Kvenvær
Verden er full av mysterier og overraskelser, og Kvenvær er en av dem. I denne artikkelen vil vi utforske alt Kvenvær har å tilby, fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn. Med en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Kvenvær, for å få en helhetlig og berikende visjon. Gjennom disse sidene vil vi oppdage påvirkningene til Kvenvær i kultur, miljø, politikk og vitenskap, og tilbyr et objektivt og kritisk blikk som lar oss reflektere over dens betydning i samtidsverdenen.
Kvenvær er et sogn og et fiskevær i Hitra og en tidligere kommune i Sør-Trøndelag. Kommunen var en del av Hitra formannskapsdistrikt da dette ble opprettet i 1837 og omfattet dagens kommuner Hitra og Frøya. Kvenvær ble skilt ut fra Hitra 1. januar 1913 med 1 157 innbyggere, og var en egen kommune i nøyaktig 51 år.
1. januar 1964 ble Kvenvær slått sammen med Fillan, Hitra og Sandstad til den nye kommunen Hitra. Kvenvær hadde ved sammenslåingen 840 innbyggere.
Sognet inkluderer i tillegg til selve Kvenvær blant annet også Helsøysund og det tidligere kirkestedet Stein og andre nærliggende områder. Kvenvær var kommunsesenter i den tidligere kommunen fra 1913 til 1963.
Sognet inkluderer også en rekke fraflyttede øyer, der de største er øygruppen Bispøyan, dessuten Sæbuøya og Skårøya. På sistnevnte øy driver Hitra kommune Skårøya Leirskole. Mange av øyene har stor tilflyttning om sommeren. Den nærliggende Helgebostadøya var lenge fraflyttningstruet, men folketallet tok seg opp etter at en gammel kran fra det nå nedlagte Trondhjems Mekaniske Værksted ble ombygd til bru som knyttet øya til øya Hitra i 1983.
Kvenvær er det eneste fiskeværet på Hitra, men på stedet satses det nå mer på fisketurister enn fiske som direkte næringsvirksomhet.
Se også
Litteratur
- Atle Grimstad: «I utkanten». Utgitt av Fosen historielag, 2000. Handler om Sørhitra og Kvennværsområdet i siste halvdelen av 1900-tallet.