| Filippinsk | ||
|---|---|---|
| Laget av | Nasjonalt institutt for filippinsk språk | |
| talt inn | Filippinene | |
| Familie |
Austronesisk | |
| Skriving |
Latino ( filippinsk variant , gamle karakterer i Baybayin ) | |
| offisiell status | ||
| offiser i |
Filippinene Malaysia ( Semporna ) | |
| Regulert av | Komisyon på Wikang filippinsk | |
| koder | ||
| ISO639-1 | tl | |
| ISO639-2 | fil | |
| ISO639-3 | fil | |
Filippinsk ( Wikang Filipino [ wɪˈkɐŋ ˌfiːliˈpiːno] ) er det offisielle språket på Filippinene sammen med engelsk . [ 1 ] Den er hovedsakelig basert på tradisjonell tagalog med påvirkninger og leksikon fra spansk , engelsk og andre filippinske språk . Filippinsk regnes offisielt som et plurisentrisk språk , ettersom det er beriket og videreutviklet med de andre eksisterende filippinske språkene som pålagt av grunnloven fra 1987 . [ 2 ] Varianter av filippinske med grammatiske egenskaper som skiller seg fra tagalog er blitt notert i Gran Cebu [ 3 ] og Gran Davao . [ 4 ] Sammen med Metro Manila utgjør de de tre største storbyområdene på Filippinene.
Det var ikke noe felles språk i den filippinske skjærgården da spanskene ankom på 1500 -tallet . De fire hovedspråkene for handel var Bisaya , Pampango , Pangasinense og Ilocano . Siden de filippinske språkene alle var nært beslektet og dermed lett for filippinere å lære, snakket de fleste som snakker mindre språk to eller flere slike regionale språk.
Spanjolene etablerte Manila som hovedstaden på øyene, en befolkning som ligger i Tagalog-talende territorium. Den første tagalogordboken, Vocabulario de la lengua tagala , ble skrevet av fransiskaneren Pedro de San Buenaventura [ 5 ] og utgitt i 1613 av «Father of Philippine Printing» Tomás Pinpin i Pila, Laguna. En siste bok med samme navn ble skrevet av den tsjekkiske jesuittmisjonæren Paul Klein tidlig på 1700- tallet . Klein snakket tagalog og brukte det aktivt i flere av bøkene sine. Han skrev den første ordboken, som senere gikk over til Francisco Jansens og José Hernández [ 6 ] . En ytterligere samling av hans viktige verk ble utarbeidet av Juan de Noceda og Pedro de Sanlúcar og utgitt som Vocabulario de la lengua tagala i Manila i 1754, og deretter gjentatte ganger [ 7 ] utgitt på nytt med den siste utgaven utgitt i 2013 i Manila. [ 6 ]
Den 13. november 1936 opprettet den første filippinske nasjonalforsamlingen National Language Institute (for tiden kalt Komisyon sa Wikang Filipino ), som valgte tagalog som grunnlag for et nytt nasjonalspråk ( Wikang Pambansâ ). I 1961 ble dette språket kjent som Pilipino for senere å bli kalt filippinsk .
Da nasjonalspråket basert på tagalog ble utviklet, skrev Lope K. Santos Balarila ng Wikang Pambansa ( grammatikk av nasjonalspråket ) og introduserte Abakada , et alfabet sammensatt av 20 bokstaver, hvorav bare hver enkelt representerer en betydelig lyd. på Tagalog. De 20 bokstavene i abakadaen er skrevet:
abkdeghilmn ng oprstuwyNational Institute of the Philippine Language startet språket i 1973 . Siden det ble unnfanget å være en lingua franca på øyene, inneholder det mange ord fra de mange språkene og dialektene som snakkes på øyene, selv om grammatikken er basert på Tagalog . I 1976 bestod alfabetet av 31 bokstaver, som inkluderte 26 fra det engelske alfabetet pluss de spanske tegnene ñ , ll , rr , og ch , sammen med Tagalog ng . I praksis betraktes imidlertid digrafene som deres to konstituerende bokstaver. I 1987 ble alfabetet revidert og symbolene med spansk opprinnelse rr , ll og ch ble undertrykt , og utgjør totalt 28 bokstaver.
Nasjonalspråket på Filippinene har vært sentrum for ulike kontroverser og misforståelser, som fortsatt opprettholdes i dag. De fleste filippinere holder seg til en av følgende tanker når de blir spurt om det filippinske språket:
De fleste filippinere anser filippinere for å være essensielle og praktisk talt identiske med Tagalog . Dermed spør en filippinsk fra en hvilken som helst region en annen om han snakker "tagalog", ikke om han snakker "filippinsk". Tilhengere av den andre oppfatningen hevder at tagalog ikke inkluderer ord som "guapa" (vakker), og at selv om betydningen lett kan tolkes av tagalog-høyttalere, er de ikke termer som brukes i områder der tagalog snakkes. Det er også folk som mener at det filippinske språket bør inkludere engelske termer i vanlig bruk, som Tagalog ikke inneholder. Imidlertid er denne posisjonen også sterkt kritisert av de mest respekterte lingvistene i landet og generelt av følelsene til folk som til og med kaller språket de snakker "taglish" på grunn av blandingen som er laget av begge språk i daglig bruk standard.
På den annen side er filippinsk strengt tatt basert på Tagalog , i den grad de prøver å erstatte ord av engelsk eller spansk opprinnelse med kunstig oppfunnet tagalog-rottermer.
I akademia er det de som definerer det filippinske språket som en sammenslåing av språkene som snakkes på Filippinene, med noen som til og med foreslår inkludering av engelske termer i leksikonet . Problemet her er at de filippinske språkene ikke er dialekter av samme språk, men sanne språk i seg selv , uforståelige fra hverandre. Hvis ordforråd og grammatikk ble inkludert i leksikonet, ville det beseire formålet med å oppnå en ekte lingua franca fordi folk som snakker filippinsk tagalog ikke ville være i stand til å kommunisere med de som snakker filippinsk cebuano .
Nærmere bestemt er kanskje filippinsk det eneste språket som snakkes i Metro Manila . Med de økende migrasjonene har ord fra de andre filippinske språkene blitt innlemmet i talen til den innfødte Manileño. Tagalog som brukes i hovedstaden, er imidlertid vanskelig å tjene som standard . Det utvikler seg raskt og det er ingen ordbøker eller veiledninger som definerer korrekt bruk, eller indikerer hvilke ord som offisielt er en del av språket. Overfor dette språklige problemet snakker mange filippinere som snakker to eller flere språk, med en overvekt av engelsk blant dem, i dag Taglish (Tagalog mye blandet med engelsk) som sitt daglige språk. Selv når dette språket er egnet for uformell kommunikasjon, er det fortsatt vanskelig å implementere det i formell og skriftlig kommunikasjon.
| Store bokstaver | |||||||||||||||||||||||||||
| EN | B. | C | D | OG | F | G | H | Yo | J | K | L | M | N | Ñ | NG | ENTEN | P | Q | R | ja | T | ELLER | v | W | X | Y | Z |
| Små bokstaver | |||||||||||||||||||||||||||
| en | b | c | d | og | F | g | h | Yo | j | k | han | m | n | ñ | ng | enten | s | hva | r | s | du | eller | v | w | x | Y | z |
| Filippinsk bokstavnavn | |||||||||||||||||||||||||||
| Hei | bi | Ja | ga | Yo | ef | Hallo | eyts | Åh | fargestoff | nøkkel | de | em | i | enye | endyi | enten | pi | kiu | ar | Det er | du | yu | sag | dobolyu | eks | vei | zi |