Zahara de la Sierra

Zahara de la Sierra er en spansk kommune i provinsen Cádiz i Andalusia . Det ligger i sentrum av naturparken Sierra de Grazalema , helt nordøst i provinsen, nærmere bestemt ved foten av Sierra del Jaral, mellom elvene Guadalete og Bocaleones, og ved bredden av reservoaret Zahara-El Gastor. . Det er en del av Ruta de los Pueblos Blancos , hvorfra vi kan betrakte storslått utsikt over omgivelsene: mot nord, Algodonales og Sierra de Líjar; i vest, Arroyo de Bocaleones og Sierra Margarita (Prado del Rey og El Bosque); i sør, Arroyomolinos, Monte Prieto, Sierra Blanquilla - Puerto de las Palomas- og Sierra del Pinar (Grazalema); og i øst, Algarín-klippen (El Gastor). I 2018 hadde den 1400 innbyggere. [ 1 ] Dens overflateutvidelse er 72,48 km² og den har en tetthet på 19,54 innbyggere/km². Dens geografiske koordinater er 36°49'39″N 5°26'33'O. Den ligger i en høyde av 500 meter og 124 kilometer fra provinshovedstaden Cádiz.

I utgangspunktet lever byen av landbruk og bygde- og opplevelsesturisme. Det er et velkjent reisemål for utøvere av fotturer, klatring, grotting, kajakkpadling , sykling, ridning, 4x4 eller arkeologiske idretter.

Historikk

Dens historie går tilbake til antikken, men det var i middelalderen da den fikk betydning da den ble en viktig muslimsk enklave, erobret av de kristne i ferd med å erobre kongeriket Granada . Det er for tiden en av de mest betydningsfulle byene på Ruta de los Pueblos Blancos .

Opprinnelsen til navnet

Det offisielle navnet er "Zahara", uten tillegg. Den er ofte ledsaget av tillegget "de la Sierra" for å skille den fra den andre byen Zahara de los Atunes i Cadiz.

Rodrigo Caro mente at denne populasjonen var den eldgamle Lastigi nevnt av Plinio blant de fra Celtic Beturia : P. Hierro og Cean Bermúdez fulgte ham; men det er en feil og etternavnet til Turostanos, som i sistnevnte er gitt til kelterne i Beturia, er absolutt ukjent i gammel geografi og historie. Lastigi reduseres best av de lærde Cortés til Castuera; og formodningen til Cortés selv om identiteten til den nåværende v. er fortsatt meget plausibel. av Zahara og ca. kalt Regia av den nevnte Plinius, som teller blant de konv. Jurídico de Cádiz utmerket seg med den gamle Lazio-jurisdiksjonen. Den meget sterke posisjonen til Zahara er den mest passende for en betydelig by på den tiden, og indikasjonene til den gamle Regia motsier ikke denne korrespondansen; selv om vi ikke gir like mye verdi som sa Mr. Cortés til sononymien som han har til hensikt å finne mellom stemmene Zahara og Regia. Den første er arabisk i all sin renhet og betyr riktig blomst, denne enkle forklaringen av navnet unnskylder den avrundede deduksjonen av hebraisk som lærdommen til Mr. Cortes har nådd. Denne Zahara er ikke den berømte som ble grunnlagt av Nars Ledin Alá: den var et veldig rikt palass, og dette en viktig festning. Rundt år 1282 ble kongen av Marokko og kongen av Castilla, Alfonso el Sabio , sett i den . Den ble vunnet av spedbarnet Fernando i 1407. Den 27. desember 1481 gjenvunnet saracenerne den ved overraskelse, og herfra ble anledningen tatt for krigen i Granada: i 1483 ble den gjenerobret av Rodrigo Ponce de León , markis av Cádiz , som siden den gang har blitt titulert Marquis of Zahara.

Steiger sier i sitt arbeid Contribution to the phonetics of Hispano-Arabic and of the Arabisms in Ibero-romance and Sicilian , at Zahara kommer fra den arabiske sahraen . Denne forfatteren dokumenterer sáfaro på gammelportugisisk med betydningen ukultivert, vill, steril og sáfara som sáfaro land, penhasco , gammel spansk çafara . I følge Wilhelm Giese bekrefter etymologien til sahra fullt ut det foregående og fortsetter med å si at på andalusisk arabisk vil betydningen av gold, ørken (ifølge gamle portugisiske former avledet fra det) senere referere til steinete , i forhold til fjellet med steinete topper over den, som den urbane delen av Zahara er bygget.

Merkelig nok, i Alpujarra i Granada, i Trevélez , beskrives kamille som samles i fjellene som Zahareña (som i Zahara kalles kamillebasta). Dessuten, og uten å forlate Granada, er en av de mest robuste rutene i Sierra Nevada gitt navnet Zahareña på det enorme kartet over alle de skibare rutene. Og til slutt, mens han nylig handlet i et etablissement drevet av en marokkaner, da han ga ham informasjonen min, fortalte han meg at byen min hadde et arabisk navn og at de kaller den "de store steinene og stå opp"; logisk nok har han ikke sett, og han kjenner heller ikke byen min. Med andre ord, betydningen av Zahara har muligens ingenting å gjøre med prinsesser eller blomster, som noen har fortalt oss, og nevner ganske enkelt en av de viktigste egenskapene til dens landskapsfysiognomi: steinen den står på. of destiny har en mindre nabo som vi kaller Zaharilla her.

Chronicles

Det første dokumentarbeviset er fra 1282 da Alfonso X el Sabio ba sultanen fra Benimerinene , Ben Yusef eller Abu-Yusuf Ya'qub (1258–1286), om hjelp mot opprøret til sønnen hans, den fremtidige Sancho IV . Sultanen tilkaller ham til Zahara, som er en viktig festning og grense for Nasridene .

