganisasjonene en første delavtale om å gjøre eksporten av storfekjøtt, som var suspendert, mer fleksibel og garantere produsentene full pris for hveten . [ 141 ] [ 142 ]
21. april kunngjorde Alfredo de Ángeli , president i den argentinske agrarforbundet Entre Ríos, som skilte seg ut for å være en av de tøffeste lederne av streiken, i en reportasje i avisen Crítica at grunneierne som blokkerte rutene. var bevæpnet:
"Er det sant at de var bevæpnet?"Samme dag erkjente presidenten for den argentinske agrarføderasjonen (FAA), Eduardo Buzzi, at ruralistas bar våpen under veisperringene.
Natt til 23. april ga økonomiminister Martín Lousteau sin avskjed . [ 144 ] Regnskapsføreren Carlos Rafael Fernández , en økonomisk tekniker med lav medieeksponering, ble utnevnt i hans sted . [ 145 ]
7. mai , etter at regjeringen ikke var villig til å akseptere grunneiernes krav om å annullere det mobile tilbakeholdssystemet, bestemte de fire arbeidsgiverenhetene seg for å starte streiken på nytt i åtte dager til, og instruerte medlemmene sine slik at de ikke ville gjennomføre noen kommersiell operasjon. , inkludert eksport, og slik at de ville organisere blokkeringer av rutene for å hindre transport. [ 146 ] Formålet med tiltaket var å hindre staten i å kreve inn forskuddstrekk, for å påvirke dens betalingsevne. [ 146 ] Arbeidsgiverforeningene besluttet også å organisere en stor opposisjonsdemonstrasjon i Rosario, på en ny merkedag for mai 1810-revolusjonen , og valgte samme dag som regjeringen hadde etablert å holde en stor offisiell handling i Salta, med sikte på å tohundreårsfeiringen. [ 146 ]
Aktor Guillermo Marijuán fordømte før den føderale domstolen lederen Alfredo de Angelli for offentlig trussel, våpenlagring og oppfordring til vold. Klagen falt til domstolen til Marcelo Martínez di Giorgio, etter å ha erklært at de bar alle slags våpen i blokadene. [ 147 ] dager senere avgjorde den føderale aktor Jorge Di Lello i favør av å åpne en kriminell etterforskning av klagen inngitt av hans kollega Guillermo Marijuán . som klagen til Marijuán falt. [ 149 ] En landlig produsent sendte inn en juridisk klage etter å ha mottatt en drapstrussel for ikke å ha fulgt tiltaket. [ 150 ]
10. maiDen 10. mai fordømte et ektepar som reiste langs provinsrute nr. 34 i Santa Fe-provinsen at en gruppe grunneiere som blokkerte ruten hadde fanget dem ved San Genaro , 90 kilometer fra byen Rosario. , hvor de var . truffet, også lider av knuste bilruter og alvorlige skader på karosseriet. [ 151 ]
Ved krysset mellom San Genaro sperret en staket veien. Ved forkjøring på skulderen der det ikke var noen hindringer og i lav hastighet (...) kastet en demonstrant foran kjøretøyet en harv med metallpigger som ble brukt til å bearbeide landet. (...) Omtrent 60 kilometer senere, i krysset mellom rute 34 og A012 , nær Ibarlucea , var det en annen streiklinje. Det er tydelig at de kjente oss igjen fra beskrivelsen de fikk fra San Genaro, så de fulgte oss i omtrent 15 kilometer og prøvde å kaste oss på skulderen (...) Tre kilometer fra Nuevo Alberdi (...) senket jeg glass, men uten å kunne si et ord, slo de meg i ansiktet. (...) Kona mi ble nervøs, hun begynte å skrike og da hun gikk ut av bilen dyttet de henne (...) De truet oss med stumpe metallgjenstander, de knuste glasset med et slag, de sparket i fenderne og de klatret opp på taket og panseret på bilen, og senket dem helt (...) Vi var to personer mot tjue menn i seks kjøretøy. Vi ble liggende til de ble lei av å fornærme og ydmyke oss. (...) Foran oss var det en svart Toyota Hilux , skilt GIA401, [ 152 ] og litt lenger borte, en 4-dørs Ford Fiesta eller Peugeot bil , grønn, skilt CGS063 [men de] snappet notatboken min og pennen min (. ..) de ødela brillene (...) Vi lever det hånd i hånd med ulovligheten pålagt av et femtitalls karer som samlet seg på dette stedet, og det eneste vi gjorde var å utøve en enkel rettighet, som er å sirkulere. [ 151 ] 11. maiLandlige demonstranter fra Gualeguaychú angrep presidenten i Fedecamaras , Rubén Manusovich , søndag 11. mai, da han nærmet seg rettsområdet ved kilometer 53 av rute 14 for å prøve å opprettholde en dialog. Demonstrantene fornærmet først Manusovich, kastet deretter vann på ham og endte opp med å slå ham, noe han måtte reddes for av Gendarmerie-personell, som tok ham til en mobil som tilhørte den sikkerhetsstyrken. [ 153 ] Samme dag gjennomførte medlemmer av det argentinske bygdesamfunnet i provinsen Córdoba en " escrache " i huset til lederen av benken til varamedlemmer til den offisielle fronten for seier, Agustín Rossi, gjennom støy og fornærmelser, som ble rapportert av offeret:
I dag, søndag 11. mai ved middagstid, ble jeg gjenstand for et personlig angrep hjemme hos meg og foran familien min av en gruppe mennesker ledet av presidenten og visepresidenten for Rural Society of Rosario, Jorge Ugolini og Miguel Calvo , som de flyttet i kjøretøyene sine for å fornærme meg og fornærme meg på grunn av interessekonflikten som landbrukssektoren opplever (...) Mange av demonstrantene omringet meg og prøvde å provosere meg med fornærmelser, og ba om min oppsigelse som nasjonal stedfortreder. (...) Til tross for volden utøvet av de som omringet hjemmet mitt med rop og høyttalere, der hele familien min var, forble jeg alene på gaten foran angriperne under hele angrepstiden til de trakk seg fra det hvordan de kom. Kilde: Telam. [ 154 ]I Tucúman ble en nevø av Antonio Bussi anklaget for å ha angrepet med kuler, fra en varebil, en gruppe lastebiler som fraktet drivstoff i Entre Ríos, etter midnatt ved kilometer 110 av rute 11, på et sted kjent som "Los Graneros" og skudd kom fra lastebilen som senere ble kapret og traff kabinen på en lastebil som fraktet drivstoff fra Santa Fe til Paraná.
