Ll (bokstav)
I dag er Ll (bokstav) et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på det moderne samfunnet har Ll (bokstav) vært gjenstand for debatt, forskning og spekulasjoner. Med en historie som strekker seg århundrer tilbake, har Ll (bokstav) utviklet seg og tilpasset seg kulturelle og teknologiske endringer, og blitt et aktuelt tema i dag. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Ll (bokstav) på ulike områder av dagliglivet og dens innflytelse på dagens samfunn. I tillegg vil vi analysere de siste trendene og funnene knyttet til Ll (bokstav), og tilby et omfattende bilde av viktigheten i dagens verden.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
LL og ll er en bokstavkombinasjon som eksisterer på flere språk. På norsk har dobbel-l den samme funksjonen som andre doble konsonanter: Den indikerer at den forestående vokalen skal ha kort uttale.
På albansk og walisisk regnes den som en egen bokstav, og er henholdsvis den 17. og 15. bokstaven i alfabetet. I begge tilfeller uttales den /ɫ/. På spansk kalles ll elle og representerer lyden /ʎ/. Frem til 1994, ble den regnet som en egen bokstav også på spansk, men man bestemte da at ll i stedet skulle alfabetiseres som to ll-er.
Walisisk og spansk har tidligere skrevet bokstaven ll med en egen ligatur. Den walisiske ligaturen brukt i situasjoner som krever majuskel, ser ut som en minuskel l, etterfulgt av en majuskel L, eller en majuskel L med dobbel loddrett strek. Ligaturen som ble brukt i minuskel posisjon ser ut som to minuskle l-er, med en strek gjennom begge. Det finnes ingen egen måte å kode denne på i Unicode, men det er gjerne denne man kan kode ved hjelp av U+A748 (Ꝉ) og U+A749 (ꝉ): En enkel l med en strek høyt oppe på stammen. På spansk har ligaturen hatt form som en «brudden L»: Stammen i en enkel l (både i majuskel og minuskel form) har blitt kuttet i to, og den øvre delen er flyttet noe til venstre. Denne ligaturen kodes i Unicode som U+A746 (Ꝇ) og U+A747 (ꝇ).