Fra 1407 til 1481 ble det okkupert av de kristne, som mistet det 28. desember 1481 i hendene på nasridene. Denne erobringen blir tatt av de kristne som et påskudd for å starte krigen i Granada . Den endelige kristne overtakelsen av Zahara skjer i oktober 1483 i hendene på Rodrigo Ponce de León .

Som beskrevet av Rodrigo Caro ː

Zahara vant først maurerne, og så tapte han igjen, helt til Rodrigo Ponce de León, marquess, og hertugen av Cádiz vant det igjen med dristig og stolthet av sitt store hjerte. Da de var i Zahara i nærheten av slottet, viste de meg delen der markisen og Christianos (ifølge tradisjonen der) hadde klatret opp, og kjørte spiker gjennom steinene, og det er skummelt bare å tenke på det. Samtidig hørte jeg også en eldre hidalgo fra den byen fortelle om en samtale som hadde funnet sted mellom en hundre år gammel kvinne og en av hertugene av Arcos, som var blitt underholdt på stedet for Los Algodonales; og fortalte ham at en gammel kvinne fortsatt bodde på samme sted, at hun hadde møtt og sett markisen av Cadiz, selv før Ronda ble vunnet, hvor maurerne fortsatt var: hertugen, nysgjerrig på å se en så gammel kvinne, og at han kunne gi henne nyheter om kunnskap om en slik modig ridder, og hans forfar gikk til husene der hun var, fordi hun allerede var blind og nesten ikke kunne gå: og etter å ha kommet til den delen hvor hun var, fortalte de henne: at der var hertugen av Arcos, herren hennes, og hertugen hilste på henne, hvorpå den gode, gamle kvinnen svarte: Du er velkommen, herr hertug, og de tilstedeværende som irettesatte henne for ikke å snakke på den måten, hertugen irettesatte dem, sier, at mer kjære at du av den gamle kvinnen, at fortreffelighet, at alle kalte henne. Jeg spurte ham om han hadde møtt markisen av Cádiz Don Rodrigo Ponce de León, og han sa ja, og hadde sett ham mange ganger: og ba ham si det han husket, og han sa at det var maurere i byen Ronda, og da hun var en dritthode, kom hun til det stedet med femti Cavalleros, alle deres lanser og skjold , som om de levde for å kjempe; og at dagen de kom dit var søndag: og etter å ha sett dem, fortalte Missa dem at kapellanen deres , som hun hadde med seg, spurte om det var noe å spise; hvortil de som var der, som bodde på stedet, sa at det ikke var noe for Deres herredømme: Markisen spurte dem om det var noen storfe i nærheten fra Ronda-terminalen, og fortalte ham at storfeet var i nærheten av maurerne, markisen og mennene hans gikk på hesteryggen, og litt etter litt kom de tilbake med en okse som var blitt drept; og etter å ha lagt det øde og gjort stykker, bød han at det skulle stekes, og de spiste alle av det; og alle hadde lagt seg på skjoldene sine under trærne som var der, og om ettermiddagen hadde de flyktet igjen. Hertugen var fornøyd med forholdet, og måten den gode, gamle kvinnen gjorde det på; fordi hun sa at markisen og hans folk hadde spist det stekte oksekjøttet, la til: Ikke som deg nå, herr hertug, som spiser gode høner ; og sa at de hadde tatt en lur på skjoldene, sa han: Ikke som nå herr hertug, at du sover mellom laken av Olanda. Som ikke bare kom dårlig overens med hertugen , men før det beundret han den utmerkede dyden til sin oldefar, og til de Cavalleros som fulgte ham: og jeg gjenkjenner i fellesskap i denne handlingen den livlige imitasjonen av heltene, som Homer introduserte i hans Iliaden , hvor det aldri representerer andre combite, som stekt kjøtt, brød og vin og i Odyssey, som betyr de mange gaver, som Nymfen Calypso gjorde Vlisses, sier at hun ga ham hvitt brød og rødvin. Med denne sparsommeligheten levde disse restauratørene av Spania, sanne imitatorer av de gamle heltene. Nå kan vi alle utbryte hva Cicero O tempora o mores! Tilbake til vår Zahara, sier jeg, at i dag vil det være en by med fem hundre naboer, tittelen Markisat av huset til Arcos, for å ha vunnet den Don Rodrigo Ponce de León, som vi sa at de katolske monarkene ga den. Skriv veldig lenge fasilitetene, fruktbarheten og overfloden til denne byen Diego de Mesa i Spanias storhet, kap. 30 og Salazar de Mendoça i Chronico de los Ponce de León, der refererer jeg til leseren mye, at her må jeg, for ikke å gjenta det samme, som andre har sagt, at dette ikke er min intensjon. [ 2 ]

Jurisdiksjonen til villaen mellom 1400- og 1700-tallet

Villa de Zahara var gjennom det gamle regimet Markisat og herredømme mellom det femtende og attende århundre, og hadde betydelige inntekter. Den jurisdiksjonelle makten ble utøvd av borgmesteren, som herren delegerte den til, som besittelsen av byen tilsvarte. Byens herredømme ble gitt av de katolske monarkene til Rodrigo Ponce de León, hertugen av Arcos og markisen av Zahara.

Lokalstyret falt til rådet som satt sammen: to ordførere, en overfogd, tre rådmenn, en notarius publicus, to jurymedlemmer, en personero og en mayordomo. På 1700 -tallet bodde en av de to ordførerne, en av de tre rådmennene og en av de to jurymedlemmene nevnt ovenfor, og var den høyeste myndigheten i Puebla de Algodonales, som hadde blitt et viktig befolkningssenter. La Puebla de Castores (El Gastor) hadde kommunal jurisdiksjon og en ordfører utnevnt av byen og bekreftet av hertugen. Dens periode strekker seg over Puebla de Algodonales, Puebla de Castores (El Gastor) og landsbyen La Muela. Det grenset mot nord med begrepet Villamartín, i sør til Ronda og Cuatro Villas de la Serranía, i øst med vilkårene til El Coronil, Morón og Olvera, til slutt sluttet det seg til vilkårene for Cuatro Villas på vest for Serrania.