Innenriksministeren forsikret at faktum viser at «en del av landsbygda ønsker å påtvinge sine pretensjoner på noen måte» og kalte det «antidemokratisk». [ 155 ]
12. maiDen 12. mai lanserte en staket på National Route 14 , i Gualeguaychú ( Entre Ríos ), en pigget dragline mot en brasiliansk lastebil som prøvde å sirkulere, og ødela dekkene, som senere skulle ha blitt erstattet av den samme streiken. [ 151 ] I San Pedro prøvde et kjøretøy som kom fra Rosario å reise langs ruten, men ble fanget opp av flere 4x4 0 km. Beboerne ble angrepet av ruralistas og en endte opp med en blodig nese. [ 156 ]
I Junín , Buenos Aires, natt til samme dag, ble Gustavo Traverso , en rådmann fra Front for Victory , angrepet med et angrep på hans private hjem som inkluderte egg og steiner, i tillegg til alle slags verbale angrep. Hendelsen skjedde etter en protestmarsj av landlige produsenter akkompagnert av medlemmer av Civic Coalition , blant dem den siste kandidaten som ordfører , José María Banfi . Traverso rapporterte at det tidligere hadde vært drapstrusler fra produsenter i området og knyttet disse hendelsene til hans posisjon til fordel for den nasjonale regjeringens beslutning om å beskatte soyabønner og solsikkeavlinger med mobil tilbakehold . Også for å ha sendt inn begjæringer til den føderale domstolen i Junín for å garantere fri sirkulasjon på rutene og for å ha publisert i den siste uken en liste over produsenter som er kronisk kriminelle i å overholde betalingen av det kommunale veinettet. Listen inkluderer blant andre presidenten for Rural Society of Junín og visepresident for Carbap, Francisco Alzari . [ 157 ]
En av effektene av landbruksstreiken har vært å drive opp den internasjonale prisen på soyabønner, som registrerte en økning på syv dollar i første halvdel av mai, og endte på 493,8 USD/Tn, en økning på nesten 3 % av den som hadde etablert for samme måned i februar (479,97). [ 158 ] [ 159 ]
Tirsdag 13. mai 2008 møttes rundt 750 personligheter på Café Gandhi i byen Buenos Aires for å skape et rom hvorfra de kunne uttrykke seg om grunneiernes konflikt gjennom åpne brev, som begynte med det åpne brevet /1 signert den dagen .
Det åpne brevet stiller skarpt spørsmål ved landbruksstreiken, på grunn av det de anser som en bruk med sikte på å destabilisere regjeringen til Cristina Kirchner:
Det er installert et utmattende klima, som har blitt vurdert med kategorien kupp. Kanskje ikke i den mest klassiske betydningen av oppmuntring til en eller annen mer eller mindre voldelig form for avbrytelse av den institusjonelle orden. Men det er ingen tvil om at mange av argumentene som har blitt hørt i disse ukene har tilsynelatende likheter med de som rettferdiggjorde denne typen inngrep tidligere, og fremfor alt en svært gjenkjennelig forakt for regjeringens legitimitet. [ 160 ]Noen av de intellektuelle som signerte det åpne brevet var:
20. mai 2008 ble landbrukets fire arbeidsgiverforeninger enige om å oppheve streiken for å møtes igjen for å bli enige om tiltak med landsstyret. Imidlertid motsatte mange deltakere i de kraftige tiltakene at de ble løftet, spesielt streiken i provinsen Entre Ríos, ledet av Alfredo de Ángeli , som offentlig erklærte at han anså avgjørelsen som en feil, og ba om å transformere handlingen organisert av bygdeorganisasjoner i Rosario, 25. mai, inn i en forsamling. [ 161 ]
Den 22. mai møtte stabssjefen , Alberto Fernández , igjen forretningsrepresentantene. På slutten av møtet hadde partene forskjellige manifestasjoner: mens statsråden erklærte at det hadde vært fruktbart, fastholdt de fagorganiserte at de anså regjeringens holdning negativ, og forlot forhandlingene igjen for å rapportere at i loven av 25. mai i Rosario, vil muligheten for å gjenoppta stansen og blokkeringen av ruter bli analysert. [ 162 ]
Den 25. mai innkalte de fire landlige organisasjonene som organiserte streiken til en stor offentlig demonstrasjon i Rosario , deltatt av mellom 200 000 og 300 000 mennesker, samt lederne av opposisjonens politiske partier, der sterk motstand mot regjeringen var tydelig. av Cristina Fernandez. Den mest applauderte foredragsholderen var Alfredo de Ángeli fra Agrarian Federation of Gualeguaychú, som blant annet hevdet at Cristina Fernández «ikke vet hvordan hun skal styre dette landet og vil at vi skal ha skylden for kaoset. Men la det være klart: hvis vi kutter rutene igjen er det deres feil. [ 163 ]
Samtidig i Salta innkalte regjeringen til et arrangement deltatt av mellom 70 000 og 150 000 mennesker, under slagordet "we are all the country", der presidenten snakket uten å referere til landbruksstreiken, men hvor hun snakket om en generasjon av Bicentennial. , som skulle «fortsette å bygge et land med sosial inkludering og inntektsfordeling». [ 164 ]
