Verdal prestegjeld

I dagens verden er Verdal prestegjeld et relevant emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Verdal prestegjeld generert en rekke debatter og diskusjoner om dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Dens innflytelse strekker seg til flere felt, fra politikk og økonomi til kultur og samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Verdal prestegjeld i dybden, analysere dets mange fasetter og dets implikasjoner i dagens verden. Gjennom en helhetlig tilnærming vil vi prøve å belyse dette komplekse og dynamiske temaet, og tilby leseren et mer komplett og innsiktsfullt syn på Verdal prestegjeld.

Stiklestad kirke

Verdal prestegjeld var var et prestegjeld tilhørende Sør-Innherad prosti. Det omfattet sogn i Verdal kommune i Nord-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Stiklestad kirke.

Verdals kirkesogn er nå en del av Verdal kirkelige fellesråd, og underlagt Stiklestad prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Historikk

Stiklastaðir eller Veradalr sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Verdal prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]

I Reformatsen 1589:[4]

Der wdi Werdall Præstegjeld werritt syv kircker iblantt huilcke fire, som ere Aulle, Wdskin, Lyngs och Lechlems kircker findis som icke behoff giøris att holdes her effter wed lige, effterdi de ligge neer op till de andre kircker. Thi huffue vij lagtt deris menigheder till neste kircker ,, och skall her effter gielditt betienis med tho prester vdi de kircker som igien bliffuer. Sogneprestens befaling var Wdi Stickelstad hoffued kircken skall skie tieniste huer hellige dag. En kapellan skulle forrette Wdi Wocku tri hellige dage effter huer andre och den fierde hellig dag wdi Halle kircke .

På moderne språk, så hadde Verdal prestegjeld i 1589 intet mindre enn syv kirker, hvilket det ikke lenger var behov for Uglen, Auskin, Lyng og Leklem kirker. De tre kirkene som fortsatt skulle brukes, var Stiklestad hovedkirke og annekskirkene Vuku og Hallan (Vinje), og skulle betjenes av to prester. Verdal sognekall var inntil biskop Hagerups død (15. april 1743) lagt til lektoratet i Trondhjem, men ved kgl.res. av 21. juni 1743 ble Verdal et selvstendig kall med sogneprest for Stiklestad og residerende kapellan i Hallan. Hallan kirke brant ned etter lynnedslag i 1817, og ny kirke for sognet ble bygd på Vinne.[5]

Værdalen prestegjeld dannet grunnlaget for Værdalen formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]

Ved kgl.res. av 11. juni 1898 ble det tillatt å oppføre en kombinert kapell- og skolebygning for Vera i Vuku sogn, der det alt i 1877 var tillatt å anlegge en kirkegård.[5]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]

Menigheter

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]

Referanser

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1903). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 117,122. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 112. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 47-54. ISBN 8270612960. 
  5. ^ a b Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag, arkivverket.no
  6. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  7. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  8. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.