Uavhengighetskrig

Midt i uavhengighetskrigen ankom franskmennene andalusiske land, og gikk inn i Sierra de Cádiz for å angripe byene i regionen, med kong José I Bonaparte i spissen. Dette når det passerer gjennom Zahara, slår seg ned som en garnison med sine soldater i Nasrid-festningen 28. februar 1810 siden den ble forlatt, på grunn av frigjøringen og utviklingen av byen mot stedet der den ligger i dag. . Opptil tre ganger var det forsøk på å bli angrepet av slottet og festningen av de spanske troppene, selv om det i den første ledet av Pedro Pineda fra Zahar 11. januar 1811 var i ferd med å bli det. Det andre angrepet fant sted i hendene på skvadronsjef José Serrano Valdenebro selv, sjef for hærene og partiene i sierraen 17. mai 1810, men det mislyktes også. Og den siste som hadde ansvaret for general Ballesteros 8. april 1812, som heller ikke klarte å bryte og angripe de franske forsvarerne av slottet.

Lagleder José Serrano Valdenebro, sjef for hærene og partiene i fjellene, godkjenner en dristig angrepsplan utarbeidet av kaptein Pedro Pineda, for å angripe den franske garnisonen i Zahara. Pineda, bosatt i Zahara, kjente området veldig godt, det imponerende Christian-Nasrid-slottet og måtene å klatre til Torre del Homenaje på. Serrano Valdenebro vet viktigheten av stedet og dets slott (i en høyde av 512 meter), er et strategisk punkt i øvre Guadalete-bassenget, hvorfra det dominerer en stor del av regionen og den viktigste kommunikasjonsveien mellom Olvera og Montellano.

Cipriano Mauleóns beskrivelse av det første overfallet;

"D Pedro Pineda, Singular patriot, bosatt i Zahara, hadde ansvaret for å lede overraskelsen hans, og godt instruert gikk han inn natten til 11. januar i år med to geriljaer fra provinsen Ronda, under kommando av løytnantene D José Luis Noguera og D Juan Machado Appointments, den ene ved vertshuset N(1) og den andre ved huset (2), med det formål å hindre fiendens utgang til byen gjennom den eneste kommunikasjonen til Calle de la Iglesia (3), Med en annen på rundt 54, fra dronningens regiment, under kommando av hans løytnant D. Domingo de Surga, satte han kursen mot Tajo-ravinen (4) og klatret ved hjelp av en stige flere Albarradaer til han nådde høyden: å være Det er verdt å merke seg at vi ble rammet inn av troppen sikret av et tau, som Pineda hengte opp med sin ekstraordinære styrke.Denne geriljaen tok besittelse av det forlatte slottet (5) en drepte ham Han ble en fange, falt de andre D Pineda går ned sammen med en annen platong angriper tårnet (6) Han griper toppen og dreper tre franskmenn som var på den, og da han forsøkte å klatre til toppen ble han alvorlig skadet. Denne troppen, eier av den utilgjengelige høyden på grunn av deres dominans, av bunnen av tårnet, og partiene i husene, innelukket fienden, hvis styrke var rundt femti mann, i en veldig smal innhegning. Men uten å vite hvorfor, alt ble forlatt og okkupert høyden av fienden, ble operasjonen utført umulig Pineda gikk til grunne hvis minne må foreviges for ettertiden som beryktelsen til årsakene til en slik uhørt feighet Gaucín hovedkvarter 20. januar 1811 Signert Serrano Valdenebro - De Mauleón -»

Beskrivelse av det tredje overfallet;

Ballesteros oppdaget bedraget, da han, i stedet for å returnere til Sevilla, den 9. april angrep det lille slottet Zahara i fjellene, men ble slått tilbake med betydelige tap, forsøkte han en ekspedisjon nord for Ronda, Algodonales, Alcalá, Pruna, Casarabonela , hvor han møtte Copons. Deretter angrep divisjonen av Marquis de las Cuevas del Becerro Osuna, som bare ble forsvart av "Escopeteros", og de ble forventet å tilby liten motstand, men etter to dager med kamp og tap av to hundre mann mellom døde og sårede, de 3000 Patriotene trakk seg tilbake, slått av hundre og femti av sine egne landsmenn som kjempet på siden av de franske inntrengerne.

Sitater og beskrivelser

Ibn Marzuq

Ibn Marzuq ( 1370 - 1371 ), forfatter av et verk der han med moraliserende intensjon forteller om "minnene" til den marinide sultanen Abu-l-Hasan, informerer oss om de gjentatte oppmerksomhetene som det nevnte viste til innbyggerne på den defensive isbreen. av Ronda. Det står spesifikt:

"..... skulle ta vare på byen Ronda og dens omkringliggende land og det som var avhengig av det og Gibraltar (Gud bevare henne), og dele ut rikelig med subsidier. Jeg hadde selv i et år ansvaret for å dele ut gavene og inspisere disse områdene, og lytte til innbyggerne deres krav og sjekke hva de trengte, for hvert år utpekte vår herre noen til å utføre dette. Hans bidrag av pengene som ble samlet inn av azken det året var hundre tusen gulldinarer, som jeg sendte til Ceuta, deretter som ambassadør til Granada, og da jeg forlot Granada dro jeg for å inspisere landene i al-Andalus, og registrerte alt i skrive hva som ble bestilt. Jeg ble ledsaget av sekretærene i Gibraltar og Ronda, og undret meg over alt som (dette landet) får (fra Abu l-Hassan) årlig. Jeg nådde Zahara (al-Sajra) og festningen (hisn) til Olvera og det nærliggende territoriet, stoppet ved grensen mellom muslimer og kristne, lyttet til klagene fra folk fra begge religioner, fikk hver og en sin rett, innrømmet i hele denne regionen sin nytte og hjelp...” (El “Musnad”, s. 325 og 326). 1370-1371

skade. Kap. LXI.