Innen mandag 26. mai var sjansene små for å få i gang dialogen igjen, og næringsforeningene diskuterte muligheten for nok en gang å erklære streik og sperringer. [ referanse nødvendig ]
Den 27. mai publiserte en gruppe artister en underskriftskampanje som uttalte seg mot streiken, med tittelen "En trussel fra fortiden som angriper vår fremtid", signert blant annet av Miguel Ángel Estrella , Leonardo Favio , José Pablo Feinmann , León Ferrari , Griselda Gambaro , Juan Gelman , Mempo Giardinelli , Victor Heredia , Teresa Parodi , Soledad Silveyra og Mercedes Sosa . Klageren hevdet at:
Vi ønsker å rette oppmerksomheten mot den politiske radikaliseringen av landlige enheter, der kravet om et land for de få oppfattes, basert på anakronistiske ulikheter. [ 165 ]Den 27. mai ga Justicialist Party , ledet av tidligere president Néstor Kirchner, en uttalelse som var svært kritisk til streiken, og kalte den et «antidemokratisk angrep med en fattig ånd». [ 3 ]
Kort tid etter erklærte de fire næringsorganisasjonene i felten, organisert i en forbindelsestabell , en ny seksdagers streik som skulle finne sted dagen etter. Samtidig startet de en kampplan som kunngjorde at de vil sette opp leirer for å gjennomføre "leirer" på de sentrale torgene i hovedbyene, kampanjer for å samle underskrifter, marsjer og lobbye nasjonale varamedlemmer og senatorer. [ 166 ]
To undersøkelser utført i løpet av mai måned indikerte en betydelig motstand fra opinionen både mot landbruksstreiken og veisperringene, samt mot det landlige kravet om lavere eksporttilbakehold.
Senter for studier av organisasjoner og produktivitet (CEOP), ledet av Roberto Bacman, gjennomførte en undersøkelse over hele landet mellom 15. og 19. mai, og oppdaget at 69,2 % av de konsulterte var "sterkt uenige" i veisperringene og at 60 % mente at bygdefolket burde oppheve streiken. [ 167 ]
På den annen side indikerte en nasjonal undersøkelse utført av OPSM regissert av Enrique Zuleta Puceiro at 53,2 % av de spurte mente at den nasjonale regjeringens forslag "er positive og søker å bidra til å løse problemer", mens 41, 4 % tilskrev grunneiere å være «ansvarlige» for at dialogen med Regjeringen bryter sammen. Når det gjelder den underliggende årsaken til konflikten, slo den samme studien fast at 41 % mener «Regjeringen har rett», mens 28,6 % mener at grunneierne og landbruksgründerne har rett. [ 167 ]
Den 29. mai 2008 kunngjorde regjeringen en ny endring av forskuddstrekksystemet etablert 11. mars ved resolusjon nr. 125/2008, utfyllende til den som ble kunngjort 31. mars .
Endringene er relatert til et av aspektene som ble mest kritisert av de arbeidsløse næringsorganisasjonene, som var den høye retensjonsraten etablert i tilfelle prisen på korn oversteg 600 dollar per tonn, noe som innebar å beholde 95% av overskuddet. I følge de landlige enhetene var omfanget av oppbevaringen konfiskerende og førte til at futuresmarkedene forsvant . [ 168 ] [ 169 ] Regjeringen bestemte seg for å senke denne satsen til 52,7 % og heve hypotesen til 750 dollar. Tilsvarende reduksjoner ble etablert for hvete, mais og solsikke. ]
Landbruksenhetene avviste tiltaket og fastholdt at reformen kun refererer til terminmarkedene og til muligheten for at prisen på soyabønner når 600 dollar/tonn. Prisen på et tonn soyabønner i 2007 var $272, [ 171 ] og nådde $506/tonn på Chicago futures-markedet for september måned 2008. [ 172 ] Etter kritikken fra sektoren, sanksjonen fra det administrative. handlingen for å implementere den annonserte reformen ble suspendert.
Fredag 30. mai arresterte agenter fra det argentinske sjøprefekturet ( avhengig av justisdepartementet ledet av Aníbal Fernández) åtte landlige produsenter for å ha brent beitemark og kuttet av National Route 9 i byen San Pedro , etter ordre fra den føderale domstolen. av San Nicolás de los Arroyos , anklaget for ødeleggelse og motstand mot autoritet . Avgjørelsen ble tatt etter at dommeren ga ordre om å sperre veien og grunneierne nektet å etterkomme rettskjennelsen. Blant de arresterte var presidenten for det lokale bygdesamfunnet, Raúl Víctores. [ 173 ] Etter å ha gitt en undersøkende uttalelse , ble bygdefolket løslatt ti timer etter å ha blitt arrestert. [ 173 ]
CARBAP (Confederation of Rural Associations of Buenos Aires and La Pampa) , avviste den rettslige avgjørelsen, krevde umiddelbar løslatelse av de internerte og anklaget den nasjonale regjeringen for å fremme rettslig intervensjon, og betraktet holdningen som "skremsel og provokasjon til sektoren" og krenking "den konstitusjonelle retten til å protestere".
