Lom prestegjeld

I dagens artikkel skal vi snakke om Lom prestegjeld, et tema som har fått stor aktualitet i nyere tid. Lom prestegjeld er et tema som vekker stor interesse og har en dyp innvirkning på dagens samfunn. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Lom prestegjeld, fra dens opprinnelse og historie til dens innflytelse på samtidsverdenen. Vi vil analysere dens betydning og implikasjonene den har på ulike områder, samt dens mulige konsekvenser i fremtiden. Vi håper at denne artikkelen vil være en verdifull informasjonskilde for alle som er interessert i å bedre forstå Lom prestegjeld og dens betydning i dag.

Lom kirke

Lom prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Gudbrandsdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Lom kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Lom stavkirke.

Lom prestegjeld og dets sogn er nå en del av Lom kyrkjelege råd underlagt Nord-Gudbrandsdal prosti.

Historikk

Lóar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Lom prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]

I Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574-77 omtales følgende kirker i Lom Sogenn:

Lomb prestegjeld dannet grunnlaget for Lomb formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[5]

Ved kgl.res. av 4. august 1863 ble Skiager annekssogn, utskilt fra Lom prestegjeld og opprettet som Skjåk prestegjeld, gjeldende fra 13. desember 1863.[6]

Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[7]

Kirkesogn

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[8]

Referanser

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1900). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 47. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 46. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ (no) «Hove kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  6. ^ Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse. Christiania: Grøndahl. 1865. s. 690. 
  7. ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
  8. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.