I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Alfred Nilsen_, og utforske dens mange fasetter og dens relevans i dagens samfunn. Gjennom historien har Alfred Nilsen_ spilt en grunnleggende rolle i flere aspekter av menneskelivet, fra dens innvirkning på kultur og kunst, til dens innflytelse på økonomi og politikk. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse tar vi sikte på å belyse Alfred Nilsen_ og dens betydning i den moderne verden, og tilby nye perspektiver og tilnærminger for å forstå dens nåværende relevans.
Alfred Nilsen | |||
---|---|---|---|
Født | 28. des. 1892![]() | ||
Død | 22. mars 1977![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Søsken | Naftali Nilsen | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge |
Alfred Nilsen (1892–1977) var en norsk malermester og Venstre-politiker fra Tromsø. Han var stortingsrepresentant for valgkretsen Kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark 1950–1953, og ordfører i Tromsø 1937–41 og 1945.[1]
Han drev malermesterforretning i Tromsø 1916–1956, og var rektor ved Nord-Troms yrkesskole 1956-1960.
Nilsen satt i bystyret i Tromsø fra 1922 til 1964. Han var ordfører fra 1937 til 1941 og i 1945,[2] og var medlem av formannskapet fra 1947–1955. Han var vararepresentant til Stortinget for Troms i to perioder fra 1954 til 1961.
Alfred Nilsen var ved krigens utbrudd ordfører i Tromsø, og tok initiativ til produksjon av et stort antall hvite kamuflasjedrakter til norske soldater. I 1941 fikk han sparken som ordfører, da han nektet å undertegne en støtteerklæring om det tyske angrepet på Sovjetunionen.[3] Frem til høsten 1943 var han dypt involvert i etterretningsarbeid, og fikk sine oppdrag fra og rapporterte til Secret Intelligence Service (MI6) i London. Han hadde blant annet hovedansvaret for å kartlegge forsvaret av Tirpitz før det vellykkede angrepet med miniubåter i Altafjorden (Operation Source). I 1943 måtte han rømme til Sverige og ble der ansatt ved Den norske legasjonen i Stockholm, med spesielt ansvar for etterretningsstasjonen «Kari» ved Leinavatn.[4]