I denne artikkelen vil vi utforske temaet Sigurd Pedersen, som har vært gjenstand for oppmerksomhet og debatt i ulike sfærer. Sigurd Pedersen er et konsept som har skapt interesse og kontrovers på grunn av dets innvirkning på dagens samfunn. Opp gjennom historien har Sigurd Pedersen spilt en avgjørende rolle i ulike sammenhenger, og dens innflytelse er fortsatt relevant i dag. Fra dets opprinnelse til dets utvikling har Sigurd Pedersen vært gjenstand for analyse og refleksjon av eksperter og forskere, som har forsøkt å forstå dens betydning og omfang i sosial, kulturell og politisk dynamikk. Slik sett er det aktuelt å ta opp problemstillingen Sigurd Pedersen helhetlig og kritisk, for å kunne tilby et bredt og berikende perspektiv som bidrar til kunnskap og forståelse av denne problemstillingen.
Sigurd Pedersen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 26. jan. 1893[1]![]() Espa | ||
Død | 16. juli 1968![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker, kommunedirektør (1935–1963) ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | St. Olavs Orden (1963) | ||
Sigurd Pedersen (1893–1968) var en norsk Arbeiderpartiet-politiker og kommuneleder fra Hamar. Han var stortingsrepresentant for bykretsen kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker i én periode 1950–53, ordfører i Hamar 1933 og 1935 og rådmann i Hamar 1935–63.[2][3][4][5]
Han var født på Espa og vokste opp i Gudbrandsdalen, hvor faren Iver Pedersen var stasjonsmester i NSB. Han arbeidet selv for NSB ved Hamar stasjon 1913-1935. Han ble valgt inn i kommunestyret i Vang i 1925, men flyttet kort tid etter til Hamar. I 1929 ble han valgt inn i kommunestyret i Hamar, og tre år senere ble han formannskapsmedlem. Den borgerlige siden og venstresiden hadde like mange representanter, og valget av ordfører ble gjort ved loddtrekning. I 1933 vant Ap, og Pedersen ble ordfører. Etter kommunestyrevalget 1934 fikk partiet flertall, og Pedersen kom tilbake som ordfører i 1935.
Han ble konstituert som borgermester fra 30. september 1935, og fast ansatt fra 1936.[6] Navnet på stillingen ble etterhvert gjort om til rådmann. Han satt lenge i stillingen, og hadde stor innflytelse på utviklingen i kommunen.[2][7][8][9]
På Stortinget var han medlem av Finanskomiteen. Han fikk mange forespørsler om å ta gjenvalg til Stortinget, men han valgte å gå tilbake til rådmannsstillingen.
Han deltok i godt over hundre komiteer, kommisjoner, styrer og råd mens han var rådmann. Han var styreformann for Hamar Arbeiderblad fra 1925 til sin død i 1968,[10] og styreformann i Hamar Bolig- og Byggelag 1953–1968.
1. oktober 1963 ble han utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden.