I Suzhous artikkel vil vi utforske et fascinerende tema som har fanget interessen til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Enten du leter etter informasjon om Suzhou eller bare ønsker å utdype kunnskapen din, vil denne artikkelen gi deg en detaljert og omfattende oversikt over emnet. Fra opprinnelsen til den nyeste forskningen og trendene, vil jeg ta deg med på en reise gjennom de viktigste og mest fascinerende aspektene ved Suzhou. Gjør deg klar til å fordype deg i en verden av oppdagelse og læring mens vi utforsker dette spennende emnet sammen.
Suzhou (forenklet kinesisk: 苏州; tradisjonell kinesisk: 蘇州; pinyin: Sūzhōu; gammelt navn: 吳; suzhoudialekt: ) er en by på prefekturnivå i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Byen ligger 90 km vest for Shanghai. Befolkningen innen bygrensene anslås (2004) til 1 150 000, men hele prefekturet har 5,21 millioner innbyggere.
Prefekturet grenser i vest til Taisjøen og prefekturet Wuxi. I nord over elven er Nantong, og i øst er Shanghai.
Tre av byens landemerker er Panporten, Ruiguangpagoden og Wuportbroen.
Suzhou består av seks bydistrikter og fem byfylker:
Suzhou er Wu-kulturens vugge og en av de eldste byene ved Yangzielvens nedre løp. Omkring 500 år før Kristus, mot slutten av Shang-dynastiet, bodde det her stammefolk som gikk under fellesbetegnelsen «Gou Wu». I 514 f.Kr., i Vår- og høst-perioden, etablerte kong Helu av Wu det som senere skulle bli kalt Suzhou. Han kalte byen «Helus store by». I 496 ble kong Helu begravd i Huqiu (Tigeråsen) her. I 473 ble Wu beseiret av Yuekongedømmet, et østenforliggende rike. Men allerede i 306 f.Kr. ble Yue oppslukt av Chu-kongedømmet, og dermed var Suzhous første gullalder over. Under Qin-dynastiet var byen rett og slett bare et fylke ved navn Wu. Xiang Yu gikk til opprør her i 209 f.Kr.; Qindynastiet ble styrtet.
Under Sui-dynastiet fikk byen navnet Suzhou (i 589).
Da Kinas Store kanal (Keiserkanalen) var fullført, hadde Suzhou fått en overordentlig strategisk betydning handelsmessig. Den ble en av de mest fremtredende industrielle og merkantile sentra i den sørøstlige kystregion.
Under Tang-dynastiet konstruerte i 825 Bai Juyi, en stor dikter, Shantangkanalen som forbandt byen med det nærliggende Huqiu. I 1035 ble Konfuciustempelet grunnlagt.
I februar 1130 kom jin-hæren fra nord og plyndret, ødela og slaktet ned befolkningen, og i 1275 fulgte mongolenes invasjon med nye alvorlige ødeleggelser, blant annet av kongebyen (innerst i den muromkransede bykjernen, ødelagt tidlig under Ming-dynastiet i 1367).
Men etterhvert kom byen til hektene igjen, og blomstret på nytt senere i Ming-perioden og under Qing-dynastiet. Men i 1860 ble den rammet av nye katastrofer under Taipingopprøret. Taipingerne inntok byen, og den forble på deres hender til november 1863 da Den alltid seierrike hær under Charles Gordon gjenerobret den.
Den ble også hardt rammet da japanerne invaderte i 1937.
Fra 1950-tallet har det pågått omfattende restaurering og gjenoppbygging. I 1981 ble Suzhous gamleby designert som en av de fire kinesiske byer som skulle prioriteres høyest hva gjaldt vern om deres historiske og kulturelle arv. De andre tre byene var Beijing, Hangzhou og Guilin.
I byen ligger også Baodai-broen som ble bygd i 806.
Byen ligger ikke bare ved Keiserkanalen og ved Kinas viktigste naturlige vannvei Yangtze, men er også stoppested på den viktige jernbanelinen Jinghubanen som løper fra Beijing til Shanghai via blant annet Tianjin, Jinan og Nanjing.
Beijing-Shanghai høyhastighetstog har også stoppested her.
Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Ürümqi.
Hovedkvarteret til bussprodusenten Higer ligger i Suzhou.