Romsdal

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Romsdal fra ulike perspektiver, med sikte på å fordype seg i viktigheten og relevansen i dag. Dens innvirkning på forskjellige områder vil bli analysert, så vel som dens utvikling over tid. Nyere studier og forskning vil bli presentert som belyser Romsdal og dets implikasjoner for samfunnet. På samme måte vil mulige fremtidige implikasjoner bli diskutert og nye studieområder knyttet til Romsdal vil bli utforsket. Denne artikkelen søker å gi et helhetlig syn på Romsdal og fremme debatt om dens mening og betydning i samtiden.

For dalføret, se Romsdalen.
Romsdal uthevet i rødt.
Hans Strøms kart fra 1762 over Sunnmøre og Romsdal. Fogderigrensen tvers over Midøya («Mien») og over sørspissen av Harøya («Haröe») er inntegnet. Dette var grensen mellom Bjørgvin bispedømme, Nidaros bispedømme fra 1622 til 1983[1] og riksgrensen til Sverige i to år etter freden i Roskilde i 1658.[2]

Romsdal er et distrikt i den midtre delen av Møre og Romsdal fylke, mellom Sunnmøre i sørvest og Nordmøre i nordøst. Romsdal er omfatter Romsdalsfjorden med forgreninger og tilliggende landområder (inkludert dal- og fjellstrøk) samt øyene ved Romsdalsfjordens munning.[3][4][5] Distriktet omfatter fire og en halv kommune med til sammen 60 525 innbyggere[6] og 3 808 km²[7] som utgjør 22,8 % av folkemengden og 26,3 % av arealet i fylket.

Folk fra Romsdal kalles romsdalinger og snakker romsdalsdialekt som tilhører gruppen nordvestlandsk e-mål som også snakkes på Sunnmøre og i Fjordane. Romsdalsbunaden kommer fra området. De to byene i Romsdal er Molde og Åndalsnes.

Midøya var historisk delt mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdal der den sørlige delen av Midøya hørte til Vatne (senere Haram kommune). I middelalderen gikk Gulatingets nordgrense over Midøya. På nordsiden av øya snakkes det tradisjonelt romsdalsdialekt (med pronomenet «i» i førsteperson entall) og sunnmørsdialekt på sørsiden. Grensen gikk over Harøya slik at den sørlige delen av Harøya hørte til Haram kommune på Sunnmøre til 1965 da den ble overført til Sandøy kommune. Fra 1622 hørte Sunnmøre til Bjørgvin og Romsdal til Nidaros bispedømme.[1][8] Nordøyane regnes til Sunnmøre og inngår sammen med Sandøy fra 2020 i Ålesund kommune.[9][10] Mot Innlandet fylke grenser Romsdal til Lesja og Skjåk. Vannskillet mellom elven Rauma og Gudbrandsdalslågen går i Lesjaskogsvatnet øst for fylkesgrensen.[11][12]

Området som stort sett utgjør Møre og Romsdal fylke gikk under navnet Romsdals amt fra 1689 til 1919, oppkalt etter Romsdalen, det største dalføret i området i Romsdal distrikt, som i sin tur har navn etter elven Rauma. Fra 1919 hadde fylket navnet Møre og i 1935 ble Romsdal tatt inn i fylkesnavnet.[13][14] Avisa Romsdalsposten ble utgitt i Kristiansund og skiftet i 1986 navn til Nordmørsposten.[15]

