Et makrospråk er en regnskapsmekanisme for den internasjonale ISO 639 -standarden for språkkoder. Makrospråk er etablert for å hjelpe til med å kartlegge mellom forskjellige sett med ISO-språkkoder. Spesifikt kan det være en mange-til-en-korrespondanse mellom ISO 639-3 , ment å identifisere alle verdens tusenvis av språk, og et av de to andre settene, ISO 639-1 , etablert for å identifisere språk på datamaskiner systemer og ISO 639-2, som koder for noen hundre språk for bibliotekskatalogisering og bibliografiske formål. Når disse mange-til-en ISO 639-2-kodene er inkludert i en ISO 639-3-kontekst, kalles de "makrospråk" for å skille dem fra de tilsvarende individuelle ISO 639-3-språkene. [ 1 ]
Noen eksisterende kodeelementer i ISO 639-2, og de tilsvarende kodeelementene i ISO 639-1, er utpekt i de delene av ISO 639 som individuelle språkkodeelementer , men er i et en-til-mange forhold til elementer. språkkoder i [ISO 639-3]. For formålene med [ISO 639-3], anses de som makrospråkkodeelementer. [ 2 ]
ISO 639-3 er kuratert av SIL International , ISO 639-2 er kuratert av Library of Congress (USA).
Språklig kartlegging har ofte den implikasjonen at den dekker grensetilfeller der to språkvarianter kan betraktes som sterkt divergerende dialekter av samme språk eller svært nært beslektede språk ( dialect continua ); det kan også dekke situasjoner der det er varianter av språk som anses som varianter av samme språk av etniske, kulturelle og politiske grunner, snarere enn av språklige grunner. Dette er imidlertid ikke hovedfunksjonen, og klassifiseringen brukes ikke enhetlig.
For eksempel er kinesisk et makrospråk som omfatter mange språk som ikke er gjensidig forståelige, men " standardtysk ", "bayersk tysk" og andre nært beslektede språk danner ikke et makrospråk, til tross for at de er mer gjensidig forståelige. Andre eksempler inkluderer at Tajik ikke er en del av det persiske makrospråket til tross for at de deler mye leksikon, og urdu og hindi ikke danner et makrospråk til tross for at de danner et gjensidig forståelig dialektkontinuum . Til og med alle dialekter av hindi betraktes som separate språk. I utgangspunktet bruker ISO 639-2 og ISO 639-3 ulike kriterier for å dele språklige varianter inn i språk, 639-2 bruker flere delte skrivesystemer og litteratur, mens 639-3 fokuserer på gjensidig forståelighet og delt leksikon. Makrospråk finnes innenfor ISO 639-3-kodesettet for å lette kartleggingen mellom de to settene.
Bruken av makrotunger ble brukt i Ethnologue fra 16. utgave. Fra og med 2020 er det femtiåtte språkkoder i ISO 639-2 som er klassifisert som makrospråk i ISO 639-3, [ 3 ] men nye opprettes ikke lenger, da gjeldende databaser er tilstrekkelige til å indikere relasjonene mellom kodene.
Noen makrospråk hadde ikke et individuelt språk (som definert i 639-3) i ISO 639-2, f.eks. f.eks "ara" ( arabisk ), men ISO 639-3 gjenkjenner forskjellige varianter av arabisk som separate språk under noen omstendigheter. Andre, som "nor" ( norsk ) hadde allerede sine to enkeltdeler (nno nynorsk , nob bokmål ) i 639-2. Det betyr at noen språk (for eksempel standard arabisk "arb" ) som ble ansett av ISO 639-2 for å være dialekter av ett språk ("ara") nå er i ISO 639-3 i visse sammenhenger ansett for å være individuelle språk. Dette er et forsøk på å forholde seg til varianter som kan være språklig forskjellige fra hverandre, men som av deres talere behandles som former for samme språk, f.eks. f.eks i tilfeller av diglossi .
