Hebraisk alfabet אָלֶף-בֵּית Alef -Bet | ||
---|---|---|
Fyr | abjad | |
Språk |
Hebraisk Jiddisch Judeo - Spansk mosarabisk | |
Epoke | 3. århundre f.Kr C. - tilstede | |
Tilstand | aktiv | |
Forgjengere |
hieroglyfer
| |
Brødre |
Nabataisk syrisk palmyrene Mandaean Brahmi Pahlavi Sogdian | |
Adresse | uhyggelig | |
Bokstaver |
א ב ג ד ה ו ז ח ט י כ ל מ נ ס ע פ צ ק ר ש ת | |
unicode |
U+0590 til U+05FF U+FB1D til U+FB4F | |
ISO15924 _ | Hebr | |
Det hebraiske alfabetet eller alfabetet , [ 1 ] noen ganger referert til med sin hebraiske form álef-bet [ 2 ] ( אָלֶף-בֵּית ), er serien dannet av de hebraiske konsonantene . Den består av 22 tegn, hvorav fem har en annen stavemåte på slutten av ordene. Det brukes til å skrive det hebraiske språket , jiddisk , og i mindre grad jødisk -spansk .
Alef-bet er riktig og opprinnelig en abjad , det vil si at den bare inneholder konsonanttegn. Den diakritiske tegnsettingen til masoretene brukes bare som et hjelpemiddel for å lære språket, siden det opprinnelige hebraiske språket – både moderne og eldgamle – ikke bruker det, det er leseren som gir det. Arkaisk hebraisk ble brukt fra det ble opprettet til patriarkene . Gammelt hebraisk dukker opp på kongenes tid ( Saul , David , Salomo , etc.), og kvadratisk eller moderne hebraisk dukker først opp i det 3. århundre f.Kr. c.
Det er den vanligste formen for skrift på hebraisk, inkludert på trykk og prosa . I sin tur, som på spansk, er det forskjellige bokstavstiler: blokk, trykk og kursiv eller håndskrevet stil. Nedenfor er de 22 bokstavene som utgjør aleph-bet, inkludert de fem bokstavene som utelukkende brukes på slutten av ord kalt sofit :
Tekster | א א | ב ב | ג ג | ד ד | ה ה | ו ו | ז ז | ח ח | ט ט | י י | כ כ |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Navn | Aleph (אל"ף) | Beth (בי"ת) | Gimel ( גימ"ל ) | Daleth ( דל"ת ) | Hei (ה"א) | Vav (ו"ו) | Zayn (זיין) | Jet (חי"ת) | Teth ( טי"ת ) | Yod (יו"ד) | Kaf (כ"ף) |
Uttale | /ʔ/ |
/b/, /v/ |
/g/, /ʤ/ |
/d/, /ð/ |
/h/ |
/v/, /β/, /o:/, /u:/, /w/ |
/z/, /ʒ/ |
/χ/, /ħ/ |
/t/ |
/j/, /i/, /y/ |
/k/, /x/ |
Tekster | ל ל | מ מ | נ נ | ס ס | ע ע | פ פ | צ צ | ק ק | ר ר | ש ש | ת ת |
Navn | Lamed (למ"ד) | Mem (מ"ם) | nonne (נו"ן) | Samech ( סמ"ך ) | Ayin (עי"ן) | Pei (פ"א) | Tzadi (צד"י) | Qof (קו"ף) | Resh (רי"ש) | Shin (שי"ן) | Tav (ת"ו) |
Uttale | /l/ |
/m/ |
/n/ |
/s/ |
/ʕ/ |
/p/, /ʔ/, /f/, /β/ |
/ʦ/, /tʃ/ |
/k/ |
/ʁ/ |
/ʃ/, /s/ |
/t/, /θ/ |
Det er 5 hebraiske bokstaver som er grafisk erstattet av andre med samme lyd og navn når de vises på slutten av et ord, kalt sofit . Ordet kamnafetz tjener til å huske navnene på de eksisterende fem sofit- bokstavene .
Tekster | ך ך | ם _ | ne _ | ף ף | ץ ץ |
---|---|---|---|---|---|
Navn | Kaf Sofit (כ"ף סופית) | Mem Sofit (מ"ם סופית) | Nun Sofit (נו"ן סופית) | Pei Sofit (פ"א סופית) | Tzadi Sofit (צד"י סופית) |
Uttale | /χ/ |
/m/ |
/n/ |
/p/, /ʔ/, /f/, /β/ |
/ʦ/, /tʃ/ |
Det brukes hovedsakelig som en metode for å lære det hebraiske språket og i poesi. Det brukes alltid når du skriver jiddisk .