I løpet av dagen, i San Pedro og Gualeguaychú ( Entre Ríos ) ble det foretatt sporadiske kutt på henholdsvis rute 9 og 14 , for å avvise arrestasjonene. [ 174 ]
3. juni vedtok de fire organisasjonene som erklærte streiken en ytterligere forlengelse av streiken i ytterligere syv dager, og nådde dermed 42 dager med effektiv streik og veisperring. [ 175 ] Samtidig bestemte gruppen av streikere fra Corriente Clasista y Combativa seg for å bli med i streiken på landsbygda, og tok over Gualeguaychú kommune i en time og deretter opprettet en "leir" på det sentrale torget i den byen. [ 176 ]
Den 4. juni , gitt beslutningen fra landlige enheter om å forlenge streiken, tok Federation of Carriers beslutningen om å gjennomføre en sjefsstreik med stengte veier, i protest mot agrarstreiken som hindrer dem i å utføre sine aktiviteter. [ 177 ] Transportstreiken ble kritisert av Eduardo Buzzi , en av arrangørene av landbruksstreiken:
Det hjelper ikke hva transportørene gjør, jeg forstår at lastebilistene er uten jobb, og jeg beklager, men dette fremstår nærmest som noe mot produsentene. Nå setter de landet i et problem, dette hindrer og sjeldner konflikten på «landsbygda». [ 177 ]5. juni begynte mangel og prisøkninger å merkes i byene, mens media sendte bilder av lastebiler som dumper melk på veisperringer. [ 1 ]
Samme dag ga den katolske kirke ut en uttalelse med tittelen "Nasjonen krever gester av storhet", der den advarer om landets tilbakevending til situasjoner med "fragmentering og konfrontasjon", og fastholder at "selv om det bare var påstander, er det ikke gatene eller på rutene der vi skal løse problemene våre", og ber "Den nasjonale regjeringen om å snarest innkalle til en transparent og konstruktiv dialog, og sektorene i konflikt om å gjennomgå kravstrategiene". [ 178 ]
Den 6. juni, etter 42 effektive dager med streik, bestemte de fire forretningsenhetene som erklærte streiken seg for å oppheve den. Imidlertid uttrykte flere grener og landlige streiker uenighet i beslutningen til ledelsen om å holde seg på siden av rutene, tilsynelatende uten å blokkere passasjen, men for å utøve press, på grunn av deres tilstedeværelse. Likeledes, i ulydighet mot beslutningen fra bygdeforeningene, bestemte bygdeprodusentene seg for å fortsette med delvis sjefsstreik og ikke å kommersialisere kornene som ble høstet i mai. Blant de viktigste dissidentgruppene er blokaden av den strategiske nasjonale rute 14 (Ruta del Mercosur), som ligger i Gualeguaychú, ledet av lederen for den argentinske agrarføderasjonen, Alfredo de Ángeli . I mellomtiden, fra 11. til 13. juni, fortsatte veikommunikasjonen i landet å bli avbrutt på grunn av tilstedeværelsen av mer enn 200 streiker av transportører, som fastholder at deres muligheter til å bevege seg fritt og transportere korn ennå ikke er garantert. [ 179 ]
Noen voldsscener ble også registrert på streikene, inkludert et skyteangrep på en drivstoffkonvoi. [ 180 ]
Den 13. juni 2008 nådde prisen på soyabønner en ny rekord, og nådde 573 dollar for august måned (futures markeder i Chicago). Rekorden innebærer en økning på 27 % siden 1. januar 2008 og 186 % siden 2004. [ 181 ]
Den 14. juni mottok National Gendarmerie ordre om å frigi National Route 14 til trafikk, som fortsatt var stengt ved Gualeguaychú . Noen av personene som blokkerte ruten ble arrestert i prosessen, inkludert lederen av Gualeguaychú-strekket, Alfredo de Ángeli . På ettermiddagen var det en demonstrasjon av innbyggere i Gualeguaychú som krevde løslatelse av de internerte, som ble løslatt kort tid etter ved rettskjennelse, etter at de tilsvarende handlingene ble utført. Om natten var det demonstrasjoner for og mot landstreiken i Gualeguaychú og Buenos Aires . [ 182 ]
I midten av juni meldte tollvesenet at i løpet av årets fem første måneder, til tross for streiken og blokaden, økte korneksporten med 893 000 tonn. I følge de samme kildene:
(...) Tolldata viser at for disse salgene mottok eksportørene, etter fradrag av forskuddstrekk, 10 399 millioner dollar, 63 prosent mer enn de 6 371 millioner dollarene de hadde oppnådd i årets fem første måneder. Tallene avslører at streiken ikke er for eksport, slik de fire enhetene i sektoren forsikrer: protesten, og den påfølgende matmangelen, lider av argentinske forbrukere (av det totale utenlandske salget av soya ble 80 prosent registrert i perioden av konflikten, mellom midten av mars og slutten av mai, allerede med de nye retensjonene). Den sterke veksten av forsendelser til utlandet viser det utmerkede øyeblikket som sektoren opplever. (...) Produsentene forsikrer at med de nye mobiltilskuddene sluttet soya å være en bedrift, men frem til 31. mai hadde de sendt 3,78 millioner tonn av det kontroversielle oljefrøet, 18 prosent mer enn på samme dato i 2007. (.. .) Selv med økningen i forskuddstrekk, mottok eksportørene 1.363 millioner dollar for soyabønner, 70 prosent mer enn i de første fem månedene i fjor. [ 183 ]I mellomtiden erklærte medlemmer av sektoren at "mange produsenter fra kjerneområdet ankommer havnen via alternative ruter; andre lenger unna bruker lektere i stedet for lastebiler." Og han legger til at "strategien med å oppheve lockouten i en eller to uker for å forhandle var å tillate, selv med store trafikkorker, ankomst til havnen av lastebilene som ble arrestert under konflikten" [ 184 ]
Den 15. juni, med rutene i Pampas-regionen påvirket av kutt av transportører og landbrukere, erklærte de fire landlige enhetene en ny streik, den fjerde, som startet kl. 0 timer. [ 185 ] Bygdeforeningene innkalte også befolkningen til en «nasjonal protestdag» 18. juni. [ 186 ] Kommuneforbundet ba på sin side om en mobilisering på Plaza de Mayo mot «utpressing» av landbruksarbeidsgivere. [ 186 ]
