Å snakke om Salve Salvesen er et tema som har skapt interesse og debatt på ulike områder. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i historien, har Salve Salvesen vært gjenstand for studier og forskning innen ulike disipliner. Over tid har Salve Salvesen utviklet seg og fått betydning i ulike sammenhenger, noe som har ført til en dypere og mer detaljert analyse av dens betydning og innflytelse på vårt daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Salve Salvesen og dens relevans i dag, med tanke på dens innvirkning på kultur, økonomi og politikk, blant andre aspekter.
Salve Salvesen | |||
---|---|---|---|
Født | 23. sep. 1909![]() | ||
Død | 26. des. 1975![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge |
Salve Andreas Salvesen (1909–1975) var en norsk fagforeningsansatt og Ap-politiker fra Kristiansand.[1][2] Han møtte på Stortinget fra Vest-Agder og for Arbeiderpartiet i de fire periodene fra 1958-73.
Salvesen var sønn av en fabrikkarbeider. Han gikk på middelskole 1922-25 og teknisk kveldsskole 1927-29.[3] Han var kasserer i Sørlandets faglige samorganisasjon fra 1933 og sekretær i organisasjonen fra 1936. Fra 1957 var han sekretær og fra 1960 leder av Landsorganisasjonens distriktskontor for Sørlandet.
I 30 år, fra 1934 til 1963, var Salvesen medlem av Kristiansand bystyre. Han var varaordfører 1945-47. I 1963 ble han tildelt KS-medaljen.
Fra 1949 til 1952 satt han i landsstyret til Arbeiderpartiet og 1949 til 1956 i representantskapet i Landsorganisasjonen. Stortingsperiodene 1958-61 og 1961-65 møtte han fast på Stortinget som vararepresentant fra Vest-Agder mens Jens Haugland var statsråd.[4] Siden representerte han fylket og Arbeidarpartiet som fast representant fra 1965 til 1973. På Stortinget var Salvesen medlem i Sosialkomiteen 1958-61, Finans- og tollkomiteen 1961-65 og formann i Administrasjonskomiteen 1965-73. Den siste perioden 1969-73 var han varapresident i Odelstinget.