Ensartet tyrkisk alfabet

Det turkiske uniformalfabetet var et latinbasert alfabet som ble brukt av de turkiske folkene i Sovjetunionen på 1930-tallet (se latinsk alfabet#Utvidelse av det latinske alfabetet ). Alfabetet brukte Yañalif- stavemåtene som dermed ble en del av det ensartede alfabetet. Det ensartede alfabetet brukte de latinske bokstavene, bortsett fra "w". Noen ekstra stavemåter ble introdusert i alfabetet.

Rådet for tyrkisktalende staters alfabet

Store bokstaver	EN	EN	B.	C	Ç	D	OG	F	G	Ğ	H	Yo	YO	J	K	L	M	N	Ň	ENTEN	ENTEN	P	Q	R	ja	Ş	T	ELLER	ELLER	v	W	X	Y	Z
Små bokstaver	en	en	b	c	ç	d	og	F	g	ğ	h	Yo	Yo	j	k	han	m	n	ň	enten	enten	s	hva	r	s	ş	du	eller	eller	v	w	x	Y	z

Eksempler på alfabeter brukt mellom 1922 og 1940

« Jeni Jol » (ny vei), det latinske alfabetet for de tyrkiske folkene i det russiske imperiet (Aserbajdsjan, 1922-1929): Аа, Bb, Сс, Çç, Dd , Ее, Ə ə, Ff, Gg, Ƣ ƣ , Нh, Xx, İi , Jj, Kk, Qq, Ll, Mm, Nn, Oo, Ɵ ɵ, Pp, Rr, Ss , Ş ş, Tt, Uu, Yy, Vv, Zz, Ƶ ƶ, Ь ь
« Caññı Karaçaj-Malqar Elible » (nytt alfabet av Karachai-Malkar), versjon av den forrige for folk i Kaukasus mellom 1924 og 1940: Aа, Bʙ, Сс, Çç, Dd, Ее, Ff, Gg, Ƣƣ, Нh, Xx, İi, Jj, Kk, Ll, Mm, Nn, N̡n̡, Oo, Œ œ, Pp, Qq, Rr, Ss, Š š, Tt, Uu, Vv, Xx, Yy, Zz, Ƶƶ, Ьь
« Caññı Malxar Alifbi » (nytt Malkar/Balkar-alfabet), versjon av den forrige for Balkar -språket mellom 1928 og 1940: Аа, Bʙ, Сс, Çç, Dd, Ее, Ff, Gg, Ƣƣ, Нh, Xx, İi, Jj, Kk, Qq, Ll, Mm, Nn, N̡n̡, Oo, Ɵɵ, Pp, Rr, Ss, Šš Tt, Uu, Vv, Yy, Zz, Ьь
« Birleşik Türk Əlifbası » (uniformt tyrkisk alfabet), det grunnleggende alfabetet for de ikke-slaviske folkene i Russland (aserbajdsjansk stil, 1929-1939): Аа, Bb, Сс, Çç, Dd, Ее, Əə, Ff, Gg, Ƣƣ, Нh, Xx, İi, Jj, Kk, Qq, Ll, Mm, Nn, Oo, Ɵɵ, Pp, Rr, Ss, Şş, Tt, Uu, Yy, Vv, Zz, Ьь
« Janalif » (nytt alfabet), tatarisk latinsk alfabet basert på det tyrkiske uniformalfabetet mellom 1929 og 1939: Аа, Bb, Сс, Çç, Dd, Ее, Əə, Ff, Gg, Ƣƣ, Нh, Xx, İi, Jj, Kk, Qq, Ll, Mm, Nn, N̡n̡, Oo, Ɵɵ, Pp, Rr, Ss Şş, Tt, Uu, Ƴƴ, Vv, WW, Zz, Ьь

Eksempler på moderne alfabeter siden oppløsningen av Sovjetunionen (fra 1991 til i dag)

Aserbajdsjan : Første versjon av « Yeni Türk Älifbası » (nytt tyrkisk alfabet) fra 1991 til 1992: Аа, Ää, Bb, Сс, Çç, Dd, Ее, Ff, Gg, Ğ ğ, Нh, Xx, Iı, İi, Kk, Qq, Ll, Mm, Nn, Oo, Öö, Pp, Rr, Ss, Şş , Tt, Uu, Üü, Vv, Yy, Zz
Tatarstan : « Yañi Tatar Älifbası » (Nytt tatarisk alfabet) siden 2002: Аа, Ää, Bb, Сс, Çç, Dd, Ее, Ff, Gg, Ğğ, Нh, Xx, Iı, İi, Íí, Jj, Kk, Qq, Ll, Mm, Nn, Ññ , Oo, Öö, Pp, Rr, Ss, Şş, Tt, Uu, Üü, Vv, WW, Yy, Zz Merk: Bokstaven Ä ble offisielt innlemmet i 2002. Mellom 2001 og 2002 ble bokstaven Ə brukt i stedet.
Bashkortostan : « Yañi Başqırt Əlifbası » (Nytt Bashkir-alfabet) utviklet fra tatarisk, brukt siden 2002: Аа, Bb, Сс, Çç, Dd, Ее, Əə, Ff, Gg, Ğğ, Нh, Xx, Iı, İi, Íí, Jj, Kk, Qq, Ll, Mm, Nn, Ññ, Oo, Öö, Pp, Rr, Ss, Şş, Tt, Uu, Üü, Vv, WW, Yy, Zz, Ź ź

Yakovlev NF "Utvikling og nåværende problemer med latiniseringen av alfabeter" , "Revolusjon og skriving", nr. 2, 1936, s. 25–38 (på russisk) Н.Ф. ЯКОВЛЕВ: «О развитии и очередных проблемах латинизации алфавитов», Революция и сьменность, 6,,1 No. 25–38
Türk Keneş og Türk Dünyasının 34 Harfli Ortak Alphabet Sistemi - Abdülvahap Kara
Proceedings of the International Symposium of Contemporary Turkish Alphabet (Milletlerarası Çağdaş Türk Alfabeleri Sempozyumu Bildirisi), 18-20 Kasım 1991, İstanbul, M.Ü. Türkiyat Araştırmaları Enstitüsü, 1992.