ISO 639-2 inkluderer også koder for samlinger av språk; disse er ikke det samme som makrospråk. Disse språksamlingene er ekskludert fra ISO 639-3, fordi de aldri refererer til enkeltspråk. De fleste av disse kodene er inkludert i ISO 639-5 .
Denne listen inkluderer offisielle data fra https://iso639-3.sil.org/code_tables/macrolanguage_mappings/data og andre makrospråkklassifiseringer.
ISO639-1 | ISO639-2 | ISO639-3 | Antall individuelle språk | Makrospråknavn |
---|---|---|---|---|
ok | aka | aka | to | Akonic |
ar | plog | plog | 29 | Arabisk/arabisk |
Åh | au | au | to | Aymara |
a-z | aze | aze | to | aserisk |
(-) | bal | bal | 3 | Baloch |
(-) | sykkel | sykkel | 8 | Bicol |
(-) | (-) | bnc | 5 | Bontok |
(-) | wow | wow | 3 | Buryat |
(-) | chm | chm | to | Mari |
cr | tro | tro | 6 | tro |
(-) | av | av | to | Delaware |
(-) | gi | gi | to | atabasco |
(-) | si | si | 5 | Dinka |
(-) | gjør jeg | gjør jeg | to | Dogri |
Det er | spa | spa | 3 | Spansk/kastiliansk |
et | dens T | dens T | to | estisk |
fa | fas/pr | fas | to | persisk |
ff | full | full | 9 | fula |
(-) | gba | gba | 6 | Gbaya |
(-) | gå | gå | 3 | Gondi |
(-) | grb | grb | 5 | Grebo |
gn | grn | grn | 5 | Guarani |
(-) | der | der | to | Haida |
(-) | (-) | hbs | 4 | Serbokroatisk |
(-) | hmn | hmn | 25 | Hmong |
iu | iku | iku | to | Inuktitut |
ik | ipk | ipk | to | Iñupiaq |
(-) | jrb | jrb | 5 | jødisk-arabisk |
kr | kaw | kaw | 3 | Kanuri |
(-) | (-) | kln | 9 | Kalenjin |
(-) | ok | ok | to | Konkani |
kw | kom | kom | to | Komi |
kg | kon | kon | 3 | Kikongo |
(-) | kpe | kpe | to | Kpelle |
ku | Kur | Kur | 3 | kurdisk |
(-) | H | H | 7 | Lahnda |
lv | vask | vask | to | latvisk |
(-) | (-) | luy | 14 | Luyia |
(-) | Mann | Mann | 6 | mandinga |
mg | mlg | mlg | elleve | madagaskisk |
mn | man | man | to | mongolsk |
ms | msa/mai | msa | 36 | malaysisk |
(-) | mwr | mwr | 6 | Marwari |
(-) | nei | (-) | 28 | Nahuatl/meksikansk |
ne | nes | nes | to | nepalesisk |
Nei | heller ikke | heller ikke | to | norsk |
Åh | oji | oji | 7 | Ojibue |
eller | ori | ori | to | hater/oriya |
om | orm | orm | 4 | Oromo |
(-) | oto | (-) | 10 | Otomi |
(-) | (-) | pigg | to | Purepecha/Tarascan |
$ | puss | puss | 3 | Pashto/Pashto |
hva | at | at | 43 | Quechua |
(-) | raj | raj | 6 | Rayastani |
(-) | romersk | romersk | 7 | Roma/rumensk |
torget | sqi/alb | ski | 4 | albansk |
SC | Mr. D | Mr. D | 4 | sardinsk |
sw | swa | swa | to | Swahili |
(-) | syr | syr | to | syrisk |
(-) | tmh | tmh | 4 | Tuareg |
wow | uzb | uzb | to | usbekisk |
yi | yid | yid | to | Jiddisch |
(-) | zap | zap | 57 | Zapotec |
hehe | zha | zha | 16 | Chuang |
zh | zho/chi | zho | 16 | kinesisk |
(-) | zza | zza | to | Zaza |
ISO639-1 | ISO639-2 | ISO639-3 | Antall individuelle språk | Makrospråknavn |