Vitenskapsåret 1675
I dagens verden har Vitenskapsåret 1675 blitt et tema med økende interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra eksperter på området til de som nettopp har begynt å utforske dette emnet, Vitenskapsåret 1675 har fanget oppmerksomheten og nysgjerrigheten til mange. Enten på grunn av sin relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på dagliglivet eller dens historiske relevans, er Vitenskapsåret 1675 et tema som provoserer frem en rekke meninger og diskusjoner. I denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Vitenskapsåret 1675, fra opprinnelsen og utviklingen til dens fremtidige implikasjoner. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Vitenskapsåret 1675, med mål om å gi en omfattende og berikende visjon om dette temaet som er så relevant i dag.
| Vitenskapsåret 1675 |
| 1673 | 1674 | 1675 | 1676 | 1677 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1675 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1675.
Oppdagelsesreiser
- Antoine de la Roché fører det første skipet som krysser den antarktiske konvergens. De søker nødhavn ved Sør-Georgia.[1]
Astronomi
Fysikk
- Isaac Newton skriver avhandingen «Opticks» om fargeteori, publisert 1704.
- Tito Livio Burattini får publisert avhandlingen «Misura Universale», der han gir en definisjon av meteren som står de neste hundre årene.
Matematikk
- 11. november – Gottfried Leibniz benytter for første gang infinitesimaler for å bestemme arealet under grafen av en funksjon y=f(x).
Teknologi
- Christian Huygens finner opp et ur med spiralfjær som drivmekanisme.
Institusjoner
- 4. mars – John Flamsteed blir utnevnt til «astronomisk observatør» i England.[2][3]
- 10. august − Greenwich-observatoriet, tegnet av arkitekten Christopher Wren, åpner.
Fødsler
- 28. februar – Guillaume Delisle (død 1726), fransk kartograf.
- 28. juni − Pierre Lemonnier (død 1757), fransk filosof og matematiker.
Dødsfall
- 18. mai − Jacques Marquette (født 1637), fransk oppdagelsesreisende.
- oktober – James Gregory (født 1638), skotsk matematike og astronom.
- 27. oktober – Gilles de Roberval (født 1602), fransk matematiker.
- 11. november – Thomas Willis (født 1621), engelsk lege.
- Ukjent dato – John Jonston (født 1603), polsk-litauisk naturhistoriker.
Referanser
- ^ Headland, Robert (1992). The Island of South Georgia (2nd utg.). Cambridge University Press. ISBN 0-521-42474-7.
- ^ Palmer, Alan (1992). The Chronology of British History. London: Century Ltd. s. 191–192. ISBN 0-7126-5616-2.
- ^ Willmoth, Frances (2004). «Flamsteed, John (1646–1719)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. Besøkt 4. februar 2011. (abonnement eller «UK public library»-medlemskap påkrevd)