tsjekkisk | ||
---|---|---|
Ceština, Cesky Jazyk | ||
talt inn |
Tsjekkia Slovakia | |
Region | Sentraleuropa | |
høyttalere | 12 millioner | |
Stilling | 73. ( Ethnologue , 2013) | |
Familie |
Indo -europeisk | |
Skriving | latinske alfabetet | |
offisiell status | ||
offiser i |
Tsjekkia medoffisiell i: Den europeiske union (2004) | |
Regulert av | Tsjekkisk vitenskapsakademi, tsjekkisk språkavdeling | |
koder | ||
ISO639-1 | cs | |
ISO639-2 | cze | |
ISO639-3 | ces | |
| ||
Det tsjekkiske språket ( autoglotonymer čeština, český jazyk ) er et vestslavisk språk som hovedsakelig snakkes i Tsjekkia , representert skriftlig ved bruk av det latinske alfabetet sammen med forskjellige diakritiske tegn .
Det tsjekkiske språket kan virke komplekst for de som lærer det som fremmedspråk; denne kompleksiteten skyldes, blant andre aspekter, dens morfologi . En annen særegenhet ved dette språket er den tilsynelatende friheten i syntaksen ; ofte er enhver organiseringsmulighet for vilkårene grammatisk akseptabel. Russisk er et av de slaviske språkene som deler disse egenskapene. På sin side gjør dets likhet med slovakisk det til et forståelig språk med det.
Det snakkes av det meste av befolkningen i Tsjekkia , i tillegg er det talere av dette språket fordelt på seks kontinenter (omtrent 13 millioner totalt). [ referanse nødvendig ]
Tsjekkisk er et av de vestslaviske språkene , sammen med polsk , slovakisk , kashubisk , pommersk og sorbisk i Tyskland (tysk: sorbische, selv om de kalte seg: serbi).
Oppfinnelsen av kavaleri, monterte bueskyttere av assyrerne, fanget fra innsjøene Van og Urmia, som allerede var store nok til å bære vekten til en bueskytter, for første gang. Mens assyrerne erobret den fruktbare halvmånen, ville stammene nord for Van- og Urmia-sjøene, som tok hester og øving av beredne bueskyttere, ekspanderte nordover med jernvåpen, hester og bueskyttere, de skytiske folkene, og deres maksimale forlengelse overlapper med de slaviske -talende folk.
Det tsjekkiske språket som andre indoeuropeiske språk er et bøyd språk , i substantivet og adjektivet skilles det opp til syv grammatiske tilfeller (se nedenfor), tre grammatiske kjønn (hankjønn, femininum og intetkjønn, i tillegg til særtrekk i animate versus inanimate) og to tall (entall og flertall).
Den grammatiske kasusen, som det skjer i andre indoeuropeiske språk, er fordelt ved tematiske deklinasjoner (det vil si den endelige lyden av roten eller den tematiske vokalen , sammen med kjønn og type animasjon, og indikerer hvilket morfologisk paradigme som presenterer ord). I substantivet og adjektivet skilles det mellom opptil syv forskjellige kasus, som vanligvis på tsjekkisk er nummerert fra 1 til 7 i henhold til følgende tabell:
saksnummer _ |
saksnavn _ |
eksempler |
---|---|---|
1 | nominativ | kdo, co 'hvem, hva' |
to | genitiv | koho, čeho 'fra hvem, fra hva' |
3 | dativ | komu, čemu 'til hvem, til hva' |
4 | akkusativ | koho, co (til) hvem, hva |
5 | vokativ | oslovujeme, fly meg |
6 | preposisjon/ ablativ |
kom, čem '(om) hvem, (om) hva' |
7 | instrumental | kým, čím '(med) hvem, (med) hva' |
I verbet er det et aspektsystem hvor det er en rotform for perfekte former og en annen rotform for uperfekte former.
Et kjennetegn ved tsjekkisk er at det tillater kompliserte konsonantgrupper, og fonetisk kan stavelseskjernen være okkupert av hvilken som helst væske, på grunn av at noen ord mangler riktige vokaler; altså, ztvrdl, scvrkl, prst (finger) ; sonoriteten til sonantene /l/ og /r/ dekker imidlertid vokalfunksjonen i disse ordene, og kan fungere som en stavelseskjerne. På den annen side har konsonanten /ř/ en fonetisk realisering som ser ut til å være unik for tsjekkisk og virkelig vanskelig å uttale for personer som ikke har morsmål. Det er en levende palatalvæske, det vil si at den er artikulert som de livlige av kastiliansk, med tungen på ganen. Et annet trekk ved tsjekkisk er at alle ord har en vekt på den første stavelsen.
Tsjekkisk har ti vokalfonem, fem korte vokaler og deres lange motstykker, følgende tabell viser hovedvokalallofonene:
kort | lang | |||||
---|---|---|---|---|---|---|
tidligere | sentral | seinere | tidligere | sentral | seinere | |
lukket | ɪi , y |
u u |
iː í, ý |
uː ú, ů | ||
åpen | ɛ og |
til å |
eller eller |
ɛːé _ |
aː á |
oː eller |
Grafemene < y, ý > representerer de manglende vokalene /ɨ, ɨː/ (disse vokalene endte opp med å bli forvekslet på moderne tsjekkisk med /i, iː/). Grafemet < ů > representerer en gammel diftong /ʊo/ som over tid ble forvekslet med /uː/. Konsonantbeholdningen er gitt av:
Leppe | Alveolar | Post -alveolær |
Palatal | Å forsikre seg om | glottal | |
---|---|---|---|---|---|---|
Nasal | m | n | ɲ | |||
Stoppe | p b | td _ | cɟ _ | k ( ɡ ) | ||
Affricate | ʦ ( ʣ ) | ʧ ( ʤ ) | ||||
Frikativ | ( f ) v | yz _ | ʃ ʒ | x | ɦ | |
r̝ | ||||||
Levende | ||||||
r | ||||||
Omtrent | han | j |
/r̝/ er en spesifikk alveolær sonorant som kan være stemmeløs eller stemme (som er to allofoner med samme fonem).
