I denne artikkelen vil vi utforske temaet Jon Andrå, som har skapt stor interesse og kontrovers i nyere tid. Fra sin opprinnelse til sin relevans i dag, har Jon Andrå fanget oppmerksomheten til akademikere, fagfolk og allmennheten. Gjennom en detaljert analyse vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene som eksisterer rundt Jon Andrå, samt dens innvirkning på ulike samfunnsområder. I tillegg vil vi fordype oss i historien og utviklingen til Jon Andrå, og fremheve dens prestasjoner og utfordringer over tid. Denne artikkelen søker å gi et omfattende og objektivt syn på Jon Andrå, og bidra til debatten og forståelsen av dens betydning i dagens verden.
Jon Andrå | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 12. jan. 1888[1][2]![]() Drøbak | ||
Død | 15. okt. 1966![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker, redaktør, rektor, skoledirektør ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Arbeiderpartiet[3] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (1958)[3] |
Jon Andrå (1888–1966) var en norsk lærer, redaktør og Arbeiderpartiet-politiker fra Vardø.[4][5][6] Han var stortingsrepresentant i fire perioder 1931–45 for valgkretsen Kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark. Han var også ordfører i Vardø 1926–30,[7] og den første skoledirektøren i Nordland 1948–58.[8]
Etter at han kom til Vardø som lærer i 1916,[9] ble han raskt trukket inn i politikken. Han var redaktør i Ap-avisa Finnmarken i 1919–1920, og formann i styret for lokallaget og fylkeslaget. Han sattt i kommunestyret fra 1919, og ble ordfører i 1925. Han var vararepresentant til Stortinget i periodene 1925-1927 og 1928-1930.
Andrå var riksrevisor mellom 1946 og 1950.[10] Andrå ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1958.[11]
Han var sønn av lærer og skolestyrer Haakon Andraa, som var lærer i Drøbak fra 1881, og varamann til Stortinget fra Moss og Drøbak valgkrets 1913–1915. Familienavnet kommer fra Rendalen.[12]