Vik prestegjeld

I denne artikkelen vil vi analysere relevansen av Vik prestegjeld i den nåværende konteksten, og utforske dens implikasjoner på ulike områder. Vik prestegjeld har vært et interesse- og studieobjekt i lang tid, og dets innflytelse fortsetter å være anledning til debatt og refleksjon. Opp gjennom historien har Vik prestegjeld spilt en grunnleggende rolle på ulike områder, fra politikk til kultur, teknologi og samfunnet generelt. I denne forstand er det avgjørende å forstå viktigheten av Vik prestegjeld i dagens verden, så vel som dets potensial til å forme fremtiden. Gjennom en dybdegående og tverrfaglig analyse har denne artikkelen som mål å belyse relevansen av Vik prestegjeld i dag, og tilby et kritisk og reflektert blikk på dens innvirkning og mulige langsiktige implikasjoner.

Se også: Sømna prestegjeld
Vik kirke

Vik prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Ytre Sogn prosti. Det omfattet sogn i tidligere Vik kommune i Sogn og Fjordane fylke, og hovedkirken var Vik kirke.

Viks kirkesogn er nå en del av Vik kirkelige fellesråd, og underlagt Sogn prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.

Historikk

Hoprustaðir sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Vik prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden,[3] og besto fra denne tiden av hovedsognet Hopprekstad med Hove, Arnafjord, Kvamsøy og Kyrkjebø annekssogn.[4]

Ved kgl.res. av 18. desember 1807 ble Klævold lagt som annekssogn til det nye Ladvik prestegjeld.[1]

Vik prestegjeld dannet grunnlaget for Vig formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[5]

Ved kgl.res. av 11. desember 1875 ble de to gamle sognene Hoprekstad og Hove ble i 1877 slått sammen til Vik sogn.[1]

I forbindelse med endringene i kommunegrensene mellom Balestrand og Vik kommuner, ble også prestegjeldsgrensene justert tilsvarende gjeldende fra 1. januar 1964. Således ble Vagnsnes sogn på sydsiden av Sognefjorden overført fra Balestrand prestegjeld til Vik, mens Kvamsøy sogn på nordsiden av Sognefjorden overført fra Vik til Balestrand.[6] 1. august 1999 ble Feios og Fresvik overført fra Leikanger prestegjeld til Vik.[7]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]

Kirkesogn

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[9]

Referanser

  1. ^ a b c Rygh, O. (Oluf) (1919). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 150,158. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 84. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane, arkivverket.no
  5. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  6. ^ «Sogn og Fjordane 1963.09.23». Norge;Vestland;;Sogndal;;;;. 1963. s. 1. 
  7. ^ Leikanger kyrkje: frå mellomalderen til idag, side 53
  8. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  9. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.