| Gresk-kalabrisk | ||
|---|---|---|
| Κατωιταλιώτιικα/ katoitaliótika | ||
| talt inn | Italia | |
| Region |
Provinsen Reggio di Calabria , provinsen Lecce | |
| høyttalere | ~20 000 (1981) Urfolkna Andre40 000 til 50 000 ( L2- høyttalere ) | |
| Stilling | Den er ikke på topp 100. ( Ethnologue , 2013) | |
| Familie | Gresk-kalabrisk | |
| Skriving | latin | |
| koder | ||
| ISO639-1 | ingen | |
|
Kart som viser de gresk-italiensktalende områdene Grecìa Salentina og Bovesia. | ||
Griko-språket er et gresk språk som er spesielt forskjellig fra moderne gresk som tilhører den gresk -italienske gruppen av moderne greske språk. Det er to hovedundervarianter av griko:
De to gresk -italienske språkene omtales ofte sammen som det "gresk-italienske språket" (Κατωιταλιώτιικα eller kato-italiótika , et ord som betyr 'lav italiensk' og mer presist fra konteksten 'søritaliensk gresk'), Greco , eller Griko , selv om disse to versjonene er forskjellige i sin historiske utvikling. Den gresk-kalabriske dialekten kalles vanligvis av sine høyttalere "(språk) grika ".
I UNESCOs røde bok om truede språk [ 1 ] nevnes gresk-kalabrisk sammen med gresk-gresk, og det er også analysert og anerkjent av Euromosaic [ 2 ] som et truet minoritetsspråk i EU .
Det er også nevnt av Ethnologue [ 3 ] som en dialekt av moderne gresk . Ethnologues konklusjon er noe tvilsom, siden dette språket har utviklet seg parallelt og separat fra bysantinsk gresk (eller til og med klassisk gresk ) og av denne grunn kan sees på som et søsterspråk til moderne gresk, snarere enn som en stamme.
Med tanke på det forrige punktet, ville det være mer nøyaktig å si at det er en dialektal versjon av middelaldersk bysantinsk gresk enn som en dialekt av moderne gresk.
Denne versjonen av gresk har aldri opplevd betydelig vekst i løpet av sin historie, og har alltid blitt brukt bare i hverdagslige anliggender, uten å ha spilt noen vesentlig rolle innen administrasjon, litteratur eller kirkelige anliggender. Tatt i betraktning alle disse elementene, har utvidelsen av gresk-kalabrisk som en dialekt i stedet for som et språk mindre å gjøre med dets mangel på særegne egenskaper og mer å gjøre med dets mangel på prestisje.
Dette språket ble snakket i hele den sørlige delen av provinsen Reggio Calabria frem til 1400- eller 1500-tallet , på hvilket tidspunkt det gradvis begynte å bli erstattet av den romanske dialekten (kalabrisk dialekt ), selv med kalabriske greske påvirkninger i grammatikk og i en stor en del av vokabularet.
Under Angevin -tiden ble det greske språket snakket i et meget vidt område mellom Seminara , Taurianova , Mésima - dalen og Poro - platået . En kort historisk analyse illustrerer tydelig den progressive forsvinningen av det greske språket fra 1500-tallet til i dag.
Mot midten av 1500-tallet har dette språket forsvunnet fra feltene i Petrace , spesielt i den høye dalen Diverso og Tasi . I løpet av det følgende århundret spredte regresjonen seg til noen daler i det vestlige området av Aspromonte , ved siden av Messinastredet , som Catona- og Gallico- dalene .
I løpet av 1800-tallet gikk språket tapt i noen byer, som Pentedattilo , Africo , Brancaleone , Motta San Giovanni , Montebello Ionico , San Lorenzo , på den joniske siden av Aspromonte.
I de første årene av det 20. århundre spredte denne trenden seg til byene Palizzi , Staiti , Cardeto , Roccaforte del Greco , Amendolea og Condofuri .
Under den fascistiske perioden i Italia ble språklige minoriteter sterkt undertrykt, og dette påvirket unektelig bruken av gresk-kalabrisk og gresk-salentino. På 1930 -tallet ble uttrykket "du ser gresk ut", som refererer til en dum person, vanlig valuta. Dette språket ble snart sett på, selv av morsmålene, som et symbol på kulturell tilbakestående, og lærere straffet allofone elever som snakket dette "fremmede" språket på skolen.
I dag snakkes gresk-kalabrisk i ni byer i det lille territoriet helt sør i Calabria kalt Bovesia , som er Bova Superiore (hovedbyen som gir territoriet navnet sitt), Roghudi , Gallicianò , samt Chorìo di Roghudi , Bova Marina , og i byen Reggio Calabria i nabolagene San Giorgio Extra og Rione Modena.
Det er også rapporter som snakker om flere hundre foredragsholdere i nabolagene Arangea og Sbarre, i Reggio Calabria , og et mindre antall i Melito di Porto Salvo , hovedsakelig takket være immigrasjon fra Roghudi og Chorìo etter flommene som skjedde i 1971 .
Rundt 2000 mennesker snakker og forstår språket vanligvis og ytterligere 3000 mennesker forstår det og har det som morsmål, men har det ikke som sitt vanlige språk, og bare 50 av dem er under 35 år, til tross for innsats fra kulturforeninger og administrative etater.
I Bova i dag studerer mange moderne gresk i stedet for gresk-kalabrisk.
Dette språket har mye til felles med moderne gresk. Når man snakker om opprinnelsen, hevder noen filologer at det er en dialekt som stammer fra middelaldergresk, mens andre hevder at den kommer direkte fra klassisk gresk og spesielt fra det doriske gresk som snakkes i Magna Graecia , med en uavhengig evolusjon kun påvirket av gresk . middelaldersk .
Bevisene er basert på arkaismer av dette språket, med tilstedeværelsen av ord som stammer fra dorisk gresk, men som for tiden ikke brukes i Hellas. Det er også en rekke karakteristiske trekk sammenlignet med moderne gresk. For eksempel, i mange tilfeller har den endelige "-s" gått tapt (for eksempel gaidaros , 'esel' blir gadaro på gresk-kalabrisk). Det er heller ingen fremtidsformer i dialekten; dette grammatiske kravet tilfredsstilles ved å bruke presens.
En annen viktig særegenhet er bruken av det latinske alfabetet i stedet for det greske.
Dette er et utdrag fra den populære historien "L'asino e il lupo":
( italiensk språk )
L'asino e il lupo
En morgen vil en velsignet Pascolava asino i en eng ha pianoet sitt på fjellet. Nelle vicinanze scorreva a ruscello, produserer en allegro mormorio med sitt ferske og klare vann
( Regginsk dialekt )
Lu sceccu e lu lupu
Nu jornu, i matina, nu sceccu pasciva cuntentu erba frisca 'nta nu chianu ammenzu a li muntagni. Ddha 'nta li vicinanzi ncera un gadduni chi scindendu, mandava na duci musikk med sitt lite friske og rene vann.
(Greco di Calabria)
Til gadaro ce lo lico
Mia mera, asce purrì, ena gadàro evoscevvje charapimèno, chorto chlorò sce ena mmali mesa sta vunà. Ecì condà iche era rrìaci pu trèchonda èsteddhe mia glicìa music me to ligo nerò frisco ce catharò.
( gresk språk )
Ο γάιδαρος και ο λύκος
Ένα πρωί, ένα γαϊΔουράκι βοσκούσε χλωρό χόρτο, ευτυχισμένο σ 'ένα λιβά ι ανάμεσα στα βουνά. Εκektiv
( gresk transkribert )
Eller gáidaros kai eller lýkos
Éna proí, éna gaïduráki voskúse jloró jórto, eftyjisméno s' éna livádi anámesa sta vuná. Ekí kondá íje min rematiá pu paríge éna glikó murmúrisma me ta drosera, pendakáthara nerá tis.
Litteraturen er sparsom, bestående av poesibøker, lokalhistorie eller kalendere, ofte på tre språk ( italiensk , gresk-kalabrisk og moderne gresk). Dessverre har dette språket lidd under mangelen på en språklig autoritet og fraværet av litteratur, og fortsatt som et språk som hovedsakelig brukes i landlige eller pastorale omgivelser.
På slutten av 1970-tallet innviet Jalò tu Vúa- foreningen en forskningsgruppe for å etablere metodiske standarder for undervisning i gresk-kalabrisk og et grammatikkutkast for skoler. Bova kommune publiserte en brosjyre i 1979 med tittelen La Glossa di Bova ('Glosses of Bova').
Det er viktig å fremheve tilstedeværelsen av kalabriere i humanismen og renessansen . Hellenister i denne perioden kom ofte fra Calabria , kanskje på grunn av gresk innflytelse. Gjenoppdagelsen av antikkens Hellas var komplisert, siden dette språket praktisk talt var glemt. I denne perioden var tilstedeværelsen av humanister fra Calabria eller (hovedsakelig fra 1453 ) flyktninger fra Konstantinopel grunnleggende.
Studiet av klassisk gresk, i denne perioden, var i hovedsak arbeidet til to munker fra Seminara -klosteret : Barlaam , biskop av Gerace , og hans disippel, Leonzio Pilatus .
Spesielt var Leonzio Pilato sannsynligvis en gresk-kalabrier født i nærheten av Reggio Calabria . Han var en viktig klassisk gresk lærer og oversetter, og hjalp Giovanni Boccaccio med oversettelser av verkene til Homer .
Gresk-kalabrisk har aldri hatt en utbredt tradisjon innen musikk, selv om det i dag er mange lokale folkegrupper som synger på dette språket. I Bova Marina arrangeres vanligvis en årlig gresk-kalabrisk musikkfestival.
