I dag er Ⱥ et tema som har fått stor aktualitet på ulike samfunnsområder. Fra politikk, økonomi, kultur, vitenskap og teknologi har Ⱥ generert en betydelig innvirkning på måten mennesker interagerer og forholder seg til omgivelsene på. Med globaliseringens fremmarsj og utviklingen av informasjonsteknologi har Ⱥ blitt en sentral sak som gir utfordringer og muligheter for alle involverte aktører. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige dimensjonene og aspektene knyttet til Ⱥ, og analysere dens betydning og konsekvenser i dagens samfunn.
Ⱥ og ⱥ (A med skråstrek gjennom) er en modifisert bokstav i det latinske alfabetet. Senćoŧen, som bare skrives med majuskler har Ⱥ som den tredje bokstaven i alfabetet, mellom Á og B, og bruker den til å representerere diftongen .
Christian Kølle gav ut to bøker, der han brukte sin egen rettskrivning: Kort Beskrivelse over Snarøen (1792) og Ær dæt fårnuftigt at have Religion? (1794). Prinsippet bak Kølles rettskrivning var ortofoni, dvs. at hver lyd skulle representeres av en bokstav og at en bokstav alltid representerte samme lyd. Kølle brukte bokstaven ⱥ som en erstatning for bokstavkombinasjonen aa (altså som en moderne å). Bokstaven ble ikke bare brukt der man vanligvis skrev aa, men også der o ble uttalt som å, for eksempel i «som» – «sⱥm», «komme» – «kⱥmme». Grunnen til at Kølle valgte å sette skråstrek gjennom en a, var at dette var det samme som ble gjort med o når den representerte lyden ø.[1]
I Unicode kodes ⱥ som U+023A (Ⱥ) og U+2C65 (ⱥ).