Oddmund Hoel (1910–1983)

I dag er Oddmund Hoel (1910–1983) et tema med stor interesse og relevans i dagens samfunn. Virkningen av Oddmund Hoel (1910–1983) strekker seg til ulike aspekter av dagliglivet, og genererer debatter, forskning og refleksjoner på ulike områder. Det er viktig å analysere Oddmund Hoel (1910–1983) dypt for å forstå dens innflytelse og finne mulige løsninger på utfordringene den utgjør. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike aspektene ved Oddmund Hoel (1910–1983), adressere dens implikasjoner i forskjellige sammenhenger og tilby et omfattende syn på dette viktige emnet. På denne måten vil vi fordype oss i en kritisk analyse av Oddmund Hoel (1910–1983), og forsøke å forstå omfanget og projisere dets mulige konsekvenser i fremtiden.

Se også sønnesønnen Oddmund Løkensgard Hoel
Oddmund Hoel
Født18. jan. 1910Rediger på Wikidata
Død26. nov. 1983Rediger på Wikidata (73 år)
BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på Wikidata
Embete
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
Medlem avEuroparådets parlamentarikerforsamling

Oddmund Hoel (1910–1983) var en norsk jurist, lensmann og politiker (Venstre) fra Oppdal. Han var stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag i tre perioder fra 1954 til 1965.[1]

Liv og virke

Hoel var sønn av lensmannen i Oppdal og han tok middelskole og underoffiserskole i 1930 og ble student i 1935.[2] I 1941 ble han cand.jur. Han var lensmannsbetjent i Oppdal 1930–1941. Fra mai 1945 ble han først konstituert, siden fast tilsatt som lensmann i Oppdal,[3] en stilling han hadde til han ble pensjonist i 1975.[4] Han hadde også en militær karriere, i 1931 ble han sersjant, i 1933 fenrik, og i 1945 løytnant.[5] Under krigen var han advokat i Oppdal (1941 til 1945), et virke han tok opp igjen som pensjonist og praktiserte til han døde.[6] Som lensmann var han også forretningsfører ved A/S Oppdal elektrisitetsverk.[7]

På Stortinget var han medlem av Militærkomiteen i hele sin stortingsperiode. Han var også delegat til NATOs parlamentariske forsamling alle periodene på Stortinget. Han var også varamedlem til Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité,

Hoel satt i Oppdal kommunestyre fra 1945 til 1959,[8] og var formann i bygningsrådet i Oppdal fra 1945 til 1954. Han var formann i Sør-Trøndelag Venstre 1956–57 og formann i Norges lensmannslag 1955–1962.

Odd Einar Dørum husker Hoel som en av få Venstre-politikere som var for plassering av atomvåpen på norsk jord i fredstid.[9]

Barnebarnet Oddmund Løkensgard Hoel ble i 2024 statsråd for høyere utdanning og forskning.[10][11]

Referanser

  1. ^ «Oddmund Hoel (1910–1983)». Stortinget.no. 
  2. ^ Studentene fra 1935. Bokkomiteen. 1960. s. 175. 
  3. ^ Rise, Ola J. (1951). Oppdalsboka : historie og folkeminne. 2. Tanum. s. 285. 
  4. ^ Norges lensmenn. Cappelen. 1952. s. 156. 
  5. ^ Sør-Trøndelag regiments befalslag. Nidaros boktrykkeri. 1936. s. 88. 
  6. ^ Aktive medlemmer 1. juli 1982. Den norske advokatforening. 1983. s. 140. ISBN 8272350122. 
  7. ^ Haugland, Kjell (1982). Frå Vindøla til Stor-Festa : A/S Oppdal elektrisitetsverk gjennom 50 år, 1932–1982. s. 63. 
  8. ^ Hoel, Ola P. (1987). Styre og stell i Oppdal kommune 1837–1987. Oppdal kommune. ISBN 8270831484. 
  9. ^ Dørum, Odd Einar (1999). Med liv og sjel. Millennium. s. 38. ISBN 8251788315. 
  10. ^ Bekken, Per Roar (23. januar 2024). «(+) Her er den nye statsråden». opp.no (på norsk). Besøkt 25. januar 2024. 
  11. ^ «Ein professorpolitikar som kan lukkast». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). 26. januar 2024. Besøkt 25. februar 2024. 

Eksterne lenker