Den fjerde perioden med konflikter var preget av gjensidige anklager, mellom sektorene i konflikt, om å destabilisere den nasjonale regjeringen og institusjonene som garanterer demokratisk styre. Lederen Luis D'Elía i FTV - CTA anklaget i offentlige uttalelser Eduardo Duhalde , Clarín-gruppen og landsbygdslederne for å ha konspirert for å styrte den nasjonale regjeringen, og fremhevet deltakelsen til den tidligere presidenten som leder av nevnte konspirasjon. [ 2 ] [ 187 ] [ 188 ]
I disse uttalelsene påberopte Luis D'Elía artikkel 21 i den argentinske grunnloven, en artikkel som forplikter alle innbyggere "til å bevæpne seg til forsvar av hjemlandet og grunnloven." [ 187 ] Anklagene fra fagforeningslederen, og spesielt hentydningen til artikkel 21 i Grunnloven, genererte uttrykk for kritikk og avvisning. [ 189 ] [ 190 ] På sin side inngav advokatene Ricardo Monner Sans og Alejandro Sánchez Kalbermatten, basert på D'Elías uttalelser, en straffeklage mot tidligere president Eduardo Duhalde, før dommer Daniel Rafecas, som han avviste uten ytterligere formaliteter, og fastholdt. at "denne typen utrop lansert av politiske aktører i sammenheng med en konkurranse for motstridende interesser [...] er avgjørende for reproduksjon og utøvelse av demokrati." [ 191 ] I en annen lignende klage inngav PJ-politikeren José Luis Seoane en kriminell klage mot tidligere president Néstor Kirchner , og anklaget ham for å ha organisert et kupp mot sin kone, president Cristina Kirchner . [ 192 ] Per 7. juli 2008 hadde ingen nyheter blitt publisert om fremdriften til denne siste klagen.
Den 15. juni publiserte forfatteren Mempo Giardinelli i avisen Página/12 (fra Buenos Aires) en artikkel med tittelen «El coup y la clumsiness», der han åpent fastholdt at landet sto overfor en bevegelse som forsøkte å styrte regjeringen. [ 193 ]
Det er ikke lenger bare distriktssektoren «fullstendig overveldet av de fire ledernes uansvarlighet»; Dette er et tvunget kupp fra det folkelige ytre høyre og ytre venstre, ved snert av journalistiske løgner, for å vekke frykt med brennende e-poster og søppel-TV-programmer som har plassert en tretthet som ikke er mer enn en tretthet av de dårlige medievibbene, men listig skjult. De har gjort en del av samfunnet rasende. De har gjort alt som en gang gikk forut for militærkupp. [ 193 ]På ettermiddagen 15. juni fordømte statsråd Alberto Fernández at noen sektorer brukte landbruksstreiken for å "destabilisere" regjeringen til Cristina Fernández. [ 194 ]
{{quote|Eller er vi alle gale? Dette er ikke lenger nok. Jeg ber Cristina om å inngå kompromisser, å sette den faste forskuddstrekket til en prosentandel noe lavere enn den nåværende, og at prisene med subsidier ikke når forbrukeren. Og la rettsvesenet kalle de mest uforbederlige for å forklare hvordan de rettferdiggjør den grove hån av den nasjonale grunnloven som de har laget. Ville dette være snute? Nei, den som er sterk vet at noen ganger er det praktisk å ta et skritt tilbake, men uten å miste den andres bevegelser av syne. Vi vil alle takke deg. Og du vil ha en prognose? Innen et år vil ingen huske hva som skjedde, eller hvem som vant.|Carlos Germano (sosiolog, grunnlegger av Di Tella Institute) [ 195 ]
Personlig har jeg et godt forhold til alle de angivelig motstridende sektorene. Og jeg ser ingen konkret vei ut fra noe sted. Avtalen ser ut til å være like nær som den er langt unna. Det eneste jeg kan si er at konflikten er så dyp. Den er så dyp at vi ikke vet hva den kan generere.Landsbygdslederen Alfredo de Ángeli erklærte på sin side at streiken kunne "fortsette ytterligere 100 dager", samtidig som han fastholdt at "landet er på grensen til anarki" og at han er bekymret for muligheten for en "sosial revolusjon". ". [ 196 ]
17. juni ga avisen La Nación (Buenos Aires) overskriften «Sans forstand, for å unngå den institusjonelle krisen». [ 197 ] På samme måte benektet UCR umiddelbart at det var noen sektor som forsøkte å destabilisere regjeringen. [ 198 ] Tvert imot anklaget Elisa Carrió , leder av Civic Coalition , visepresident Julio Cobos 4. juli 2008 for å være en del av en kuppkonspirasjon mot president Fernandez, sammen med tidligere president Eduardo Duhalde . [ 4 ] Den 21. mai, i Coronel Suárez, utførte landlige sektorer et angrep på borgermesteren i den byen, Ricardo Moccero, som en gruppe landfolk fanget opp for å fornærme ham og kaste gjenstander mot ham, kommandert av Ulises Forte, visepresident. fra Agrarian Federation og førstekandidat for nasjonal stedfortreder for Pampas UCR . [ 199 ]
Ettermiddagen lørdag 14. juni 2008 var en av de mest kompliserte og spente i konflikten mellom næringslivet på landsbygda og Regjeringen. Det argentinske nasjonale gendarmeriet , under ordre fra departementet for justis, sikkerhet og menneskerettigheter, Aníbal Fernández , sluttet å kutte av RN14 ved Gualeguaychú og arresterte lederen av protesten, Alfredo de Ángeli . Demonstrantene prøvde å forhindre handlingene til sikkerhetsstyrken, og genererte noen kamper da han ble arrestert. Stilt overfor denne situasjonen, samme ettermiddag tok tusenvis av demonstranter over hele landet igjen ut i gatene med kasseroller, i forskjellige byer i innlandet og i nabolag i den føderale hovedstaden . Grupper av demonstranter fra Buenos Aires marsjerte mot Plaza de Mayo mens innbyggere i det nordlige området av Greater Buenos Aires marsjerte mot presidentpalasset i Olivos .
