Dovre prestegjeld
I dagens sammenheng har Dovre prestegjeld blitt et aktuelt tema av stor interesse for samfunnet. Over tid har Dovre prestegjeld fått betydning og har generert stor gjennomslagskraft på ulike områder, fra politikk til teknologi. Derfor er det avgjørende å fullt ut utforske alle dimensjonene og konsekvensene som Dovre prestegjeld har i vår moderne verden. I denne artikkelen vil vi fordype oss i analysen og studien av Dovre prestegjeld, og ta for seg dens opprinnelse, evolusjon og dens innflytelse i forskjellige sektorer. Videre vil vi reflektere over fremtidige implikasjoner som Dovre prestegjeld kan ha på samfunnet og hvordan disse best kan ivaretas.
Dovre prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Gudbrandsdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Dovre kommune i Oppland fylke, og hovedkirken var Dovre kirke.
Dovre prestegjeld og dets sogn er nå en del av Dovre kirkelige fellesråd underlagt Nord-Gudbrandsdal prosti.
Historikk
Dofra sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Dovre antas å være lagt under Lesja i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
Ved kgl.res. av 25. juli 1860 ble annekssognene Dovre og Øvre Folldal fraskilt Lessøe og opprettet som eget sognekall, gjeldene fra 1. januar 1861.
Ved kgl.res. av 10. juli 1862 ble Lille-Elvedalen sogn sammen med Nedre Folldal fraskilt Tynset prestegjeld og opprettet som Lille-Elvedalen prestegjeld, gjeldende fra 1. januar 1863. Samtidig ble Øvre Folldal forent med Nedre Folldal til Folldal sogn som ble lagt til Lille-Elvedalens prestegjeld.[4]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[5]
Kirkesogn
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[6]
Referanser
- ^ Rygh, O. (Oluf) (1900). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 1.
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 46.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Prestegjeld og sogn i Oppland, arkivverket.no
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.