Denne artikkelen vil ta opp temaet Håkon Breivoll fra forskjellige perspektiver, for å gi en bred og fullstendig visjon om denne saken. Historiske, kulturelle, sosiale og vitenskapelige aspekter knyttet til Håkon Breivoll vil bli analysert, med mål om å gi leseren en detaljert og berikende oversikt. Ulike meninger og tilnærminger vil bli utforsket for å oppmuntre til refleksjon og debatt, med den hensikt å utvide kunnskap og fremme en dypere forståelse av Håkon Breivoll. Gjennom denne artikkelen har vi som mål å tilby en global og berikende visjon som inviterer til refleksjon og kritisk tenkning.
Håkon Breivoll | |||
---|---|---|---|
Født | 8. feb. 1886[1]![]() | ||
Død | 5. mai 1955![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge |
Håkon Martin Breivoll (1886–1955) var en norsk lærer, gårdbruker og Arbeiderpartiet-politiker fra Ibestad. Han var stortingsrepresentant for Troms i to perioder 1945–53, og ordfører i Ibestad 1923–40 og 1945.[2][3]
Breivoll gikk på amtsskolen 1903-1904 og var utdanna lærer fra Tromsø lærerskole 1907. Han underviste først på skoler i Kvæfjord, Stokmarknes, Skjervøy og Sund i Lofoten før han vendte tilbake til hjemkommunen.[4][5] Fra 1915 til 1953 arbeidet han på Breivoll skole i Ibestad. I 1925 overtok han farsgården.
Breivoll var medlem av Arbeiderpartiet fra 1905.[6] Han var ordfører i Ibestad fra 1923 til 1940 og igjen i 1945.[7] Han var vararepresentant til Stortinget i 1934–36 og 1937–40. Representanten Alfons Johan Johansen døde i 1941, og Breivoll møtte derfor som representant da førkrigs-Stortinget hadde sine samlinger i 1945.[8] Ved stortingsvalget 1945 blei han innvalgt som Troms fylkes andrerepresentant. Han blei gjenvalgt i 1949. Den første perioden satt han i finans- og tollkomiteen, den andre i kirke- og undervisningskomiteen.