I dagens verden er Sparbyggjafylke et tema av stor relevans og interesse for mange mennesker. Enten på grunn av påvirkningen på samfunnet, påvirkningen på populærkulturen eller betydningen i historien, har Sparbyggjafylke blitt et diskusjons- og debattpunkt på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Sparbyggjafylke, fra opprinnelsen til dens relevans i dag. Vi vil analysere dens innvirkning på ulike områder, samt meninger og perspektiver til eksperter på emnet. I tillegg vil vi reflektere over rollen som Sparbyggjafylke spiller i menneskers daglige liv og dens potensial til å transformere verden i fremtiden.
Sparbyggjafylke (Norrønt: Sparbyggjafylkí) var ett av de åtte historiske fylkene i Trondheimen fra jernalderen til ut i middelalderen.
Forleddet i dette navnet er genitiv flertall av sparbyggjar 'bygdefolk fra Sparbu' - betydningen er altså 'sparbyggenes fylke'.
De historiske fylkene i Trondheimen var lokale rettsfellesskap med hvert sitt fylkesting. De ble dannet en gang i eldre jernalder eller begynnelsen av yngre jernalder.[1] De fire fylkene Øynafylke, Skøynafylke, Sparbyggjafylke og Verdølafylke utgjorde Inntrøndelag som hadde ting på Mære. Utsendinger fra de fire fylkene i Inntrøndelag og de fire fylkene i Uttrøndelag: Stjordølafylke, Strindafylke, Gauldølafylke og Orkdølafylke, møttes også til Frostating på Frosta. På 900-tallet ble også Nordmørafylke, Romsdølafylke og Naumdølafylke en del av Frostating.
Sparbyggjafylke bestod av følgende åtte skipreider[2]
I efri hálfa:
I neðri hálfa: