Knut Toven

I dagens verden har Knut Toven blitt et tema av stor interesse og betydning for et bredt spekter av mennesker i ulike sammenhenger. Enten det er på det faglige, akademiske, politiske eller sosiale feltet, inntar Knut Toven en relevant plass og er i sentrum for en rekke diskusjoner og debatter. Dens innvirkning og relevans overskrider grenser og kulturer, noe som gjør det til et emne av universell interesse. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter og aspekter knyttet til Knut Toven, analysere dens innflytelse, dens implikasjoner og dens plass i dagens samfunn. I tillegg vil vi undersøke noen perspektiver og tilnærminger for å bedre forstå kompleksiteten og viktigheten av Knut Toven i dagens verden.

Knut Toven
Født11. mars 1897[1]Rediger på Wikidata
Nesset kommune[1]
Død18. nov. 1980[2]Rediger på Wikidata (83 år)
Nesset kommune[2]
BeskjeftigelsePolitiker, bonde, lokalhistoriker Rediger på Wikidata
Embete
PartiKristelig Folkeparti
Senterpartiet
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje i gull (1966)

Knut Toven (1897–1980) var en norsk bonde og Kristelig Folkeparti-politiker fra Nesset i Romsdalen. Han var stortingsrepresentant for Møre og Romsdal i fem perioder fra 1950 til 1969. Han var også ordfører i Nesset 1929–1942 og 1945–1949.

Liv og virke

Han vokste opp på slektsgården Toven på Eidsøra i Nesset.[3] Han gikk på landbruksskolen på Gjermundnes, og ble ansett som en belest og allsidig interessert mann.[4] Knut Toven fikk skjøte på gården etter faren i 1928.[3] Som bonde ble han respektert for å ha drevet frem gården «til en av de beste i fylket».[5]

Han ble tidlig lagt merke til som «en dugende kar» og påtok seg kommunale verv.[4] Han var med i menighetsråd, avholds- og misjonsarbeid. Han var også norskdomsmann.[3] Toven var 31 år gammel da han ble ordfører i Nesset i 1929, valgt for Bondepartiet. Han ble avsatt av okkupasjonsmyndighetene i 1942. Etter frigjøringen i 1945 ble Toven gjeninnsatt som ordfører. Han ble også formann i Bondelaget i Romsdal.[6]

Etter krigen sluttet Toven seg til Kristelig Folkeparti, og han ble gjenvalgt som ordfører i Nesset frem til han ble stortingsrepresentant. Han var også formann i fylkestinget (fylkesordfører) i Møre og Romsdal.[6] Som ordfører drev Toven frem vei- og kraftutbygging.[5]

Toven var stortingsrepresentant fra 1950 til 1969. Det meste av tiden satt han i Stortingets finanskomité. I sin siste periode var han også en av Stortingets visepresidenter og nestformann i Kristelig Folkepartis stortingsgruppe.[5][6] Han var traust, men høyt respektert.[5] I et tilbakeblikk beskriver Arvid Johanson Toven som «mye av den 'riktige' stortingsmann. Bonde og selvlært. Så absolutt ikke replikkjapp og oratorisk ekte, solid og tillitvekkende.»[7] Toven tilhørte EF-motstanderne i partiet.[8]

Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1966.[5][6] Han var gift med Margrete, født Angvik, og hadde syv barn.[3] Som pensjonist utga han i 1972 en gårds- og slektshistorie for heimgården fra 1590 og framover.[9]

Referanser

  1. ^ a b Digitalarkivet, «Klokkerbok for Nesset prestegjeld, Nesset (Rød) sokn 1894–1920 (1543P)», type referanse kirkebok, besøkt 1. oktober 2023
  2. ^ a b Digitalarkivet, «Døde 1951–2014», besøkt 1. oktober 2023
  3. ^ a b c d Roaldset, Ottar (1975). Gards- og ættesoge for Nesset. III. Nesset. s. 161–162. ISBN 82-92198-03-2. 
  4. ^ a b «Nye tingmenn». Sunnmørsposten. Ålesund: 3. 13. oktober 1949. 
  5. ^ a b c d e «Minneord: Knut Toven». Sunnmørsposten. Ålesund: 2. 22. november 1980. 
  6. ^ a b c d «Knut Toven». Stortinget.no. 
  7. ^ Arvid Johanson (1988). «Lojal og stridbar østfolding». Med Finanskomiteen i arbeid : artikler og oversikter utgitt ved Haakon Bingens fratreden som komiteens sekretær. Stortinget. s. 9-12. ISBN 8299181909. 
  8. ^ Ringdal, Nils (1985). «Regjeringskriser og EF-strid (1969–72)». I Sæter, Odd Jostein. Kristelig Folkepartis historie 1933–1983. Samling om verdier. Oslo: Valo. s. 160. ISBN 82-991256-1-8. 
  9. ^ Gjendem, Ola (1979). Romsdal svart på kvitt : en bibliografi. Molde: Romsdal Sogelag. s. 189. ISBN 8290169043. 

Eksterne lenker