I dagens verden er Vang prestegjeld (Hedmark) et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Med en gjennomslagskraft som strekker seg til ulike sider av hverdagen, har Vang prestegjeld (Hedmark) blitt et samlingspunkt for diskusjoner, debatter og refleksjoner. Enten det er spørsmål knyttet til helse, teknologi, politikk eller kultur, har Vang prestegjeld (Hedmark) klart å skape økende interesse blant mennesker i ulike aldre, yrker og kulturell bakgrunn. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de ulike aspektene som gjør Vang prestegjeld (Hedmark) til et relevant tema i dag, og utforske de ulike perspektivene og bidragene som dette emnet bringer til vår forståelse av verden rundt oss.
Vang prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Hamar domprosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet tidligere Vang kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Vang kirke.
Vang prestegjeld og dets sogn er nå en del av Hamar kirkelige fellesråd underlagt Hamar domprosti.
Ríðabú sókn á Heiðmǫrk[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Den antatt første Vang kirke, Vangs Clemenskirkia á Ríðabú[3], var opprinnelig en romansk steinkirke, trolig reist i første halvdel av 1100-tallet, med rektangulært skip og et smalere, tilnærmet kvadratisk kor og et kraftig tårn i vest.[4]
Den gamle kirken, som muligens hadde en forgjenger, var altså en steinkirke — trolig enskipet opprinnelig og påbygget tre ganger, slik at den etterhvert ble en korskirke. Den var viet til Sankt Clemens. Inntil Hamar domkirke ble ødelagt, var Vang kirke anneks til Hamar, og etter 1567 ble den sognets hovedkirke. Det ble sågar brukt stein fra domkirkeruinene til utbygging av Vang kirke.[5]
Vang prestegjeld går antakelig tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[6]
I Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574-77 omtales følgende kirker i prestegjeldet:
Vang prestegjeld dannet grunnlaget for Vang formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[8]
Hamar bispedømme ble skilt ut som eget bispedømme i 1864. Biskopen fikk sitt bispesete i Hamar som hadde fått bystatus i 1849. Hamar hadde imidlertid ingen kirke og hørte inn under Vang prestegjeld. Det var således Vang kirke som ble domkirke, og sognepresten i Vang, Paul Vinsnes, ble stiftsprost. Denne ordningen varte imidlertid bare i to år, inntil Hamar kirke ble vigslet og eget sogn i 1851.[9]
Øvre Vang fikk egen kirke i 1907.[10]
Vang prestegjeld som omfattet Furnes og Hamar sogn ble ved kongelig resolusjon av 28. mars 1908 med virkning fra 1. mai samme år delt i tre, ved at disse to sogn ble skilt ut som egne prestegjeld.[11]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[12]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[13]