Lastigi er den femte keltiske byen i dette distriktet, hvor det ikke er mindre vanskeligheter med å bosette seg, uansett hvilken by det måtte være: men den maksimen, som vi bærer, at disse stedene lå nær hverandre, og noen andre rimelige formodninger gir meg Forstå at Lastigi i dag er byen Zahara, som ligger fire ligaer fra Ronda, litt mer eller mindre, og fjorten ligaer fra Sevilla ved middagstid, lener litt mot øst. Denne byen ligger på en stor stein; som bare har én inngang til Vesten, hvor den har en veldig sterk port med tårn , bastioner, murer og andre festningsverk. I alle de andre delene er fjellet veldig høyt, slik at for de som ser mot bakken, og fuglene , og til og med noen ganger, synes skyene nedenfor. Fairwayene er groper, og laget med kraft av hakker; og escodas, og mange av husene hugget inn i fjellet, og for det meste går du opp med trapper som er hugget ut av selve fjellet . Til slutt, akkurat som denne byen er det sterkeste stedet i Spania på grunn av sin natur, så håper jeg at kvinner som har denne tilstanden kalles Zahareñas.

Helt på toppen har den et slott, og i nærheten ligger hovedkirken . Og dette er ikke bare styrken til denne byen, men også å nå byen nesten en kilometer fra Guadalete -elven , ved en veldig høy bakke, og vanskelig å klatre. Den har også ved siden av seg denne store steinen, som Zahara er grunnlagt på, høysierraen, som de kaller del Pinar, de første tegnene på Spania , til de som kommer fra Vestindia og seiler Atlanterhavet; fordi denne fjellkjeden er det første som blir oppdaget fra det elskede hjemlandet, og som alle gir de første hilsener.

Blant de andre medaljene , som er samlet inn av Mr. Sacho Hurtado de la Puente, er det en veldig gammel bronse, som en ekte av to, der den ser ut som et menneskehode, og i nærheten av den en kronglete linje. På den andre siden har den to pigger, og i midten navnet på dette stedet, som er i denne formen.

Det ser ut til at den kronglete linjen angir Guadalete-elven, som på Setentrion-siden renner, og går rundt den store bakken med flere løkker, som steinen reiser seg på , der Zahara er. Piggene angir fruktbarheten til landsbygda, som nå er stor, og alltid vil ha vært, som et sted i Andalusia .

Kapittelloven av Zahara de la Sierra: 12. mars 1845

I byen Zahara den 12. mars 1845, møte i disse kapittelhusene, de herrer i bystyret som ytrer seg i margen som før meg, deres sekretær, ble enige om følgende.

Presidenten gjorde det klart at den katastrofale tilstanden som den nåværende sesongen med regn og vind hadde satt dette nabolaget i, hadde tvunget ham til å møte selskapet ekstraordinært slik at denne vurderingen kunne gjennomføres, siden byen var omgitt av raviner, helt ujevnt. Landet som denne befolkningen befinner seg på, nabolaget i den største konflikten, truer mange deler av husene med kollaps og andre med å bli revet på grunn av impulsen fra de store steinene som truer med å løsne fra den store gropen som dominerer dem, som en konsekvens av de nevnte ujevnhetene. At denne katastrofen allerede har forårsaket ruiner og truer andre mer betydelig, og hvis ingen midler blir funnet for å redusere så mange dødsulykker som har skapt den største bestyrtelse i nabolaget, at selv dens myndighet har truffet passende tiltak, blant annet for å kutte av vannet av kilden ovenfra og befester noen farligere murer, men at alt er utilstrekkelig i lys av det faktum at byen nesten er isolert av den store kløften som går gjennom midten av den, dens innganger er hindret og farlig av samme grunner og broer av elvene uten å være i stand til å nå dem gjennom andre store kløfter, mange ødelagte hus og andre som står i stor fare for å bli ødelagt, alle ondskap som er større enn de vanlige og ekstraordinære kreftene i dette nabolaget, som ber den offentlige myndighetens veiledning om å få kvitt sjansene som omgir.

Penetrerte selskapet av nøyaktigheten av det Lord Mayor sa, de ble enige, ifølge herrene, en fil som åpner ytterpunktene i den forrige historien, med en verdsettelse av tapene, deres verdi og beløpene som er nødvendige for å unngå andre og sikre byen og dens frie kommunikasjon: Den nevnte herren vedtar så mange tiltak som hans iver tilsier og i denne bedriftens krefter for å forhindre så langt som mulig ondskapen som de lider for som de gir provisjon og individene i det samme er klare til å gi ham hjelp: gi den kommunale velferdsnemnda pålegg om å vedta og foreslå de tiltak som er hensiktsmessige for at elendigheten som har ført til den nåværende ulykken skal avhjelpes: At Mr. Boss, en politiker med vitnesbyrd om denne handlingen, informeres om alt slik at hans herrer, bestiller det som er praktisk, uten at det berører å sende deg filen som er fortjent og konsultere deg samtidig om hvilke midler selskapet kan bruke for de mest tvingende gjerninger som situasjonen i byen krever, og at han i det siste får beskjed om at selskapet tar seg av å forhindre nye tap og at han håper at deres herredømmer vil strekke ut sin beskyttende og veiledende hånd til fordel for en hardtarbeidende og fredelig by rammet av en fryktelig ulykke.

Peñalver (ordfører), Márquez, Pérez, Mesa Calero, Casillas, Late, Castro og Late Pineda.

