Vitenskapsåret 1604
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Vitenskapsåret 1604, utforske dens mange fasetter og fordype oss i betydningen i det moderne samfunn. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Vitenskapsåret 1604 spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, og påvirket mennesker i alle aldre, kulturer og sosiale lag. På denne måten vil vi analysere hvordan Vitenskapsåret 1604 har utviklet seg over tid, samt dens betydning på ulike områder, fra politikk og økonomi til vitenskap og populærkultur. Gjør deg klar til å fordype deg i en spennende reise gjennom historien og nåtiden til Vitenskapsåret 1604, og oppdage dens relevans og innvirkning på samtidsverdenen.
| Vitenskapsåret 1604 |
| 1602 | 1603 | 1604 | 1605 | 1606 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1604 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1604.
Astronomi
- 9. oktober – Supernovaen senere kjent som Keplers supernova (SN 1604) blir første gang observert fra Nord-Italia. Johannes Kepler begynner sine observasjoner i Praha 17. oktober, og fortsetter ett år. Dette er hittil den nyeste observerte supernovaen i Melkeveien, og den siste synlige ved det nakne øye inntil 1987.[1][2]
Fysikk
- oktober − Galileo Galilei oppdager loven om fritt fall, som han knytter til en feilaktig hastighetsteori.
- Johannes Kepler får publisert verket «Astronomiae Pars Optica», med loven om lysbølgenes rettlinjede propagering, og om øyets lysfokuserende evne.[3] Frankfurt.
- Luca Valerio får publisert avhandlingen «De centro gravitatis solidorum libri tres», med diskusjon om bestemelse av massesentrum i solide legemer. Roma.
Alkymi
- Michał Sędziwój får publisert verket «De lapide philosophorum tractatus duodecim» (De vises stein, traktat tolv) under pseudonym. Praha
Medisin
- Hieronymus Fabricius får publisert læreboken «De formato foetu» (Om fosterets utvikling).[4]
- Joseph du Chesne får publisert verket «Ad veritatem hermeticae medicinae ex Hippocratis veterumque decretis ac therapeusi».[5] Paris.
Fødsler
- 10. mars – Johann Rudolf Glauber (død 1670), tysk-nederlandsk alkymist.[6]
Dødsfall
- 5. juni – Thomas Muffet, English naturalist and physician (born 1553)
- 23 november − Francesco Barozzi (Franciscus Barocius) født 1537), italiensk matematiker og astronom.
Referanser
- ^ «SN 1604, Kepler's Supernova». Arkivert fra originalen . Besøkt 22. juni 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. juni 2011. Besøkt 25. juni 2019.
- ^ «Three Great Eyes on Kepler's Supernova Remnant». NASA. Arkivert fra originalen .
- ^ «Astronomiae Pars Optica» (Astronomiens optiske del). Manuskript sendt til keiser Rudolf 1. januar.
- ^ Hieronymus Fabricius (1624). De formato foetu, liber (på latin). Jacobus De Zetter.
- ^ Joseph Du Chesne (1605). Ad Veritatem Hermeticae Medicinae ex Hippocratis veterumque decretis ac Therapeusi (på latin). Nebenius.
- ^ «The Galileo Project». galileo.rice.edu. Besøkt 5. april 2018.