Denne artikkelen vil ta for seg temaet Egil Hernæs, som har blitt svært aktuelt i dag. Egil Hernæs er et aspekt som har fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av individer, fra akademikere og spesialister på feltet, til vanlige mennesker som er interessert i å forstå dens innvirkning og relevans i dagens samfunn. På denne måten vil ulike perspektiver og tilnærminger angående Egil Hernæs bli analysert, med sikte på å tilby en helhetlig og berikende visjon rundt dette temaet. Fra opprinnelsen til dens mulige konsekvenser vil betydningen av Egil Hernæs i ulike sammenhenger bli grundig undersøkt, med sikte på å fremme en mer fullstendig og dypere forståelse av dette temaet.
Egil Hernæs | |||
---|---|---|---|
Født | 17. sep. 1901![]() | ||
Død | 12. apr. 1961![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje |
Egil Ran Hernæs (født 17. september 1901 i Fåberg, død 12. april 1961) var en norsk jernbanemann, politiker (Ap) og ordfører i Sør-Fron.[1]
Familien var opprinnelig fra Sør-Odal, men far var jernbanemann og ansatt på Fåberg da Egil Hernæs ble født. Senere flyttet de til Stange og Hamar. I 1924 ble han ansatt ved Harpefoss stasjon, faren var da stasjonsmester på Hundorp.[2]
Han var politisk engasjert og da Arbeiderpartiet i 1928 for første gang kom inn i Sør-Frons herredsstyre og fikk to tredjedels flertall, ble han den yngste ordfører i Norge.[2] Ordførervervet hadde han fra 1928 og frem til sin død i 1961, bortsett fra perioden 1942 til 1945 da Aksel Bjerke (NS) var ordfører.[1]
I perioden 1949 til 1953 satt han på Stortinget som fast møtende varamann for Lars Moen mens han var kirke- og undervisningsminister, og han hadde også vært vararepresentant i to perioder før dette, fra 1934 til 1945.[3]
En av Hernæs' største bragder var at han i 1959 fikk etablert Sør-Fron ungdomsskole som en av de aller første linjedelte ungdomsskoler i Norge. Skolen hadde fire linjer: Teoretisk linje med to fremmedspråk, teoretisk linje med ett fremmedspråk, praktisk linje med ett fremmedspråk og praktisk linje uten fremmedspråk.
I 1960, kort tid før sin død, fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull.[4]
En byste av Hernæs laget av billedhugger Kåre Orud ble reiste av bygda i 1971.[5]