Peter av Medina

ZAHARA ( 1500-tallet ): Denne byen ligger på en stor klippe eller stein som bare har én inngang eller stigning, veldig bitter og så vanskelig at det med stor sorg er mulig å klatre til byen på hesteryggen. Den inngjerdede og eldgamle delen av byen ligger på toppen av berget, halvveis opp i skråningen. Gatene er groper og laget for hånd, den ene oppå den andre, groper i fjellet, så vanskelig å gå at for dette er de fulle av trapper, og med alt dette er det nødvendig at mennene er veldig vant til går opp og ned for å slå og gå og sette føttene. Det nye av byen er videreført med det gamle, men på et lavere og flatere sted, som er som et noe flatt bord som er laget på samme klippe før man klatrer til toppen, men dette er ikke så flatt at det er der å drive en hest

Rodrigo Caro

ZAHARA ( 1600-tallet ): Denne byen ligger på en stor fjellknaus, slik at den bare har en inngang på den ene siden, mot vest, hvor den har en veldig sterk port med tårn, valuartes, murer og andre festningsverk. På alle andre sider er berget veldig høyt, slik at de som ser fra husene er redde for å se på bakken og fuglene, og til og med noen ganger synes skyene under. Gatene er groper og laget av hakker og albuer, og mange av husene er skåret inn i den levende steinen, og for det meste går du opp av trappetrinn gravd i den samme levende steinen. Til slutt, akkurat som denne byen er det sterkeste stedet i Spania på grunn av sin natur, er den så tøff at vi kaller kvinner fra Zahareñas som har denne tilstanden. Helt på toppen har den et slott, og i nærheten ligger hovedkirken. Og dette er ikke bare styrken til denne byen, men også for å nå byen, klatrer du nesten en kilometer fra Guadalete-elven gjennom en veldig høy og røff bakke å klatre.

Pedro de Gamaza og Romero av Aragon

ZAHARA ( 1600-tallet (1644): Byen Zahara er bratt på en kløvet stein som bare har inngang på den ene siden, mot vest, hvor den har en veldig sterk del, med tårn, bastioner, murer og andre festningsverk, på alle andre deler Berget er veldig høyt, slik at de som ser fra husene er redde for å se på bakken, og fuglene ligger noen ganger under den. husene hugget i den samme steinen, og for de fleste av dem går du opp med trapper gravd i samme stein. Denne byen er det sterkeste stedet i Spania på grunn av sin natur og store ruhet, fordi kvinner i denne tilstanden kalles Zahareñas.

Sebastian Minano

ZAHARA (1800 -tallet ): Sekulær by i Spania, provinsen og erkebiskopsrådet i Sevilla, distriktet Marchena, borgermester av første klasse med to ordinære, utenlandsk kirkelig domstol, 224 hus, 726 naboer, 2735 innbyggere med landsbyene sine, Algodonales og El Gastor , et sogn, et munkekloster, et kornmagasin.

Navnet på denne byen er av arabisk opprinnelse, og den ligger i et fjellrike land, i lavklasseterritorium, med lite arbeid, og også en liten del av frukthager, vingårder og olivenlunder, plantet i fjellene som omgir byen på alle sider.. Gatene er groper, husene hugget ut av grov stein, og de fleste av dem er klatret opp med bratte trapper, slik at det er et av de sterkeste stedene i Spania på grunn av ruheten på stedet, og av denne grunn er det Naboene har flyttet til en slette øst for fjellene, som er veldig fredelig og vakker, omgitt av rikelige kilder med godt vann, som vanner frukthagene deres med skogkledd land, som Guadalete-elven går gjennom. Berget som gamlebyen er grunnlagt på ligger ved siden av den høye fjellkjeden kalt El Pinar, som er det første som er sett i Spania av de som kommer fra Vestindia og seiler til Atlanterhavet. Det er 15 ligaer fra hovedstaden. Bidra med 47 868 Rs. 16 mrs.

Pascual Madoz

ZAHARA (1700 -tallet ): Villa som ligger tjue ligaer fra Cádiz, mellom fjell nær Guadalete. Navnet og grunnlaget er fra araberne, og på stedet for gamlebyen er det rester fra samme periode, de fleste av innbyggerne har flyttet til en slette øst for fjellene da det er mer behagelig terreng. S. for byen er det noen svært nyttige svovelbad for hudsykdommer og kroniske irritasjoner. Det tilhører bispedømmet Sevilla og rettsdistriktet Olvera, hvorfra det er tre ligaer unna. Den består av 347 naboer og 1151 innbyggere; Den har et prestegjeld, et kornmagasin, en tobakksforretning og det var et kloster for munkebrødre. I den femte av 1844 deltok 85 ungdommer fra 18 til 24 år i lotteriet. Han betalte for alle bidrag 48.497 rs. og han høster et vanlig år 6000 fanegas korn og grønnsaker, 3000 arrobas vin og 250 olje, som med de mindre fruktene og dens mange beitemarker importerer 201 300 rs. Det er storfedrift og noen vanlige lerretsvevstoler.

Madoz, Pascual - Geografisk-statistisk-historisk ordbok over Spania og dets utenlandske eiendeler (1846-1850)

ZAHARA (1800 -tallet ): Zahara, en by med et rådhus i provinsen Cádiz (20 ligaer), et rettsdistrikt i Olvera (3), et bispedømme, et territorielt publikum og en generalkaptein i Sevilla (14). Ligger i en høyde mot nord og ved foten av en høy ås, på toppen av denne er et gammelt slott dominert av en ås kalt Purgón. Klimaet er svært ekstremt sommer og vinter og utsatt for blink og forkjølelse. Den har 350 mellomstore hus, inkludert rådhuset, fengselet og en fontene hvis vann, selv om det kan drikkes, ikke er veldig bra. Sognekirke (Santa María de la Mezza (sic), servert av en kongressprest og ordinær proviant, og en godt plassert kirkegård. En eremitage i byen, San Juan de Letrán.