Tekster | א | בּ | ב | g | גּ | ג׳ | d | דּ | ד׳ | h | og | וּ | וֹ | וו) , ו׳) | ז | ז׳ | ח | ט | י |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Navn | Aleph (אל"ף) | Bet, Vet (בי"ת) | Gimel ( גימ"ל ) | Daleth ( דל"ת ) | jeg har (ה"א) | Waw (ו"ו) | Zayn ( זי"ן ) | Jet (חי"ת) | Teth ( טי"ת ) | Yod (יו"ד) | |||||||||
Uttale | /ʔ/ |
/b/ |
/v/ |
/g/ |
/ʤ/ |
/d/ |
/ð/ |
/h/ eller /ʔ/ |
/v/ eller /β/ | /eller/ |
/enten/ |
/w/ |
/z/ |
/ʒ/ |
/x/ |
/t/ |
/j/ eller /y/ | ||
Tekster | יִ | כּ | k | ל | m | נ | s | ע | p | p | צ | צ׳ | ק | r | שׁ | שׂ | תּ | ת | ת׳ |
Navn | Yod (יו"ד) | Kaf (כ"ף) | Lamed (למ"ד) | Mem (מ"ם) | nonne (נו"ן) | Samekh (סמ"ך) | Ayn (עי"ן) | Pei (פ"א) | Tzadi (צד"י) | Kuf (קו"ף) | Resh (רי"ש) | Shin (שי"ן) | Taff (ת"ו) | ||||||
Uttale | /Yo/ |
/k/ |
/χ/ |
/l/ |
/m/ |
/n/ |
/s/ |
/ħ/ |
/p/ eller /ʔ/ |
/f/ eller /β/ | /ʦ/ |
/tʃ/ |
/k/ |
/ʁ/ |
/ʃ/ |
/s/ |
/t/ |
/θ/ |
Tekster | ך | ךּ | ם | ne | ף | ץ | ץ׳ |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Navn | Kaf Sofit (כ"ף סופית) | Mem Sofit (מ"ם סופית) | Nun Sofit (נו"ן סופית) | Pei Sofit (פ"א סופית) | Tsadi Sofit (צד"י סופית) | ||
Uttale | /k/ |
/χ/ |
/m/ |
/n/ |
/f/, /β/ |
/ʦ/ |
/tʃ/ |
Det er en enklere måte å skrive hebraisk på. Tilsvarer vår kursive bokstav.
kursiv hebraisk | |||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Hebraisk | א | ב | g | d | h | og | ז | ח | ט | י | slik |
kursiv hebraisk | |||||||||||
Hebraisk | ל | מם | nn | s | ע | פף | צץ | ק | r | ש | ת |
Det er semi-kursiv hebraisk.
Semikursiv hebraisk | |||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Hebraisk | א | ב | g | d | h | og | ז | ח | ט | י | כ ך |
Semikursiv hebraisk | |||||||||||
Hebraisk | ל | מ ם | נ ן | s | ע | פ ף | צ ץ | ק | r | ש | ת |
Symbol | Navn | IPA | translitterasjon | unicode |
---|---|---|---|---|
ְ | hun går | [e̞], Ø | ə, e, ', ingen | U+05B0 |
ִ | hiriq | [Yo] | Yo | U+05B4 |
ֵ | seire | [og] | og | U+05B5 |
ֶ | segol | [og] | og | U+05B6 |
ַ | lapp | [en] | en | U+05B7 |
ָ | kamatz | [en] | en | U+05B8 |
ֹ | Hallo m | [enten] | enten | U+05B9 |
ֹ | dager | [enten] | enten | U+05B9 |
ּ | dagesh | [b], [g], [d], [k], [p], [t] | b, g, d, k, p, t | U+05BC |
ּ | mappiq | [h] | h | U+05BC |
ֻ | kubutz | [eller] | eller | U+05BB |
ֿ | raphe | Dette symbolet brukes på bibelsk hebraisk og også på jiddisk . Det tjener til å skille p [p] fra פ [f]; også for å indikere stillhet i en bokstav som i ה eller א. | U+05BF | |
ׂ | shins poeng | [ʃ] | sh | U+05C1 |
ׁ | syndens punkt | [s] | s | U+05C2 |
På hebraisk har alle bokstaver en numerisk verdi, som kan sees i følgende tabell:
Tekster |
Verdi |
Tekster | Verdi | Tekster |
Verdi |
---|---|---|---|---|---|
א | 1 | י | 10 | ק | 100 |
ב | to | k | tjue | r | 200 |
g | 3 | ל | 30 | ש | 300 |
d | 4 | m | 40 | ת | 400 |
h | 5 | נ | femti | ך | 500 |
og | 6 | s | 60 | ם | 600 |
ז | 7 | ע | 70 | ne | 700 |
ח | 8 | p | 80 | ף | 800 |
ט | 9 | צ | 90 | ץ | 900 |
Jødisk kunst . Amsterdam synagogeklokke, 1700-tallet.
Francisco de Goya , "The Name of God", YHWH (יהוה), detalj av det hebraiske tetragrammet i trekant. [ 3 ] Representert i La Gloria , 1772. Basilica del Pilar , Zaragoza.
Hovedkilden til den hebraiske arven er Toraen , bevart i dette trykket av Lilien av dronningen av Shabbat , hvis kjole inkluderer tegnene som brukes av det hebraiske språket. [ 4 ]
Fire hebraiske bokstaver som antyder ordet "kjærlighet" (אהבה) på hebraisk. Robert Indiana , Ahavah , 1977. Israel Museum , Jerusalem .