I dag er Ğ et tema som vekker stor interesse og debatt i samfunnet. Fra sin opprinnelse til i dag har Ğ vært gjenstand for studier og analyse av eksperter fra ulike disipliner. Dens innvirkning på menneskers liv og på utviklingen av menneskeheten har vært dyp, og dens relevans har holdt seg over tid. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de mest relevante aspektene ved Ğ, fra dens opprinnelse til dens implikasjoner i dag. Fra hans innvirkning på samfunnet til hans innflytelse på populærkulturen, har Ğ satt et uutslettelig preg på historien og på folks sinn.
Ğ og ğ (G med breve) er en bokstav i det tyrkiske alfabetet. Den har ingen egen uttale, men forlenger ofte den foregående vokalen. Det tyrkiske ordet for Bosporos, Boğazı, utalles derfor /boːazːɯ/. Ğ opptrer aldri i begynnelsen av et ord på tyrkisk, og skrives derfor vanligvis som minuskel – ğ – (med det selvsagte unntak av ord som i sin helhet er skrevet med majuskler.
Opprinnelig representerte ğ lyden /ʁ/ (som på norsk opptrer som «skarre-r»), og er derfor lik den arabiske bokstaven غ, som gjerne translittereres til «gh».
For eksempel transkriberes بغداد til «Baghdad» på engelsk (men «Bagdad» på norsk), mens byen på tyrkisk heter «Bağdad».
I Unicode kodes den som U+011E (Ğ) og U+011F (ğ).
Bokstaven må ikke forveksles med ǧ (g med hake) som den ligner på i form, men som representerer en forskjellig lyd.