Mens de var i presidentpalasset i Olivos , ble flere grupper av demonstranter støttet av opposisjonelle protestere fra Clasista y Combativa Current angrepet av grupper som støtter regjeringen , på grunn av manglende handling fra Buenos Aires - politiet . [ 200 ]
En dag før, den 13. juni , hadde en bråkete og massiv cacerolazo blitt båret ut foran boligen for å kreve større sikkerhet etter drapet på kjøpmannen Ernesto Mata, som skjedde i byen Martínez , San Isidro . [ 201 ]
16. juniNatt til 16. juni ble "cacerolazos" utført, ledsaget av de vanlige "honks" og en "blackout" (med liten tilslutning) mot regjeringen i forskjellige byer i landet. [ 202 ]
Protesten ble koordinert fra Rosario, gjennom tekstmeldinger på mobiltelefoner, med starten planlagt til klokken 20.00. [ 203 ] og fant sted i forskjellige deler av byen Buenos Aires, som Palermo, Barrio Norte, Belgrano og Caballito, blant annet. [ 204 ]
I Stor-Buenos Aires ble det registrert protester i Vicente López , Olivos (foran presidentpalasset ), San Isidro , Tigre , Ciudad Jardín , Villa Ballester og andre distrikter nord i Stor-Buenos Aires. Panner ble også hørt i de viktigste byene i interiøret, som Córdoba, Rosario, Santa Fe, Posadas, Salta, Resistencia, Mar del Plata, Mendoza, Carmen de Patagones, Bariloche og Neuquén, blant andre. [ 203 ] Samtidig falt forskjellige opposisjonelle politiske partier, som Mauricio Macris republikanske forslag , [ 205 ] UCR , [ 206 ] Elisa Carriós Civic Coalition , [ 207 ] sammen når de krevde at regjeringen skulle " På sin side krevde regjeringssjefen for byen Buenos Aires, Mauricio Macri, å ikke utføre støttehandlingen for regjeringen som ble samlet i byen den 18. juni 2008. [ 208 ]
Tvert imot erklærte bankens ansattes fagforening streik med mobilisering av støtte til Regjeringen, for 18. juni, «til forsvar for demokratiet». [ 209 ] Kort tid etter erklærte General Confederation of Labor (CGT) en generalstreik "for dialog og til forsvar for den populære regjeringen". I sin oppfordring til streik erklærte CGT at:
Den brutale protesten mot veisperringene, enten de er delvise eller totale, må avsluttes umiddelbart, fordi de forårsaker alvorlig skade på økonomisk aktivitet... Utover protestene som ble opplevd i går, som uttrykte trettheten til en sektor av samfunnet, tilstedeværelsen i dem av ledere fra det argentinske bygdesamfunnet (SRA) og ytringene fra opposisjonspolitikere demonstrerte den politiske intensjonen om å polere regjeringens styringskapasitet... (Denne tilstedeværelsen prøver å avbryte) omfordelingen av rikdom for å favorisere sektorene som er mer konsentrerte økonomiske, slik det skjedde frem til 2001... Arbeiderne ønsker ikke et vakuum av makt, bankende kasser eller profetiske løsninger, men heller respekt for loven og suvereniteten.» [ 210 ]Den 17. juni kunngjorde nasjonens president hennes beslutning om å sende et lovforslag om tilbakehold til nasjonalkongressen, slik at dette er området hvor konflikten er definitivt løst (se spesialavsnitt) .
Den 18. juni 2008 gjennomførte de politiske sektorene som fulgte regjeringens beslutning en massiv mobilisering på Plaza de Mayo . [ 211 ] I anledningen talte president Fernández de Kirchner foran demonstrantene, og i en tale, ansett som hard av media, krevde hun at bygdefolket «frigjorde rutene i lovens navn». [ 212 ]
Etter handlingen møttes igjen Samhandlingsbordet til de fire landbruksorganisasjonene, hvor de vedtok å fortsette landbruksstreiken til midnatt fredag 20. juni.