Målføre

Romsdalsdialekten regnes som vestnorsk og har noen trekk felles med østlandsk og trøndersk.[16] Dialekten i Romsdal skiller seg fra dialekten på Nordmøre som har trøndersk preg og på Sunnmøre som er vestlandsk.[14] Romsdalsdialekt har tradisjonelt tjukk l, bare utviklet fra vanlig «l» (som i dal) og ikke for «-rd» som på i østnorsk. I romsdalsk blir det som var -rð på gammelnorsk uttalt som -r. Sunnmørsdialekt har ikke tjukk l. Palatalisering er utbredt som i Trøndelag og på Sunnmøre.[17][18] Romsdalsdialekt hører som sunnmørsk til de nordlige e-målene med for eksempel kaste og ikke a-ending (kasta) som lenger sør på Vestlandet.[16] Sunnmørsdialekt har til forskjell fra romsdalsdialekt rester av stungen d ved at for eksempel sau heter sauð eller saud.[19] Halvemål som skilte sunnmørsdialekt fra romsdalsk er stort sett forsvunnet.[20] Romsdalsdialekt har færre diftonger enn sunnmørsk. Pronomenet i første person entall er i noen som særmerker romsdalsk og skiller det fra sunnmørsk ej og nordmørsk æ (eller æg). I store deler av Romsdal brukes flertallsformen oss også som subjekt, i likhet med den nordlige Gudbrandsdalen og nordre Sunnmøre. En del pronomen har trykksvak og trykksterk variant. Hannkjønn tredjeperson heter han (eller hannj og hånå) når det uttales med ettertrykk, men forkortes til -nå eller -n når trykket er svakt.[21]

Geografi

Fjelltopper i Romsdalsalpene sett fra Moldefjorden/Romsdalsfjorden. Fra venstre Venjetindan, Karlskråtind og Romsdalshornet. Bilfergen MF «Tresfjord» (1991) på overfarten Molde-Vestnes

Ytterst mot havet landskapet er preget av skjærgården og strandflaten, øyene er flate som Gossa eller fjellendte med en brem av flatt land som Otrøya. Ved Hustadvika er det store, myrlendte flate områder. Fjellene lenger øst stiger til høyder på 1500 til nesten 2000 meter.[22] De høyeste fjellene ligger innenfor fjordbunnen og ved vannskillet mot Innlandet fylke og Sunnmøre. Trolltindene og Venjetindene ligger like innenfor fjordbunnen i Romsdalen og Isfjorden. På sørsiden av Romsdalsfjorden mellom Tresfjorden og Isterdalen er det alpine topper på 1000 til 1500 meter langs vannskillet mot Sunnmøre. På øyene når fjellene 500 og 700 meter.[23][24][25]

Største innsjø er Eikesdalsvatnet. Aursjøen som delvis ligger i Lesja er dannet av tre mindre vann ved regulering. De store høydeforskjellene og vassdragene i indre Romsdal utnyttes i Aura kraftverk, som er et av Norges største, og i Grytten kraftverk i foten av Romsdalshorn.[26]

Historie

Før sogneinndelingen ble innført på 1100-tallet var Romsdal administrativt inndelt i åttinger: Fanne (omkring Fannefjorden med dagens Molde), Eresfjord, Rødven, Romsdal (Romsdalen og Isfjorden), Voll, Vestnes, Sund (kystområdet med blant annet Fræna) og Våge (øyene i fjordmunningen).[27]

I 1801 hadde de tre delene («fogderiene») av Møre og Romsdal omtrent like stort folketall, i 1865 var Sunnmøre klart foran de to andre (og Ålesund hadde fått bystatus) og i 1980 hadde Sunnmøre over halvparten av fylkets befolkning.[28][29]

Romsdal fogderi tilsvarer omtrent middelalderens Raumsdølafylke eller Romsdølafylke.[30]

Kommuner

Romsdal er fra 2020 inndelt i fire kommuner, pluss Hustadvika kommune som ligger både i Romsdal og på Nordmøre. Ålesund kommune på Sunnmøre omfatter fra 2020 Sandøy kommune som tradisjonelt regnes som en del av Romsdal.

Nr Geografisk

beliggenhet

Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km² 		Målform Merknad
1502
Molde kommune
Molde kommune
  Molde Molde 32 816 1 503,36 Nøytral Omfatter tidligere Midsund og Nesset
1535
Vestnes kommune
Vestnes kommune
  Vestnes Vestnes 7 147 351,98 Nynorsk
1539
Rauma kommune
Rauma kommune
  Rauma Åndalsnes 7 299 1 502,14 Nøytral
1547
Aukra kommune
Aukra kommune
  Aukra Aukra 3 678 59,07 Nynorsk
1579
Hustadvika kommune
Hustadvika kommune
  Hustadvika Elnesvågen 13 437 521,9 Nøytral Omfatter også Eide i Nordmøre
1546
Sandøy kommune
Sandøy kommune
  Sandøy Steinshamn 1 270[31] 21,42 Nynorsk Tidligere kommune, del av nye Ålesund kommune fra 2020

Administrative inndelinger

Trollstigvegen i Rauma er en av landets mest populære turistveier.

Befolkningsutvikling

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Romsdal i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[32]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001
Aukra 361 467 702 1 019 2 374 3 034
Fræna 1 860 2 180 3 335 5 608 7 016 8 949
Midsund 601 750 1 122 1 634 2 162 1 954
Molde 2 514 2 934 5 010 6 146 12 576 23 876
Nesset 1 642 2 045 3 285 3 548 3 657 3 258
Rauma 2 723 3 306 5 573 6 007 8 100 7 392
Sandøy 324 403 602 1 096 1 935 1 309
Vestnes 1 262 1 521 2 553 3 849 4 905 6 447
Romsdal 11 287 13 606 22 182 28 907 42 725 56 219

Tettsteder

Molde, kjent som "Rosenes by", er fylkeshovedstaden i Møre og Romsdal. Her med utsikt fra Varden over byen og Romsdalsfjorden.
Åndalsnes i Rauma fikk bystatus i 1996. Her med Romsdalshornet og Trolltindan i bakgrunnen.

Tettsteder i Romsdal, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):[33]


( • Eide – 1 446 (Hustadvika) ligger i nordmørsdelen av kommunen Hustadvika som befolknings- og arealmessig hovedsakelig ligger i Romsdal )

Byer

  • Molde fikk bystatus første gang som ladested i 1614, og ble oppgradert til kjøpstad i 1742.
  • Åndalsnes fikk bystatus av egen kommune i 1996

Politikk

Stortingsvalgene 1906-1918

Romsdal var 3. valgkrets valgkrets av Romsdals amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[34] Romsdal valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Romsdal bestod av herredene Vestnes, Sylte, Eid, Vold/Voll, Grytten, Hen, Veø/Veøy, Eresfjord og Vistdalen, Nesset, Bolsø/Bolsøy, Akerø/Aukra til 1915 og Sandø til 1915 med rundt 21 000 innbyggere og 10 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett. I 1918 ble Aukra og Sandøy overført til Romsdals amts nyopprettede 4. valgkrets, Møre og Rauma. 3. valgkrets hadde da 17 700 innbyggere og 9 500 stemmeberettigede.[35][36]

Valgresultat

Valgår Venstre Høyre og Frisinnede Venstre Avholdspartiet Socialistene
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 1. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[37] 733 32,4% 1 494 46,1%
665
476(V og T)
217
87 		29,4%
21,1%
9,6%
3,8% 		1 385
354
 
  		42,7%
10,9%
 
 
1909[38] 716 25,2% 1 967 59,7% 623 22,0% 1 269 38,5% 591 20,8%
554
138
103
81 		30,9%
1912[39] 1 193 35,3% 1 539 51,9% 465
279(R og FV) 		22,0% 405 13,7% 217 6,4%
661
296
250 		19,6%
8,8%
7,4% 		988
 
  		33,3%
 
 
1915[40] 2 083 55,4% 592 15,8%
904
146 		27,9%
1918[41] 1 601(V og L) 44,6% 2 754 52,6% 88 2,5% 454 12,6%
1 441 40,1% 2 471 47,2%

Stortingsrepresentanter

Periode RepresentantLars Ottestad Parti Vararepresentant
1907–1909 Kaptein Ole Beyer Høstmark, Bolsø Venstre Lensmann O. H. Holm
1910–1912 Kaptein Ole Beyer Høstmark, Bolsø Venstre Gårdbruker Iver Andreas Rasmussen Ræstad, Akerø
1913–1915 Høyesterettsadvokat Birger Stuevold-Hansen, Bolsø Venstre Gårdbruker Iver Andreas Rasmussen Ræstad, Akerø
1916–1918 Gårdbruker og fisker Iver Andreas Rasmussen Ræstad, Akerø Venstre Gårdbruker Knut Johnsen Nerheim, Sylte
1919–1921 Fylkesagronom Olav Eysteinson Fjærli, Bolsøy Venstre Gårdbruker Lars Ottestad, Veøy

Referanser

  1. ^ a b Larsen 1977, s. 358.
  2. ^ Morten Sylvester (2008): Et sted må grensen gå. Spor, årgang 23, nr 1, hefte 45.
  3. ^ Thorsnæs, Geir (14. februar 2020). «Romsdal». Store norske leksikon. Besøkt 2. oktober 2020. 
  4. ^ Thorsnæs, Geir (14. februar 2020). «Romsdal». Store norske leksikon. Besøkt 19. februar 2020. 
  5. ^ Heggem, Asbjørn mfl (1962). Romsdal Sogelag Årsskrift 1962. Molde: Romsdal Sogelag. s. 49. «...men var et selvstendig område omkring Romsdalsfjordens munning, en kork på den flasken som kalles Romsdalsfjorden.» 
  6. ^ «Folkemengde og befolkningsendringer». ssb.no (på norsk nynorsk). 20. november 2019. Besøkt 20. november 2019. 
  7. ^ Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2016 Arkivert 18. oktober 2016 hos Wayback Machine.
  8. ^ Skrede, Lars Inge (25. august 2018). «Gode granner i grenseland». smp.no (på norsk nynorsk). Besøkt 17. januar 2020. «Helt tilbake til 1100-tallet finnes det omtale av ei grense ved Midøya, som skilte Gulatingslagdømmet fra Trøndelag. I flere hundre år gikk her også grensa mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdal - og mellom bispedømmene Bjørgvin og Nidaros.» 
  9. ^ «Forskrift om sammenslåing av Haram kommune, Sandøy kommune, Skodje kommune, Ørskog kommune og Ålesund kommune til Ålesund kommune». Lovdata. 19. desember 2017. Arkivert fra originalen 22. april 2019. Besøkt 14. november 2018. 
  10. ^ «Vedtak om grensejustering mellom kommunane Sandøy og Aukra» (PDF). Regjeringen. 2. juli 2018. 
  11. ^ «Rauma - elv». SNL. Besøkt 16. januar 2016. 
  12. ^ «103/3 Rauma». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 14. oktober 2021. 
  13. ^ Helleland, Botolv (1975). Norske stedsnavn/stadnamn. Oslo: Grøndahl. s. 72. ISBN 8250401042. 
  14. ^ a b Larsen 1977, s. 42.
  15. ^ Larsen 1977, s. 11.
  16. ^ a b Leitre, Arild (1981). Språket vårt før og nå: språkhistorie, norrønt, dialekter og nyislandsk. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205126860. 
  17. ^ Sandøy, Helge (1993). Talemål. Oslo: Novus. s. 124,129. ISBN 8270992062. 
  18. ^ Larsen 1977, s. 348.
  19. ^ Larsen 1977, s. 349.
  20. ^ Sørdal, Gøril Grov (19. mars 2010). «Vestlandsspråket som forsvann». NRK. Besøkt 2. oktober 2020. «- Dette var vanleg langs kysten frå Nordre Sunmøre til Øygarden i Hordaland. Ein fann det òg i indre deler av Nordfjord, men i dag er det lite att av halvemålet.» 
  21. ^ Larsen 1977, s. 352-356.
  22. ^ Larsen 1977, s. 74.
  23. ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo. 1959. 
  24. ^ Westavik, Per Arne (1995). Mellom bakkar og berg: en reise i Møre og Romsdal. Kristiansund: KOM forl. ISBN 8290823266. 
  25. ^ Norges fjellverden. Oslo: Det Beste. 1980. ISBN 8270101079. 
  26. ^ Austigard, Bjørn (1991). Til Eikesdalen: informasjonshefte for tilreisande. : Eikesdal bygdelag. ISBN 8290393385. 
  27. ^ Hansen, Margareth (2014). Fire kirkesteder i Romsdal. Bergen: Universitetet i Bergen. 
  28. ^ Norge. Oslo: Cappelen. 1986. ISBN 8202090059. 
  29. ^ https://snl.no/M%C3%B8re_og_Romsdal
  30. ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. 1950. 
  31. ^ Befolkning, 1. januar 2016. Statistisk sentralbyrå.
  32. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  33. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  34. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
  35. ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  36. ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  37. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  38. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  39. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  40. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  41. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 

Litteratur

Eksterne lenker