Det grenser begrepet ved N med det til Algodonales, E El Gastor, S Grazalema og El Bosque, og O Prado del Rey. Det er flere spredte våningshus i den for service av små oppgaver. Boca-leones-elven er født i begrepet, på stedet for Bramadero, hvis vann, etter gjødsling av noen landområder, er innlemmet i Guadalete. Terrenget er svært kupert, med noen såkløfter, og befolket med fjell og lave busker.

Veiene, lokale og dårlige. Post mottas fra Ronda tre ganger i uken. Den produserer alle typer frokostblandinger, nok til konsum, noen belgfrukter og mye frukt. Det er storfe av alle slag og jakt på kaniner og rapphøns. Industri, landbruk og ulike mel- og oljemøller. Innbyggertall, 374 naboer, 1151 sjeler. Formue: prod. 4 000 880 Rs Skatt 50.280,-. Kommunebudsjettet beløper seg til 40 000 rs., og dekkes med inntektene fra egne eiendeler.

Festligheter

karneval ,
påske ,
Pilgrimage of Bocaleones, feires den andre eller tredje helgen i mai til ære for Jomfruen av Comares, denne festligheten er populært kjent som Pilgrimage of the Shepherdess fordi jomfruen er kledd som en gjeterinne; Denne religiøse festivalen ble etablert av sognepresten D. Pedro for mer enn 20 år siden, dette bildet i antikken ble funnet og æret i Hermitage of Cortijo de Comares, som ligger i Zahara kommune, i retning Prado del Konge.
Corpus Christi , feiret i mer enn 500 år [ 3 ]
San Juan -festligheten feires hvert år rundt 24. juni eller nærmeste søndag; I gammel tid ble det feiret hele helgen og var praktisk talt en messe; med dagtid festivaler i ulike salg av frukthager i Arroyomolinos, musikalske grupper, attraksjoner, nougat-leverandører, turneringer, konkurranser, kulminerte festivalen på søndag med messen til ære for helgenen på alteret installert av innbyggerne i Arroyomolinos. I dag har det blitt redusert til å holdes på en søndag, og ta bildet av døperen Johannes på pilegrimsreise fra Zahara som ledsager ham i en vogn, til fots og på hesteryggen til Ribera de Arroyomolinos, for å tilbringe en god dag sammen etter kl. messe til ære for ham, pilegrimer og pilegrimer og besøkende.
Fair , feires rundt 20. august; med slipp av kviger, musikalske opptredener, gymkanas, båndløp, vannkonkurranser, fotballturneringer m.m.
Festiviteten til skytshelgen, rundt 15. september finner religiøse kulter sted, som kulminerer med prosesjonen til skytshelgenen, Virgen de los Dolores, gjennom gatene i villaen.
Sierrasur Ecofestival, livemusikkfestival i rekreasjonsområdet La Playita rundt Pilar-broen 12. oktober.
Historisk rekreasjonstaking av Villa de Zahara, minnes den definitive erobringen av D. Rodrigo Ponce de León 28. oktober 1483. (Det feires rundt den tredje helgen i oktober) [ 4 ]
Festiviteten til skytshelgenene San Simón og San Judas Tadeo (nomastikken til skytshelgenene i byen sammenfaller med årsdagen for den kastilianske inntoget av Zahara 28. oktober 1483).

Demografi

Fra det historiske arbeidet til Salazar de Mendoza [ 5 ] kjenner vi byene som i 1492 tilhørte regionen til hertugen av Cádiz , Rodrigo Ponce de León , samt det tilsvarende antall naboer. Følgende byer leses: Arcos de la Frontera (3000 innbyggere), Zahara (800 innbyggere), Ubrique (400 innbyggere), Benaocaz (100 innbyggere), Villaluenga del Rosario (100 innbyggere), Grazalema (300 innbyggere). Benamahoma dukker også opp blant disse (64).

En sammenligning av antall innbyggere i 1930 med det totale antall naboer i 1492 viser klare endringer i verdien når det gjelder byenes betydning. Mens Ubrique på denne siste datoen hadde halvparten av de 800 innbyggerne i den viktige Zahara, og Grazalema, bare tre åttendedeler, er nå den første byen i folketellingen, med 6 495 innbyggere, det vil si 2,4 ganger flere enn Zahara, og 1,5 ganger mer enn Grazalema.

En sammenligning av antall innbyggere i ca. 1845 (i Madoz) [ 6 ] med 1930, viser generelt et tap av befolkning. Den sterkeste veksten er i Algodonales , Puerto Serrano , El Gastor , Grazalema og Zahara; svakere vekst (1,2 til 1,5 ganger) vises i Ubrique , El Bosque , Bornos og Arcos de la Frontera . Og til slutt viser Benamahoma , Villaluenga del Rosario og Benaocaz en bemerkelsesverdig nedgang i befolkningen.

I 1940 forble befolkningen praktisk talt den samme som i 1930, noe som økte befolkningsdataene i 1950. Fra og med 1960 begynte kommunen å oppleve befolkning, tilsynelatende på grunn av den landlige utvandringen opplevd av så mange byer med redusert antall innbyggere. Nedgangen ville bli avskåret på 1990-tallet, etter å ha mistet halvparten av befolkningen, og holdt dette tallet stabilt frem til inneværende tiår, hvor det var preget av nasjonal demografisk dynamikk (med spesielle effekter på kommuner med en begrenset befolkning og en noe isolert fra provinshovedsteder) synker befolkningen igjen.

2018-initiativet for å eliminere lokal rettshåndhevelse skiller seg ut, uten at det har skjedd noen vesentlig krangel på seks måneder. [ 7 ]

Demografisk evolusjonsgraf av Zahara de la Sierra mellom 1900 og 2005

Kilde: National Statistical Institute of Spain - Grafisk utdyping av Wikipedia

Priser og utmerkelser tildelt

Erklært historisk-kunstnerisk kompleks ved kongelig resolusjon av 7/september/1983.
Nasjonal pris for forskjønnelse og forbedring av spanske byer, tildelt av departementet for informasjon og turisme i 1971.
Årlig pris for forskjønnelse og forbedring av byene Cadiz, gitt av Diputación de Cádiz i 1966.
Første pris for forskjønnelse av byene i provinsen i 1975.
Populasjon av historisk-pittoresk karakter.

Monumenter

Historisk-kunstnerisk ensemble av Villa of Zahara de la Sierra
Eiendel av kulturell interesse Spanias historiske arv

Land	Spania
Kategori	Historisk kompleks
Kode	(RI)-53-0000294-00000 [ 8 ]
Uttalelse	BOE nr. 273, av 15. november 1983 [ 9 ]
Stil	Sivil arkitektur [ 10 ]

Monumentene i Zahara nyter en stor antikke. De mest unike er slottet, av arabisk opprinnelse, og hovedkirken.

Nasrid-bosetningen : Hvor det er verdt å nevne Torre del homage ( slottet ), Torre-apsis (tidligere Iglesia Mayor ) og det som gjenstår av Puerta de la Villa Medieval de Zahara , ødelagt 25. august 1812 av franskmennene etter å ha blitt utvist.

Graveringene som er inkludert i verket Civitates Orbis Terrarum fra 1599 , redigert av Braun og Hogemberg, bringer oss nærmere det nevnte festningen var, som, selv om de ikke akkurat er et eksempel på kartografiske kart, gjenspeiler landskapsutformingen av byen og konfigurasjonen. av festningen. To av Villa de Zahara er bevart. Den første utsikten er tegnet på veien fra Mallaga til Xeres, det andre perspektivet, som ligger på veien fra Xeres til Mallaga, presenterer oss også for et territorium tomt for vegetasjon og jordbruksliv.

Hovedkirken : Etter erobringen av Zahara av vertene til spedbarnet don Fernando de Antequera i 1407, ble den gamle moskeen til Granada-muslimene som nettopp var blitt utvist fra byen og festningen reist som en kirke. Samtidige kronikker forteller oss at korset som spedbarnet brakte foran seg ble plassert i moskeen , som umiddelbart ble en kirke da den ble velsignet av biskopen av Palencia, Don Sancho de Rojas, som fulgte Don Fernando og ga seg selv tittelen julenisse. Maria av unnfangelsen. De arkeologiske utgravningene som ble utført det siste tiåret under ledelse av Luis Mª Cobos, bekrefter kronikkene, siden de viser eksistensen av gamle muslimske strukturer under den primitive kirken Zahara. I følge Francisco Siles Guerrero, som vi skylder sammenstillingen av alle kildene som refererer til fortiden til denne kirken, må den nåværende påkallelsen av Santa María de la Mesa ha blitt importert fra Utrera , en by som Saavedra-familien, herrer over Zahara, hadde et nært forhold siden 1464 til 1481, hvor det i dag også er en slik jomfru som holder. De arkeologiske dataene levert av Luis Mª Cobos og en tekstbeskrivelse datert 1685, antyder at det var en kirke med en rektangulær planløsning, to skip med et gavlformet tak i Mudejar-stil og en gotisk polygonal apsis med støtteben på hvert av hjørnene. . Hovedkapellet var dekket av en kuppel eller halvoransje og var viet til det hellige sakramentet, som alltid var gjenstand for spesiell hengivenhet i Zahara gjennom tidene.

For tiden huser denne bygningen, som ble restaurert for mange år siden, fortolkningssenteret til middelalderlandsbyen, et utstillingsrom som gir litt innsikt i historien til stedet og den nåværende byen, som fokuserer på temaet Ritual Space, siden dette stedet har vært hellig siden antikken. Utstillingsruten er utviklet gjennom utstillingsblokker hvor tradisjonelle statiske paneler og multimediaressurser har blitt brukt for å understreke den visuelle opplevelsen av dette rommet. Den har utstillingsstrukturer og støtter som tillater en viss oppdeling og avgrensning av bestemte områder som forsterker forståelsen av den tematiske ruten. De arkeologiske levningene har visuell tilgang fra hovedplattformen til ruten, den har spesifikk belysning. Blant de arkeologiske levningene kan vi fremheve restene av en sisterne som ble gravd ut i fjellet fra den turdetiske perioden (SV-IV f.Kr.) hvor det ifølge arkeologer ble utført en kult av vannet, som avsatte ofringer inne i sisternen. Fra romertiden er det noen levninger også relatert til vann som en sisterne som kan sees utenfor på den østlige veggen av bygningen. De islamske restene er bevart i dårlig forfatning, begrenset til veggen til høyre for gangveien i tre ved inngangen. Denne bygningen, sannsynligvis kirken Santa María de la Concepción, er delt inn i tre rom: et større sentralt og de to laterale delt inn i to rom. ja XV. På slutten av 1400-tallet eller begynnelsen av 1500-tallet ble den beskrevne bygningen fylt ut og apsis og den gotisk-Mudejar-kirken Sta. Mª de la Mesa ble bygget, som det er tydelige rester av.

