Grunneiendom
I denne artikkelen vil vi utforske i dybden Grunneiendom og dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. Fra dens relevans i historien til dens innflytelse på dagens samfunn, har Grunneiendom vært gjenstand for interesse og debatt over tid. Vi skal analysere hvordan Grunneiendom har formet mellommenneskelige relasjoner, teknologisk utvikling, politikk og kultur generelt. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke de mange fasettene til Grunneiendom og dens implikasjoner i samtiden. Denne artikkelen søker å gi en omfattende og berikende visjon av Grunneiendom, slik at leseren kan forstå betydningen og omfanget i den globale konteksten.
En grunneiendom er en geografisk del av landet som har et eget eierforhold. I vertikalplanet strekker en grunneiendom seg så langt oppover og nedover som den er praktisk nyttbar.
For å oppnå fullt rettsvern må eiendommen være registrert i matrikkelen. Den vil da være registrert med et unikt matrikkelnummer (i Norge: gårdsnummer og bruksnummer). Den kan da pantsettes, eller hjemmelen kan overføres til andre. Den har en verdi som kan realiseres ved et salg.
Hjemmelshaveren kan enten være en enkelt person, flere enkeltpersoner, et selskap (en juridisk enhet), en kommune, en privat eller offentlig institusjon eller staten.
En ny grunneiendom blir normalt etablert ved at det utføres en delingsforretning, og utarbeides et målebrev som beskriver grensene. Målebrevet blir tinglyst. I særlige tilfeller kan en ny grunneiendom også etableres ved et registreringsbrev.
En grunneiendom kan ha underenheter festenummer og seksjonsnummer.