Over tid ble gresk-kalabrierne det glemte folket i Italia og Europa, til det punktet at folket og regjeringen i Hellas ikke var klar over deres eksistens. Deres "gjenoppdagelse", eller i det minste den økte bevisstheten om dem, skyldtes det bemerkelsesverdige arbeidet til den tyske filologen Gerhard Rohlfs , som ga et viktig bidrag til kunnskapen om gresk-kalabrisk.
Inspirert av Rohlfs innsats, søkte en gruppe universitetsstudenter ytterligere promotering av dette språket gjennom utgivelsen av en brosjyre med tittelen The Ionic . Dette var den første organiserte aktiviteten som hadde som mål å beskytte språket.
I 1970 lanserte denne gruppen en kulturforening kalt La Iónica, og brosjyren ble et magasin som inneholder poesi og prosa på både italiensk og gresk-kalabrisk. Den samme foreningen etablerte kontakter med gresktalende fra Grecìa Salentina , med sikte på å opprette UGIM (Union of Grekers of Southern Italy) for i fellesskap å beskytte tospråkligheten i regionen og for å be om formell anerkjennelse fra staten i slike områder, så vel som tospråklig veiskilt .
Etter eksemplet med La Iónica ble andre lokale foreninger lansert, som Zoí ce glossa (Liv og språk) i Reggio Calabria , Cinurio Cosmó (Ny Verden) og Jalò tu Vúa i Bova Marina, CUMELCA i Gallicianò og Roghudi og Apodiafázi (Soloppgang) ) i Bova Superiore.
Det er to aviser på gresk-kalabrisk: I Riza , som er trespråklig (italiensk, gresk-kalabrisk og moderne gresk) og utgis av foreningen Jalò tu Vúa, og CUMELCA. Den første er en kvartalspublikasjon, mens den andre utgis kvartalsvis, selv om publiseringstiden i realiteten er ganske uregelmessig. Regionstyret gir noe økonomisk støtte til disse publikasjonene.
På dette tidspunktet er det ingen radiostasjoner som sender på det gresk-kalabriske språket, hovedsakelig på grunn av krisen som ble rammet av lokale private radiostasjoner. Mellom 1977 og 1984, sammen med oppblomstringen av lokale stasjoner, pleide noen stasjoner å kringkaste noen programmer på språket. Blant disse programmene var Radio Antenna Don Bosco (i Bova Marina ), Radio San Paolo (i Reggio Calabria ) og RTM (i Mélito di Porto Salvo ).
Dette språket har aldri blitt brukt på TV .
Den greske regjeringen i Athen , gjennom SFEE (International Association of Grecophones), har etablert relasjoner med La Ionica (den joniske) og har offisielt invitert gresk-kalabriere til det årlige møtet som finner sted i Hellas . Ut over dette har ikke La Iónica fått mye hjelp fra myndighetene; faktisk har bevisstheten om problemet først virkelig dukket opp de siste årene.
Regjeringen i Calabria -regionen har oppmuntret til opplæring i dette språket i skolene, på en parallell måte som med det albanske språket , og har dermed fremmet tospråklighet. I 1993 opprettet regionen en Istituto Regionale Superiore di Studi Ellenófoni (Higher Regional Institute for Grecophone Studies) med base i Bova Marina.
Til tross for denne innledende aktiviteten har programmet ikke gjort store fremskritt på grunn av mangel på kvalifiserte lærere og det faktum at tospråklighet ikke er tilstede i administrasjonen. Fremgangen er svært liten, og for øyeblikket er det for eksempel bare byene Bova og Bova Marina som har tospråklige gateskilt.
Den langsomme nedgangen i bruken av det gresk-kalabriske språket skyldes hovedsakelig at befolkningen ser det som en dialekt , eller med andre ord, som en uttrykksform for de lavere klassene, noe som er typisk for analfabeter på landet. Mangelen på språklige registre (for eksempel bruk i andre miljøer enn familien) er den største hindringen for overlevelse.
Språket ble bevart mens befolkningen forble isolert i Aspromonte -fjellene . Etter migrasjonene fra disse områdene har dagens yngre generasjoner kun en helt grunnleggende kunnskap om språket, og utdanningsstandarder anbefaler bruk av andre språk, som italiensk, selv i daglig bruk.
Aktiviteten i utdanningsområdet, selv når den har støtte fra lokale administrasjoner og lovgivning som fremmer tilstedeværelsen av språket i klasserom og universiteter, er begrenset fordi lærere og veiledere med et tilstrekkelig nivå av gresk-kalabrisk ikke er tilgjengelig for å undervise i kurs. Den første aktiviteten har vært begrenset til tiltak fra kulturlag på lokalt nivå, med økonomisk støtte fra kommunale myndigheter.
Språkundervisningen har ikke fulgt et tospråklig format, men har blitt tilbudt som valgfag i grunnskolen, takket være økonomisk støtte fra den regionale regjeringen og EU. Elevtallet har uansett vært lavt.
Dessverre er undervisningen i gresk-kalabrisk ikke-eksisterende på ungdomsskolen, hvor det ville være mer nyttig og praktisk, og faktisk tilbyr kulturelle foreninger kurs for voksnes behov.