| koreanske tegn | ||
|---|---|---|
| Fyr | logografisk | |
| Språk | koreansk | |
| Epoke |
4. århundre – 20. århundre Foreløpig lite brukt | |
| Forgjengere |
kinesiske karakterer
| |
| Brødre | Kanji , Tradisjonell , Forenklet , Chữ Nôm , Kitan , Yurchen | |
| I slekt | Hangul | |
| Bokstaver | gukja | |
Hanja ( Hangul 한자 ; Hanja漢字; McCune - Reischauer hancha ; bokstavelig talt " Han - tegn "), noen ganger oversatt som kinesisk - koreanske tegn , er navnet gitt til sinogrammer ( tradisjonell kinesisk漢字; forenklet kinesisk ,汉字; pinyinì , h )nà på koreansk men mer spesifikt refererer det til kinesiske tegn som koreanere lånte og innlemmet i språket deres, og endret uttalen deres . I motsetning til japanske kanji- tegn , hvorav noen er forenklet, er nesten alle hanja identiske med tradisjonell kinesisk hanzi , selv om noen skiller seg noe fra den tradisjonelle formen i strekrekkefølge (for eksempel er tegnene Chinese教and研skrevet敎and硏, henholdsvis , i Hanja). Hanja-mal eller hanja-eo er ordene som kan skrives med hanja, mens hanmun (i hangul , 한문 ; i hanja ,漢文) refererer til det klassiske kinesiske skriften , selv om hanja noen ganger brukes løst som et synonym for disse andre begrepene .
I dag brukes ikke hanja til å skrive ord av innfødt opprinnelse, og heller ikke av kinesisk opprinnelse.
En hoveddrivkraft for introduksjonen av kinesiske tegn i Korea var spredningen av koreansk buddhisme . Den viktigste kinesiske teksten som introduserte hanja til Korea, var imidlertid ikke en religiøs tekst, men snarere den kinesiske teksten, Cheonjamun .
Det var andre systemer, utviklet tidligere, for å bruke de forenklede kinesiske tegnene til å transkribere koreansk fonetisk:
Hanja var det eneste koreanske skrivemediet inntil kong Sejong av Joseon oppfant Hangul-alfabetet på 1400-tallet . Men selv etter oppfinnelsen av hangul, fortsatte de fleste koreanske lærde å skrive ved å bruke hanmun.
Det var først på 1900-tallet at hangul i stor grad fortrengte bruken av hanja. Offisielt har hanja ikke blitt brukt i Nord-Korea siden juni 1949 (og i tillegg er alle tekster skrevet horisontalt i stedet for vertikalt), fordi Kim Il-sung anså det som en konsekvens av den japanske okkupasjonen og en hindring for evnen til å lese og skrive. Også mange kinesiske lånord har blitt erstattet med ord med opprinnelig opprinnelse.
Hver hanja består av en av 214 radikaler og noen ganger ett eller flere tilleggselementer. De aller fleste av dem bruker tilleggselementene for å indikere karakterens uttale, men noen hanja enn en annen er rent piktografisk og uttales annerledes.
På moderne koreansk, når en hanja vises i et ord eller som et fullverdig ord, uttales det alltid på samme måte. Men for å inkludere karakterene refererer karakterordbøker og skolebøker til hver karakter, ikke bare etter hvordan den ser ut, men også etter betydningen . En slik lesning, som gir betydningen og lyden til karakterene, kalles eumhun (음훈; 音訓; ifølge 音 "lyd" + 訓 "mening", "læring").
I moderne koreanske ordbøker er alle oppføringer for ord av kinesisk-koreansk opprinnelse skrevet ut i Hangul og sortert i Hangul-rekkefølge; følgende hanja-form umiddelbart i parentes (en lignende praksis finnes i japanske ordbøker ). Dette forhindrer tvetydigheter og fungerer også som etymologi, siden hanja-betydningen og det faktum at ordet består av hanja ofte er med på å inkludere ordets opprinnelse.
Eksempler på hvordan hanja kan bidra til å rydde opp i tvetydighetene til mange homonymer som er stavet 수도 ( sudo ) i Hangul: