Det franske vitenskapsakademiet

I dagens verden har Det franske vitenskapsakademiet fått stor relevans i ulike aspekter av livet. Enten på et personlig, faglig eller sosialt nivå, spiller Det franske vitenskapsakademiet en avgjørende rolle i beslutningsprosessen og måten vi møter daglige utfordringer på. I lang tid har Det franske vitenskapsakademiet vært gjenstand for studier og analyser av eksperter innen ulike disipliner, som søker å bedre forstå dens innvirkning på samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Det franske vitenskapsakademiet, fra dens utvikling over tid til dens innflytelse på det moderne liv. Vi vil også analysere dens betydning for individuell og kollektiv utvikling, samt mulige implikasjoner det har for fremtiden.

Institut de France i Paris hvor vitenskapsakademiet holder hus

Det franske vitenskapsakademi (fransk: Académie des sciences eller l’Académie royale des sciences da det ble grunnlagt) er et fransk vitenskapelig akademi som ble etablert den 22. desember 1666 av kong Ludvig XIV («Solkongen») etter forslag fra statsmannen og finansministeren Jean-Baptiste Colbert for å oppmuntre og beskytte ånden i fransk vitenskapelig forskning. Det var i forkant av den vitenskapelige utviklingen i Europa på 1600- og 1700-tallet, og er et av de eldste vitenskapsakademiene. Blant pådriverne var den franske fysikeren Edme Mariotte,[1] som gjorde en uavhengig oppdagelse av Boyles lov («loven om konstant temperatur»), som derfor har blitt kalt Mariottes lov i Frankrike.[2]

Det franske vitenskapsakademi er ett av de fem akademiene under paraplyorganisationen Institut de France.[3] Medlemmene av akademiet velges på livstid. Per 2020-tallet er det 150 fullverdige medlemmer, 300 tilsvarende medlemmer og 120 utenlandske tilknyttede medlemmer. De er delt inn i to vitenskapelige grupper: matematiske og fysiske vitenskaper og deres applikasjoner, og kjemiske, biologiske, geologiske og medisinske vitenskaper og deres applikasjoner. Akademiet har for tiden fem oppdrag som det forfølger. Disse er å oppmuntre det vitenskapelige livet, fremme undervisning i vitenskap, overføre kunnskap mellom vitenskapelige miljøer, fremme internasjonalt samarbeid og sikre en dobbel rolle som ekspertise og råd.[4]

Referanser

  1. ^ D'Alembert, Jean Le Rond (2007): The Encyclopedia of Diderot & d'Alembert Collaborative Translation Project. Michigan Publishing, University of Michigan Library, Ann Arbor; s. 54–55.
  2. ^ Beckman, Olof: «Edmé Mariotte», Nationalencyklopedin. Bokförlaget Bra böcker AB, Höganäs
  3. ^ «Les Académies», Institut de France
  4. ^ «Five basic missions in the Academy's remit», Academie-sciences.fr

Litteratur

  • Crosland, Maurice P. (1992): Science Under Control: The French Academy of Sciences, 1795–1914, Cambridge University Press, ISBN 0-521-52475-X
  • Stroup, Alice (1987): Royal Funding of the Parisian Académie Royale Des Sciences During the 1690s, DIANE Publishing, ISBN 0-87169-774-2
  • Sturdy, David J. (1995): Science and Social Status: The Members of the Academie Des Sciences 1666–1750, Boydell & Brewer, ISBN 0-85115-395-X

Eksterne lenker