Etter tre måneder siden konflikten startet, ble mangelen på essensielle produkter, spesielt mat og drivstoff, [ 213 ] merkbar i det meste av landet, mens tusenvis av arbeidere begynte å bli permittert, på grunn av industriens manglende evne til å motta råvarer eller transportere produktene. [ 214 ]
20. juni publiserte de to arbeidsgiverenhetene som grupperer supermarkedene en forespørsel som ba om umiddelbar oppheving av veisperringene:
De mange veisperringene påvirker transporten av varer generelt, ikke bare eksportkorn, og har satt logistikken til alle supermarkedskjeder i en kritisk situasjon... Til tross for den ekstraordinære innsatsen fra alle selskaper i sektoren som søker alternative ruter for å garantere forsyningen av sine lagre og salgssteder, setter varigheten og intensiteten av avbruddet av fri bevegelse gjennom rutene forsyningskjeden i alvorlig fare... Derfor, og ved å prioritere befolkningens interesse og rett til fri tilgang til daglig forbruk, ber vi om umiddelbar oppheving av veisperringene som hindrer bevegelse av varer over hele det nasjonale territoriet. [ 213 ] [ 215 ]Forespørselen ble signert av Association of United Supermarkets (ASU), der Coto , Wal Mart , Jumbo , Disco , Eki , blant andre, og Argentine Chamber of Supermarkets , der Carrefour og flere kjeder fra det indre av landet er tilknyttet . land.
Samme dag ga den argentinske industriunionen , den viktigste arbeidsgiverforeningen i industrien, en uttalelse der de advarte om avbrudd i den generelle økonomiske aktiviteten som forårsaker landbruksstreiken og økningen i permitteringer og suspensjoner av personell, og krevde "å gjenoppta dialogen, normalisere sirkulasjonen og tillate tilførsel av forsyninger». [ 213 ]
Igjen var det voldshandlinger, blant annet ved streiken som sperret nasjonalrute nr. 14 i Gualeguaychú, hvor det ble forsøkt å lynsje en sjåfør som, ifølge de som sperret ruten, nærmest kjørte over en gutt mens han forsøkte å unngå streiken, [ 216 ]
På den annen side oppsto branner igjen i området San Pedro , deltaet i Buenos Aires og Gualeguyachú, tilsvarende de i april måned ; I motsetning til den forrige saken, var både bygdefolket og myndighetene ved denne anledningen enige om at det dreide seg om brannstiftelse. [ 217 ]
I Santa Fe fordømte tidligere guvernør Carlos Reutemann å ha blitt angrepet av en gruppe ungdommer som satte fyr på en av hogstmaskinene hans i protest mot tilbakeholdelsene. [ 218 ] I mellomtiden hadde et ektepar som reiste fra San Jorge til Rosario passert en av kuttene ved å bruke skulderen, som de ble snappet opp og slått av en gruppe produsenter for. Rundt 15 menn omringet bilen og så snart sjåføren rullet ned vinduet, slo de ham mens de dro kona hans ut av bilen og dyttet henne. Ruralistene truet dem og med et metallisk element knuste de vinduene, de klatret opp på panseret og taket, og etterlot kjøretøyets metallplater fullstendig bulkete. [ 219 ] Ambulanser som fraktet skadde personer på blokkerte ruter ble også angrepet av grunneiere. [ 220 ] Ved en bygdeforening i det rikeste området i Santiago del Estero, angrep de en mann som reiste med sine barn, sin kone og sitt barnebarn; ble brutalt angrepet i et kutt laget av produsenter. [ 221 ]
Aktor Guillermo Marijuán fordømte Alfredo de Angelli for den føderale domstolen for offentlig trussel, oppbevaring av våpen og oppfordring til vold. Klagen falt til domstolen til Marcelo Martínez di Giorgio, etter å ha erklært at de bar alle slags våpen i blokadene. [ 147 ] dager senere avgjorde den føderale aktor Jorge Di Lello i favør av å åpne en kriminell etterforskning av klagen inngitt av hans kollega Guillermo Marijuán . som klagen til Marijuán falt. [ 149 ] En landlig produsent sendte inn en juridisk klage etter å ha mottatt en drapstrussel for ikke å ha fulgt tiltaket. [ 150 ]
Lørdag 16. juni spredte den tidligere ordføreren i Trenque Lauquen, Jorge Barrachia for UCR og ARI, en mobilisering med skudd. [ 222 ] [ 223 ]
Jeg vet ikke om de kommer til å brenne ned huset mitt. Vold avler vold. Det er tydeligvis ikke særlig elegant at jeg må avfyre skudd, men når de krenker eiendommen din og prøver å sette den i brann... Jorge Barrachia [ 222 ]Den 20. juni ble en buss som kjørte gjennom provinsen Santa Fe påført en alvorlig ulykke, der 35 personer ble skadet, etter å ha måttet ta en alternativ vei i dårlig forfatning på grunn av en blokkade av ruralistas. Så ble to av ambulansene som trengte å transportere de sårede blokkert og angrepet av en annen ruralista-blokade, og kastet et drag over veien mens de passerte, for senere å knuse vinduene deres. [ 224 ] I Santa Fe ble to lastebiler som transporterte storfe skutt mot av protesterende sektorer torsdag 12. juni. Den andre episoden ble rapportert nær Jesús María, hvor det ble bekreftet at en bil og en lastebil blokkerte banen til en lastebil med kuer, og at beboerne avfyrte skudd for å tvinge lastebilsjåføren til å bevege seg bort fra stedet. Dagen før hadde også seks lastebiler som fraktet drivstoff blitt angrepet i byen Victoria i Entre Ríos. 19. mars ble en FlechaBus-buss som reiste fra Tucumán til Buenos Aires skutt nær Termas de Río Hondo, i Santiago del Estero. Torsdag 27. mars i Laboulaye mistet to lastebilsjåfører kontrollen over kjøretøyene sine da produsentene hadde kastet spiker på veiene. To lastebiler ble