| Ilocano | ||
|---|---|---|
| Iloko | ||
| talt inn | Filippinene | |
| Region | Nordlige Luzon | |
| høyttalere | ~10 millioner Urfolk~7,7 millioner Andre~2,3 millioner | |
| Stilling | 75° ( Ethnologue , 2013) | |
| Familie |
Austronesisk | |
| Skriving | latinske alfabetet | |
| offisiell status | ||
| offiser i | Filippinene ( regionalt språk ) | |
| Regulert av | Komisyon sa Wikang filippinsk (kommisjon for det filippinske språket) | |
| koder | ||
| ISO639-1 | ingen | |
| ISO639-2 | ilo | |
| ISO639-3 | ilo | |
Ilocano , også kalt Iloko og Ilokano , refererer til språket og kulturen knyttet til Ilocanos, den tredje største etniske gruppen på de filippinske øyene . Det opprinnelige området til den ilocanske befolkningen ligger nordvest på øya Luzon og utgjør den definerende identiteten til Ilocos-regionen (Region I). Den første Ilocano-avisen ble utgitt i 1889, på spansk, med samme navn: El Ilocano , redigert av Isabelo de los Reyes .
Ilocanos er etterkommere av malayerne som migrerte og koloniserte det nordvestlige Filippinene i århundrer. Familier og klaner kom med viray eller bilog , som betyr skip. Ordet Ilocano kommer fra i , som betyr «av», og looc , som betyr «viken eller bukten», og dermed «folket i bukten». Ilocanos refererer også til seg selv som Samtoy , en sammentrekning av Ilocano-frasen saö mi ditoy , som betyr "vår tunge her".
Ilocanos okkuperer et smalt, goldt land på den nordvestlige spissen av Luzon, inneklemt mellom Cordillera-fjellkjeden i øst og Sør-Kinahavet i vest. Denne harde og ugjestmilde geografien formet et folk kjent for sin iherdige industri og nøysomhet. Dette førte også til at Ilocanos ble et migrerende folk, som alltid var på jakt etter bedre muligheter.
Ilocano-pionerer strømmet til den mer fruktbare Cagayan-dalen og slettene i Pangasinan -provinsen i løpet av 1700- og 1800-tallet og utgjør nå et flertall på mange av disse stedene. På 1900-tallet flyttet mange familier sørover til Mindanao . De var den første etniske filippinske gruppen som immigrerte masse til Nord-Amerika , og dannet betydelige samfunn i USAs delstater Hawaii , California , Washington og Alaska . De kan også finnes i Midtøsten , Hong Kong , Japan , Canada og Europa .
Ilocano er et språk fra den austronesiske familien , som snakkes i det nordlige Luzon og i forskjellige deler av landet, så vel som i andre deler av verden. Det brukes som en lingua franca i den nordlige regionen, det brukes som andrespråk av andre grupper som Pangasinan, Ibanags, Ivatans og forskjellige etniske stammer i fjellprovinsen og Zambales. Det snakkes av omtrent ni millioner mennesker.
Lingvister gjenkjenner to primære dialektgrupper av Ilocano-språket: Norteño og Sureño. Generelt er nordlige dialektundergrupper preget av realiseringen av vokalen e som en fremre halvåpen uavrundet vokal, eller bedre, [ɛ] . Uttalen ligner på det engelske ordet bed . Det er ingen tilsvarende vokal i det spanske språket.
I sørlige dialektgrupper har bokstaven e to realiseringer. I ord av spansk eller utenlandsk opprinnelse er [ɛ] realisert så vel som i nordlige dialekter. I urfolksord blir imidlertid bokstaven e realisert som en uavrundet vokal med tett bakside, eller bedre, [ɯ] . Denne vokalen finnes på mange filippinske språk, for eksempel Kinaray-a-språket, så vel som på andre fremmedspråk, for eksempel japansk og tyrkisk .
Før europeernes ankomst skrev pre-koloniale Ilocanos av alle sosiale klasser med et stavelsessystem, eller snarere en abugida eller pensum. Dette systemet liknet på Tagalog -skriftet og det til Pangasinenses. Hvert tegn i disse abugidas betydde en sekvens av en konsonant etterfulgt av en vokal, CV, deretter en stavelse . Det er mulig at originalspråket til dette systemet ikke trengte å skrive coda-konsonanter fordi dets egen fonologi ikke tillot dem. Imidlertid ender stavelser på filippinske språk på en konsonant og har lukkede stavelser. For forfatterne var det ingen metode for å indikere fraværet av vokalen. I mange tilfeller måtte leseren gjette om stavelsen endte på en vokal eller en konsonant.
Ellers er Ilocano-systemet det første som utpeker coda-konsonanter med et diakritisk merke - en korsformet virama , utstilt i 1621 Christian Doctrine , en av de eldste Ilocano-publikasjonene som fortsatt eksisterer. Viramaen skrevet under brevet betydde at han ikke laget vokalen, han benektet det.
Etter ankomsten av spanskene til øyene, ble stavelsessystemet forlatt for den spanske versjonen av det latinske alfabetet.
