Sverre Løberg

I den følgende artikkelen vil vi utforske i dybden den fascinerende verdenen til Sverre Løberg. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, vil vi fordype oss i de mange aspektene som gjør Sverre Løberg til et tema av interesse for mennesker i alle aldre og yrker. Gjennom disse sidene vil vi oppdage betydningen av Sverre Løberg i det moderne samfunnet og relevansen det har på ulike områder. Enten du er ekspert på området eller oppdager Sverre Løberg for første gang, vil denne artikkelen gi deg en fullstendig og oppdatert oversikt over dette spennende emnet.

Sverre Løberg
Født4. apr. 1905[1][2]Rediger på Wikidata
Skien
Død30. juli 1976[1][3]Rediger på Wikidata (71 år)
Skien
BeskjeftigelsePolitiker, typograf Rediger på Wikidata
Embete
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge

Sverre Offenberg Løberg (1905–1976) var en norsk typograf, motstandsmann og Arbeiderpartietpolitiker fra Skien. Han var stortingsrepresentant fra Telemark i seks valgperioder fra 1945 til 1969.

Bakgrunn og virke

Sverre Løberg arbeidet frem til 1940 som typograf i høyreavisen Fylkesavisen. Etter den tyske invasjonen av Norge var han allerede i aprildagene 1940 med og startet motstandsarbeidet i Skien, sammen med blant andre Didrik «Dixe» Cappelen som var lokalpolitiker (H) og venn av Løberg.[4]. Høsten 1940 ble han angitt, arrestert og dømt til tukthus. Frem til våren 1945 satt han i et tredvetalls tyske fengsler og konsentrasjonsleirer, deriblant konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Dachau.[5] Kort tid etter at han ble satt fri, reiste han tilbake til Tyskland for å assistere med å finne etterlatte norske fanger.

Løberg ble innvalgt som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i stortingsvalget 1945. I de to første periodene representerte han valgkretsen Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker; etter at valgordningen («bondeparagrafen») bl endret i 1952, representerte han Telemark. I etterkrigstiden markerte han seg på Arbeiderpartiets venstrefløy, blant annet som NATO-motstander. I sin periode som stortingsmann gjorde han også tjeneste som innpisker for Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Løberg markerte seg som en frittalende og slagferdig politiker og en uredd debattant. Da Hans S. Jacobsen i 1966 fikk oversatt Quislingbiografien «Quisling — Prophet without Honour» av Ralph Hewins, kalte han Jacobsen en historieforfalsker, og Jacobsen svarte med injuriesøksmål. Saken gikk for Oslo byrett i 1969. Løberg vant saken, tilslutt også i Høyesterett. Løbergs sak ble ført av Annæus Schjødt jr.[6] Saken stimulerte også til debatt og et bredere perspektiv om okkupasjonshistorien.

I 1970 ble Løberg utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Det er reist en byste av ham i Skien.

Litteratur


Referanser

  1. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Sverre Offenberg Løberg, Store norske leksikon-ID Sverre_Offenberg_Løberg
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Sverre_Løberg
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Sverre Offenberg Løberg, Norsk biografisk leksikon ID Sverre_Løberg, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Jan Christensen og Hans Cappelen: «Opprettelsen av Skiensgruppa og arrestasjonene av Cappelen og Wright», Ætt og Annet nr 3 - 2019, Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2019, side 19-25
  5. ^ Løberg, Sverre (1966). Det jeg husker best. Oslo: H. Aschehoug. 
  6. ^ Mendelsohn, Oskar (1987b). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. 2. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200025241. 

Eksterne lenker