veltet og leiren deres ødelagt. En av lastebilsjåførene måtte legges inn på sykehus som følge av hjerteinfarkt. Samme dag var det også hendelser i Río Cuarto, på rute 30, da ruralistas banket opp en lastebil etter å ha forlatt et kjøleskap. Mens en lastebilsjåfør som transporterte bleier ble angrepet av en gruppe produsenter i krysset mellom National Route 8 og Provincial Route 4, nær byen La Carlota, kastet produsentene en harve for å punktere dekkene under tilhengeren til lastebilen. gruppen fulgte ham i varebiler for å stoppe ham. Etter å ha oppnådd dette, senket de sjåføren og passasjeren og slo dem, lastebilen endte opp med flere sammenstøt fra stumpe elementer og skytevåpenskudd. Som ruralistas i Olavarría brente de den 3. juni bilen til en familie ved døren til huset deres fordi det på et av vinduene hadde et klistremerke med legenden: «Jeg er en peronist; Jeg er med regjeringen." [ 225 ]
Den 5. juni blir resolusjonene fra den utøvende makten som endrer tilbakeholdene, og som var den første årsaken til konflikten, erklært grunnlovsstridige av en føderal domstol. [ 226 ] Kjennelsen baserer en stor del av sin avgjørelse på uregelmessigheten i måten anvendelsen av nevnte resolusjoner ble oppnådd på, siden det er lovgivende makts ansvar å diktere denne typen resolusjoner, i henhold til det som er fastsatt av det etablerte republikanske systemet etter den argentinske grunnloven. Den etablerer imidlertid ingen forrang fremfor nevnte skattetiltaks inndragningskarakter, en karakter som ville tilsvare den dersom det ble fastslått at det er en skatt som mottar mer enn 33 % av inntekten. [ 227 ] Årsakene til denne mangelfulle beslutningen om emnet er basert på uklarhet om arten av tilbakeholdene, og på hva som er prosentandelen som faktisk mottas av hver enkelt i verdikjeden til jordbruksproduksjonen.
Opposisjonsguvernører i PJ-partiet brukte oppgjøret av kjennelsen til å fremme amparo-appeller på tidligere resolusjoner fra den nåværende og tidligere regjeringen, og justisministeren advarte om at presidentskapet ville anke kjennelsen. [ 228 ] Imidlertid vil resolusjonen som er erklært grunnlovsstridig, bli sendt til Kongressen som et lovforslag, hvis godkjenning ville anke kjennelsen. [ 229 ]
Hovedartikkel: Utkast til lov om forskuddstrekk og opprettelse av det sosiale omfordelingsfondet
Utkastet til lov om forskuddstrekk og opprettelse av det sosiale omfordelingsfondet ble kunngjort 17. juni 2008 av president Cristina Fernández de Kirchner på nasjonal fjernsyn. På denne måten ble den sendt til den nasjonale kongressen for å ratifisere eller oppheve resolusjon 125/08, dens modifikasjoner, og for å opprette et sosialt omfordelingsfond, dannet med skatteinnkrevingen som oversteg 35 % av tilbakeholdene til soyaen. og dens derivater. [ 230 ]
Behandlingen i kongressen var intens og førte med seg kontroverser som utløste debatt i det argentinske samfunnet; Det var til og med rapporter om trusler i senatet . [ 231 ]
Prosjektet endte opp med å oppheve resolusjon 125/2008 takket være den negative stemmen til Julio Cobos . Dette førte med seg fallet i prisen på soyabønner i markedet.
Streiken ga et direkte økonomisk tap på 4,2 milliarder dollar —omtrent 100 millioner dollar per dag— for de 42 dagene med effektiv streik som ble vedtatt mellom 13. mars og 9. juni. [ 232 ] Til dette skal legges tapene som eksporterende selskaper lider på grunn av søksmål på grunn av manglende levering av varer i tide. [ 232 ]
Streiken påvirket også den normale matforsyningen til befolkningen, og ga betydelige prisøkninger. [ 233 ] Ifølge ulike konsulenter hadde kraftmålet en direkte innvirkning på akselerasjonen av inflasjonen i perioden, ikke bare på grunn av den direkte effekten av fallet i mattilbudet, men også på grunn av endringen i forventningene til prisutviklingen. generelt. [ 234 ]
3. oktober 2008 erklærte bygdeorganisasjoner en ny streik i seks dager med delvise veisperringer om nødvendig, for å kreve fullstendig annullering av eksporttiltak og andre økonomiske tiltak som var gunstige for landbruksprodusenter, inkludert statsstøtte i møte med den alvorlige tørken som rammet dem. [ 9 ]
Streiken ble avgjort etter at dialogen som ble gjennomført mellom produsentene og landlige eiere og landbruksminister Carlos Cheppi ble ansett som utilfredsstillende . Regjeringen kunngjorde på sin side en nasjonal landbruksplan for å svare på påstandene fra grunneierne. [ 9 ]
Fra september 2008 begynte den amerikanske regjeringen å gripe inn i kornmarkedene for å eliminere de spekulative midlene som hadde drevet prisveksten i første halvår. Tiltaket ga en ærlighet av priser som begynte å falle til nivået de var i 2007, styrt av logikken i tilbud og reell etterspørsel etter korn. [ 235 ]
Prisen på soyabønner kom dermed tilbake til verdiene fra 2007, og nådde 318 USD 16. oktober, etter å ha nådd rekordhøye 602 USD i juli. [ 236 ]
Tilbakeføringen av prisen på korn til verdiene før den spekulative krisen forårsaket et problem avledet av opphevelsen av den nasjonale kongressen av det mobile tilbakeholdelsessystemet etablert ved resolusjon 125/2008, for å etablere en fast rente på 35 %. I følge det opphevede mobiltrekksystemet skulle satsen for soyabønner ha vært 30,01 % (til en pris på USD 318), det vil si et beløp som er betydelig lavere enn det som ble pålagt av Kongressen.