I våre dager har Olav Engelbrektssons jordebok blitt et høyaktuelt tema i det moderne samfunnet. Dens innvirkning dekker flere områder, fra politikk til teknologi, inkludert kultur og økonomi. Flere og flere mennesker blir påvirket av Olav Engelbrektssons jordebok og dens innflytelse fortsetter å utvide seg i raskt tempo. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Olav Engelbrektssons jordebok og dens innvirkning på hverdagen vår. Fra dens opprinnelse til den nåværende utviklingen, inkludert dens mulige konsekvenser i fremtiden, vil vi ta for oss viktigheten av å forstå og analysere Olav Engelbrektssons jordebok i den nåværende konteksten.
Olav Engelbrektssons jordebok ble laget for erkebiskop Olav Engelbrektsson ca. 1533 under navnet Register paa Sancte Oluffs Ioerdher (Register paa St. Olavs Jorder). Jordeboken er en oversikt over eiendommer som tilhørte erkebispestolen i Nidaros, men registeret er på langt nær så fullstendig som Aslak Bolts jordebok fra omkring 100 år tidligere. Jordeboken oppbevares hos Riksarkivet.
Olav Engelbrektssons jordebok består av en samling med flere selvstendige opptegnelser som senere er sammenføyd til én bok, i motsetning til mange andre jordebøker, som er skrevet som sammenhengende verk. Boken dekker eiendommer i mesteparten av Trøndelag, men mangler fortegnelse over gods i Øynafylke og Namdalen.[1] Olav Engelbrektsson tok boken med da han flyktet til Nederlandene under reformasjonen i 1537. Olav døde i Lier i dagens Belgia året etter.[2] Jordeboken og resten av erkebiskopens arkiv ble senere ført til München, sammen med arkivet etter kong Christian II. Disse arkivsamlingene, kalt München-samlingen, ble utlevert til Norge i 1830. Der ble den først oppbevart hos Universitetets diplomsamling, for deretter å bli overført til Riksarkivet i 1847.[3]
Riksarkivet gav ut en trykt utgave av jordeboken i 1926.
Som angitt av 1926-utgaven.
Basert på kapittelet St. Olavs jord.