Vitenskapsåret 1636

Vitenskapsåret 1636 er et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Gjennom historien har det skapt stor interesse og intriger, og utløst debatter, undersøkelser og lidenskapelige diskusjoner. Fra sin opprinnelse til i dag har Vitenskapsåret 1636 spilt en avgjørende rolle i samfunnet, og påvirket individer, samfunn og kulturer i alle hjørner av planeten. Når vi fortsetter å utforske og oppdage mer om Vitenskapsåret 1636, dens implikasjoner og dens innvirkning på den moderne verden, er det viktig å forstå dens betydning og implikasjoner på hverdagen. I denne artikkelen vil vi ta en grundig titt på Vitenskapsåret 1636, utforske dens historie, nåværende relevans og mulig fremtid, for å gi et helhetlig syn på dette fenomenet.

Vitenskapsåret 1636
1634 | 1635 | 1636 | 1637 | 1638
Humaniora og kultur
Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater |
Samfunnsvitenskap
og samfunn

Avis | Konflikt | Politikk | Sport |
Teknologi og vitenskap
Vitenskap
Andre årsmaler
Land
Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige
Ledere
Statsledere

Vitenskapsåret 1636 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1636.

Santorio i den stolen han lagde for å måle netto vektendring etter måltider og dobesøk.

Matematikk

  • Pierre de Fermat får publisert verket «Ad locos planos et solidos isagoge», en rekonstruksjon av Apollonios fra Perges arbeid.
  • René Descartes gjenoppdager de to vennskapstallene 9 363 584 og 9 437 056. Han visste ikke at Muhammad Baqir Yazdi hadde funnet dem hundre år tidligere.
  • Girard Desargues får publisert avhandlingen «Exemple de l'une des manières universelles ... touchant la pratique de la perspective sans emploier aucun tiers point» (Eksempel på en av de allmenne måter i berøring med praksis for perpektiv uten å benytte noe tredje punkt). Paris.

Fysikk

  • Marin Mersenne får publisert sitt hovedverk «Harmonie universelle, contenant la théorie et la pratique de la musique» (Verdensaltets harmoni, inneholdende musikkens teori og praksis), med matematisk musikkteori som svingefrekvenser i en strukket streng.[1]

Institusjoner

Fødsler

Dødsfall

Referanser

  1. ^ Jeans, James H. (1968). Science and Music. Dover Publications. ISBN 978-0486619644. 

Se også