/ʃ/ er representert med bokstaven š /ʒ/ er representert med bokstaven ž /ɲ/ er representert med bokstaven ň /c/ er representert med bokstaven ť /ɟ/ er representert med bokstaven ď /ɦ/ er representert med bokstaven h /x/ er representert ved digrafen kap /ts/ er representert med bokstaven c /tʃ/ er representert med bokstaven č /dʒ/ er representert med digrafen dž /r̝/ er representert med bokstaven řDet tsjekkiske alfabetet er basert på det latinske alfabetet og inneholder følgende 34 bokstaver, ordnet alfabetisk:
abc č d ď efgh ch ijklmn ň opqr ř s š t ť uvwxyz žDet fonetiske systemet til det tsjekkiske språket er ganske komplekst. Vokaler har alltid to kvaliteter - lange eller korte (de første er merket med en akutt aksent og de andre har ikke denne akutte aksenten). I tillegg til tilden for å markere lange vokaler, bruker aksenten i alfabetet den inverterte circumflex eller háček for å indikere palatal kvalitet til konsonanter.
Bokstaver brukt i språket mangler i alfabetet
Á á – uttales som /aː/ "aa". É é - uttales som /ɛː/ "ee". Í í – uttales som /iː/ "ii". Ó ó - uttales som /oː/ "oo" Ú ú - uttales som /uː/ "uu". Ů ů - uttales som /uː/ "uu".Forskjellen mellom ú og ů er bare etymologisk, uttalen er den samme.
Ý ý – uttales som /iː/.y og i har alltid samme lyd, enten det er lang eller kort kvalitet .
Ě ě – uttales som [jɛ], hvis den finnes etter en m , leses den som "ñe".y - en kalles «den harde y» ( tvrdé y ) og i - en kalles «den myke i» ( měkké i ). Det skal bemerkes at det er visse konsonanter som alltid er skrevet med i -en, og det er andre som alltid blir fulgt av en y . Men det er også konsonanter som kan følges av noen av disse. Se flere "myke", "harde" og "tvetydige" konsonanter. Alt det ovennevnte skaper problemer for folk som ikke kan stavemåten sin godt. De bytter y og i .
Grupper av bokstaver og deres uttale. Følgende stavelser har en annen uttale enn spansk.
Med i og y di – uttalen er /ď + i/. For at /di/ skal leses, må dy skrives . ti – uttalen er /ť + i/. For at /ti/ skal leses, må ty skrives . ni – uttalen er /ñi/. For at /ni/ skal leses, må ny skrives .Merk: Legg merke til at "myk i" palataliserer den forrige konsonanten, mens "hard y" bevarer den.
med ě
dě – uttalen er /ď + e/.
tě – uttalen er /ť + e/.
ně – uttalen er /ñe/.
bě – uttalen er /bie/.
pě – uttalen er /foot/.
vě – uttalen er /vie/.
mě – uttalen er /mñe/.
Merk: Klyngene bě, pě, vě uttales bedre med tsjekkisk j som /bje/, /pje/, /vje/. Forskjellen er at når det uttales med i, dannes to stavelser, mens når det uttales med j, er det bare én stavelse, og det er riktig. Å uttale ě i dette tilfellet som dvs. "himmel" kan føre til uforstålighet fordi "ci-e-lo" har tre stavelser mens "cělo" bare vil ha to. Vær forsiktig med denne forskjellen.
Kassene på tsjekkisk er nominativ , akkusativ , genitiv , dativ , instrumental , lokativ og vokativ . Kjønnene er animate maskuline, livløse maskuline, feminine og intetkjønn.
Forkortelser ( m . maskulinum, f . femininum, n . intetkjønn, adj . adjektiv):
1. Jeden (maskulint), jedna (feminin), jedno (kastrat) 2. Dva (maskulint), dvě (feminint og intetkjønn) 3. Tri 4. Čtyři 5. Pět 6. Šest 7. Sedm /SEDUM/ 8. Osm /OSUM/ 9. Devět 10. Sett Ahoj : Hei Dobré ráno (Dobré ráno): God morgen / god morgen (om morgenen) Dobrý den (Dobrý den): God morgen, Hei (formell hilsen) Dnes : I dag År : Ja ne : nei Er du til pravda? : Det er sant? Já jsem... /ja: sɛm/: Jeg er...,jeg er... Hva gjør du? : Hvem er du? hva skal du? : Hva er det? Otec (m): Far Matka (f): Mor Syn (m): Sønn Dcera (f): Datter Sestra (f): Søster Bratr (m): Bror Škola (f): Skole Kava (f): Kaffe Pivo (n): Øl Chléb / Chleba (m): Brød Muž (m): Mann Žena (f): Kvinne Město (n): By Ulice (f): Gate