Gudbrand Tandberg

I dag har Gudbrand Tandberg blitt et mye diskutert tema av interesse for både eksperter og allmennheten. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Gudbrand Tandberg vært gjenstand for en rekke forskning og debatter på ulike områder. I denne artikkelen vil vi grundig utforske viktigheten av Gudbrand Tandberg, analysere dets ulike perspektiver og gi et omfattende syn på dets relevans i samtidsverdenen. Fra dens innflytelse på populærkulturen til dens innvirkning på den globale økonomien, fortjener Gudbrand Tandberg detaljert og kritisk oppmerksomhet for å forstå dens sanne rekkevidde i samfunnet vårt.

Gudbrand Tandberg
Født24. mai 1903Rediger på Wikidata
Nesbyen
Død2. juni 1949Rediger på Wikidata (46 år)
Rikshospitalet
BeskjeftigelsePolitiker, bonde, forstmann Rediger på Wikidata
Embete
FarBernhard Tandberg
PartiHøyre
NasjonalitetNorge

Gudbrand Bernhardsen Tandberg (1903–1949) var en norsk politiker, gårdbruker og skogeier i Nes i Hallingdal. Han var stortingsrepresentant for Høyre i Buskerud fylkes landdistrikter fra 1945 til han døde i 1949.[1]

Biografi

Han var sønn av Bernhard Tandberg og oldebarn av Gudbrand Eriksen Tandberg, som begge var skogeiere og stortingsrepresentanter.[1][2]

Han gikk gymnas, handelsskole, vinterlandbruksskole og skogskole. I 1926 kjøpte han den store skoggården Jørgenmoen i Nes.[1][3][4]

Tandberg var nestformann i Buskerud skogselskap.[1][5]

Tandberg kom med i kommunepolitikken i Nes før okkupasjonen og fikk plass i formannskapet.[1] I 1945 ble han valgt inn på Stortinget, som representant for Høyre, som stilte under navnet «Buskerud samlingsparti», i listeforbund med Bondepartiet.[6]

Tandberg satt i Stortingets skog- og vassdragskomité. Han vant raskt respekt for sin faglige innsikt.[3][2] Tandberg tilhørte, i likhet med Alv Kjøs og Sverre Hope, Høyres agrare tradisjon, og de tre ble landbruksinteressenes fremste talsmenn i partiets stortingsgruppe i de første etterkrigsårene.[7] Tandberg samarbeidet nært med Norges Skogeierforbund om å få innført en investeringsavgift for skogstell, som ble en forløper til skogfondordningen.[8]

Før Stortinget avsluttet vårsesjonen i 1949, døde Gudbrand Tandberg på Rikshospitalet i Oslo. Han hadde da lidd av en blodsykdom i mange år.[3] Snefrid Eriksmoen møtte resten av stortingsperioden.[1]

Referanser

  1. ^ a b c d e f «Gudbrand Tandberg». Stortinget.no. 
  2. ^ a b «Stortingsmann, skogeier Gudbrand Tandberg død». Ringerikes Blad: 2–3. 3. juni 1949. 
  3. ^ a b c «Stortingsmann Tandberg død». Fremtiden. Drammen: 1. 2. juni 1949. 
  4. ^ Granum, Svein Knut (red.) (1995). Norske gardsbruk: Buskerud fylke. 3. Krøderen. s. 498. ISBN 82-91124-03-5. 
  5. ^ «Hundrevis av skogsarbeidere fortjener diplom for godt utført arbeide, Hans A. Evju gjenvalgt som formann i Buskerud Skogselskap i går». Fremtiden: 1. 8. august 1949. 
  6. ^ Wessel-Berg, P.A. og Bjørnstad, Karl (1947). Stortingsvalget 1945 (PDF). Norges offisielle statistikk. X. 132. Utgitt av Stortingets kontor. Oslo: I kommisjon hos Aschehoug. s. 48. 
  7. ^ Langslet, Lars Roar (1989). John Lyng. Samarbeidets arkitekt. Oslo: Cappelen. s. 74–75. 
  8. ^ Espeli, Harald (1999). Lobbyvirksomhet på Stortinget: lange linjer og aktuelle perspektiver med hovedvekt på næringsinteresser og næringspolitikk. Oslo: Tano Aschehoug. s. 153. ISBN 82-518-3802-9. 

Eksterne lenker