I dagens verden har Martin Buvik blitt et tema av grunnleggende interesse for store deler av samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på økonomien, politikken, kulturen eller folks daglige liv, er Martin Buvik et element som ikke går upåaktet hen. Opp gjennom historien har Martin Buvik vært en kilde til debatt, studier og refleksjon, og i dag fortsetter det å være et aktuelt og aktuelt tema. Dette er grunnen til at det er viktig å utdype vår kunnskap om Martin Buvik, forstå dens ulike fasetter og dimensjoner, og reflektere over dens betydning i livene våre. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Martin Buvik, utforske dens forskjellige aspekter og dens innvirkning på samtidsverdenen.
Martin Buvik | |||
---|---|---|---|
Født | 14. jan. 1923[1]![]() Skånland (Troms)[1] | ||
Død | 17. feb. 2018[2]![]() Tromsø[2] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, embetsperson ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957–1982 (1982) Kommandør av Finlands hvite roses orden (1985) |
Martin Johannes Toralf Buvik (1923–2018) var en norsk politiker som representerte Høyre. Han var stortingsrepresentant for Troms i tre perioder fra 1965 til 1977 og fylkesmann i Troms fra 1977 til 1990.
Han vokste opp på et småbruk på Rødberg i daværende Skånland kommune.[3][4] Han utmerket seg på skolen,[5] men videre utdannelse ble avbrutt av okkupasjonen. Han fikk lærerjobb på hjemstedet før han hadde tatt artium.[3][6][7]
I 1948 ble han ansatt som distriktssekretær i Troms Unge Høyre.[3][6][7] Fra 1950 til 1965 var Buvik fylkessekretær i Troms Høyre. Han var da bosatt på Tromsøya, hvor han også stiftet familie.[3][6]
Han satt i kommunestyret i Tromsøysund fra 1956 til kommunesammenslåingen i 1963, deretter én periode i Tromsø kommunestyre.[3] Han var stortingsrepresentant i tre perioder fra 1965 til 1977. Han satt den første perioden i Stortingets kirke- og undervisningskomité, deretter i Stortingets kommunalkomité.[6][8]
Martin Buvik var fylkesmann i Troms fra 1977 til han ble pensjonist i 1990. Som fylkesmann var han styreleder i Oljedirektoratet, leder i Reindriftsstyret og leder for flere offentlige utvalg, deriblant to kommuneinndelingsutvalg, som begge gikk under navnet Buvik-utvalget, og to beredskapsutvalg.[3][6][8][9]