Det er to systemer i bruk: ett basert på spansk og ett basert på tagalog. I det spanske systemet beholdt ordene med spansk opprinnelse formene sine, det vil si at urbefolkningens ord ble tilpasset spanskenes regler og særegenheter. Foreløpig brukes den kun av eldre mennesker og i gamle publikasjoner.
I motsetning til det spanske systemet, er det som er basert på Tagalog mer fonetisk. Hver bokstav har bare én fonetisk verdi, og gjenspeiler den sanne realiseringen av ordet. 1 Kombinasjonen av bokstavene ng er imidlertid en digraf . Den følger etter bokstaven n i alfabetet. Det viser seg at numo ( ydmykhet ) står foran ngalngal ( tygge ) i de nye ordbøkene. Virkningen på ord av utenlandsk opprinnelse, den vanligste kommer fra spansk, er at de må endre formene sine for bedre å reflektere Ilocano-fonologien. Ilocana-magasinet Bannawag 'The Dawn' bruker dette systemet.
Sammenligning| Kommentar | spansk | Ilocano | Oversettelse |
|---|---|---|---|
| c -> k | toucac | tukak | frosk |
| ci, ce -> ja, se | stål | stål | stål |
| lm -> ts | bil | kotse | bil |
| f -> p2 | familie | familie | familie |
| gui, gue -> gi, ge | daguiti | dagiti | de |
| ge, gi -> han, hei 3 | side | pahina | side |
| h -> 0 | timer | du ber | time |
| j -> h 3 | dømme | fargetoner | dømme |
| ll -> li | hest | kabalio | hest |
| ñ -> ni | bad | baderom | bad |
| ñg -> ng | ngioat | ngiwat | munn |
| Vo(V) -> Vw(V) | aoan
aldao |
wow
aldaw |
Det er ikke
dag |
| hvem, hvem -> hvem, hvem | icket | iket | tante |
| v -> b | stemmer | sjefer | stemme |
| z -> s | sko | sko | sko |
Karakterer
1 Det er omvendt i tilfelle av vokalen / u / hvor den har to grafiske representasjoner i urfolksord. Vokalen / u / skrives som eller når den forekommer i urfolksord i den siste stavelsen av ordet eller roten, for eksempel: kitaemonto /ki.ta.e.mun.tu/. Også bokstaven e tilsvarer to vokaler i den sørlige dialekten. 2 I Ilocano (og Tagalog) fonologi eksisterer ikke den labiodentale frikative lyden / f /. Dens omtrentlige lyd er / p /. Av denne grunn, i ord av spansk eller engelsk opprinnelse, blir / f / / p /. Spesielt sies etternavn som begynner med / f / ofte med / p /, for eksempel Fernández /per.'nan.des/. 3 Lyden / h / forekommer kun i fremmedord, og i den negative varianten haan .Ilocano-språket bruker en innledende predikatstruktur. Det vil si at verbet eller adjektivet forekommer i startposisjonen i leddsetningen. Og så følger resten av setningen.
Ilocano bruker et komplekst system av affikser (prefikser, suffikser, infikser og enklitikker) og reduplikering for å indikere et bredt utvalg av grammatiske kategorier.
Ilocano-pronomen skiller mellom tre tilfeller: absolutiv , ergativ og skrå . Dessuten skiller de mellom tre tall: entall , dual og flertall . Dobbelt 1. person inkluderer kun høyttaleren og lytteren. Mens 1. person flertall skiller inkludering: inkluderende (du og meg, sammenlign 1. person dual) og eksklusiv (de og meg).
| uavhengig absolutt | enklitisk absolutt | ergativ | Skrå | |
|---|---|---|---|---|
| 1. person entall | siak 4 | -ak | -k(o) 5 | kaniák |
| dobbel 1. person | date, sitte 4 | -ta | -ta | kadata |
| 2. person entall | sika 4 | -ka | -m(o) 5 | kenka |
| 3. person entall | isú(na) | - | -nei | kenkuana |
| inklusive 1. person flertall | dateyo, sityo 4 | -tayo | -tayo | kadatayo |
| 1. person flertall eksklusiv | dakami, sikami 4 | -kami | -meg | kadakami |
| 2. person flertall | dakayo, sikayo 4 | -kayo | -meg | kadakayo |
| 3. person flertall | isuda | -gir | -gir | kadakuáda |
Absolutte pronomen har to former: uavhengige og enklitiske .
Uavhengige pronomen er ikke knyttet til noe ord.
Siák ti gayyem ni Juan.
"Jeg er Johns venn."
Dakamí ti napan idiay Laoag.
"Det er vi som dro til Laoag."
Enclitics er knyttet til det forrige ordet.
Gumatgatang ak iti saba.
"Jeg kjøper bananer."
Agawid kayo nto kadi no lørdag?
"Kommer dere tilbake på lørdag?"
Pronomen i "genitiv" kasus er knyttet til substantiver med henvisning til besatt, eller er knyttet til verb for å indikere ergative kasus.
Pronomenene -mo og -ko reduseres til -m og -k etter vokaler.
Napintas ti balay mo . "Huset ditt er vakkert." Ayanna daydiay aso k ? "Hvor er den hunden min?" Basbasaen gir deg daglig. — De leser avisen.Skrå pronomen indikerer det indirekte objektet.
Intedna kaniak .