Sigurd Pedersen

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Sigurd Pedersen, som har vært gjenstand for oppmerksomhet og debatt i ulike sfærer. Sigurd Pedersen er et konsept som har skapt interesse og kontrovers på grunn av dets innvirkning på dagens samfunn. Opp gjennom historien har Sigurd Pedersen spilt en avgjørende rolle i ulike sammenhenger, og dens innflytelse er fortsatt relevant i dag. Fra dets opprinnelse til dets utvikling har Sigurd Pedersen vært gjenstand for analyse og refleksjon av eksperter og forskere, som har forsøkt å forstå dens betydning og omfang i sosial, kulturell og politisk dynamikk. Slik sett er det aktuelt å ta opp problemstillingen Sigurd Pedersen helhetlig og kritisk, for å kunne tilby et bredt og berikende perspektiv som bidrar til kunnskap og forståelse av denne problemstillingen.

Sigurd Pedersen
Født26. jan. 1893[1]Rediger på Wikidata
Espa
Død16. juli 1968Rediger på Wikidata (75 år)
BeskjeftigelsePolitiker, kommunedirektør (1935–1963) Rediger på Wikidata
Embete
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSt. Olavs Orden (1963)
Sigurd Pedersen på Commons

Sigurd Pedersen (1893–1968) var en norsk Arbeiderpartiet-politiker og kommuneleder fra Hamar. Han var stortingsrepresentant for bykretsen kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker i én periode 1950–53, ordfører i Hamar 1933 og 1935 og rådmann i Hamar 1935–63.[2][3][4][5]

Han var født på Espa og vokste opp i Gudbrandsdalen, hvor faren Iver Pedersen var stasjonsmester i NSB. Han arbeidet selv for NSB ved Hamar stasjon 1913-1935. Han ble valgt inn i kommunestyret i Vang i 1925, men flyttet kort tid etter til Hamar. I 1929 ble han valgt inn i kommunestyret i Hamar, og tre år senere ble han formannskapsmedlem. Den borgerlige siden og venstresiden hadde like mange representanter, og valget av ordfører ble gjort ved loddtrekning. I 1933 vant Ap, og Pedersen ble ordfører. Etter kommunestyrevalget 1934 fikk partiet flertall, og Pedersen kom tilbake som ordfører i 1935.

Han ble konstituert som borgermester fra 30. september 1935, og fast ansatt fra 1936.[6] Navnet på stillingen ble etterhvert gjort om til rådmann. Han satt lenge i stillingen, og hadde stor innflytelse på utviklingen i kommunen.[2][7][8][9]

På Stortinget var han medlem av Finanskomiteen. Han fikk mange forespørsler om å ta gjenvalg til Stortinget, men han valgte å gå tilbake til rådmannsstillingen.

Han deltok i godt over hundre komiteer, kommisjoner, styrer og råd mens han var rådmann. Han var styreformann for Hamar Arbeiderblad fra 1925 til sin død i 1968,[10] og styreformann i Hamar Bolig- og Byggelag 1953–1968.

1. oktober 1963 ble han utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden.

Se også

Referanser

  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 832
  2. ^ a b Gjerdåker, Brynjulv (1998). Stiftstad og bygdeby : Hamars historie 1935-1991. Hamar kommune. s. 173–175. ISBN 8299490618. 
  3. ^ Amdal, Rolv A. (2019). Sig. P : mannen som bygde det moderne Hamar : en biografi om rådmann Sigurd Pedersen. Hamar historielag. ISBN 9788230343463. 
  4. ^ «Sigurd Pedersen». Stortinget.no. 
  5. ^ Hedmarks profiler. Hamar: Hamar media. 2000. s. 34-35. 
  6. ^ Hamar kommunes historie. Hamar: Formannskapet. 1937. 
  7. ^ Pedersen, Sigurd (1963). Rådmann Sig. Pedersens utredning om Hamar kommunes utvikling i tidsrommet 1. juli 1935 til 31. desember 1961. . 
  8. ^ Ivo de Figueiredo (2001). «Bokanmeldelse av Gjerdåker: Stiftstad og bygdeby». Heimen; hefte 1/2001. Trondheim. s. 73-76. «Rådmann Sigurd Pedersen skildres så levende og systematisk, at fremstillingen bør inngå som en standardreferanse til 'rådmannsveldet' i norske AP-kommuner etter krigen.» 
  9. ^ «Sig. Pedersen død». Stiftstidende 1968.07.22. 1968. s. 2. 
  10. ^ Wilhelmsen, Kaare (1985). Partiorgan og distriktsavis : Hamar arbeiderblad 1925-1975 og 1975-1985. : Hamar arbeiderblad. s. 226. ISBN 8299036232. 

Eksterne lenker