| Pali | ||
|---|---|---|
| पाळि / Pāḷi | ||
| talt inn |
Sri Lanka Burma Thailand Kambodsja Laos Vietnam India Nepal . | |
| høyttalere | liturgisk språk | |
| Familie | Pali | |
| Skriving | Brahmi og latinsk alfabet | |
| koder | ||
| ISO639-1 | pi | |
| ISO639-2 | vær så snill | |
| ISO639-3 | vær så snill | |
Pali ( pāḷi , पाळि ) er et indisk eller praktiserende språk . Begrepet pāḷi betyr 'teksten' eller 'linjen' for å referere til linjen på palmebladene der den ble skrevet. I løpet av midten av 1800-tallet , da europeere begynte å studere buddhistiske tekster , begynte språket i disse tekstene å bli kalt 'Pali'. Pali kommer fra språket i Vedaene og er nært beslektet med klassisk sanskrit .
Som nevnt ovenfor betyr ordet pāḷi 'linje (av tekst)' eller 'tekst (av kanon )', og bruken av dette begrepet som et navn for dette språket ser ut til å ha sin opprinnelse i kommentartradisjonen, der " pāḷi " (i betydningen av den opprinnelige tekstlinjen som ble sitert) ble skilt fra kommentaren eller folkespråket som fulgte den på manuskriptsiden. Som sådan har navngivningen av språket skapt debatt blant lærde gjennom tidene; stavemåten til navnet varierer også, og finnes med både " ā " (en lang) [ɑː] og " a " (en kort) [a] , også med retroflekskonsonanten [ɭ] eller ikke-retrofleksen [l] " l ". En enkelt standardisert skrivemåte for dette begrepet er ennå ikke funnet, alle fire formene finnes i tekstene.
Pali er et litterært språk i Prakrit - gruppen av indoeuropeiske språk . Det har aldri vært et uformelt talespråk, i betydningen morsmål . Til tross for utmerket kunnskap om denne saken, vedvarer forvirringen om forholdet mellom Pāḷi og folkespråket som snakkes i det gamle kongeriket Magadha (som ligger i den moderne indiske delstaten Bihār ).
Pali ble av tidlige buddhister ansett for å være språklig lik gamle Magahi (også kalt Magadhi ) eller til og med å være en direkte fortsettelse av det språket. Mange Theravāda -kilder refererer til pali-språket som " magadhan " eller "språket til Magadha". Imidlertid er Magadhi av Asoka -inskripsjonene et østindisk språk mens Pali er nærmere de vestindiske inskripsjonene. Det er mange bemerkelsesverdige analogier mellom Pali og ardhamagadhi ( midt magadhi ), en eldgammel form for magahi som er bevart i gamle Jain -tekster . Ardhamagadhi skiller seg fra magahi på lignende måter som Pali . For eksempel endrer ardhamagadhi heller ikke r til l , og i nominell bøyning viser den endelsen -o i stedet for magahi -e i det minste i mange metriske deler. Denne likheten er ikke tilfeldig, siden Mahavira ( 549–477 f.Kr. ) , skaperen av jainismen , forkynte i samme region ( Magadha ) som Gotama Buddha .
T. W. Rhys Davids i sin bokBuddhist India og Wilhelm Geiger i sin bok Pali Literature and Language antydet at Pali kan ha oppstått som en form for lingua franca eller utvekslingsspråk for utdannede lekfolk, brukt på Buddhas tid . Imidlertid anser de fleste moderne lærde Pali for å ha utviklet seg gjennom århundrer, og ble ganske fikset da Pali-kanonen ble utarbeidet på Sri Lanka . Dette fortsatte å bli bevart i sin helhet i Pali, mens den medfølgende kommentartradisjonen (ifølge informasjon gitt av Buddhaghosa ) ble oversatt til singalesisk og bevart på lokale språk i flere generasjoner.
Imidlertid ble det til slutt erstattet i India av sanskrit som et litterært og religiøst språk etter formuleringen av klassisk sanskrit av grammatikeren Pánini . Pali ble på Sri Lanka ansett for å ha gått inn i en nedgangsperiode som endte rundt det 4. eller 5. århundre (samtidig som sanskrit ble fremtredende), men det overlevde til slutt. Buddhaghosas verk hadde et stort ansvar i sin gjenopplivning som et akademisk viktig formspråk i buddhistisk tenkning . Visuddhimagga og de andre kommentarene som Buddhaghosa samlet inn kodifiserte og kondenserte den singalesiske kommentartradisjonen som hadde blitt bevart og utvidet på Sri Lanka siden det 3. århundre fvt .
I dag studeres Pali først og fremst for å få mer direkte tilgang til studiet av buddhistiske skrifter , og brukes ofte i sang i en rituell sammenheng. Den sekulære litteraturen med historiske kronikker, medisinske tekster og pali-inskripsjoner er også av stor historisk betydning. De store sentrene for læring av Pali forblir i de sørøstasiatiske nasjonene som følger Theravāda - undervisningen : Burma , Sri Lanka , Thailand , Laos og Kambodsja . Siden 1800-tallet har forskjellige samfunn for gjenoppliving av Pali-studier i India fremmet informasjon om språket og dets litteratur, kanskje mest spesielt Maha Bodhi Society grunnlagt av Anagarika Dhammapala .
I Europa har Pali Text Society vært en stor pådriver for Pali-studier av vestlige forskere siden det ble grunnlagt i 1881 . Basert i Storbritannia , publiserer dette samfunnet romaniserte Pali-utgaver , sammen med mange engelske oversettelser av disse kildene. Pali Text Society ble stiftet delvis for å kompensere for det ekstremt lave finansieringsnivået som ble bevilget til indologi på slutten av 1800-tallets England ; Motsetningsvis var engelskmennene neppe like sterke i sanskrit- og prakrit- studier som Tyskland , Russland og til og med Danmark , en situasjon som kan sies å fortsette. Uten inspirasjon fra kolonibesittelse som den tidligere britiske okkupasjonen av Sri Lanka og Burma , har institusjoner som Det Kongelige Bibliotek (Danmark) dannet hovedsamlingene av Pali-manuskripter, og de viktigste tradisjonene for Pali-studier.
Pali har et nært forhold til buddhismen . Theravada-buddhismens skrifter , som tidligere ble overført muntlig, ble først skrevet ned i løpet av det første århundre e.Kr. c . I Sørøst-Asia er Pali i dag et hellig språk i samme betydning som kirkelig latin i Vest-Europa. I dag skriver buddhistiske munker fortsatt tekster i det, og bruker språket som en lingua franca i Burma , Sri Lanka og Thailand .
Sanskrit og Pali er veldig like i ordforråd . Den grammatiske strukturen er også veldig lik: kjønn , kasusfunksjon , tid og stemning .
På begge språk er det åtte grammatiske kasus : nominativ , akkusativ , instrumental , dativ , ablativ , genitiv og lokativ . Vokativet , selv om det ikke anses som et spesielt grammatisk kasus, er også til stede. Det dobbelte antallet gresk og sanskrit er imidlertid fraværende.
De har også begge lignende fonetikk, selv om Pali er enklere, med færre flere konsonanter. Vokalisert r og l forekommer ikke i Pali. Diftongene ai og au er erstattet av vokalene lange henholdsvis e og o .