I historisk lingvistikk er kognater [ 1 ] de begrepene som har samme etymologiske opphav, men en annen fonetisk evolusjon og ofte også en annen betydning.
For eksempel er encyclopedia eller encyclopaedia (fra engelsk) en beslektet av encyclopedia (på spansk). Noen ganger kan lange rekker av beslektede termer skrives innenfor samme språkfamilie. For eksempel, blant de indoeuropeiske språkene har vi disse to seriene med kognater:
Likheten til de beslektede ordene fører ofte til feilaktige oversettelser, slik som engelske faktisk for "for øyeblikket", selv om det det betyr er "virkelig" eller "faktisk"; eller som policy , som ser ut til å bety "politi", når det faktisk betyr "regel". Disse begrepene kalles falske venner .
Ordet "cognate" er avledet fra det latinske cognatus , fra co- 'med', og -gnatus , natus , partisipp av det latinske verbet nascor 'å bli født'. Dens bokstavelige oversettelse ville være "slekt, med samme stamfar", "bekjente" eller "relatert av samme natur, karakteristiske eller analoge funksjon". [ 2 ]
Dubletter er tilfeller av to beslektede ord innenfor samme språk. [ 3 ] I de romanske språkene er tilfeller hvor ett av ordene er et resultat av suksessive transformasjoner fra latin gjennom århundrene ( patrimonialord , for eksempel ild ) vanlige, mens det andre er en gjeninnført kultisme fokus ) når begge kommer fra samme opphav: fokus , eller et lånord som selv kommer fra latin, som i spansk hip og cátedra (begge fra latin cathedra , men førstnevnte er en patrimonialisme og det andre en kultisme ), [ 3 ] eller et lån fra et annet språk, som i lek og opera ( opera kommer fra latin opera til italiensk).
Falske kognater er de ordene som ser ut til å ha en felles opprinnelse, men etter en språklig undersøkelse kan det fastslås at de ikke har noe forhold. Så, for eksempel, basert på overfladiske likheter, kan vi anta at det latinske verbet habēre og det tyske haben , som betyr "å ha," er beslektede, men det er de ikke. Hvis vi forstår hvordan begge språk utviklet seg fra proto-indo-europeiske røtter , vil vi se at de ikke kan være det: haben kommer faktisk fra proto- indo -europeisk *kap- 'å gripe', og dets faktiske latinske slektskap er capere ' å ta, fange'. Det latinske verbet habēre , derimot, stammer fra proto-indoeuropeisk *gʰabʰ- "å gi, å motta", så det er beslektet av det tyske verbet geben "å gi". Sammenlign på samme måte de engelske ordene gi og ha med de spanske haber og caber, avledet fra henholdsvis *gʰabʰ- og *kap- .
Likheten mellom ord på forskjellige språk er ikke nok til å vise at disse ordene er relatert til hverandre, på samme måte som bare ved fysisk likhet er det ikke mulig å fastslå om to personer har de samme genene. Etter tusener og tusenvis av år kan ord endre uttalen fullstendig, noe som gjør det vanskelig å identifisere dem: for eksempel ordet "hode", på engelsk head og spansk head er begge beslektninger avledet fra proto-indoeuropeisk *kapot , mens det engelske ordet over og det hebraiske a'var ikke.