Santa María de la Mesa- kirken : Santa María de la Mesa de Zahara er i barokkstil på 1700 -tallet et enestående utvalg av andalusisk religiøs arkitektur fra andre halvdel av 1700-tallet , preget av barokkens fylde , med dens overdrevne og utsmykkede utsmykning , og ankomsten av de første nyansene av den nyklassisistiske stilen , noe som bevises av dens nøkternhet. Betraktningen av det ytre av kirken viser oss en arkitektonisk struktur der det nøkterne og nakne volumspillet i forskjellige høyder viser at vi står overfor et tempel med et latinsk kors planløsning med et midtskip som er bredere og høyere enn dets to ledsagere. , i stil med de gamle basilikaene , mer i tverrskipet .
Kapellet i San Juan de Letran : Fra 1800-tallet er San Juan de Letran de Zahara et enestående utvalg av andalusisk religiøs arkitektur fra andre halvdel av 1800-tallet . Den nåværende Eremitasjen er bygget på stedet okkupert av den gamle, som ble velsignet og innviet i 1956. Den har et enkelt skip, hovedinngangen er en bred halvsirkelformet bue kronet av tre klokketårn, som beskytter de støpte klokkene samme år. dens konstruksjon. Den er dedikert til påkallelsen av Vår Frue av sorger, skytshelgen for Zahara de la Sierra. På innsiden kan du se alteret som presiderer over Santísimo Cristo de la Veracruz, Nuestra de los Dolores og San Juan Evangelista, uvurderlige bilder som kan dateres fra 1500-tallet og Kristus og Jomfruen fra slutten av 1600-tallet. Også på sidene er bildene av den hellige begravelsen, den oppstandne, San José, San Roque og San Juan Bautista.
Kilder: Zahara de la Sierra har flere drikkevannskilder; «El Altabacar» som ligger i retning Grazalema ved siden av «El Vínculo»-møllen, «La Higuera» som ligger ved siden av det kommunale svømmebassenget og «La Calera» i retning Ribera de Arroyomolinos.
Molino El Vínculo: Det er den eneste gamle møllen som produserer olivenolje i dag, i antikken var det flere møller i byen.
Mølle "Molino del Manzanillo": I noen år har det også vært møllen "Oleum Viride", som produserer kun økologisk olje, av manzanillaoliven.
Kommunalt vaskeri: Festet ved siden av den nevnte "La Higuera"-fontenen. Hvor Zahareñas pleide å gå for å vaske klær og andre husholdningsartikler.
Kirkegård: Det er en av de mest unike i regionen og provinsen, siden den ligger rett på fjellet der lerretene til slottsmurene fortsatt er bevart.

Utvalgte karakterer

Rodrigo Ponce de León (1443-1492), 1. markis av Zahara.
Rodrigo Ponce de León (1493-1530), 2. markis av Zahara, barnebarn av førstnevnte.
Luis Ponce de León y Téllez-Girón , 4. markis av Zahara.
Rodrigo Ponce de León y Álvarez de Toledo (1602-1658), VII markis av Zahara.
Pascual Maria Estruch (1787-1863), ordfører i 1818
Francisco Villaescusa Amuedo , "Kristus", 1871-1918, banditt .

Natur

Byen ligger i en privilegert enklave av naturparken Sierra de Grazalema . Fra den kan du lage ulike stier og naturopplevelser, som:

grønn hals
Gå langs Bocaleones-elven
Bad på stranden ved Arroyomolinos-elven
Kajakkpadling i Zahara-reservoaret
Speleologi i skremmehulen
Gå gjennom granhagen i bysentrum

Gastronomi

I Zahara er kjøttet og kokt fra landet veldig kjent. I konfektseksjonen skiller suspiros (marengs) og gañotes (stekte ledd av mandel- og kaneldeig) seg ut. Quemonene er tradisjonelle: Suppe av brød, vann og salt, med olivenolje, hvitløk, løk og persille, som spises nesten tørr.

Se også: Gastronomi i provinsen Cádiz

Kommunikasjon

Med bil: Hovedkommunikasjonsveien består av A-382 (Jerez Fra.- Antequera), som forbinder direkte med CA-531 (Algodonales-Grazalema) som gir oss tilgang til byen og resten av Pueblos Blancos fra fjellet På samme måte kobles A-382 sammen med A-473 (Sevilla-Ronda-Costa del Sol) og setter oss i direkte kontakt med Serranía de Ronda og provinsen Málaga.

Med tog:

· Ronda stasjon · Málaga stasjon · Sevilla stasjon · Jerez de la Frontera stasjon · Cádiz stasjon

Med fly:

Malaga flyplass Sevilla flyplass Jerez de la Frontera flyplass

Se også

Referanser

↑ «Institutet for statistikk og kartografi i Andalusia. SIMA - Zahara (Cadiz)» . www.juntadeandalucia.es . Hentet 26. oktober 2017 .
^ Caro, Rodrigo (1634). : Antikviteter og fyrstedømmet i illustrissima-byen Sevilla og korografi av dets juridiske kloster, eller gamle kanselli... . Sevilla: Andres Grande . Hentet 26. mai 2021 .
↑ El Corpus, et annet krav for Sierra
↑ "Historisk rekreasjon "Taking of the Villa de Zahara" - Offisiell turistnettsted for Andalusia" . www.andalucia.org . Hentet 12. desember 2018 .
↑ "Historien om Cadiz og dens provins
↑ Geografisk-statistisk-historisk ordbok for Spania
↑ Sherry, Journal of. «Et selvsikkert folk» . Sherry Journal . Hentet 29. oktober 2018 .
↑ Kunnskaps-, kultur- og idrettsdepartementet (red). «Vernet kultureiendom. Eiendomsdata» . Hentet 16. november 2016 .
↑ Statens byrås offisielle statstidende (red.). «Kongelig resolusjon 2857/1983, 7. september, hvorved byen Zahara de la Sierra (Cádiz) erklæres som et historisk-kunstnerisk sted.» . Hentet 16. november 2016 .
↑ Andalusian Institute of Historical Heritage (red). "Det historiske sentrum av Zahara de la Sierra" . Hentet 16. november 2016 .

Bibliografi

Castro, A.de, History of Cádiz og dens provins , Cádiz 1923.
Madoz, P., Geografisk-statistisk-historisk ordbok for Spania , Madrid (16 bind)

Eksterne lenker

Wikimedia Commons er vert for en mediekategori for Zahara de la Sierra .
Zahara de la Sierra kommune
Turistinformasjon for Zahara de la Sierra
Zahara de la Sierra - Andalusisk multiterritorielt informasjonssystem
Landskap av kulturell interesse i Zahara de la Sierra. Andalusisk institutt for historisk arv